Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter



Like dokumenter
Buldra prosjektet - én n kvinne og mange menn på jakt etter energi. Tore Gulli Fred. Olsen /FOBOX AS Marintekniske dager 2007

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen Administrerende direktør, Tore Engevik

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo

Enova som bidragsyter i utviklingen av offshore vindkraft. Energirådet 12. november 2007

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Flytende havvind: norske eksportmuligheter Havvindkonferansen Ivar Slengesol, direktør strategi og forretningsutvikling

Muligheter og barrierer i nord

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

Energi, klima og miljø

HAVSUL Et samfunnsnyttig, klimavennlig, innovativt og fremtidsrettet industriprosjekt. Stavanger Tore Engevik

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010

Industrielle muligheter innen offshore vind. Teknologisk Møteplass, Oslo Tore Engevik, adm.dir. Vestavind Offshore

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Fornybar energi som framtidsnæring: Kan vi leve av vinden? Alfred Bjørlo, dagl. leiar Måløy Vekst AS. Sogndal, 6. oktober 2009

Fornybar energiproduksjon. oljemuseet 4.september et eksempel fra egen banehalvdel. fornybar. stavanger

Rammevilkår for en ny næring

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

IG Fornybar Kraft Ragne Hildrum - Statkraft

AT THE CORE OF PERFORMANCE

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Havmøller og industriutvikling - presentasjon til Energirådet

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Måløy-miljøet/ Sogn og Fjordane: Region i vinden

Uttak av energi fra tidevann og havstrøm

Har vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår

Kartlegging av omsetning, sysselsetting, eksport og utenlandsomsetning i fornybarnæringen i Norge 2017

Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

FLUMILL TIDEVANNSKRAFT. TEKNA KONFERANSEN Jon Inge Brattekås, Teknisk Direktør Flumill as

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Praktisk tilrettelegging, regelverk og rammebetingelser Lyses erfaringer offshore vind. Måltidets Hus,

INDUSTRIELLE OG FINANSIELLE AKTØRER STÅR R BAK CLEANPOWER AS.

Ny fornybar kraftproduksjon. Solgun Furnes, EnergiAkademiet

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Fornybardirektivet et viktig redskap

Ny fornybar kraftproduksjon

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen?

Forandring fornyelse - forbedring

Norge som lokaliseringssted for maritim virksomhet. Statssekretær Oluf Ulseth (H) Norges Rederiforbund,

Norske leverandører til fornybar energi 2015 Eksportkreditt Norge og Teknisk Ukeblads kåring av ledende eksportbedrifter

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Investering i fornybar energi. Vinn-vinn for utviklingslandenes fremtidsutsikter og norsk vannkraftkompetanse?

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Når batteriet må lades

[ Fornybar energi i Norge en

Marine næringer i Nord-Norge

Kommersialisering og eksport av norske klimaløsninger. Ivar Slengesol, utlånsdirektør Eksportkredi< Norge AS ZERO-konferansen, 24.

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Elkraftsystemet muliggjør utnyttelse av: Disposisjon. Dimensjonerende forhold i elkraftsystemer

Hvor viktig er egenkapitalens opphav?

Møte UD 14. januar 2011 Kjell Eliassen-Varanger Kraft, Einar Westre, Trond Svartsund, Gjermund Løyning Energi Norge

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Ny fornybar kraftproduksjon: Hvorfor, hvor og hvordan? Og hvordan påvirker dette miljøet? Solgun Furnes v/tom Wigdahl, Energi Norge

GU_brosjyre_2015.indd :57

Vannkraft i et klimaperspektiv

Norske leverandører til fornybar energi i utlandet

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Offshore vindkraft med jacket stålunderstell

Hydro som kraftprodusent

Aktuelle energipolitiske tema - våren

Miljøteknologiordningen

Agder Energi Konsernstrategi Eiermøte 1. april Sigmund Kroslid, styreleder

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

INTPOW your networking arena

Energi21- energiforskning for det 21 århundre


Kjelde: Senter for fornybar energi, NTNU-ife-SINTEF J. Hals, Fornybar energi frå havet

Innsatsgruppe Energisystemer. Energiforskningskonferansen IG Leder Terje Gjengedal Hotell 33

Fremtidens fornybare energikilder hva gjør Statkraft?

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling?

Energimeldingen og Enova. Tekna

Behov for (elektrisk) energilagring

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Fornybarnasjonen Norge. Administrerende direktør Oluf Ulseth, Energirike, 7.august 2018

Erobringen av havrommet

Transkript:

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli

En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger til utnyttelse av bølgeenergi er under utvikling i Norge mange aktører arbeider aktivt med dette Tilgangen på bølge-energi langs kysten er meget god; og blant det beste i Europa Bølge-energi er et område hvor Norge har naturlige kompetansemessige fortrinn: Bruk av erfaringer bl.a fra marin og maritim virksomhet, offshorenæring og forskningsmiljøer Bred og kompetent næringsvirksomhet langs kysten I Danmark har den nasjonale satsingen på vindkraft ført til etablering av en eksportnæring med over 20 000 arbeidsplasser innen forskning og industri

