Senter for Resirkulering i Akvakultur



Like dokumenter
Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Effekter av subletal nitritteksponering ved høy kloridkonsentrasjon gjennom parrstadiet hos Atlantisk laks

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

The global leader in aquaculture technology

30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

RAS-teknologi: Hvordan går utviklingen? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Lukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold

Forskningsbehov, vet vi hvor flaskehalsene er? Hva gjøres? Recirculating aquaculture systems: status, challenges and CtrlAQUA SFI developments

Resirkulering av vann i oppdrett

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Veien mot full kontroll på fisken i RAS. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Full fart fra start eller første mann til mål

Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Artec Pilot Forsøk 1 og 2

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk

OppdrettsTeknologi Steinar Skybakmoen

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

Sentrale drifts- og vannkvalitetsdata fra VK Laks undersøkelsene fra 1999 til 2006

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø?

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

1 INNHOLD. Teknikervej 14 Fax Page 1 of 6. AKVA group Denmark A/S Tel

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Hvordan oppdretter vi laks i fremtiden?

Vintersår hos Atlantisk laks

Spennende satsing innen havbruk på Sunndalsøra: SFI CtrlAQUA den lukkede fasen i lakseoppdrett

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg

Vikingbase QUOTATION. Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi (RAS)

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

KAN DET SUPER-INTENSIVE ALTERNATIVET FOR LANDBASERT OPPDRETT GI SVARET NÅR BÆREKRAFT OG KONKURRANSEEVNE ETTERSPØRRES?

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks

Viktige faktorer for optimal drift av biofiltersystemer

DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?

Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt. av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

Membranfiltrering i akvakultur

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Optimale miljøforhold for postsmolt i RAS

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll. Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling

Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS?

Biologi: Laksens grunnleggende fysiologi

Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan

Erfaringer med resirkulering i smoltproduksjon og viktige rammevilkår for resirk i Norge. Knut Hofseth Resik. Semninar Akvaforsk

STERNER AS. Vannbehandling til settefisk. Kultiveringsmøtet mars. - VOSS

Rognproduksjon fra A til Å

Fremtidens settefiskproduksjon

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

Fremtidens postsmoltoppdrett

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

O-fag. Atle Fiskå Nytt RAS anlegg

FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3)

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Biologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

Historie. Fra 0 til 100% gjenbruk på 40 år. Aquatraining 2017, oktober. Torstein Kristensen

Fiskevelferd og etikk

Forutsigbarhet og litt om utfordringer og teknologi. By Bjørn Myrseth Vitamar A.S e.mail:

Hva må man tenke på når man designer nytt renseanlegg?

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

ONSHORE FISHTEC AS. Bergen 9 februar

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Samspill biologi og teknologi - Viktigheten av rett teknologi for optimal biologi

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Sigurd Handeland. Senior forsker. Prof II

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk

Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg

Transkript:

Senter for Resirkulering i Akvakultur Sunndalsøra 27/02/08 Bendik Fyhn Terjesen bendik.terjesen@akvaforsk.no

Det skal bygges et forskningsenter for resirkulering av vann i akvakultur på Sunndalsøra Vedtak i Akvaforsk styre 23/05/07

Visjon: Gjennom forskning bidra til en kunnskapsbasert innføring av resirkulering i norsk akvakultur Mål 2007-2008: Planlegge, bygge og starte et forskningsanlegg basert på resirkulering av vann for laks

Hvorfor resirkulere vann? Kittelsen et al. (2006): Utstrakt vannbehandling kan være nødvendig for å møte smoltbehov Stabilit miljø kan gi fisken ledig energi til vekst og vedlikehold Reduksjon i innløp og utløpsflow gir bedre mulighet til kontroll av utveksling av patogener Bedre mulighet for gjennvinning av næringsstoff Besparelser i oppvarming av vann Bedre mulighet for årstidsuavhengig produksjon

Hva kan tale mot resirkulering av vann? Riktig design, dimensjonering og drift er helt avgjørende for fiskens velferd og ytelse Avansert teknologi, høye investeringskostnader Murphy s lov, hva som kan gå galt. Krever godt skolert og erfarent driftspersonell Problemer ved sykdomsutbrudd Utfordringer knyttet til utnyttelse av anlegget og utsettstidspunkt

