Innhold DEL 1 Introduksjon... 25 1 Problemorientering... 27 1.1 Emnet... 27 1.2 Den rettsdogmatiske problemstillingen... 29 1.3 Terminologi... 31 1.4 Avgrensninger... 32 1.5 Fremstillingen videre... 33 2 Formål og metode... 35 2.1 Innledning... 35 2.2 Emnets relasjon til allmenne teoretiske diskusjoner... 36 2.2.1 Diskusjonen av rettsstatens og demokratiets fremtid... 36 2.2.1.1 Begrepsavklaring... 36 2.2.1.2 Offentlig rettergang og rettsstatens legitimitetsgrunnlag... 39 2.2.1.3 Offentlig rettergang og forutsetningen om en offentlig samtalearena... 40 2.2.2. Diskusjonen om rettsprinsippenes karakter og funksjon 41 2.2.3 Diskusjonen om forholdet mellom rettigheter og rettighetssubjekter... 44 2.2.3.1 Innledning... 44 2.2.3.2 Viljesteorien... 45 2.2.3.3 Interesseteorien... 46 2.2.3.4 Alexys rettighetsmodell... 48 2.2.4 In dubio pro publica; En forforståelse... 50 2.3 De rettsvitenskapelige ambisjonene... 52 2.3.1 Kompleksiteten i emnet som rettsvitenskapelig mulighet... 52 2.3.2 Rettsdogmatiske og rettspolitiske ambisjoner... 52 2.4 Særlige metodiske problemstillinger... 53 2.4.1 Argumentasjonsvariasjoner... 53 2.4.2 Det EMK-rettslige materialet... 54 11
offentlig rettergang 2.4.2.1 EMK-retten som rettslig ramme... 54 2.4.2.2 Ulike typer avgjørelser og argumentvekten av rettsoppfatningene i dem... 55 2.4.2.3 Prinsippet om dynamisk fortolkning og vekten av rettsoppfatninger i eldre avgjørelser... 58 2.4.3 Utenlandsk rett... 61 2.5 Presisering av den rettsvitenskapelige oppgaven... 63 DEL 2 Perspektiver... 65 3 Prosessanalytiske og historiske perspektiver... 67 3.1 Problemstillingen... 67 3.2 Publikumsroller i ulike prosesstyper... 67 3.2.1 Offentlig partsprosess og hemmelig inkvisisjonsprosess 67 3.2.2 Damaskas variabler og prosesstyper... 70 3.2.3 Funksjoner av publikum i Damaskas idealtyper... 73 3.2.3.1 Aktiv stat med hierarkisk autoritet... 73 3.2.3.2 Aktiv stat med koordinativ autoritet... 76 3.2.3.3 Reaktiv stat med hierarkisk autoritet... 78 3.2.3.4 Reaktiv stat med koordinativ autoritet... 79 3.2.3.5 Funksjonsmatrise... 80 3.2.4 Prosessanalytiske konklusjoner... 81 3.3 Den historiske utviklingen av straffeprosessen og massemediene i Norge... 82 3.3.1 Innledning. En ubrutt tradisjon for offentlighet... 82 3.3.2 Møteplikten på tinget... 83 3.3.3 Utviklingen av en hierarkisk autoritet... 84 3.3.4 Den juridiske revolusjonen... 86 3.3.5 Profesjonalisering av publikum: Den trykte presse og publisitetens tribunal... 88 3.3.6 Skriftlig prosess blir hovedregel... 90 3.3.7 Den reaktive staten blir aktiv... 91 3.3.8 Jurylovens muntlighetskrav og tillit til lekdommere... 93 3.3.9 Foto-, kringkastings- og internettoffentlighet?... 96 3.3.10 Taushetsplikt for profesjonelle aktører... 100 3.3.11 Hemmelig etterforskning og anonym vitneførsel... 101 3.3.12 Konstitusjonell garanti og proaktive domstoler... 102 3.4 Konklusjoner... 104 4 Kommunikasjonsperspektiver... 105 4.1 Problemstillingen... 105 4.2 Metode og erkjennelsesmuligheter... 107 4.3 Rettssystemet... 109 12
