Studiekvalitetsrapport

HANDELSHØGSKOLEN I BODØ HHB Studiekvalitetsrapport Studieåret høst 2013 vår 2014

Innhold Fakultetets utdanningsvirksomhet... 3 Fakultetets utdanningsprofil... 3 Samfunnets og regionens behov... 4 Internasjonalisering... 4 Læringsmiljø... 5 Infrastruktur for undervisning og læring... 6 Gjennomførte tiltak... 6 Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport... 6 Oppfølging av rektors vurderinger knyttet til UiNs kvalitetsrapport... 7 Etterspørselstrykk/inntakskvalitet... 9 Studieprogram... 12 Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud... 12 Vurderinger knyttet til produksjon... 13 Faglige vurderinger av status på hvert enkelt studieprogram... 15 Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer... 16 Mottatte avvik gjennom avvikssystemet... 16 Internrevisjoner... 17 Samfunnsrelevans... 17 Eksternt panel... 17 Kandidatundersøkelsen (hvert tredje år)... 18 Nasjonale/internasjonale vurderinger... 19 Studieadministrative rutiner og kapasitet... 20 Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten... 20 Handlingsplan/tiltak for kommende år... 21 Vedlegg - Studiekvalitetsrapporter... 21 2

Fakultetets utdanningsvirksomhet Fakultetets utdanningsprofil Handelshøgskolen i Bodø (HHB) sin misjon er Kunnskaps- og talentutvikling for innovasjon og verdiskaping. For å kunne oppnå dette må fakultetet tilby etterspurte utdanninger av god kvalitet. HHB jobber derfor målbevisst med å øke rekrutteringen av flinke er, legge til rette for god gjennomstrømning for slik å kunne oppnå ferdig utdannede kandidater av høy kvalitet. Dette krever engasjerte forelesere og veiledere. Fakultetet har hatt en særlig satsning innen økonomistyring, innovasjon og entreprenørskap samt økologisk økonomi og etikk. Studietilbudet favner imidlertid hele det bedriftsøkonomiske fagområdet og fra 2012 også tilbud i maritim retning. De siste årene har vi sett en økende etterspørsel etter samlingsbaserte tilbud, og prøvd å imøtekomme det med deltidsstudier. Handelshøgskolen tilbyr i dag følgende gradsstudier: Bachelor eiendomsmegling Bachelor regnskap og revisjon Bachelor økonomi og ledelse (Bodø og Helgeland) Bachelor i nautikk, maritim økonomi og ledelse Master of Science in Business / Siviløkonom Master of Science in Energy Management / Siviløkonom Master of Science in Sustainable Management / Siviløkonom MBA HHB (Bodø, Tromsø og Helgeland) MBA i økologisk økonomi MBA i luftfartsledelse MBA i teknologiledelse PhD i bedriftsøkonomi HHB tilbyr også årsstudier: Maritim økonomi og ledelse Årsstudium i økonomi og ledelse (Bodø og Helgeland) Økonomi, markedsføring og ledelse (deltid; Bodø, Vesterålen og Helgeland) Våre bachelor- og Master of Science-studier er organisert i henhold til de nasjonale rammeplanene for økonomiutdanning. Bachelorstudiene kvalifiserer til siviløkonom/masterstudier både ved HHB og andre handelshøgskoler i Norge, med unntak av Bachelor i nautikk, maritim økonomi og ledelse. Høsten 2013 startet HHB opp to nye studieprogram; MBA i teknologiledelse og Bachelor i nautikk, maritim økonomi og ledelse, begge med gode søkertall. Doktorgradsprogrammet kom på plass i år 2000, og vi har i løpet av de årene som har gått uteksaminert 50 kandidater. Status juli 2014 for HHBs doktorgradsstudium er 27 er i løp. HHB tok opp 5 nye Ph.D.-er i 2013. 3

Inneværende år er det gjennomført en omstrukturering av Master of Science in Business/Siviløkonom studiet, og ny struktur gjelder for ene som starter høsten 2014. Studiet ble endret for gi det en tydeligere profil og sikre et mer stabilt tilbud til ene, samtidig som man får bedre ressursutnyttelse. Det er kuttet ned fra seks spesialiseringer til fire hovedprofiler, og de ti mellomkursene byttes ut med fem valgbare støtteprofiler. Samfunnets og regionens behov Handelshøgskolen har et kontinuerlig fokus på at studieporteføljen skal være relevant i forhold til samfunnets behov og vurderer fortløpende om nye studier bør opprettes eller legges ned. Landsgjennomsnittet for andelen ansatte med høyere utdanning innen økonomiske/administrative fagområder er 45 %, mens det for Nordland er hele 62 %. Dette indikerer at mange av våre kandidater velger å bli værende i regionen, og at det er et behov for dem her. Høsten 2014 planlegges det oppstart av et nytt studium, MBA i ledelse. MBA-studiene, rettet mot personer som ønsker et karrierefremmende studium, har vært en suksesshistorie. Vi har per i dag over 500 MBA-er i løp, og ser fortsatt et stort behov fra samfunnet for denne typen utdanning. Studiene fortsetter å tiltrekke seg mange søkere, ikke bare fra regionen, men etter hvert også en betydelig nasjonal andel. Kandidatundersøkelsen som ble gjennomført sommeren 2013 viste at tre fjerdedeler av HHB sine uteksaminerte kandidater var i fast stilling, mens 88 % svarte at de mente utdanningen var relevant/svært relevant for stillingen de hadde. Totalt sett kom HHB svært godt ut av undersøkelsen, og viser at fakultetet tilbyr studier som gir samfunnet etterspurte kandidater. Internasjonalisering Helgradser HHB sine tre Master of Science-program har alle engelsk som undervisningsspråk. For MSc in Business undervises alle obligatoriske og de fleste valgfrie emnene på engelsk. MSc in Energy Management og MSc in Sustainable Management er fellesgrader med russiske universitet, hhv MGIMO I Moskva og BSTU i St. Petersburg. På disse gradene foregår all undervisning på engelsk. I andre semester kommer er fra partnerinstitusjonene og deltar i undervisningen ved HHB, mens i tredje semester drar alle ene fra UiN på utveksling til Russland. Studenter inn Handelshøgskolen ser på utveksling som noe som er med på å sikre studiekvalitet. Gjennom våre Erasmusprogram mottar vi hvert år er fra ulike partnere i Europa. På bachelornivå har vi pr i dag få emner som ordinært undervises på engelsk og har derfor utviklet noen emner som tilbys denne gruppen spesielt. Totalt har ene tilbud om 25 studiepoeng undervist på engelsk i høstsemesteret, og 25 studiepoeng i vårsemesteret. I tillegg kan ene ta emner fra andre fakultet. Masterer som er her på utveksling kan velge emner fra masterstudiet og har derfor et mye større utvalg. Som en del av våre fellesmastergrader, mottar vi på våren mange er. Tabellen under viser noe variasjon og dette skyldes at antall russiske er inn på Msc in Energy Management og Msc in Sustainable Management har variert. 4

