EKSPORTEN I DESEMBER OG ÅRET 2017

1 EKSPORTEN I DESEMBER OG ÅRET 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Desember 2017 Verdiendring fra des. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 76 812 6,4 - Råolje 20 341-1,8 - Naturgass 20 717 25,8 - Kondensater 167 33,8 - Skip og plattformer 361-86,6 - Fastlandseksport (trad. varer) 35 225 9,4 Januar-des. 2017 Verdiendring fra jan.-des. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 843 286 12,2 - Råolje 208 983 11,4 - Naturgass 199 639 24,2 - Kondensater 4 987 30,7 - Skip og plattformer 10 963-10,1 - Fastlandseksport (trad. varer) 418 714 8,2 Petroleumsprodukter, metaller og kjemiske produkter holdt fastlandseksporten oppe i desember Samlet vareeksport økte med 6,4 prosent i desember 2017, sammenlignet med desember 2016. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på 9,4 prosent. Bedre markeder for metaller og kjemiske produkter og økt eksportverdi for raffinert petroleumsprodukter som bensin og diesel, som var spesielt lav mot slutten av 2016, ga et løft i desember. Fastlandseksport utenom energiprodukter økte med 2,6 prosent, regnet i kroner. Måneden hadde en virkedag mindre enn året før. Importen var 5,7 prosent høyere enn i desember 2016. NOK Milliarder 40 38 36 34 32 30 28 26 24 Fastlandseksport - varer Mill.NOK 5000 4000 3000 2000 1000 Eksport av mineraloljeprodukter (bensin og diesel mv.) 2015 2016 2017

2 Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Den andre figuren viser utviklingen i eksporten av raffinerte mineraloljeprodukter fra januar 2016 til desember i år. Disse inngår sammen med andre raffinerte petroleumsprodukter (propan og butan mv) i fastlandseksporten. Pris- og volumidekser for 4. kvartal viser at volumet av fastlandseksporten var 10,8 prosent høyere enn i 4. kvartal i fjor, mens prisene i gjennomsnitt var 3,8 prosent høyere enn i 4. kvartal 2016. For hele 2017 økte volumet med 1,4 prosent og prisene med 6,8 prosent. Til sammen gir dette en økning i fastlandseksporten på 8,2 prosent fra 2016 til 2017. Regnet uten energiproduktene (raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm) var økningen fra 2016 2,6 prosent. Råoljeeksporten var 1,8 prosent lavere enn i desember i fjor. Volumet av oljeeksporten var 10,1 prosent lavere enn året før, mens prisen var 498 kroner fatet, som er den høyeste siden november 2014. For naturgass var det en økning i eksportverdien på 25,8 prosent fra desember i fjor. Det var økte priser sammen med en liten volumøkning, som ga denne økningen. Leverandørindustrien er inne i en utfordrende periode. Samtidig som økt oljepris bidrar til å «normalisere» forholdene i eksisterende markeder, ligger både usikkerhet og grønt skifte der og tilsier enda mer satsing på omstilling og andre markeder. Høyere oljepris og rapporter om økte overskudd hos de store oljeselskapene «normaliserer» situasjonen i økende grad for leverandører av varer og tjenester. Den siste ordrestatistikken viste at ordrebeholdningen fortsatte noe ned, og for verftene er det i gjennomsnitt fortsatt lav ordrereserve. RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN 50 NOK Milliarder 40 30 20 2015 2016 2017 Tilbakeslag for leverandørindustrien Figuren under viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petroleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydlig fram av figuren. Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Den viser imidlertid også at det er denne delen av industrien som har stått for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til 2014. Øvrig industri har i sum fravær av vekst etter 2005. Figuren viser også tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008/09.

3 Norsk industriproduksjon - produksjonsindekser 2005=100 Nylig publisert årsstatistikk for 2016, viser både den sterke aktivtetsøkningen i petroleumsaktiviteten fram til 2014 og den markerte nedgangen i 2015 og 2016. Figuren viser at både veksten i sysselsetting fram mot toppårene fra 2012 til 2014 og nedgangen etter, har vært mer markert for tjenestene rettet mot utvinning enn for selve utvinningsnæringen. I 2016 var det 25300 ansatte innen oljeog gassutvinning og rørtransport og nedgangen var 4,3 prosent fra 2015. For utvinningstjenester var det en nedgang på 16,2 prosent, til 27900 sysselsatte i 2016. Lønnskostnadene for tjenesteleverandørene gikk enda stserkere ned 19,2 prosent fra 2015 til 2016.

4 Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norges og eurolandenes industriproduksjon (kalenderjusterte månedstall fram til oktober 2017) etter 2012. Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt i eurolandene mens Norge har markert nedgang. Omstilling og strukurelle forhold gjør at norsk industri bare i begrenset grad klarer å nyttiggjøre seg den internasjonale oppgangen til å øke produksjonen. Figuren under viser industriomsetningen (der prisendringer også er inkldert) innen de viktigste hovedgruppene. Speielt maskinindustri, men også verft og metallvareindustri har hatt en nedgang i omseetningen etter 2014. Næringsmiddelindustrien er et klart unntak, der trendveksten har fortsatt også etter 2014. Kjemisk industri og metallprodusenter følger markedsutviklingen i utlandet, men er i figuren slått sammen med raffineriene, slik at prisen på oljeprodukter påvirker omsetningen i gruppen. Vi ser at denne gruppen hadde et markert løft i 1. halvår 2017. Utvikling i industriomsetningen Foreløpige nasjonalregnskapstall for 3. kvartal viser at fastlandsøkonomien passerte et bunnpunkt for for om lag ett år siden. Sammenlignet med samme kvartal året før registreres det i 3. kvartal 0,2 prosent en nedgang i produksjonen i industri, etter 5,3 prosent nedgng i 2. kvartal og 4,7 prosent økning i 1. kvartal. Det var oljerelaterte industrinæringer som dro ned, mens bygg og anlegg, fiskeindustrien, reiseliv, varehandel og forretningsmessige tjenester bidro positivt til en samlet vekst i fastlands BNP på 1,9 prosent i 3. kvartal. For petroleumsvirksomhet (inkl tjenester) og utenriks sjøfart var det henholdsvis 9,7 og 3,5 prosent vekst. For utvinningstjenestene var aktiviteten 3,5 prosent lavere enn i 3. kvartal i 2016.