Hvilke langsiktige mål har vi med senteret? Bidra til å finne optimale miljøforhold for laks i resirk Bidra til gode drift- og logistikkrutiner for laks i resirk Være lokal FoU-partner for oppdrettsindustrien Assistere leverandørindustri som ønsker uttesting av utstyr Delta i relevante NFR- og EU-prosjekter Fokus på utstrakt samarbeid med norske og utenlandske forskningsmiljø

Investeringer og eiere i senteret Budsjettert til i overkant av 30 MNOK Todelt eierskap: -Sjølseng Eiendom AS eier bygg (51% Sunndal Næringseiendom AS, 49% Nofima) -Nofima eier forskningsutstyret og tomt Støtte til investeringer fra M&R Fylke (2 MNOK) Støtte til drift fra M&R Fylke (1.4 MNOK) og Sunndal Kommune (0.9 MNOK)

Sunndalsøra Her er dere Her vil senteret ligge v/ tidligere Akvaforsk

Foto: Geovekst (2004)

Delentreprise grunnarbeider og inntaksledninger Juli 2007

Sjøvann 315 mm -10 µm filter UV/lufter -Råvann VP -Kjølt/varmet Fersk 1 400 mm -Grunnvann rå -Luftet Fersk 2 315 mm -Grunnvann VP -Kjølt/varmet -Luftet Backup 400 mm -Fersk/salt (filter/uv/lufter) -Elv backup -Turbin for vv -Kjølevann for vv Spillvarme +80ºC for VV Sunndal Energi

August 07- Februar 08 Prosjektering og tilbudsrunder Krav til bygg Krav til utstyr for å møte biol. behov Krav til forsøk & Biologiske krav

Dimensjonering og design av senteret Kapasitet 1. Identifisere maksimal belastning i.f.m. forsøk Forsøkshall 1, 2, og 3: 2 grams laks 4.2% daglig tilvekst 25 kg/m 3 100 m 3 oppdrettsvolum 51 kar 14ºC ferskvann Veksthall 1, 2, og 3: 50 grams laks 2.5% daglig tilvekst 50 kg/m3 880 m 3 oppdrettsvolum 9 kar 14ºC ferskvann

Dimensjonering og design av senteret Kapasitet 2. Identifisere maksimal belastning ved produksjon 0+: 200 000 stk 100 gram smolt Medio august 1+: 300 000 stk 150 gram smolt Medio mars Stella 9.0.3 simulering

QC 2 Dimensjonering og design av senteret Vannkvalitet ved maksimal belastning (TAN, forenklet) Behandling TE, eff. % QC 2 + P = QC 1 QC 1 P= produksjon Q= flow C 2 =innløpskons C 1 =utløpskons C 0 = 0 mg/l, ingen TAN TE=fjerningseffektivitet C 2 = C 1 + TE(C 0 C 1 ) Q = P (C 1 -C 2 ) En av de viktigste parametre er C1, konsentrasjon i fiskekaret Hvordan vil vi sette C1 for TAN i senteret?

Hvordan håndteres TAN i fisken ved økt nivå i miljøet? Konvertering Økt influx Ekskresjon Lagring Influx Økt NH 3 /NH 4 +, gir økt influks over permeabilt vev, slik som gjeller. Plasma [NH 4 +] Konvertering NH 4 + til aminosyrer Glutamat NH 4 + Glutamin Lagring Økt plasma pnh 3, gir økt muskel NH 4 + pnh H + 3 pnh3 NH + 4 Ekskresjon Økt plasma [NH 4 +] gir økt ekskresjon. Nye data tyder på økte transporterproteiner, slik som Rh-glycoproteiner Filosofi: Disse prosessene krever energi. Vi vil derfor gå så lavt ned i TAN som realistisk mulig for forsøk Konvertering NH 4 + til urea urea NH + 4 Glu Gln CP

Dimensjonering og design av senteret Vannkvalitet Bestemme TAN og nitritt ved maksimal belastning Forsøkshall 1, 2, og 3: 0.5 mg/l TAN 0.1 mg/l nitritt-n ph 7 14ºC ferskvann Veksthall 1, 2, og 3: 1 mg/l TAN 0.1 mg/l nitritt-n ph 7 14ºC ferskvann Styrer biofilter valg og dimensjonering Gir stort område til å studere effekter av TAN og nitritt kons. i RAS