Tabell 1: Antall utvekslingser ved HHB Utveksling HHB 2009 2010 2011 2012 2013 Inn 63 46 59 81 78 Ut 40 34 21 23 40 Studenter ut Vi sender er på utveksling både på bachelor- og masterstudiene, hovedsakelig til Europa, Asia og USA/Canada. Det er størst utveksling på Bachelor i økonomi og ledelse og vi anbefaler utveksling i tredje studieår fordi ene da har færrest obligatoriske emner. Tabellen over viser at det de siste årene har vært en nedadgående trend i antall er som drar på utveksling, men at denne nå ser ut til å ha snudd. Fra 2012 til 2013 har det vært en 74 % økning i antall utreisende er. Disse tallene avhenger noe av antall er som er på fellesgradene, siden de alle har et obligatorisk utvekslingssemester. Det arbeides med å utvide partnerporteføljen for å kunne tilby ene flere attraktive muligheter. For utreisende er på MSc in Business, planlegges det legges å legge til rette med konkrete tilbud på de ulike hovedprofilene (etter at ny modell innføres fra høst 2014). Dette arbeidet vil bli gjort i samarbeid med de profilansvarlige, og igangsatt høsten 2014. Forskermobilitet Internasjonalisering er ikke bare utveksling, men også forskningssamarbeid og forskerutveksling, som kommer ene til gode gjennom forskningsbasert undervisning. HHB har et utstrakt internasjonalt samarbeid innen forskning og vi har internasjonale tilsatte i full- og deltidsstillinger samt at vi har internasjonale gjesteforelesere. Ansatte drar på korte- og lengre forskeropphold. HHB ønsker å stimulere til økt forskermobilitet og har derfor retningslinjer for utenlandsstipend ved forskningstermin som et ledd i dette. Læringsmiljø Læringsmiljøet ved HHB vurderes i hovedsak som godt. Vi har en aktiv forening og tilbakemeldingene fra ene i form av midtveis- og sluttevalueringer gir inntrykk av at de aller fleste er svært fornøyde med det faglige tilbudet. Likevel er det en utfordring at mange er ikke møter til forelesning eller møter og lar seg distrahere av sine digitale «dubeditter». En engasjert og tilstedeværende masse er avgjørende for kvaliteten på hele læringsmiljøet ved UiN. Lite tilstedeværelse på campus og i forelesninger har en spiraleffekt. Engasjementet avtar og gruppepresset for å delta på forelesning og å prestere på eksamen forsvinner. På Handelshøgskolens heltidsstudier bruker man i hovedsak konvensjonelle former for undervisning; forelesninger, diskusjon, oppgaveløsning og vi mener fortsatt at man skal ikke undervurdere undervisning ansikt til ansikt og den direkte kontakten mellom foreleser og. Samtidig må vi erkjenne at IKT-bruk har mange fordeler og da særlig på samlingsbaserte studier som avhenger av enes egeninnsats mellom samlingene. Flere forelesere har innført digitale hjelpemidler i undervisningen. Noen har valgt å spille inn korte filmer som oppsummerer typiske spørsmål og viktige tema. Andre har prøvd å legge til rette for mer aktiv tilstedeværelse i forelesningene ved å stille spørsmål som besvares med mentometerknapper. Det er nedsatt en gruppe som skal se på ulike muligheter for å modernisere pedagogikken med formål å bedre engasjement og selvfølgelig læringsutbytte. 5

Alle forelesere ved HHB bruker Fronter, men bruken varierer i stor grad. På MBA-studiene har HHB i samarbeidet med KOLT fått laget mer avanserte og brukervennlige Fronter-rom. Et godt læringsmiljø handler også om et etablert sosialt miljø. HHB har de siste årene hatt et omfattende program for de nye ene ved studiestart. En dag settes av til HHB Challenge, hvor bedrifter stiller med case som ene løser gruppevis. Vi har fått utelukkende positive tilbakemeldinger på dette, og håper det bidrar til å skape et godt miljø tidlig i studieløpet. Studentforeningen HHBS gjør også en stor innstats for det sosiale miljøet ved HHB. Infrastruktur for undervisning og læring HHBs studier krever i utgangspunktet ikke mye spesiell infrastruktur som laboratorier og lignende. I forkant av oppstart av det nye bachelorstudiet i nautikk, maritim økonomi og ledelse ble det derimot avdekket en konkret mangel. Studiet er spesielt i den forstand at det kreves et fast klasserom (ikke auditorium) med en pult per, en type rom som er nærmest ikke-eksisterende på campus. For ene som startet høsten 2013, ble det tidligere ballettrommet (samskipnadsbygget) modifisert og tilrettelagt for førsteårsene. Det arbeides nå med en tilfredsstillende løsning for neste kull (med start høst 2014), ved at A126 modifiseres i samarbeid med Drift. Det er fortsatt et stort behov for å øke kapasiteten på grupperom, slik at man både kan arrangere øvinger med hjelpelærer og at er kan bruke rommene til jobbing på egen hånd i grupper. Prosjektet for modernisering av pedagogikken ventes også å resultere i behov for ny utforming av rom og andre hjelpemidler. Gjennomførte tiltak Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport Tiltaksliste med kommentarer angående status på oppfølging: Justering av to av de fire emnene på Økonomi, markedsføring og ledelse (årsstudium, deltid). På andreåret har ene to nokså tunge kvantitative emner innen regnskap, finansiering og investering, som har medført at frafallet er betydelig i tredje semester. De emneansvarlige for de kvantitative emnene omarbeidet disse i løpet av våren 2013 med sikte på å lage et bedre innholdsmessig og pedagogisk opplegg. Denne endringen har fått positive tilbakemeldinger fra ene. Fullføre arbeidet med ny struktur på masterstudiet. Arbeidet ble fullført i løpet av inneværende studieår. Målet med omleggingen var bedret ressursutnyttelse, en klarere profil og et mer stabilt tilbud til ene. Ny modell for studiet Master of Science in Business / Siviløkonom blir gjeldende fra kull 2014. Kurstilbud/semesterpakker på engelsk på bachelornivå. Dette er et viktig tiltak for å øke antall innreisende er. Det er utviklet et nytt emne, OR226E Strategisk teknologiledelse, som fra kommende studieår tilbys innreisende er og være valgbart for våre egne bachelorer. Av bacheloremner på engelsk, tilbyr da HHB 25 studiepoeng på høsten og 25 på våren. Studentene vil kunne kombinere 6