5 Enda lysere markedsutsikter i utlandet Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin halvårlige prognoserapport «World Econoic Outlook» nå i oktober. Denne viser at veksten siste halvår har vært bedre enn ventet, spesielt i euro-landene. IMF har derfor gjort en oppjustering av vekstanslagene for 2017 og 2018. Spesielt oppjusteres veksten for EU, men også Japan, Kina, Russland og vekstøkonomier i Europa (emerging Europe). Dette mer enn oppveier en nedjustering for USA, Storbritannia og India. Selv om det nå er en bred oppgang, henger fortsatt en del mindre land og utviklingsøkonomier etter. Dette gjelder ikke minst oljeeksporterende råvareøkonomier. Global vekst er nå den sterkeste siden 2010, da den tok seg midlertidig opp i etterkant av finanskrisen i 2008/2009. Nå er det imidlertid ikke en gjeninnhenting, men en svak vekst som forsterker seg. Det er også tegn til at investeringene skyter fart, og øker optimismen for mer varig produksjonsvekst. IMFs justerte anslag for global vekst er nå 3,6 prosent for i år og 3,7 prosent i 2018. OECD kom med sin halvårlige Economic Outlook 28. november. Den globale veksten har ligget på oppsiden i forhold til prognosene fra juni. Veksten i verdens samlede produksjon (bruttonasjonalprodukt) i 2017 er oppjustert fra 3,5 til 3,6 prosent. OECD påpeker at veksten er blitt mer synkronisert og at ingen store land nå har negativ vekst. Det er også den sterkeste globale veksten siden 2010. Oppjusteringen er spesielt stor for eurolandene, der veksten i 2017 nå ble oppjustert fra 1,8 til 2,4 prosent. For Kina er det en oppjustering fra 6,6 til 6,8 prosent, (og helt ferske foreløpige tall viser 6,9 prosent og viser bla til at Kina også drar fordel økt markedsvekst, som gir

6 økt eksport) mens det for USA og Japan er en mindre oppjustering på 0,1 prosentpoeng til henholdsvis 2,2 og 1,5 prosent vekst i 2017. For 2018 er det også en oppjustering i den globale veksten fra 3,6 til 3,7 prosent. Noe overraskende venter nå OECD at vksten avtar og er tilbake på 2017 nivå i 2019. Det begrunnes med at investeringer og produktivitetsvekst er for svak og at de politiske stimulansene trappes ned. Den underliggende veksten i næringslivet evner ikke å forsterke seg nevneverdig utover dagens nivå. Nøkkelen til økt vekst synes å være økte investeringer (inkludert immaterielle og tilhørende kompetanse). Dagens investeringsnivå er for lavt til å fornye produksjonsutstyr og sikre en mer varig og sunn produktivitetsvekst. Lønnsveksten har også vært skuffende svak, og bidratt til å holde inflasjonen nede på et svært lavt nivå. Samtidig kreves det at det gjennomføres dypere reformer, for å få i gang sterk og varig vekst i utviklingsøkonomiene. Varegruppene i eksporten Ser vi på varegruppene, var det også i desember, foruten raffinerte petroleumsprodukter, sykliske innsatsvarer som metaller, kjemiske produkter som dro fastlandseksporten opp sammenlignet med desember 2016. Internasjonal oppgang gir høyere priser. Fra 2016 til 2017 økte verdien av fiskeeksporten med 3,5 prosent, etter en økning på hele 22,9 prosent året før. Mens det utelukkende var høyere pris som ga økning i 2016, var det volumet som bidro mest i 2017. Lakseeksporten økte i verdi med 5,3 prosent i 2017. Av dette sto økt volum for 2,1 prosent. Mens det i første del av 2017 var prisen på laks som ga økt eksportverdi var det det mot slutten av året volumet. Prisen har falt markert, men er fortsatt høye. For samlet fiskeeksport viser sjømatrådets statistikk at eksportvolumet økte med 6,9 prosent fra 2016. Lavere gjennomsnittlig kilopris bidro til at verdien av samlet fiskeeksport bare økte med 3,2 prosent i 2017. Polen er vårt viktigste eksportland når det gjelder fisk, med eksportverdi på 9,0 milliarder kroner i 2017 (ned fra 9,6 milliarder i 2016). Rundt 85 prosent av detter er laks, som i hovedsak videreforedles i Polen. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) økte med 21,8 milliarder kroner, eller 58 prosent i 2017, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i 2016, og nesten like stort fall i 2015. Vedlikeholdsarbeider ved raffineriene høsten 2016 ga spesielt lav produksjon i 4. kvartal i 2016 Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, var det i 2017 en økning i den øvrige fastlandseksporten på 8,9 milliarder

7 kroner eller 2,6 prosent, sammenlignet med 2016. I desember var det også 2,6 prosent økning for denne delen av eksporten. Eksporten av kjemiske produkter økte med 5,2 milliarder kroner eller 10,4 prosent i 2017, etter 16,5 prosent økning i desember. Den store gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportøkning på 9,1 milliarder eller 12,5 prosent i 2017, etter 24 prosent økning i desember. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) har økt eksportverdien med 17,4 prosent eller 7,0 milliarder kroner i 2017. Bedre konjunkturer og økt etterspørsel internasjonalt er avgjørende for prisutviklingen for varer som metaller og kjemiske produkter. Prisindeksene viser at hele økningen skyldes økte priser, mens volumet er omtrent som i 2016. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i Nord-Trøndelag. Dette har også bidratt til store svingninger i månedlig eksport fra Nord- Trøndelag i den fylkesfordelte statistikken. For denne undergruppen (varer av metaller) var det i 2017 en nedgang på 12,8 prosent, etter 14 prosent nedgang i desember. På Værdal er det imidlertid nå arbeid med store leveranser til norsk sokkel. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, hadde en nedgang i eksportverdien på 1,6 milliarder kroner eller 6,3 prosent i 2017, etter 16,2 prosent nedgang i desember. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde i 2017 en nedgang på 22 prosent, mens det for klær er 22 prosent økning og for møbler 3 prosent nedgang. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) hadde en nedgang i eksportverdien på 9,1 milliarder kroner eller 10,0 prosent i 2017. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer er det en nedgang på 7,0 milliarder kroner eller 10,0 prosent, etter 10,8 prosent nedgang i desember. Det er eksportert nye skip for 5,4 milliarder kroner og brukte skip for 5,5 milliarder i 2017. I samme periode i 2016 ble det eksport nye skip for 8,1 milliarder og brukte skip for 4,1 milliarder kroner. Det er ikke eksportert plattformer hverken i 2016 eller 2017. Samtidig som leveranser av skip til norsk oljenæring har falt er dette delvis erstattet av skipseksport til andre markeder. Den svake markedsutviklingen for leverandørindustrien gir fortsatt nedgang i eksporten for store deler av verkstedindustrien. Det er undergruppene andre industrimaskiner og spesielle industrimaskiner som har falt mest. Gruppen kraftmaskiner og utstyr har økning. For denne gruppen gir større enkeltleveranser svingninger i eksporten fra måned til måned. Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2016 til 2017. Mrd. Kr. 25.0 20.0 15.0 10.0 5.0 0.0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar- desember 2016-2017 2016 2017