FOBOX har utviklet en ny løsning for energiproduksjon fra bølger En flytende riggstruktur produsert i komposittmateriale Energikonvertering på overflaten - høy effektivitet og stabilitet Kan tilpasses til en rekke ulike bølgeforhold i Norge og i utlandet Bruk av kjent teknologi og lang driftserfaring modell av rigg

Riggen ( FO 3 ) har gjennomgått omfattende tester i 1:20 skala Modellen under utprøving i bølger tilsvarende ca 14 m bølgehøyde De hydrodynamiske testene ved MARINTEK har bekreftet riggens unike egenskaper som kostnadseffektiv bærer av energiproduksjonsutstyret

Buldra under test ved norskekysten

Prosjektet har samlet norsk kompetanse innen maritim virksomhet; materialteknologi og energiproduksjon Aker Brevik Brevik (design og produksjon) ABB AS Oslo (el.kraft og styring) FiReCo AS Fredrikstad (kompositt-teknologi) Dsc Engineering Drammen (hydraulikk) InDec Oslo (forankring og analyse) Det norske Veritas Bærum (kontroll og verifikasjon) Marintek/SINTEF Trondheim (modelltesting og analyse) Brdr. Aa Hyen (produksjon, kompositt) Heimdals Kr.sand (produksjon, kompositt) Fred. Olsen-gruppen Oslo/Stavanger (div. kompetanser og operasjonserfaringer) Prosjektet har også samarbeidet med Universitetet i Oslo og NTNU/SINTEF

Et bølgekraftverk består av mange rigger med felles forankring og nett-tilknytning Installasjonen rager bare 10-12 m over havet og er lite synlig fra land Nett-tilknytning kan skje sammen med nærliggende kraftanlegg (vind, vann etc) Modell av kraftverk med forankrings-systemet (under patentering) Anlegget vil også kunne ha alternativ tilleggs-anvendelse for bølgedemping, havbruk, forskningsvirksomhet etc

Bølgekraft har bedre stabilitet enn vindkraft Energitettheten pr. m 2 i bølger er ca 5 ganger så høy som i vind, og 10-30 ganger høyere enn sol-energi. De beste bølgeforekomstene finnes mellom 40º og 66 º nord i Atlanterhavet og i Stillehavet, med en gjennomsnittlig energimengde på 30-40 kw/m. Bølger har en mer stabilogkjent varighet enn vind Utnyttelsesgraden for et bølgekraftverk vil kunne være høyere enn for et vindkraftverk (Et anlegg på 20km 2 vil teoretisk kunne produsere nesten 10 TWh) Bølgekraft kan kommersielt operere i ca 4000 timer pr. år langs Norskekysten, (ca 45%) mot ca 3000 timer/år for vindkraft (ca 34 %)

Arbeide med bølgekraft kan gi arbeid lokalt, nasjonalt og i eksportindustriene Lokalt langs kysten: Utbygging av infrastruktur lokalt (kraftnett, transport etc) Tjenesteleveranser ved installasjon og drift av nye kraftverk I Norge: Produksjon av komponenter, systemer eller komplette rigger til kraftverkene både for bruk i Norge og for eksport Eksport av kompetanse: Komponent- og systemproduksjon for kraftverk i andre land Tjenesteleveranser i utbyggings- og driftsfasen Forskningsmiljøene Norsk spisskompetanse i ledende samarbeide med internasjonale forskningsinstitutter Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet Regjeringens melding om Innovasjonspoitikk, høsten 2003

FO 3 - prosjektet er stort og realiserbart Et fleksibelt, skalerbart produksjons-system for ren energi - med et betydelig internasjonalt markedspotensiale Investorvilje til å utvikle, eie og drive bølgekraftfarmer internasjonalt Benytter kjente teknologier og standard komponenter Vil konkurrere i første runde mot offshore vindkraft (investering og drift) ytterligere effektiviseringer er sannsynlig Prosjektet sikrer sentrale patentbeskyttelser men er ikke avhengig av én oppfinner eller uprøvde teknologier Drevet av et sterkt, tverfaglig prosjektteam med et langsiktig perspektiv på utviklingen

Det er gitt konsesjon for det første anlegget vest av Karmøy Akseptable bølgeforhold Godt elkraftnett, god leverandør- og serviceindustri; positive kommuner Plasseringen er valgt i samarbeid med fiskeriinteresser og Kystverket Målebøye er utplassert og et fullskala anlegg installeres 2006/2008. Et nasjonalt energikompetansemiljø i regionen? Et areale tilsvarende 20 km 2 x Planlagt lokalisering av den første installasjonen vest av Hebnes ENOVA har vurdert prosjektet og gitt investeringsstøtte til utbyggingen

Overføringsnettet i Norden og den isfrie norske kyst Kraftproduksjon 2004 160 148.3 140 120 109.7 [TWh] 100 80 60 81.8 38,4 Wind/ Other Hydro Nuclear Combustible Fuels 40 20 0 Norway Sweden Finland Denmark

Bølgekraft og vindkraft samsvarer med den norske forbruksprofilen Kilde: Statkraft

Lite norsk forskning på fornybare energikilder

Bølgekraft kan gi et fundamentalt næringsutviklings-program for Norge 1905 Rjukan 54 TWh til norsk industri 1965 norsk sokkel 3 M fat olje per dag 2005 bølgekraft doble produksjonen av ren energi? Energi uten politisk risiko Energi uten politisk risiko