dette med språkfag (norsk eller engelsk), eller emner fra andre fakultet, for å få en komplett semesterpakke. Tilbudet må fortsatt videreutvikles. FAQ oversikt på hjemmesiden. Mange av spørsmålene som ene stiller til faglig og administrativt personale er gjengangere som med fordel kan besvares i en FAQ -liste. Administrasjonen har utarbeidet en slik liste som er tilgjengelig på Fronter. I tillegg er det utarbeidet en praktisk sjekkliste med frister for emneansvarlige, også denne tilgjengelig på Fronter. Faglig/pedagogisk og språklig kompetanseheving. Dette er en kontinuerlig pågående prosess både ved UiN sentralt og ved HHB. Høsten 2013 ble det gjennomført et kurs i universitetspedagogikk, som er tenkt videreført kommende studieår, noe HHB stiller seg positive til. Dette kurset vil være obligatorisk for alle stipendiater ved HHB. HHB har dessuten etterspurt et kurs som tilbys av Klart språk, for å gi opplæring i korrekt, men likevel tydelig og forståelig administrativt språk. Fakultetet har fått tilbakemelding om at personalsjef er positiv til dette. Oppfølging av rektors vurderinger knyttet til UiNs kvalitetsrapport I rektors vurderinger av Kvalitetsrapport 2013 (behandlet i universitetsstyret 18.6.2013, sak 16/14) nevnes det flere felt med utfordringer. I konklusjonen er det oppsummert fire punkter som er utgjør det overordnende risikobildet for utdanningene ved UiN. Vi har derfor valgt å konsentrere kommentarene rundt disse fire: Balanse mellom etterspørsel og tilbud av studier Fakultetet vurderer jevnlig studietilbudet med sikte på oppretting og nedlegging av studier i forbindelse med den årlige studieporteføljesaken. Fakultetet har lagt ned studier som følge av lav gjennomstrømming og høyt frafall, selv om disse har kunnet vise til relativt god søkning. I det lokale opptaket hadde HHB 953 1. prioritetssøkere, noe som er en økning på 23,6 % ifht 2012, hvor det var 771 førsteprioritetssøkere. 802 av de 953 søkerne var kvalifiserte. Tall fra Samordna Opptak viser at antallet kvalifiserte 1. prioritetssøkere til HBB økte fra 496 til 532 (7,3 % økning) fra 2012 til 2013. Dette ga et søkertrykk på 1,20 (1,26 ved UiN). MSc in Sustainable Management har hatt svært lav rekruttering av norske er. Da disse ene har felles emner med de andre MSc-ene første semester, er på utveksling 3. semester og skriver masteroppgave siste semester, er det kun i 2. semester at det undervises emner særegne for MSc in Sustainable Management. Etter omleggingen MSc-studiene, vil det neste år kun være 10 sp som eksklusivt undervises for denne gruppen. Da det er en betydelig andel er som kommer på innveksling fra våre partnerinstitusjoner som også vil ta dette emnet, vil vi enn så lenge fortsette å tilby studiet. Det faglige nivået ved HHB er høyt, men rekruttering av er er vanskelig i konkurranse spesielt med Trondheim som er kjent for sitt gode miljø og andre større norske byer. Gjennomstrømming Det er fortsatt variasjoner i gjennomstrømmingen på programnivå, men fakultetet har økt sin egen bevissthet når det kommer til registreringsrutiner og prøver aktivt å fange opp de av ene som produserer få studiepoeng. Fakultetet gjennomgår hver vår resultatene til alle bachelor- og masterer for å kontrollere om de har oppfylt minimumskravet for å begynne på siste studieår. På masterstudiet (siviløkonom) har fakultetet en del er som i realiteten er 7

deltidser. Her er det et dilemma hvorvidt man skal overføre disse til kategorien deltid/enkeltemner. En ulempe er at ene vil gå glipp av mye informasjon som vi sender ut via FS, og det er mer utfordrende å holde en korrekt studieplan. Det er uansett viktig at både kulltilhørighet og utdanningsplaner for denne gruppen oppdateres jevnlig. På MBA-studiene er det opprettet en ny modell for metodekurset, direkte relatert mot den avsluttende masteroppgaven. Målet er at flere skal skrive masteroppgave og gjennomføre studiet. Tilbakemeldingene på denne endringen har så lagt vært positive. Kandidatproduksjon HHB uteksaminert 270 kandidater i 2013. Fra høsten 2011 ble innleveringsdato for masteroppgaven på MBA-studiene satt så sent at sensur og antall ferdige kandidater ikke ble registrert før påfølgende vårsemester (altså i 2012). Både tallene for 2011 og 2012 er dermed misvisende. I 2010 ble det uteksaminert 245 kandidater, så med utgangpunkt i den verdien har kandidatproduksjonen steget med 10 % de siste tre årene. Handelshøgskolen kan vise til en jevn økning i den totale studiepoengproduksjonen de siste årene. For 2013 hadde fakultetet et måltall på 850 heltidsekvivalenter og oppnådde 884, en økning på 6 % fra året før. De positive trendene både innen studiepoeng- og kandidatproduksjon til tross så ser fakultetet et forbedringspotensial og har iverksatt flere tiltak. Et stort antall MBA-er velger å ikke fullføre studiet når bare masteroppgaven gjenstår. Metodekurset som inngår i studiet er nå endret, slik at ene starter tidligere med datainnsamling til oppgaven. Erfaringsmessig er det få som faller av når de har fått hentet inn data, og så langt er tilbakemeldingene fra ene positive. HHB håper at dette vil bedre kandidatproduksjonen på MBA-studiene. Bygningsmessig infrastruktur Handelshøgskolen ser at universitetet som helhet har kapasitetsutfordringer knyttet til bygningsmessig infrastruktur. Som beskrevet tidligere er det særlig behov for flere grupperom som en kan benytte både til organisert undervisning og gruppevis egenarbeid. Det er fortsatt utfordringer knyttet til klasserom-behovet for ene på Bachelor i nautikk, maritim økonomi og ledelse. Disse arbeides det med å løse. Videre ser vi et behov for rom som er tilpasset nye pedagogiske arbeidsmåter som diskusjoner/casejobbing med videre. 8