innhold 4.3.1 Rettssystemets oppgaver... 109 4.3.2 Den juridiske profesjonen... 110 4.3.3 Den juridiske metoden... 112 4.3.4 Rettssystemets grenser... 113 4.4 Mediesystemet... 114 4.4.1 Mediesystemets oppgaver... 114 4.4.1.1 Den fjerde statsmakt... 114 4.4.1.2 Vakthunden og den undersøkende journalistikken... 115 4.4.1.3 Andre oppgaver i mediesystemet... 117 4.4.2 Den journalistiske yrkesrollen... 119 4.4.3 Den journalistiske metoden... 120 4.4.3.1 Innledning. Den mediavridde straffesaken 120 4.4.3.2 Nyhetsverdier... 121 4.4.3.3 Fortellingsteknikker... 124 4.4.3.4 Tekniske variabler... 126 4.4.3.4 Oppsummering av den mediavridde straffesaken... 128 4.4.4 Det journalistiske kretsløpets grenser... 130 4.5 Mediavridde funksjoner av offentlig rettergang... 131 4.5.1 Innledning... 131 4.5.2 Allmennprevensjon... 132 4.5.3 Opplysning... 133 4.5.4 Autoritet... 135 4.5.5 Tillit... 136 4.5.6 Kontroll... 139 4.5.7 Debatt... 141 4.6 Konklusjoner... 142 DEL 3 Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens krav til vern om publikums adgang til innsyn og i omtale av straffesaker... 145 5 Retten til offentlig rettergang og dom... 147 5.1 Problemstillingen... 147 5.2 Retten til offentlig rettergang... 148 5.2.1 En «rettferdig og offentlig» rettergang... 148 5.2.2 En godt sikret rettighet?... 150 5.2.3 Offentlighetens formål og funksjoner... 151 5.2.4 Virkeområdet for retten til offentlig rettergang... 155 5.2.5 Innholdet av retten til offentlig rettergang... 156 5.2.5.1 En offentlig «høring»... 156 5.2.5.2 Krav på mer enn én offentlig høring?... 157 13
offentlig rettergang 5.2.5.3 Publikums- og partsoffentlighet... 160 5.2.6 Vilkår for inngrep i retten til offentlig rettergang... 161 5.2.6.1 Innledning. Fraværet av lovskrav... 161 5.2.6.1 Inngrepsformål... 163 5.2.6.3 Må inngrepet være nødvendig?... 166 5.2.6.4 Må inngrepet være forholdsmessig?... 169 5.2.7 Avkallsmuligheter eller krav på lukkede dører?... 171 5.3 Retten til offentlig domsavsigelse... 173 5.3.1 Forholdet mellom offentlig rettergang og dom... 173 5.3.2 Domsoffentlighetens formål og funksjoner... 174 5.3.3 Innholdet av retten til offentlig domsavsigelse... 176 5.3.3.1 Bokstavtro tolkning?... 176 5.3.3.2 Gjelder kravet domspremissene?... 177 5.3.3.3 Kan legitime formål for inngrep i offentlig rettergang anvendes analogisk på domspremissene?... 179 5.3.3.4 Særlig om anonymisering... 181 5.4 Pliktsubjekt og pliktens innhold... 182 5.4.1 Domstolenes tilretteleggingsplikter... 182 5.4.2 Informasjonsplikter... 184 5.5 Publikums (fravær av) rettsstilling under EMK artikkel 6... 186 5.5.1 Innledning... 186 5.5.2 Observatør- eller referatrettigheter?... 187 5.5.3 Publikumskrav på innsyn i dommen?... 189 5.6 Konklusjon og refleksjon... 190 6 Publikums rett til ytringsfrihet... 192 6.1 Problemstillingen... 192 6.2 Kan publikum hevde krav på innsyn i straffesaker på grunnlag av EMK artikkel 10?... 193 6.3 Publikums meddelelsesfrihet... 197 6.3.1 Innholdet og rekkevidden av meddelelsesfriheten... 197 6.3.1.1 Friheten til å ytre seg om alt til alle i alle situasjoner... 197 6.3.1.2 Retten til kontradiksjon og imøtegåelse... 198 6.3.1.3 Friheten til å velge ytringsform... 199 6.4 Generelle krav til inngrep i ytringsfriheten... 200 6.4.1 Innledning. Kravet om lovhjemmel... 200 6.4.2 Inngrepsformål... 201 6.4.3 Inngrepet må være nødvendig... 203 6.4.3.1 Vurderingstema. Særlig om proporsjonalitetstesten... 203 14