8 EKSPORT FORDELT PÅ VARESLAG I 2017 Verdi/Verdiendring Varegruppe (SITC) 2016 2017 Endring NOK mill. NOK mill. NOK mill. % EKSPORT I ALT 751,398.6 843,285.8 91,887.2 12.2 % EKSPORT ekskl.skip/plattformer 739,197.9 832,323.0 93,125.1 12.6 % FASTLANDSEKSPORT (ekskl. skip, plattformer,råolje og naturgass 386,998.4 418,714.0 31,715.6 8.2 % NÆRINGSMIDDLER(0,1,4) 98,472.1 101,504.1 3,032.0 3.1 % Meierivarer og egg (02) 776.6 759.2-17.3-2.2 % Fisk (03) 89,187.3 92,312.0 3,124.7 3.5 % Laks,fersk og fryst 50,117.0 52,045.6 1,928.6 3.8 % - fersk (0302.1201) 48,913.9 50,639.8 1,725.9 3.5 % - fryst (0303.2201) 1,203.1 1,405.8 202.7 16.8 % Annen fisk og fiskevarer 39,070.3 40,266.4 1,196.1 3.1 % -fersk, fryst, kjølt (034) 30,336.8 31,154.8 818.0 2.7 % -saltet, tørket, røkt (035) 6,477.8 7,035.2 557.4 8.6 % -krepsdyr, bløtdyr (036) 1,266.4 1,133.6-132.8-10.5 % -tilb. fiskeprod. etc. (037) 989.4 942.7-46.6-4.7 % Dyrefor (u/korn) (08) 2,449.3 2,455.3 6.0 0.2 % DYRE- OG PLANTEFETT (4) 2,201.3 2,129.7-71.6-3.3 % RÅVARER (2) 14,835.7 16,505.4 1,669.8 11.3 % Huder og skinn, rå (21) 697.9 620.6-77.3-11.1 % Tømmer, trelast, kork (24) 3,119.1 3,277.7 158.6 5.1 % Papirmasse, -avfall (25) 2,585.7 2,901.0 315.3 12.2 % Mineraler, malmer (27+28) 3,775.1 3,734.3-40.8-1.1 % BRENSELSSTOFFER (3) 398,556.8 482,242.1 83,685.3 21.0 % Mineralolje, -prod. (33) 219,164.4 257,386.1 38,221.7 17.4 % - Råolje 187,595.1 208,982.6 21,387.5 11.4 % - Mineraloljeprodukter (334) 27,184.7 42,839.9 15,655.3 57.6 % Gass (34) 173,428.5 219,042.8 45,614.3 26.3 % - Naturgass 160,787.0 199,639.4 38,852.4 24.2 % Elektrisk strøm (35) 5,448.2 5,810.5 362.3 6.6 % KJEMISKE PRODUKTER (5) 49,521.7 54,648.6 5,126.9 10.4 % Kjemiske gr. stoff (51-52) 21,180.2 24,057.6 2,877.4 13.6 %

9 Farge-, garvestoffer (53) 1,574.4 1,818.7 244.2 15.5 % Medisinske prod. (54) 5,877.7 6,364.3 486.6 8.3 % Plastråstoffer (57) 5,086.1 5,546.5 460.4 9.1 % Plast, halvfabr. (58) 1,293.1 1,584.7 291.6 22.5 % Kjemiske produkter (59) 13,152.1 13,854.7 702.6 5.3 % HALVFABRIKATA (6 ekskl. 69) 62,821.5 73,106.8 10,285.3 16.4 % Lær,-varer, bearb. skinn(61) 81.4 159.0 77.7 95.5 % Gummivarer (62) 664.0 756.4 92.4 13.9 % Varer, tre, kork u/møbl. (63) 1,416.9 1,563.6 146.7 10.4 % Papir, papp (64) 5,232.1 5,113.7-118.4-2.3 % Garn og stoffer mv. (65) 1,565.5 1,526.1-39.4-2.5 % Varer av ikke-met.min. (66) 1,506.0 1,642.1 136.1 9.0 % Jern og stål (67) 12,073.9 15,047.8 2,973.9 24.6 % Metaller u/jern, stål (68) 40,281.8 47,298.1 7,016.3 17.4 % VERKSTEDPRODUKTER (69 og 7) 100,680.3 90,332.6-10,347.8-10.3 % Verkstedprod. u/skip,plattf. 88,479.6 79,369.7-9,109.9-10.3 % Varer av metaller (69) 9,628.8 8,397.6-1,231.2-12.8 % Ind.-/kraftmask. (71-74) 40,887.6 34,123.4-6,764.2-16.5 % Data- og kontormask. (75) 2,314.1 2,608.2 294.1 12.7 % Tele-, TV-, lydopptakapp.(76) 5,240.3 6,186.9 946.6 18.1 % Elektriske apparater (77) 14,593.2 13,311.4-1,281.8-8.8 % Kjøretøy og deler (78) 6,966.8 7,425.1 458.3 6.6 % Andre transp.midl.inkl.lystbåter 8,848.8 7,317.1-1,531.7-17.3 % Nye skip 8,124.5 5,446.8-2,677.7-33.0 % Eldre skip 4,076.2 5,516.0 1,439.8 35.3 % Oljeplattformer 0.0 3,325.8 3,325.8 ANDRE FERDIGVARER (8,9) 26,510.5 24,946.2-1,564.3-5.9 % Prefabr. bygn.;vvs-mater.(81) 1,433.4 1,503.1 69.8 4.9 % Møbler og deler (82) 2,875.3 2,790.3-85.0-3.0 % Klær (84) 755.4 922.1 166.8 22.1 % Tekniske instrumenter (87) 13,196.5 10,285.7-2,910.8-22.1 % Forskj. ferdigvarer (89) 6,958.5 8,122.7 1,164.2 16.7 % Datakilde: SSB Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med 2016, var det i 2017, regnet kroner, økning i norsk fastlandseksport til alle verdensdeler, utenom Afrika som hadde 20,3 prosent nedgang. Det var 10,8 prosent eksportøkning til Europa, 18,6 prosent økning til Nord-Amerika, 2,7 prosent økning til Sør-Amerika, 0,2 prosent økning til Asia og 3,6 prosent økning til Oceania. Kina var i 2017 det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Singapore og Sør-Korea. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis ned 9,8

prosent for Kina, ned 3,6 prosent for Japan, opp 11 prosent for Singapore, og ned 25 prosent for Sør-Korea. For Kina og Sør-Korea var det maritime produkter til verftene som trakk ned. Eksporten til USA økte i 2017 med 19 prosent, og til Canada med 24 prosent. For Brasil var det 5,1 prosent økning i 2017. 10

11 NOK Million Norsk fastlandseksport til Asia i 2017 Vekst i 2017: 0,2% 20 18.8 16.9 10 10.3 9.9 8.7 10.3 2016 2017 7.9 7.8 3.8 2.1 3 2.6 2.4 2.5 1.5 2.1 1.9 2.1 1.5 1.4 1.7 1.6 1.4 1.2 1 0 Land med størst eksportøkning i NOK i 2017 - fastlandseksport Endring 2016 2017 2016/2017 Mill NOK Mill NOK Mill NOK Prosent 1 NL Nederland 34293 41136 6843 20.0% 2 SE Sverige 37337 42900 5563 14.9% 3 GB Storbritannia 29741 34909 5168 17.4% 4 US USA 25928 30790 4862 18.8% 5 BE Belgia 11964 14807 2843 23.8% 6 DK Danmark 22213 24310 2097 9.4% 7 TR Tyrkia 4102 5913 1811 44.1% 8 AE De forente arab.emir. 2056 3808 1752 85.2% 9 DE Tyskland 29985 31373 1388 4.6% 10 EG Egypt 1056 2382 1326 125.6% 11 OM Oman 83 1188 1105 1331.3% 12 IS Island 3439 4464 1025 29.8% 13 SG Singapore 7860 8743 883 11.2% 14 CA Canada 3536 4371 835 23.6% 15 ES Spania 9670 10485 815 8.4% 16 MA Marokko 284 992 708 249.3% 17 MY Malaysia 1505 2135 630 41.9% 18 KE Kenya 122 702 580 475.4% 19 LT Litauen 3540 4101 561 15.8% 20 PT Portugal 4350 4893 543 12.5%