Etterspørselstrykk/inntakskvalitet Tabell 2: Oversikt over søkertall ved HHB, Samordna opptak Samordna opptak - søkertall 2011 2012 2013 Studium 1. pri 1.okt 1. pri 1. okt 1. pri 1. okt Siviløkonom, Master of Science in Business, 3+2 år 36 15 51 16 36 10 Bachelor i regnskap og revisjon 30 16 34 15 31 21 Bachelor i økonomi og ledelse 89 49 93 43 89 41 Bachelor i eiendomsmegling 67 22 100 20 93 21 Bachelor i økonomi og ledelse, Helgeland 32 19 25 15 39 19 Bachelor i nautikk, maritim økonomi og ledelse - - - - 35 14 bachelorstudium 254 121 303 109 323 122 Årsstudium i økonomi og ledelse 48 24 45 18 54 28 Årsstudium i økonomi og leiing, Helgeland 5 0 8 3 19 12 Økonomi, markedsføring og ledelse, deltid Vesterålen 37 22 33 19 46 24 Økonomi, markedsføring og ledelse, deltid Helgeland 47 29 31 12 38 21 Økonomi, markedsføring og ledelse, deltid Bodø - - 91 49 53 29 samordna opptak, HHB 391 196 511 210 533 236 Tallene fra studier som behandles av Samordna Opptak viser at antall førsteprioritetssøknader til HHB steg med 4,3 %, (fra 511 til 533) fra 2012 til 2013. Noen studier har en liten nedgang, mens andre øker litt. Hel- og deltidsårsstudiene bidrar godt til økningen, og da spesielt studiene med studiested Helgeland og Vesterålen. Det største bidraget skyldes det nye studiet Bachelor i nautikk, maritim økonomi og ledelse, med 35 søkere til 15 studieplasser. 9

Tabell 3: Oversikt over søkertall ved HHB, lokalt opptak Lokalt opptak Søkertall 2011 2012 2013 Studium 1. 1. pri okt 1. pri 1. okt 1. pri 1. okt Master of Science in Business, toårig 165 56 179 72 214 84 Master of Science in Energy Management 19 7 33 8 50 18 Master of Science in Sustainable Management 12 6 9 5 9 4 MSc 196 69 221 85 273 106 MBA HHB Bodø 91 45 83 47 126 63 MBA HHB Tromsø 74 42 84 41 71 35 MBA HHB Helgeland 54 34 58 25 Ikke 27 oppstart MBA økologisk økonomi 38 23 31 18 Ikke 24 oppstart MBA i luftfartsledelse 34 25 55 39 86 49 MBA i teknologiledelse - - - - 91 45 MBA 291 169 311 170 425 192 Årstudium i maritim økonomi og ledelse 76 37 80 27 lokalt opptak (unntatt enkeltemer) 487 238 608 292 778 325 I lokalt opptak var det 28 % økning i antall 1. prioritetssøknader, fra 608 i 2012 til 778 i 2013. Antall aktive er (per 1.10) på disse studiene økte dermed også, fra 292 til 325. Tall fra «enkeltemner» (som Ex.Phil og Digital markedskommunikasjon) er ikke inkludert i oversikten. Dersom man inkluderer alt, gikk søknader med HHB som førsteprioritet opp 22 % (688 i 2012 mot 838 i 2013). For Master of Science-studiene var det en betydelig økning i 1. prioritetssøkere (fra 221 i 2012 til 273 i 273). Antall aktive er på disse studiene steg også markant (fra 85 i 2012 til 106 i 2013). For MSc in Energy Management og MSc in Sustainable Management er det kun 15 studieplasser, og for det førstnevnte studiet er disse fylt opp. Rekrutteringen til MSc in Sustainable Management er lav, men pga avtaler som er inngått med partnerinstitusjoner, i tillegg til stor interesse for studiet blant russiske og ukrainske er, vil vi fortsatt tilby dette studiet. Det er lite ressurskrevende, pga samkjøring med MSc in Business og et obligatorisk utvekslingssemester. En stabil gruppe russiske og ukrainske er kommer til UiN og avlegger eksamener i 2. semester, som er eneste semester der det undervises emner kun for denne gruppen. Totalt sett er derfor effektiviteten tilfredsstillende. MBA-studiene utgjorde en stor andel av økningen i søkermasse, med 425 førsteprioritetssøknader i 2013 mot 311 i 2012. MBA HHB Bodø bidro med 126 av disse søknadene, det nye studiet MBA i teknologiledelse 91. To studier ble ikke startet opp pga for lav søkning; MBA HHB Helgeland (med 27 søkere) og MBA økologisk økonomi (med 24 søkere). Resultatet av dette var en total økning fra 10