Dimensjonering og design av senteret Vannkvalitet Bestemme CO 2 ved maksimal belastning Rapporter indikerer at kronisk CO 2 > 10-12 mg/l kan ha negative effekter på laksefisk Forsøkshall 1, 2, og 3: 10 mg/l CO 2 ph 7 14ºC ferskvann Veksthall 1, 2, og 3: 10 mg/l CO 2 ph 7 14ºC ferskvann Styrer valg av flow, lufter og dimensjonering CO 2 er den foreløpig største tekniske utfordringen i prosjektet

Flow, effektiviteter og vannkvalitet Ved å øke resirk-flow, kan en forbedre vannkvaliteten ved en gitt rense-effektivitet Flow (l/min) RAS 1/2 Veksthall TAN Qr 2 550 3 517 CO2 Qr 1 668 4 169 O2 Qr 941 1 305 Oppholdstid (min) 20 25 Økt resirk-flow gir økte pumpekostnader og kan gi utfordringer i hydraulikk og effekter på fisken, ved lave oppholdstider i karet

69.1 x 25.5 m =1760 m2

Port Laste rampe Port Forsøks-hall 2 15 kar, 2 m dia Sampling Sluse Trapp Teknisk rom vvs Teknisk rom el. Lager Sentral vannbehandling 200m2 =200% av kar-areal Trapp Forsøkshall 3, 21 kar, 90 cm dia Sampling Sluse Sampling Sluse Forsøkshall 1 15 kar, 2 m dia Port Sluse 1ste etasje sentralkorridor, våt-areal Trapp Hovedinngang Sampling Sluse Sluse Sampling Sampling Port Veksthall 3 vbh 75% av karareal Dobbelt dør Veksthall 2 FT Veksthall 1 vbh 75% av karareal Port 10 meter

1 J = I A @ E C A H 2 H J = I J A H = F A 2 H J. H I I D = # = H @ E = 6 H = F F 6 A E I H L L I 6 A E I H A = C A H 8 A I A H > O C C B A H L = H A A * E B E J A H 4 ) 5 B E J A H + I J H E F F A H 4 ) 5 K B J A H 6 = K B J A H 6 = * =? K. FA H I. A H I 5 = J 5 A J H = L = > A D = @ E C A = L = H = H A = K B J A H 0 @ A J = K B J A H B A H I C H K L = 6 =! * E B E J A H 4 ) 5 B E J A H + I J H E F F A H 4 ) 5 6 H = F F. H I I D =! = H '? @ E = I J A A J = I A I A J H = H H E @ H L J = H A =. H I I D = # = H @ E = 6 H = F F 2 H J 0 L A @ E C = 2 H J 8 A I J D =! L > D % # = L = H = H A =, > > A J @ H 8 A I J D =. 6 8 A I J D = L > D % # = L = H = H 2 H J A J A H

= I J A H = F A 2 H J. H I I D = # = H @ E = 6 H = F F 6 A E I H L L I 6 A E I H A = C A H 8 A I A H > O C C B A H L = H A A * E B E J A H 4 ) 5 B E J A H + I J H E F F A H 4 ) 5 K B J A H 6 = K B J A H 6 = 1 J = I A @ E C A H * =? K. FA H I. A H I 5 = J 2 H J 5 A J H = L = > A D = @ E C A = L = H = H A = K B J A H 0 @ A J = K B J A H B A H I C H K L = 6 =! * E B E J A H 4 ) 5 B E J A H + I J H E F F A H 4 ) 5 6 H = F F. H I I D =! = H '? @ E = I J A A J = I A I A J H = H H E @ H L J = H A =. H I I D = # = H @ E = 6 H = F F 2 H J 0 L A @ E C = A * E B E J A H L A I J D =! + I J H E F F A H L A I J D =! B E J A H A + I J H E F F A H L A I J D = * E B E J A H L A I J D = B E J A H 2 H J 8 A I J D =! L > D % # = L = H = H A =, > > A J @ H 8 A I J D =. 6 8 A I J D = L > D % # = L = H = H 2 H J A J A H