12 Land med størst eksportnedgang i NOK i 2017 - fastlandseksport 2016 2017 Endring 2016/2017 Mill Mill Mill NOK NOK NOK Prosent 1 KR Sør-Korea 10345 7790-2555 -24.7% 2 AO Angola 3894 1367-2527 -64.9% 3 CN Kina 18761 16927-1834 -9.8% 4 NG Nigeria 3856 2043-1813 -47.0% 5 FR Frankrike 16118 14471-1647 -10.2% 6 CG Kongo-Brazzaville 2595 1106-1489 -57.4% 7 AZ Aserbajdsjan 1916 984-932 -48.6% 8 ME Montenegro 649 3-646 -99.5% 9 NA Namibia 633 31-602 -95.1% 10 CY Kypros 641 157-484 -75.5% 11 CH Sveits 3620 3212-408 -11.3% 12 JP Japan 10251 9882-369 -3.6% Import og handelsbalanse I desember var vareimporten 5,7 prosent høyere enn i desember 2016, og i hele 2017 var det en økning på 12,1 prosent (også 12,1 prosent utenom skip og plattformer). Vareimporten fra europeiske land økte med 6,8 prosent. Fra Asia økte den med 27,6 prosent (30,5 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 5,2 prosent økning. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika har økt med 19,4 prosent, importen fra Sør-Amerika økte med 2,0 prosent og importen fra Oceania med 14,8 prosent. Importen fra Kina økte med 0,2 prosent i 2017 (6,4 prosent økning utenom skip). Importen av kjøretøy har økt med 9,2 milliarder kroner eller 13,3 prosent til 78,4 milliarder kroner i 2017. I desember var det 17,3 prosent økning fra desember 2016.

13 Samlet hadde Norge i 2017 et overskudd i varehandelen med utlandet på 159,9 milliarder kroner, opp 12,7 prosent fra 2016. desember var det et overskudd på 24,7 milliarder kroner, opp 7,8 prosent fra desember i 2016. Figuren under viser at importen de siste årene har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom 2015 og 2016 er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen det siste halvåret, og det ble i sum en svak bedring fra 2016 til 2017. I november 2017 bidro import av fly til ekstra høy import og denne måneden hadde negativ handelsbalanse. Handelsbalansen Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt Konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Ferdigvarer og verksted- /teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år 2000. Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare knapt 9 prosent økning siden 2000. Figuren under viser også at leverandørtjenester har hatt over 30 prosent prisnedgang siden begynnelsen av 2015, og at prisøkningen fra 2000 nå er redusert til rundt 50 prosent. Prisindekser for utvinningstjenester og industrigrupper 2000=100 240.0 220.0 200.0 180.0 160.0 140.0 120.0 100.0 Tjenester til bergverksdrift og utvinning Metallindustri (i alt) Kjemiske råvarer Data-, elektrisk utstyrsindustri

14 Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 13 fylker hadde eksportøkning i desember, sammenlignet med desember 2016. Det var størst økning for Vestfold (100%), Buskerud (49%) og Finnmark (44%). Deretter fulgte Nord-Trøndelag (28%), Møre og Romsdal (25%) Telemark (23%), Nordland (21%), Sogn og Fjordane (10%), Hordaland (9%), Sør- Trøndelag (6%), Hedmark (5 %), Rogaland (4%) og Vest-Agder (0,1%). Det var 6 fylker som hadde lavere eksportverdi i desember 2017. Disse er Aust-Agder (- 1%), Oslo (-6%), Oppland (-9%), Troms (-15%), Østfold (-32%) og Akershus (-33%). I hele 2017 var det 16 fylker som har eksportøkning, sammenlignet med samme periode i 2016. Størst prosentvis økning hadde «raffinerifylket» Vestfold (39%). Deretter følger Hordaland (18%), Sør-Trøndelag (15%), Rogaland (14%), Telemark (13%), Troms (13%), Oppland (12%), Finnmark (11%), Buskerud (9%), Nordland (7%), Sogn og Fjordane (7%), Vest-Agder (5%), Hedmark (4%), Østfold (3%), Møre og Romsdal (2,5%) og Oslo (0,2%) De 3 øvrige som har nedgang i eksportverdien i 2017 var Aust-Agder (-11%), Nord- Trøndelag (-15%) og Akershus (-20%). Nord-Trøndelag har skilt seg ut med spesielt store variasjoner, noe som skyldes eksport av store konstruksjoner til petroleumsindustrien i enkelte måneder. Mens det var stor nedgang i fjor, har Rogaland markert økning i år. Dette skyldes store svingninger i eksportverdien for raffinerte petroleumsprodukter, som i 2017 økte med 39 prosent eller 4,5 milliarder kroner. Det var også økning for bearbeidede varer (metaller mv) og kjemiske produkter, mens det var nedgang for verkstedindustri og andre ferdigvarer (leverandørindustri mv.). For Hordaland, der petroleumsproduktene også spiller en stor rolle (Mongstad), er det så langt i år oppgang på 46 prosent eller 10,8 milliarder kroner for disse produktene. I Hordaland har også gruppen bearbeidede varer (metaller mv.) økt markert og eksporten av verkstedprodukter og andre ferdigvarer har falt markert her også. Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer 2016-2017 Prosent endring fra året før Vestfold Hordaland Sør-Trøndelag Rogaland Telemark Troms Oppland Finnmark Buskerud Nordland Sogn og Fjordane Vest-Agder Hedmark Østfold Møre og Romsdal Oslo Aust-Agder Nord-Trøndelag Akershus -11.3-14.6-19.8 7.4 6.8 4.9 3.5 2.6 2.5 0.2 18.1 14.7 14.3 12.7 12.7 11.5 11.0 9.3 38.5-50 0 50

15 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer 2016-2017 NOK Millioner Hordaland 66622 Møre og Romsdal Rogaland Vest-Agder Nordland Telemark Vestfold Sør-Trøndelag Østfold Sogn og Fjordane Buskerud Troms Oslo Oppland Finnmark Nord-Trøndelag Akershus Hedmark Aust-Agder 40121 37113 29144 27412 20917 20704 19441 16750 14288 14027 8780 8594 6942 6320 5959 5323 3949 3079 2016 2017 0 20000 40000 60000 80000

16 Fylkesfordelt eksport desember 2017 Prosent endring fra desember året før Vestfold Buskerud Finnmark Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Telemark Nordland Sogn og Fjordane Hordaland Sør-Trøndelag Hedmark Rogaland 49.1 43.9 28.3 24.9 23.1 21.1 9.7 9.0 6.4 5.2 4.4 100.4 Vest-Agder Aust-Agder Oslo Oppland Troms Østfold Akershus -1.3-6.4-8.7-15.3-31.8-33.1 0.1-60 40