170 til 192 aktive førsteårs MBA-er (per 1.10). Totalt sett vurderes søkningen til MBAstudiene som tilfredsstillende. Tabell 4: Etterspørselstrykk 1. prioritetssøkere per studieprogram 2013, Samordna Opptak Studieprogram Ant kval pr studieplass Bachelor i eiendomsmegling 2,84 Bachelor i nautikk, maritim økonomi og ledelse 1,20 Bachelor i regnskap og revisjon 1,25 Årsstudium i økonomi og ledelse 1,15 Årsstudium i økonomi og ledelse, Helgeland 1,60 Bachelor i økonomi og ledelse 1,54 Bachelor i økonomi og ledelse, Helgeland 1,45 Bedriftsøkonomi årsstudium deltid, Bodø 1,47 Bedriftsøkonomi årsstudium deltid, Helgeland 1,20 Bedriftsøkonomi årsstudium deltid, Vesterålen 1,52 Siviløkonom 5-årig 0,63 Snitt HHB 1,20 Snitt UiN 1,26 Ved 9 av de 11 studieprogrammene HHB tilbydde gjennom SO, var etterspørselstrykket høyere enn UiNs måltsetting på 1,2. Bachelor i eiendomsmegling hadde svært høy verdi (2,84), men det er også viktig å bemerke at Bachelor i økonomi og ledelse har høye verdier både for Bodø og Mo. Lavest søkertrykk hadde Årsstudium i økonomi og ledelse (1,15) og Master of Science in Business/Siviløkonom 3+2 år (0,63). Da årsstudiet er identisk med 1. år på Bachelor i økonomi og ledelse og et søkertrykk på 1,15 ikke er alarmerende lavt, anses ikke dette som bekymringsverdig. Det femårige siviløkonomløpet hadde et søkertrykk på 0,63, noe som er mer bekymringsverdig. Studiet er satt sammen av sammen av Bachelor i økonomi og ledelse (3 år) og Master of Science in Business/Siviløkonom (2 år), som begge har god søkning, så heller ikke her er det ut fra et ressursperspektiv bekymringsverdig med lavt søkertrykk. Det er likevel en uheldig trend at færre søkere velger det femårige løpet, da disse ene historisk sett har vært svært motiverte med god gjennomføringsprosent. Tabell 5: Karaktersnitt førsteprioritetssøkere (Samordna opptak) de siste tre år Karaktersnitt 2011 2012 2013 Universitetene samlet 42,6 42,7 42,9 UiN 38,5 38,5 37,9 FBA 39,8 39,9 38,4 FSV 38,5 38,8 37,4 HHB 37,9 38,0 38,1 PHS 38,6 38,3 37,8 HHB har nest lavest karaktersnitt blant førsteprioritetssøkerne av fakultetene ved UiN, med 38,1. Fakultetet er et godt stykke fra å nå nivået til universitetene (42,9), noe som også gjelder for UiN totalt sett (snitt på 37,9). Dette skyldes nok at UiN ikke har lukkede høyprestisjestudier med høy søkning nasjonalt, så som medisin, men UiN har uansett en utfordring her. For HHBs del er det en alltid en avveiing mellom hvor høy poenggrense som skal settes ved opptak, og antall er som tas opp for å opprettholde en tilfredsstillende studiepoengproduksjon. 11

Studieprogram Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud Handelshøgskolen i Bodø tilbyr følgende gradsstudier: Figur 1: Helgradsstudietilbudet ved HHB Følgende MBA-studier inngår i studieporteføljen: MBA HHB (Bodø, Tromsø og Helgeland) MBA i økologisk økonomi MBA i luftfartsledelse MBA i teknologiledelse HHB tilbyr også årsstudier: Maritim økonomi og ledelse Årsstudium i økonomi og ledelse (Bodø og Helgeland) Økonomi, markedsføring og ledelse (deltid; Bodø, Vesterålen og Helgeland) HHBs gradsstudietilbud har de siste årene ekspandert, med flere spesialiserte MBA-grader og satsning på nautikk i form Bachelor i nautikk, maritim økonomi og ledelse. Bachelor og- og mastergradene tilfredsstiller de nasjonale kravene til slike utdanninger. For tre av bachelorstudiene er første året felles, og identisk med Årsstudium i økonomi og ledelse. Bachelor i økonomi og ledelse tilbys både på Helgeland og i Bodø. For Master of Science-studiene er første semester felles, mens på MBA benyttes noen av de grunnleggende emnene i flere av gradene. MBAstudiene fortsetter å trekke er og har etter hvert fått en sterk økonomisk betydning for HHB. Her er det nå en kapasitetsutfordring, særlig på veiledning av masteroppgaver. Master of Science in Sustainable Management har svært lav rekruttering. Men som beskrevet tidligere, krever studiet relativt lite undervisningsressurser, og fakultetet velger foreløpig å beholde dette tilbudet. 12

HHBanserfakultetetsgradsstudietilbudsomtilfredsstillendesett i lysav samfunnetsbehov.vi har klassiskeøkonomiutdanningersamtidigsomvi kontinuerligjobber med å fornyeossog oppdatere porteføljenmedmerspesialisertestudiersomdet er behovfor. Vurderinger knyttet til produksjon Kandidat- og studiepoengproduksjon Figur2 viserstudiepoengproduksjonenfor HHBpr år gruppertetter studienivå. Figur2: Studiepoengproduksjon(heltidsekvivalenter)vedHHBgruppertetter studienivå. Studiepoengproduksjonenpå MBA- og Masterof Science-studieneer rimeligstabilfra 2012til 2013. Forbachelorstudieneer det en liten nedgangi produksjonen,men det kompenseresav en større økningi produksjonenpå årsstudiene(46,5%fra 2012til 2013). Tabell6: Studiepoeng- og kandidatproduksjonvedhhbde sistefem år År 2009 2010 2011 2012 2013 Antall60 studiepoengsekvivalenter 749 802 784 834 884 Studiepoengproduksjonper heltidsekvivalent 37,7 42,0 36,7 42,6 41,3 Kandidatproduksjon(antallpersoner) 142 245 199 313 270 Tallenei førstelinje av tabell 6 viserutviklingeni studiepoeng,målt i heltidsekvivalenter. Resultateti 2012på884ekvivalenterer en oppgangpå 50 (6,0 %)fra 2012. Måltallet for 2013 var 850heltidsekvivalenter. Studiepoengproduksjonenvurderesper i dagsomtilfredsstillende,men HHBønskernaturligviså økedenytterligere. 13