= = I JA I J A H= H = F AF A 2 HJH J 2 H J @ H A A JC B H BEI B H 8 E @ K. H I I D = # = H @ E = C EI JE C I = F E C = H A = " L JH 8 E @ K 5 HJA HE C I = I E 6 H = F F 5 = F E C > A 6 A E I. H = C A H L L I! # 8 A I A H > O C C 6 A E I H A = C A H B A H L = H * E B E J A H 4 ) 5 A A B E J A H + I J H E F F A H 4 ) 5 K B J A H 6 = K B J A H 6 = 1 J = I A @ E C A H * =? K. FA H I. A H I 5 = J 2 HJH J 5 A J H = L = > A D = @ E C A = L = H = H A = K B J A H 0 @ A J = K B J A H B A H I C H K L = 6 =! * E B E J A H 4 ) 5 B E J A H + I J H E F F A H 4 ) 5 6 H = F F. H I I D =! = H '? @ E = I J A A J = I A I A J H = H H E @ H 8L EI JE = C IH A = H H E@ H E A L JH &. H I I D = # = H @ E = 6 H = F F 2 HJH J 0 L A @ E C = A * E B E J A H L A I J D =! + I J H E F F A H L A I J D =! B E J A H A + I J H E F F A H L A I J D = * E B E J A H L A I J D = B E J A H 8 E @ K 8 E @ K 8 E @ K JH H! 9 + % 9 + % 8 E @ K 2 HJH J 8 A I J D =! L > D % # = L = H = H A =, > > A J @ H 8 A I J D =. 6 8 A I J D = L > D % # = L = H = H 2 HJH J A JAA H J A H

Fish welfare and performance in recirculating aquaculture systems NFR strategisk institutt program RASALMO 2008-2012 Hovedmål: Øke kunnskapen om hvordan velferd og ytelse hos Atlantisk laks avhenger av miljøforhold i systemer med resirkulering av vann

Samarbeidspartnere i RASALMO Nofima: Grete Bæverfjord, Harald Takle og Bendik Fyhn Terjesen (prosjektleder) SINTEF Byggforsk Vann og Miljø: Yngve Ulgenes UMB/APC: Liv Torunn Mydland Conservation Fund Freshwater Institute: Steve Summerfelt og Chris Good (WV, USA)

Modul 1: Utvalgte miljøkrav hos laks i resirkulering Fisketetthet: varierende kg/m 3. To-veis, enten i FT eller RAS Temperatur: To temp. To-veis design, enten i FT eller RAS TAN og nitritt: Det finnes få kroniske grensverdier for laks i ferskvann: vil teste graderte NH 4+ /NH 3 og nitritt konsetrasjoner. Modul 2: Design og driftsrutiner i resirk Effekt av RAS vs FT: fra startfôring til ½ år i sjø Oppholdstid: Effekter av kar HRT ved ulike vannhastigheter Ozon/UV: Effekter av vannbehandling i.f.m. vaksinering

Modul 3: Fôr og fôring i resirk Terjesen et al., upubl. Lav pelletstabilitet kan redusere rensegrad, og bidra til redusert vannkvalitet For høy pelletstabilitet kan redusere apetitt og fordøyelighet Vil teste to pelletstabiliteter i forskjellige RAS og studere effekter på fisk og systemets ytelse

Modul 4: Indikatorer på fisken og systemets ytelse Tradisjonelle indikatorer. Vekst, fôrutnyttelse, overlevelse Fokus på deformiteter og histologiske forandringer Vannkvalitet og flow Mikrobielle populasjoner i vann og biofilter (UMB) Molekylære indikatorer: Micorarray og spesifikke mrnas Biokjemiske/kjemiske: FAA, ioner, amm/urea i vev

Fremdrift i oppføring av senteret Kontraktsignering resirk-entreprenør ca. uke 10 Fundamentering ca. uke 11 Hall-elementer, kontraktsfestet des. 07, til uke 18 Oppstart modning biofiltre ca. uke 40 Ferdigstillelse uke 50

Takk til: Ledelse og styre i Akvaforsk og Nofima, Teknisk Gruppe Resirk 07: Yngve Ulgenes (SINTEF) Ole C. Norvik (SINTEF) Svein Olav Fjæra (UMB) Grete Bæverfjord Ståle Nerland Nils Haga Per Brunsvik Erlend Stubø Arne Kittelsen, og til Steve Summerfelt for verdifulle råd