17 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i november 2017 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som her gis for desember, har inndelingen i sju produktgrupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire undergrupper. For noen fylker er det imidlertid for få eksportbedrifter i enkelte grupper til at SSB vil gi tall, og kolonnen er da prikket. Matvarer er den eneste gruppen som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør, som vi ser av tabellen, nesten hele matvareeksporten. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra 2016 til 2017, er vist i tabellen under. Aluminium, andre metaller, ferrolegeringsprodukter og papir inngår i gruppen «bearbeidede varer gruppert etter materiale». Millioner NOK Millioner NOK 2016 2017 Endring Hele landet Varer i alt 386998 418714 8.2% Matvarer, drikkevarer, tobakk 96271 99374 3.2% Fisk 89187 92312 3.5% Råvarer, unntatt brenselsstoffer 17037 18635 9.4% Brenselsstoffer 46357 68633 48.1% Kjemiske produkter 49522 54649 10.4% Bearbeidde varer gruppert etter materiale 72450 81504 12.5% Maskiner, transportmidler og andre varer 79637 71808-9.8% Forskjellige ferdigvarer 25724 24110-6.3% 01 Østfold Varer i alt 16330 16750 2.6% Matvarer, drikkevarer, tobakk 1140 1017-10.8% Fisk 76 60-21.1% Råvarer, unntatt brenselsstoffer 2301 2411 4.8% Brenselsstoffer 10 16 60.0% Kjemiske produkter 4462 5076 13.8% Bearbeidde varer gruppert etter materiale 4130 3883-6.0% Maskiner, transportmidler og andre varer 3970 3991 0.5% Forskjellige ferdigvarer 317 354 11.7% 02 Akershus Varer i alt 6635 5323-19.8% Matvarer, drikkevarer, tobakk 541 532-1.7% Fisk 35 32-8.6% Råvarer, unntatt brenselsstoffer 163 197 20.9% Brenselsstoffer 5 5 0.0% Kjemiske produkter 2482 2573 3.7% Bearbeidde varer gruppert etter materiale 328 294-10.4% Maskiner, transportmidler og andre varer 2286 1141-50.1% Forskjellige ferdigvarer 828 581-29.8%

03 Oslo Varer i alt 8580 8594 0.2% Matvarer, drikkevarer, tobakk 604 379-37.3% Fisk 30 30 0.0% Råvarer, unntatt brenselsstoffer 533 379-28.9% Brenselsstoffer 10 8-20.0% Kjemiske produkter 3939 4537 15.2% Bearbeidde varer gruppert etter materiale 395 347-12.2% Maskiner, transportmidler og andre varer 1832 1847 0.8% Forskjellige ferdigvarer 1266 1097-13.3% 04 Hedmark Varer i alt 3814 3949 3.5% Matvarer, drikkevarer, tobakk 123 129 4.9% Fisk 4 9 125.0% Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1628 1690 3.8% Brenselsstoffer 1 2 100.0% Kjemiske produkter 252 241-4.4% Bearbeidde varer gruppert etter materiale 765 799 4.4% Maskiner, transportmidler og andre varer 603 642 6.5% Forskjellige ferdigvarer 442 445 0.7% 05 Oppland Varer i alt 6228 6942 11.5% Matvarer, drikkevarer, tobakk 54 32-40.7% Fisk 1 3 200.0% Råvarer, unntatt brenselsstoffer 137 162 18.2% Brenselsstoffer 11 7-36.4% Kjemiske produkter 111 103-7.2% Bearbeidde varer gruppert etter materiale 1437 1447 0.7% Maskiner, transportmidler og andre varer 2828 3190 12.8% Forskjellige ferdigvarer 1650 2000 21.2% 06 Buskerud Varer i alt 12832 14027 9.3% Matvarer, drikkevarer, tobakk 58 35-39.7% Fisk 2 2 0.0% Råvarer, unntatt brenselsstoffer 464 560 20.7% Brenselsstoffer 1 2 100.0% Kjemiske produkter 964 1138 18.0% Bearbeidde varer gruppert etter materiale 1327 1552 17.0% Maskiner, transportmidler og andre varer 7524 7850 4.3% Forskjellige ferdigvarer 2493 2889 15.9% 07 Vestfold Varer i alt 14944 20704 38.5% Matvarer, drikkevarer, tobakk 388 557 43.6% Fisk 2 2 0.0% Råvarer, unntatt brenselsstoffer 777 808 4.0% Brenselsstoffer 4815 10265 113.2% Kjemiske produkter 1294 1404 8.5% Bearbeidde varer gruppert etter materiale 3220 3600 11.8% 18

Maskiner, transportmidler og andre varer 1926 1984 3.0% Forskjellige ferdigvarer 2524 2086-17.4% 08 Telemark Varer i alt 18554 20917 12.7% Matvarer, drikkevarer, tobakk 158 219 38.6% Fisk 38 57 50.0% Råvarer, unntatt brenselsstoffer 564 435-22.9% Brenselsstoffer 226 334 47.8% Kjemiske produkter 13512 15651 15.8% Bearbeidde varer gruppert etter materiale 1771 2056 16.1% Maskiner, transportmidler og andre varer 1852 1798-2.9% Forskjellige ferdigvarer 471 424-10.0% 09 Aust- Agder Varer i alt 3470 3079-11.3% Matvarer, drikkevarer, tobakk 407 323-20.6% Fisk 0 - Råvarer, unntatt brenselsstoffer 212 211-0.5% Brenselsstoffer 0 0 Kjemiske produkter : : Bearbeidde varer gruppert etter materiale : : Maskiner, transportmidler og andre varer 1252 948-24.3% Forskjellige ferdigvarer 234 138-41.0% 10 Vest- Agder Varer i alt 27772 29144 4.9% Matvarer, drikkevarer, tobakk 192 168-12.5% Fisk 173 147-15.0% Råvarer, unntatt brenselsstoffer 344 422 22.7% Brenselsstoffer 1 2 100.0% Kjemiske produkter 8577 8659 1.0% Bearbeidde varer gruppert etter materiale 15420 17318 12.3% Maskiner, transportmidler og andre varer 2948 2222-24.6% Forskjellige ferdigvarer 289 353 22.1% 11 Rogaland Varer i alt 32482 37113 14.3% Matvarer, drikkevarer, tobakk 4660 4437-4.8% Fisk 3776 3488-7.6% Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1744 1862 6.8% Brenselsstoffer 11582 16037 38.5% Kjemiske produkter 991 1020 2.9% Bearbeidde varer gruppert etter materiale 7513 8912 18.6% Maskiner, transportmidler og andre varer 4619 3540-23.4% Forskjellige ferdigvarer 1375 1305-5.1% 12 Hordaland Varer i alt 56433 66622 18.1% Matvarer, drikkevarer, tobakk 15150 15042-0.7% 19

20 Fisk 14899 14700-1.3% Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1141 1518 33.0% Brenselsstoffer 23254 34009 46.3% Kjemiske produkter 399 268-32.8% Bearbeidde varer gruppert etter materiale 6729 8023 19.2% Maskiner, transportmidler og andre varer 8257 6709-18.7% Forskjellige ferdigvarer 1502 1052-30.0% 14 Sogn og Fjordane Varer i alt 13376 14288 6.8% Matvarer, drikkevarer, tobakk 5458 5470 0.2% Fisk 5415 5437 0.4% Råvarer, unntatt brenselsstoffer 400 440 10.0% Brenselsstoffer 10 - Kjemiske produkter : : Bearbeidde varer gruppert etter materiale : : Maskiner, transportmidler og andre varer 1168 260-77.7% Forskjellige ferdigvarer 78 73-6.4% 15 Møre og Romsdal Varer i alt 39157 40121 2.5% Matvarer, drikkevarer, tobakk 19002 19899 4.7% Fisk 18336 19255 5.0% Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1512 1470-2.8% Brenselsstoffer 21 14-33.3% Kjemiske produkter 2939 3858 31.3% Bearbeidde varer gruppert etter materiale 7030 8585 22.1% Maskiner, transportmidler og andre varer 6217 3887-37.5% Forskjellige ferdigvarer 2436 2407-1.2% 16 Sør- Trøndelag Varer i alt 16945 19441 14.7% Matvarer, drikkevarer, tobakk 11575 13651 17.9% Fisk 11371 13396 17.8% Råvarer, unntatt brenselsstoffer 296 371 25.3% Brenselsstoffer 0 0 Kjemiske produkter 2168 2361 8.9% Bearbeidde varer gruppert etter materiale 767 745-2.9% Maskiner, transportmidler og andre varer 1035 1200 15.9% Forskjellige ferdigvarer 1103 1114 1.0% 17 Nord- Trøndelag Varer i alt 6981 5959-14.6% Matvarer, drikkevarer, tobakk 3259 2854-12.4% Fisk 3237 2814-13.1% Råvarer, unntatt brenselsstoffer 558 644 15.4% Brenselsstoffer 0 0