I gjennomsnittlig antall studiepoeng produsert pr heltidsekvivalent var det 3,1 % nedgang fra 42,6 i 2012 til 41,3 i 2013. Snittet for UiN i 2013 var 41,5. Dette er en uheldig utvikling. Det er viktig å følge opp studieprogresjonen, ikke minst for å luke ut «0-produsenter» som trekker ned gjennomsnittet, noe HHB nå rutinemessig gjør hver sommer. Tabellen indikerer en nedgang i kandidatproduksjon fra 2012 til 2013, men dette skyldes en feilregistrering: Fra høsten 2011 ble innleveringsdato for masteroppgaven på MBA-studiene satt så sent at sensur og antall ferdige kandidater ikke ble registreres før påfølgende vårsemester (altså i 2012). Tabell 7: Gjennomføring målt i antall studiepoeng i henhold til individuell studieplan 2010 2011 2012 2013 Planlagt 49 291 53 531 54 888 57 916 Gjennomført 37 612 42 037 44 256 47 523 Differanse = tapt produksjon 11 679 11 494 10 632 7 365 % gjennomføring 76,3 % 78,5 % 80,6 % 82,1 % Gjennomsnittlig gjennomføringsgrad i forhold til individuell studieplan var 82,1 % ved HHB, mens den for hele UiN 82,2 % i 2013. For HHB har denne verdien økt gradvis siden 2010. Det er nå større fokus på progresjonskrav, hvor «0-er» registreres som sluttet, og jevnlig oppdatering av utdanningsplaner. I tillegg har nok justeringen av «farten» på MBA-studiet hatt positiv innvirkning. At gjennomføringsgraden i henhold til utdanningsplanen øker, mens studiepoeng per heltidsekvivalent avtar, indikerer at ene planlegger å produsere færre studiepoeng enn det studiet deres legger opptil, og at fakultetet lykkes i å oppdatere utdanningsplanene deres på individuelt nivå. Disse ene er mer administrativt ressurskrevende enn ene som følger standard utdanningsplaner. Fakultetet opplever en dreining i massen, antagelig som konsekvens av siste årenes satsning på MBA- og deltidsstudier. Mange av disse ene velger å ta færre enn de planlagte 15 studiepoeng pr semester, da de ofte er i full jobb i tillegg. Frafall 40 30 20 10 Bachelornivå Masternivå 0 V11/H11 H11/V12 V12/H12 H12/V13 V13/H13 H13/V14 Figur 3: Frafall (%) bachelor og masternivå ved HHB 14

Ikke uventet er det fra vår- til høstsemesteret frafallet er høyst på bachelornivå. Det er spesielt etter første året at mange er faller fra, deretter jevner det seg mer ut. Denne trenden er i overensstemmelse med frafallsstatistikken for UiN generelt. På masternivå er det liten forskjell mellom frafallet fra høst til vår, og fra vår til høst. Også her følger HHB den generelle trenden for UiN. Masterene er nok av høyere inntakskvalitet og i større grad bevisst hva de går til, og fullfører dermed også i større grad enn bachelorene. Karakterfordeling Tabell 8: Prosentvis karakterfordeling hele året (2013) samlet, lavere grad. A B C D E F Totalt FBA 11,3 25,5 28,6 14,3 8,0 13,0 100,0 FSV 7,2 21,1 30,5 22,5 8,6 10,1 100,0 HHB 9,7 22,7 28,0 17,0 9,4 13,2 100,0 PHS 9,9 25,0 32,2 17,2 7,1 8,6 100,0 UiN 9,2 23,3 30,3 18,3 8,2 10,6 100,0 Universitetene 10,4 23,6 30,8 17,3 8,2 9,7 100,0 Tabell 9: Prosentvis karakterfordeling hele året (2013) samlet, mastergrad A B C D E F Totalt FBA 11,5 31,9 34,5 10,6 4,4 7,1 100,0 FSV 10,3 25,9 33,5 18,3 5,9 6,1 100,0 HHB 15,0 28,4 29,9 16,8 4,9 5,0 100,0 PHS 10,3 29,5 39,7 13,7 2,7 4,1 100,0 UiN 14,0 28,3 31,0 16,6 4,9 5,2 100,0 Universitetene 14,8 29,3 30,5 13,2 6,2 6,0 100,0 Oversikten viser at det er større bruk av karakterene A og B på masteremner enn på bacheloremner. Dette er en tendens man finner generelt innen høyere utdanning. HHBs karakterfordeling på masternivå er veldig nær fordelingen ved UiN og universitetene samlet. Det pågår for tiden et arbeid med å vurdere karakternivået på masteroppgaver innen økonomiske fag, hvor også HHB har bidratt. Bakgrunnen for dette er nemlig en topptung kurve i karakterbruken. På lavere nivå har HHB betydelig høyere andel stryk og noe høyere andel E enn UiN og universitetene samlet. Den samme tendensen finnes ved FBA, og grunner nok i den type emner som tilbys ved disse to fakultetene. Faglige vurderinger av status på hvert enkelt studieprogram Se studieprogramrapportene i vedlegg til denne rapporten. 15

Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer Høst 2013 Midtveisevalueringer ble gjennomført både på bachelor og MSc-studiene. For MBA-ene ble det gjennomført er Questback etter første samling. Studentene var i hovedsak fornøyde, med enkelte unntak. Et punkt som går igjen er misnøye med 4-timers økter (ikke ved MBA-ene). Visedekanene for hhv. bachelor- og masterstudiene har fulgt opp tilbakemeldingene med emneansvarlige og seksjonsledere. Et detaljert referat fra midtveisevalueringen har blitt forelagt lokalt SKU (sak 63/2013). Sluttevalueringen ble gjennomført som planlagt, i Fronter (MBA-ene fikk en Questback). Som vanlig er andelen svar høyst variabel, og for en god del emner var svarprosenten 0. De fleste emnene fikk god tilbakemelding og inntrykket fra midtveisevalueringen ble bekreftet. Resultatet av sluttevalueringen ble behandlet i lokalt SKU (sak 10/2014) Vår 2014 Midtveisevalueringer ble gjennomført både på bachelor- og MSc-studiene. Evalueringene var stort sett positive, men det ligger en stor utfordring i det tekniske rundt undervisningen av BE204E Bedriftsøkonomisk analyse 2, som tilbys ene på Helgeland kun ved live streaming. Det er utfordrende å basere undervisningen kun på live overføring og alternativer, som samlingsbaserte forelesninger, bør vurderes. Resultatet fra midtveisevalueringen ble behandlet i lokalt SKU (sak 31/2014). Sluttevalueringen ble gjennomført som planlagt. Som vanlig var svarprosenten høyst variabel. Resultatet av evalueringen ble behandlet i lokalt SKU (sak 64/2014) og visedekanene vil foreta nødvendige oppfølginger. Vurderinger Midtveisevalueringene viser at kvaliteten på undervisningen ved HHB er god. Studentene er for det meste godt fornøyde og i løpet av året har kun et fåtall emner fått negativ tilbakemelding. Midtveisevalueringene gjennomføres av kullkontakter, som lønnes for arbeidet. Det var en god del evalueringer som ble utført og/eller levert altfor seint, og til tider uten underskrift av emneansvarlig. Ved rekruttering av neste års kullkontakter vil betydningen av å utføre arbeidet i tide bli vektlagt, da det er nødvendig for at vi skal rekke å sette inn tiltak før det meste av semesteret er gått. Mottatte avvik gjennom avvikssystemet Studieåret 2013/2014 har HHB mottatt seks meldinger gjennom universitetets avvikssystem. 1. En måtte vente en uke på et kompendium. Akademika svarte at de hadde hatt bemanningsutfordringer som gjorde at kompendier ikke var tilgjengelig i bokhandelen selv om de var ferdig trykket. 2. En fant ikke timeplanen for studiet sitt, MBA i luftfartsledelse. I tillegg til at timeplanen ligger på nettsidene, har MBA-ene et eget fronterrom der timeplanen ligger med tydelig lenke på første side. Det er alltid en avveiing hvilke snarveier som bør ligge tydeligst, men timeplanen anses å ha fått en prioritert posisjon på siden. 16