Kjemiske produkter : : Bearbeidde varer gruppert etter materiale : : Maskiner, transportmidler og andre varer 752 380-49.5% Forskjellige ferdigvarer 101 68-32.7% 18 Nordland Varer i alt 25528 27412 7.4% Matvarer, drikkevarer, tobakk 13600 13746 1.1% Fisk 13419 13630 1.6% Råvarer, unntatt brenselsstoffer 717 884 23.3% Brenselsstoffer 0 0 Kjemiske produkter : : Bearbeidde varer gruppert etter materiale 6825 8686 27.3% Maskiner, transportmidler og andre varer : : Forskjellige ferdigvarer 74 40-45.9% 19 Troms - Romsa Varer i alt 7794 8780 12.7% Matvarer, drikkevarer, tobakk 7017 7921 12.9% Fisk 6906 7690 11.4% Råvarer, unntatt brenselsstoffer 97 84-13.4% Brenselsstoffer - 0 Kjemiske produkter : : Bearbeidde varer gruppert etter materiale : : Maskiner, transportmidler og andre varer 80 90 12.5% Forskjellige ferdigvarer 4 9 125.0% 20 Finnmark - Finnmárku Varer i alt 5693 6320 11.0% Matvarer, drikkevarer, tobakk 4832 5020 3.9% Fisk 4821 4993 3.6% Råvarer, unntatt brenselsstoffer 407 397-2.5% Brenselsstoffer 378 784 107.4% Kjemiske produkter 9 39 333.3% Bearbeidde varer gruppert etter materiale : : Maskiner, transportmidler og andre varer 30 41 36.7% Forskjellige ferdigvarer : : 21

22 Figuren under viser utviklingen fra 1981til 2017, for de tre hovedgruppene i samlet norsk eksport. Årene fra 2000 til 2015 ble spesielt innbringende år for Norge, preget av svært høy oljepris. Det er foreløpig ikke publisert regnskapstall for tjenester, men utviklingen fram til og med 3. kvartal tyder på beskjeden (om noen) vekst i 2017. Samlet anslås norsk vareeksport å ha vært vel 1100 milliarder kroner i 2017. Fastlandseksport av varer til land, verdensdeler og områder i 2017 Mill.NOK Mill.NOK Mill.NOK Prosent Andel 2016 2017 Endring Endring av tot. Alle land 386998 418714 31716 8.2% 100.0% Norden 71096 79951 8855 12.5% 19.1% EFTA 7063 7688 625 8.8% 1.8% EU 246517 272802 26285 10.7% 65.2% OECD 304018 334964 30946 10.2% 80.0% Utviklingsland 62168 59622-2546 -4.1% 14.2% MUL - minst utviklede land 5281 3200-2081 -39.4% 0.8% Europa 263707 292250 28543 10.8% 69.8% Afrika 15250 12153-3097 -20.3% 2.9% Asia 68762 68906 144 0.2% 16.5%

23 Nord- og mellom-amerika 31829 37738 5909 18.6% 9.0% Sør-Amerika 5639 5790 151 2.7% 1.4% Oseania 1812 1877 65 3.6% 0.4% Europa 263707 292250 28543 10.8% 69.8% Sverige 37337 42900 5563 14.9% 10.2% Nederland 34293 41136 6843 20.0% 9.8% Storbritannia 29741 34909 5168 17.4% 8.3% Tyskland 29985 31373 1388 4.6% 7.5% Danmark 22213 24310 2097 9.4% 5.8% Polen 17154 17660 506 2.9% 4.2% Belgia 11964 14807 2843 23.8% 3.5% Frankrike 16118 14471-1647 -10.2% 3.5% Spania 9670 10485 815 8.4% 2.5% Italia 8507 8790 283 3.3% 2.1% Finland 7411 7553 142 1.9% 1.8% Tyrkia 4102 5913 1811 44.1% 1.4% Portugal 4350 4893 543 12.5% 1.2% Island 3439 4464 1025 29.8% 1.1% Litauen 3540 4101 561 15.8% 1.0% Irland 3952 4005 53 1.3% 1.0% Sveits 3620 3212-408 -11.3% 0.8% Russland 2100 2184 84 4.0% 0.5% Østerrike 1807 2147 340 18.8% 0.5% Tsjekkia 1857 1997 140 7.5% 0.5% Estland 1201 1559 358 29.8% 0.4% Ukraina 1072 1374 302 28.2% 0.3% Hviterussland 1151 1155 4 0.3% 0.3% Hellas 981 1053 72 7.3% 0.3% Romania 761 950 189 24.8% 0.2% Latvia 887 931 44 5.0% 0.2% Ungarn 804 885 81 10.1% 0.2% Færøyene 644 710 66 10.2% 0.2% Luxembourg 201 339 138 68.7% 0.1% Malta 93 329 236 253.8% 0.1% Slovakia 324 313-11 -3.4% 0.1% Serbia (2007-) 220 299 79 35.9% 0.1% Kroatia 257 280 23 8.9% 0.1% Bulgaria 289 254-35 -12.1% 0.1% Kypros 641 157-484 -75.5% 0.0% Gibraltar 194 127-67 -34.5% 0.0% Slovenia 61 105 44 72.1% 0.0% San Marino 31 28-3 -9.7% 0.0%

24 Moldova 12 21 9 75.0% 0.0% Bosnia-Hercegovina 20 16-4 -20.0% 0.0% Albania 21 15-6 -28.6% 0.0% Liechtenstein 4 12 8 200.0% 0.0% Makedonia 8 7-1 -12.5% 0.0% Kanariøyene 1 4 3 300.0% 0.0% Monaco 11 4-7 -63.6% 0.0% Kosovo (2009-) 5 3-2 -40.0% 0.0% Montenegro (2007-) 649 3-646 -99.5% 0.0% Åland (2005-) 2 1-1 -50.0% 0.0% Afrika 15250 12153-3097 -20.3% 2.9% Egypt 1056 2382 1326 125.6% 0.6% Nigeria 3856 2043-1813 -47.0% 0.5% Angola 3894 1367-2527 -64.9% 0.3% Kongo-Brazzaville 2595 1106-1489 -57.4% 0.3% Marokko 284 992 708 249.3% 0.2% Togo 671 953 282 42.0% 0.2% Kenya 122 702 580 475.4% 0.2% Sør-Afrika 653 696 43 6.6% 0.2% Ghana 393 537 144 36.6% 0.1% Algerie 221 459 238 107.7% 0.1% Kongo 80 103 23 28.8% 0.0% Mauritius 29 103 74 255.2% 0.0% Elfenbeinskysten 60 94 34 56.7% 0.0% Gabon 53 56 3 5.7% 0.0% Kamerun 51 54 3 5.9% 0.0% Senegal 20 50 30 150.0% 0.0% Somalia 4 49 45 1125.0% 0.0% Zambia 18 49 31 172.2% 0.0% Tanzania 46 42-4 -8.7% 0.0% Tunisia 120 42-78 -65.0% 0.0% Namibia 633 31-602 -95.1% 0.0% Ekvatorial-Guinea 62 30-32 -51.6% 0.0% Liberia 7 30 23 328.6% 0.0% Mauritania 29 22-7 -24.1% 0.0% Benin 92 21-71 -77.2% 0.0% Sudan 16 21 5 31.3% 0.0% Etiopia 21 18-3 -14.3% 0.0% Réunion 20 17-3 -15.0% 0.0% Uganda 41 14-27 -65.9% 0.0% Seychellene 9 11 2 22.2% 0.0% Mali 2 9 7 350.0% 0.0%

25 Mosambik 42 8-34 -81.0% 0.0% Guinea 7 7 0 0.0% 0.0% Gambia 3 6 3 100.0% 0.0% Djibouti 7 4-3 -42.9% 0.0% São Tomé og Príncipe 0 4 4 0.0% Burkina Faso 2 3 1 50.0% 0.0% Libya 3 3 0 0.0% 0.0% Mayotte 0 3 3 0.0% Sierra Leone 2 3 1 50.0% 0.0% Zimbabwe 4 3-1 -25.0% 0.0% Burundi 2 1-1 -50.0% 0.0% Madagaskar 1 1 0 0.0% 0.0% Malawi 4 1-3 -75.0% 0.0% Rwanda 5 1-4 -80.0% 0.0% Tsjad 1 1 0 0.0% 0.0% Asia 68762 68906 144 0.2% 16.5% Kina 18761 16927-1834 -9.8% 4.0% Japan 10251 9882-369 -3.6% 2.4% Singapore 7860 8743 883 11.2% 2.1% Sør-Korea 10345 7790-2555 -24.7% 1.9% De forente arad.emir. 2056 3808 1752 85.2% 0.9% Vietnam 2634 3032 398 15.1% 0.7% Thailand 2360 2461 101 4.3% 0.6% Malaysia 1505 2135 630 41.9% 0.5% India 1859 2114 255 13.7% 0.5% Taiwan 1658 1696 38 2.3% 0.4% Hong Kong 1547 1594 47 3.0% 0.4% Israel 1371 1442 71 5.2% 0.3% Indonesia 977 1210 233 23.8% 0.3% Oman 83 1188 1105 1331.3% 0.3% Saudi-Arabia 1053 1093 40 3.8% 0.3% Aserbajdsjan 1916 984-932 -48.6% 0.2% Filippinene 639 461-178 -27.9% 0.1% Kasakhstan 509 422-87 -17.1% 0.1% Qatar 216 356 140 64.8% 0.1% Bangladesh 135 286 151 111.9% 0.1% Irak 21 220 199 947.6% 0.1% Kuwait 207 198-9 -4.3% 0.0% Pakistan 90 164 74 82.2% 0.0% Iran 151 149-2 -1.3% 0.0% Libanon 83 105 22 26.5% 0.0% Georgia 96 95-1 -1.0% 0.0%

26 Jordan 142 89-53 -37.3% 0.0% Bahrain 64 62-2 -3.1% 0.0% Sri Lanka 59 53-6 -10.2% 0.0% Kirgisistan 17 20 3 17.6% 0.0% Afghanistan 11 19 8 72.7% 0.0% Brunei 13 16 3 23.1% 0.0% Øst-Timor (2003-) 9 15 6 66.7% 0.0% Myanmar 10 12 2 20.0% 0.0% Kambodsja 1 11 10 1000.0% 0.0% Nepal 5 10 5 100.0% 0.0% Usbekistan 12 10-2 -16.7% 0.0% Armenia 6 8 2 33.3% 0.0% Mongolia 2 7 5 250.0% 0.0% Maldivene 7 5-2 -28.6% 0.0% Syria 4 4 0 0.0% 0.0% Turkmenistan 8 4-4 -50.0% 0.0% Laos 1 3 2 200.0% 0.0% Jemen 0 1 1 0.0% Macao 3 1-2 -66.7% 0.0% Tadsjikistan 3 1-2 -66.7% 0.0% Nord- og Mellom-Amerika 31829 37738 5909 18.6% 9.0% USA 25928 30790 4862 18.8% 7.4% Canada 3536 4371 835 23.6% 1.0% Mexico 1076 992-84 -7.8% 0.2% Puerto Rico 5 423 418 8360.0% 0.1% Den dominikanske republikk 379 394 15 4.0% 0.1% Jamaica 162 159-3 -1.9% 0.0% Guatemala 109 114 5 4.6% 0.0% Saint Kitts og Nevis 0 102 102 0.0% Panama 70 65-5 -7.1% 0.0% Costa Rica 89 50-39 -43.8% 0.0% Trinidad og Tobago 83 44-39 -47.0% 0.0% Martinique 34 34 0 0.0% 0.0% Bahamas 107 27-80 -74.8% 0.0% Haiti 19 24 5 26.3% 0.0% Honduras 13 17 4 30.8% 0.0% Guadeloupe 14 16 2 14.3% 0.0% Saint Vincent og Grenadinene 0 16 16 0.0% Nicaragua 81 15-66 -81.5% 0.0% Curacao (2011-) 6 13 7 116.7% 0.0%

27 Grønland 51 12-39 -76.5% 0.0% Barbados 7 11 4 57.1% 0.0% Bermuda 15 10-5 -33.3% 0.0% Caymanøyene 4 10 6 150.0% 0.0% Antigua og Barbuda 2 7 5 250.0% 0.0% El Salvador 10 5-5 -50.0% 0.0% Belize 1 4 3 300.0% 0.0% Cuba 6 4-2 -33.3% 0.0% Grenada 2 3 1 50.0% 0.0% Aruba 3 2-1 -33.3% 0.0% De britiske Jomfruøyene 4 2-2 -50.0% 0.0% Dominica 0 2 2 0.0% De amerik. Jomfruøyene 14 1-13 -92.9% 0.0% Sør-Amerika 5639 5790 151 2.7% 1.4% Brasil 3983 4185 202 5.1% 1.0% Chile 785 636-149 -19.0% 0.2% Argentina 297 296-1 -0.3% 0.1% Colombia 200 247 47 23.5% 0.1% Uruguay 117 112-5 -4.3% 0.0% Peru 104 109 5 4.8% 0.0% Ecuador 28 73 45 160.7% 0.0% Bolivia 51 51 0 0.0% 0.0% Fransk Guyana 24 26 2 8.3% 0.0% Guyana 9 25 16 177.8% 0.0% Paraguay 17 19 2 11.8% 0.0% Venezuela 23 9-14 -60.9% 0.0% Surinam 1 1 0 0.0% 0.0% Oseania 1812 1877 65 3.6% 0.4% Australia 1582 1607 25 1.6% 0.4% New Zealand 204 246 42 20.6% 0.1% Fransk Polynesia 1 5 4 400.0% 0.0% Guam 2 4 2 100.0% 0.0% Marshalløyene 7 4-3 -42.9% 0.0% Ny-Caledonia 10 4-6 -60.0% 0.0% Fiji 0 2 2 0.0% Papua Ny-Guinea 2 2 0 0.0% 0.0% Cookøyene 1 1 0 0.0% 0.0%