3. Fire av klagene gikk på forsinket sensur. Forsinket sensur er svært uhelding, og fakultetet har forståelse for at dette skaper frustrasjon. Det ville være fint med en automatisk varslingsrutine (pr mail) til sensor og fakultet dagen før sensurfristen. I de tilfeller hvor det oppstår en forsinkelse HHB er informert om, gis det beskjed til ene. HHB melder høsten 2014 inn en sak til sentralt studiekvalitetsutvalg med sikte på å se på mulige tiltak, herunder bruk av ekspresspakker for ekstern sensur. Vi mottar selvfølgelig mange tilbakemeldinger fra er via andre kanaler primært i direkte dialog. Disse følges opp fortløpende, og ene vises til formelle klageinstanser der nødvendig. Internrevisjoner Internrevisjonen er en god anledning til å ha fokus på om etablerte rutiner og retningslinjer etterleves og samtidig hvorvidt disse er hensiktsmessige. Høst 2013 Internrevisjonen omhandlet brukerundersøkelsen. HHB ble ikke revidert. Alle fakultetene var blitt bedt om å kommentere spørsmålene som lå i undersøkelsen. Det ble ikke meldt inn noen kommentarer. Vår 2014 Internrevisjonen omhandlet produksjon av vitnemål. HHB ble ikke revidert. Det kom fram at fakultetene burde være mer bevisst på kravene som ligger til vitnemålsproduksjon i sine arbeid med studieplaner. Samfunnsrelevans Eksternt panel Det ble i studieåret 2013/14 ikke gjennomført noen ekstern panelvurdering, som beskrevet i UiNs kvalitetshåndbok. Det er likevel utført flere tilsvarende evalueringer. Våren 2013 ble det holdt et møte med revisorutdanningen som tema. Den Norske Revisorforeningen holdt en presentasjon, og representanter fra KPMG og BDO var til stede, mens Ernst & Young ikke hadde anledning til å møte. Det ligger an til en endring i revisorutdanningene, ved at det vil komme et krav om at disse må være på masternivå. Det ble diskutert hvilke konsekvenser dette vil få for HHBs Bachelor i regnskap og revisjon, og hvordan man skal kunne tilby utdanning i henhold til de kommende kravene. På bakgrunn av initiativ fra en av våre bachelorer er det i løpet av sommeren 2014 gjort en kartlegging av ulike internshiplignende ordninger som eksisterer ved UiN i dag og ved andre institusjoner. HHB vurderer å etablere et valgemne på bachelornivå som innebærer et internship. Målsettingen med dette er både å styrke utdanningens relevans i forhold til yrkeslivet og å fremme motivasjon og læring hos den enkelte. 17

Kandidatundersøkelsen (hvert tredje år) Kandidatundersøkelsen styres fra sentralt hold (UiN) og forrige undersøkelse ble foretatt i 2013. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden mai 2013 til juni 2013 blant uteksaminerte kandidater ved de 4 fakultetene. Den omfattet totalt 1717 kandidater på bachelor- master- og 4-årig allmennlærerutdanningsnivå, som fullførte sin grad ved UiN i perioden 01.09.2010 til 31.12.2012. Formålet med undersøkelsen var å frembringe informasjon om uteksaminerte kandidater og deres overgang mellom studier og jobb, herunder jobbsøking og karriereutvikling, kandidatenes nåværende arbeidssituasjon, relevans av utdanning i jobbsammenheng og tilfredshet med UiN generelt. Med totalt 768 gyldige besvarelser ble den endelige svarprosenten på 45 %. Ved HHB besvarte 309 kandidater undersøkelsen (svarprosent 49 %), hvorav 62 % på master og 38 % på bachelor. Kandidater med fullført mastergrad er gjennomgående mer fornøyd og scorer høyere enn de med fullførte 3- eller 4-årige studier. I undersøkelsen er det inkludert flere nøkkelmål som skal gi en indikasjon på kandidatene samlede tilfredshet, hvordan de opplever egen attraktivitet på arbeidsmarkedet samt hvorvidt de er villige til å anbefale UiN som studiested til andre. Ved HHB var 89 % tilfreds eller svært tilfreds med utdanningen, noe som var høyeste verdi blant de fire fakultetene. Blant HHB sine studier er det Bachelor i Business og IT som scorer lavest, med 3,8 av 5 poeng. Dette studiet er lagt ned. På spørsmål om hvordan kandidatene oppfatter egen karriereposisjon svarer totalt ved UiN ca 4 av 10 at de opplever å ligger karrieremessig foran andre på egen alder, hvor flest kandidater som opplever dette kommer fra Handelshøgskolen. På spørsmål om hvorvidt kandidatene ville anbefalt andre å studere ved UiN, svarte 78 % at de var enig/helt enig. HHB hadde høyst score blant de 4 fakultetene her med 83 % ambassadørvilje. Ved HHB hadde 75 % av kandidatene fast stilling (høyest blant alle fakultet, og 62 % i snitt ved UiN) og totalt 50 % arbeider i privat sektor. Ikke overraskende arbeider de hovedsakelig innen offentlig virksomhet og administrasjon, samt forretningsmessig tjenesteyting/konsulentytelser og finans/bank/forsikring. 63 % av kandidatene fra HHB hadde stillinger i Nordland (snittet for UiN totalt var 68 %). Kandidatene fra Handelshøgskolen plasserer seg sammenlignet med de andre fakultetene på den øvre delen av lønnsskalaen. Halvparten av kandidatene fra HHB tjente mellom 400.000 og 549.000 kroner, mens omtrent en fjerdedel av kandidatene tjente 600.000 kr eller mer (snittet på sistnevnte kategori var 10 % for UiN totalt). Undersøkelsen viser at 88 % av kandidatene fra HHB vurderer utdanningen fra UiN som relevant for sin nåværende stilling, noe som samsvarer med snittet for UiN (89 %). Totalt sett kommer HHB godt ut av undersøkelsen, og viser at fakultetet tilbyr studier som gir samfunnet etterspurte kandidater. Av områder med forbedringspotensial, er det spesielt studierelatert kontakt med arbeidslivet som bør nevnes, hvor 40 % av HHBs kandidater svarer at de ikke hadde noe av dette i løpet av sine studier. HHB scorer dermed også lavt på spørsmål om i hvor stor grad slik kontakt har bidratt til kandidatenes nåværende stillinger. 18