28 Overnattinger på hotell og andre overnattingssteder Statistisk sentralbyrås månedlige statistikk for overnattinger på hotell og andre overnattingssteder viser at det fram til og med november i år, er en liten økning fra samme periode i 2016. (opp 0,4 prosent). Det er imidlertid nedgang for norske, og flere store europeiske lands overnattinger. Denne nedgangen ble oppveiet av en sterk økning for USA, Kina og resten av Asia. Det er også noe dreining i fylkesfordelingen, med nedgang i utenlandske overnattinger for det sentrale Østlandet og til dels markert økning for fylkene langs kysten fra Buskerud til Finnmark. Oslo og Akershus har til tross for færre utenlandske overnattinger, betydelig samlet vekst, som følge av flere norske overnattinger. Sykkel VM i Bergen snudde fortegnet til pluss for Hordaland. I november var det 1,6 millioner overnattinger. Dette var 4 prosent opp fra samme måned i 2016. Nordmenns overnattinger økte med 5 prosent og utlendingers med 3 prosent. For hotellovernattingene var gjennomsnittsprisen 4 prosent opp fra november i fjor. SSB påpeker at forenkling av rapportering og overgang til Altinn, kan gi økt usikkerhet i tallene i en overgangsfase. Dette kan påvirke kvaliteten i sammenligningen av 2017 med 2016. Overnattinger så langt i 2017 2016M11 2017M11 Endring Endring Overnattingar hittil i år Antall % I alt 31681526 31807239 125713 0.4% Utlandet i alt 9367351 9558869 191518 2.0% Norge 22314175 22248370-65805 -0.3% Tyskland 1653751 1689642 35891 2.2% Sverige 1131017 1104570-26447 -2.3% Danmark 785129 720157-64972 -8.3% Nederland 642997 701145 58148 9.0% Storbritannia 687969 670998-16971 -2.5% USA 479585 643879 164294 34.3% Kina 385144 466862 81718 21.2% Resten av Asia(ex.Kina,Japan,S-K) 365891 459855 93964 25.7% Frankrike 362222 372411 10189 2.8% Spania 294938 336662 41724 14.1% Polen 231234 241424 10190 4.4% Italia 226653 239781 13128 5.8% Sveits 199202 219180 19978 10.0% Finland 194288 188550-5738 -3.0% Belgia 126835 142467 15632 12.3% Russland 102436 119564 17128 16.7% Sør-Korea 87405 119375 31970 36.6% Japan 108543 108948 405 0.4% Australia 82716 106697 23981 29.0%

Resten av Europa 505589 97463-408126 -80.7% Østerrike 96146 94874-1272 -1.3% Tsjekkia 80626 88170 7544 9.4% Litauen 72559 86367 13808 19.0% Brasil 34438 66199 31761 92.2% Canada 41542 42396 854 2.1% Estland 37477 41135 3658 9.8% Resten av Sør-Amerika 30960 39087 8127 26.3% Latvia 37071 38553 1482 4.0% Resten av Afrika 19174 38196 19022 99.2% Island 28569 33428 4859 17.0% Portugal 24501 29610 5109 20.9% Tyrkia 26284 26509 225 0.9% Ungarn 23706 26104 2398 10.1% Irland 23590 25504 1914 8.1% Slovakia 22138 21841-297 -1.3% Resten av Oseania 26811 20379-6432 -24.0% Ukraina 19657 20270 613 3.1% Sør-Afrika 11286 17774 6488 57.5% Hellas 17810 14344-3466 -19.5% Slovenia 15105 11337-3768 -24.9% Mexico 10555 10372-183 -1.7% Luxembourg 6550 7885 1335 20.4% Kypros 2464 3477 1013 41.1% Malta 2754 3147 393 14.3% Liechtenstein 2029 2086 57 2.8% 29

30 Overnattinger januar-november - fylkesfordelt 2016-11 2017-11 Endring Endring % 01 Østfold I alt 899478 814878-84600 -9.4% Utlandet i alt 111131 92964-18167 -16.3% Norge 788347 721914-66433 -8.4% 02 Akershus I alt 1977332 2077484 100152 5.1% Utlandet i alt 560538 533224-27314 -4.9% Norge 1416794 1544260 127466 9.0% 03 Oslo I alt 4638743 4766230 127487 2.7% Utlandet i alt 1939054 1845318-93736 -4.8% Norge 2699689 2920912 221223 8.2% 04 Hedmark I alt 1109704 1094040-15664 -1.4% Utlandet i alt 284661 280760-3901 -1.4% Norge 825043 813280-11763 -1.4% 05 Oppland I alt 2656216 2497556-158660 -6.0% Utlandet i alt 646478 632540-13938 -2.2% Norge 2009738 1865016-144722 -7.2% 06 Buskerud I alt 2368484 2183025-185459 -7.8% Utlandet i alt 609716 632567 22851 3.7% Norge 1758768 1550458-208310 -11.8% 07 Vestfold I alt 1295044 1242135-52909 -4.1% Utlandet i alt 91502 95707 4205 4.6% Norge 1203542 1146428-57114 -4.7% 08 Telemark I alt 1115192 1057879-57313 -5.1% Utlandet i alt 184049 195199 11150 6.1% Norge 931143 862680-68463 -7.4% 09 Aust- Agder I alt 808121 793343-14778 -1.8% Utlandet i alt 137184 167372 30188 22.0% Norge 670937 625971-44966 -6.7% 10 Vest- Agder I alt 1036656 1072827 36171 3.5% Utlandet i alt 162526 168914 6388 3.9% Norge 874130 903913 29783 3.4% 11 Rogaland I alt 1800234 1839329 39095 2.2% Utlandet i alt 465684 480963 15279 3.3% Norge 1334550 1358366 23816 1.8% 12 Hordaland I alt 2987138 3086597 99459 3.3% Utlandet i alt 1320251 1347632 27381 2.1%

31 Norge 1666887 1738965 72078 4.3% 14 Sogn og Fjordane I alt 1350372 1444401 94029 7.0% Utlandet i alt 662510 725516 63006 9.5% Norge 687862 718885 31023 4.5% 15 Møre og Romsdal I alt 1408663 1443274 34611 2.5% Utlandet i alt 490956 517583 26627 5.4% Norge 917707 925691 7984 0.9% 16 Sør- Trøndelag I alt 1909543 1926485 16942 0.9% Utlandet i alt 381191 389017 7826 2.1% Norge 1528352 1537468 9116 0.6% 17 Nord- Trøndelag I alt 656266 638498-17768 -2.7% Utlandet i alt 101105 107167 6062 6.0% Norge 555161 531331-23830 -4.3% 18 Nordland I alt 1665994 1749286 83292 5.0% Utlandet i alt 523149 600492 77343 14.8% Norge 1142845 1148794 5949 0.5% 19 Troms - Romsa I alt 1290488 1298660 8172 0.6% Utlandet i alt 415531 445064 29533 7.1% Norge 874957 853596-21361 -2.4% 20 Finnmark - Finnmárku I alt 574707 640759 66052 11.5% Utlandet i alt 229080 247303 18223 8.0% Norge 345627 393456 47829 13.8% 21 Svalbard I alt 133151 140553 7402 5.6% Utlandet i alt 51055 53567 2512 4.9%