Selv om det i noen av studiene er lite direkte kontakt med arbeidslivet, benytter HHB seg jevnlig av eksterne forelesere, da også fra utenfor undervisningssektoren. Studentforeningen HHBS arrangerer en årlig en karrieredag, som gir ene muligheter til å knytte nettverk. Nasjonale/internasjonale vurderinger Studiebarometeret.no er en nettportal som viser enes oppfatninger om studiekvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Data i Studiebarometeret bygger på en nasjonal spørreundersøkelse. Svarprosenten på undersøkelsen i 2013 var 32 % og ved HHB var det flere studieprogrammer som hadde nok respondenter til at tallverdier ble oppgitt. Resultatene publiseres i portalen i februar hvert år, så det er viktig med tanke på rekruttering at HHB og UiN gjør det bra her. Totalt sett kom HHB godt ut av undersøkelsen, og scorer høyt spesielt i kategoriene Yrkesrelevans og Helhetlig vurdering. HHB har tidligere arbeidet med å oppnå EQUIS akkreditering, men høsten 2013 vedtok fakultetsstyret å stoppe dette arbeidet inntil videre (sak 22/13). Det skulle da gjøres en ny vurdering av en eventuell internasjonal akkreditering innen et år, men foreløpig er en slik vurdering ikke igangsatt. HHB deltok sommeren 2014 i NRØAs karakterundersøkelsei regi av UHR. UHR har etter innføring av bokstavkarakterskalaen gjennomført årlige karakterundersøkelser. Formålet har vært å få en nasjonal koordinering og en felles forståelse av hvordan karakterskalaen skal brukes på tvers av fag og institusjoner og på de ulike fagnivåene. Det er i flere rapporter pekt på at masterarbeidene i økonomi og administrasjon har en meget høy andel av karakterene A og B, og at det er ingen tendens til endringer. For 2014 ligger derfor fokuset på masteroppgaver ved nettopp disse studiene. HHB har sendt inn oppgaver fra siviløkonomstudiet som skal benyttes i undersøkelsen. Høsten 2014 deltok UiN i U-Multirank rangering. U-Multirank er et verktøy som kartlegger universiteter og høgskolers styrker og svakheter, og som sammenligninger institusjonenes ytelser. Det er Europakommisjonen som står bak pilotprosjektet som er en del av EUs utdanningsprogram Livslang Læring som Norge deltar i. U-Multirank skiller seg fra andre rangeringer ved at den fokuserer på langt flere dimensjoner enn bare forskning, som tradisjonelt har dominert slike rangeringer. Både undervisning og læring, samt regional innflytelse og internasjonalisering er tatt med. Rangeringssystemet skal være flerdimensjonalt, globalt og gjelde for alle institusjoner for høyere utdanning. Omtrent 850 institusjoner rundt om i verden har forpliktet seg til å delta, dvs. over 5 % av alle verdens høgere utdanningsinstitusjoner er med. De enkelte institusjonene må selv legge mye innsats i datainnsamlingen, noe som også ble gjort fra HHB sin side. I år var økonomi et av områdene som ble plukket ut, og HHB var dermed eneste fakultet som var involvert, i samarbeid med sentraladministrasjonen. Resultatet av rankingen ble publisert våren 2014, og viser i stor grad et positivt bilde av UiN. Området som for HHB peker seg mest negativt ut er manglende kontakt med arbeidslivet. I tillegg scorer vi lavt på internasjonaliseringsgraden på bachelor (naturlig nok, da disse tilbys kun på norsk), mens ellers har vi høye verdier på de resterende kategoriene. Det ble også gjennomført en undersøkelse, hvor vi konsekvent scorer bra. Så langt er det bare mulig å velge HHB som underenhet for UiN, men etter hvert som andre områder evalueres, vil et mer komplett bilde av UiN vises. 19

Figur 4: Resultatet av UiNs deltagelse i U-Mulirank 2013/14. Studieadministrative rutiner og kapasitet Antall studieprogram og eksternt finansierte prosjekt ved fakultetet har økt de siste årene. Dette har også medført en økning i den administrative staben, og vi er nå 11 fast ansatte i tillegg til fakultetsdirektøren. Administrasjonen har en relativt klar arbeidsfordeling hvor enkeltpersoner har et dedikert ansvar for ett eller grupper av studieprogram. Nye arbeidsoppgaver fordeles etter hvert som de oppstår, basert på kapasitet og nærliggende ansvarsområder. Deltidsprogrammene, inkl. MBA, krever relativt sett større administrativ oppfølging enn heltidsprogrammene. Fagstaben ved HHB er organisert i seksjoner med seksjonsledere, som det er utarbeidet en egen instruks for. Dekan har støtte av en visedekan for forskning, en med ansvar for MBA- studier og en med ansvar for bachelor og MSc-studier (sistnevnte med prodekanfunksjon). Administrasjonen ved HHB holdt våren 2013 et seminar hvor UiNs Kvalitetshåndbok var tema. Flere av prosessbeskrivelsen ble gjennomgått og tilbakemeldingene ble sendt til kvalitetskoordiantor. Vi ser at flere av innspillene har ført til endring i kvalitetshåndboka, hvor det ble lagt vekt på at de stemmer med dagens praksis. Administrasjonen jobber også kontinuerlig med oppdatering av studieadministrative årshjul, for å sikre kontinuitet. Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten Et tema som jevnlig går igjen, både i avviksmeldinger og i andre former for tilbakemeldinger fra er, er forsinket sensur. Tre ukers sensurfrist (uavhengig av helligdager i perioden) har sine utfordringer, ikke minst fordi det i noen tilfeller har tatt 8 dager før sensor får besvarelsene (posten 20