innhold 6.4.3.2 Skjønnsmarginen... 205 6.4.3.3 Særlig om reaksjon og utmåling... 207 6.4.3.4 Spørsmålet om inngrepet er nødvendig er en helhetsvurdering... 209 6.5 Vurderingsmomenter i helhetsvurderingen av om et inngrep i en omtale av en straffesak er nødvendig... 210 6.5.1 «Offentlig interesse»... 210 6.5.1.1 Utgangspunktet. Straffbare forhold er av offentlig interesse... 210 6.5.1.2 Straffesakens personer. Posisjoner og handlinger som tilfører offentlig interesse til ytringen... 211 6.5.1.3 Straffesakens art og grovhet... 217 6.5.1.4 Offentlige opplysninger uten offentlig interesse og taushetsbelagte opplysninger med offentlig interesse... 218 6.5.2 Myndighetsvern... 219 6.5.2.1 Janowski-prinsippet. Utgangspunktet... 219 6.5.2.2 Janowski-prinsippets personelle rekkevidde 221 6.5.2.3 Domstolenes og dommernes særstilling... 223 6.5.3 Ytrerens stilling... 224 6.5.3.1 Pressens særstilling som «public watchdog» 224 6.5.3.2 Journalistisk formidling... 226 6.5.3.3 Nærmere om kravet om etterlevelse av presseetiske normer... 229 6.5.3.4 Massemediets publikum... 231 6.5.3.5 Ytrerens etterfølgende opptreden... 233 6.5.4 Ytringens tekniske form... 234 6.5.5 Har inngrepet en «chilling effect»?... 235 6.5.6 Sondringen mellom fakta og verdistandpunkt i ærekrenkelsessaker... 237 6.5.6.1 Konvensjonsvernet av fakta og verdistandpunkt... 237 6.5.6.2 Særlig om sannhetsbevis for beskyldninger om straffbare forhold... 241 6.6 Har ytringsfriheten forrang ved rettighetskollisjoner?... 243 6.7 Konklusjon og opptakt... 246 7 Kollisjoner mellom ytringsfrihet og rettergangsinteresser... 248 7.1 Problemstillingen... 248 7.2 Ytringsfrihet eller riktige avgjørelser?... 250 15
offentlig rettergang 7.2.1 Innledning. Kravet om uavhengige og upartiske domstoler... 250 7.2.2 Plikt til inngrep i ytringsfriheten av hensyn til uskyldspresumsjonen... 252 7.2.2.1 Kan uskyldspresumsjonen tjene som skranke for publikums ytringsfrihet?... 252 7.2.2.2 Hvilke ytrere hefter staten for?... 254 7.2.2.3 Hvilke ytringer uttrykker en forhåndsdom? 256 7.2.2.4 Nøytraliserende tiltak... 257 7.2.3 Plikt til inngrep i ytringsfriheten av hensyn til en rettferdig rettergang... 258 7.2.3.1 Problempresisering... 258 7.2.3.2 Kan retten til en rettferdig rettergang anvendes som skranke for ytringsfriheten til personer som ikke er aktører i straffesaken?... 259 7.2.3.3 Hvilke ytrere hefter staten for?... 260 7.2.3.4 Hvilke ytringer kan påvirke dommerne til å felle en uriktig dom?... 262 7.2.3.5 Bevistema og bevismomenter... 263 7.2.3.6 Beviskravet for påvirkning... 267 7.2.3.7 Nøytraliserende tiltak... 268 7.2.4 Tillatte inngrep i ytringsfriheten for å sikre riktige avgjørelser... 269 7.2.4.1 Problemstillingen... 269 7.2.4.2 Inngrepsformålene «authority» og «impartiality»... 270 7.2.4.3 The Sunday Times mot Storbritannia 1979 272 7.2.4.4 Worm mot Østerrike 1997... 274 7.2.4.5 Tourancheau og July mot Frankrike 2005 275 7.2.4.6 Konklusjoner... 277 7.3 Ytringsfrihet eller vern av domstolenes samfunnsautoritet?... 277 7.3.1 Innledning. Verneobjektet og vernets karakter... 277 7.3.2 Tillatte inngrep i ytringer som kan svekke domstolenes samfunnsposisjon... 280 7.3.2.1 Parallellprosedyre i audiovisuelle medier... 280 7.3.2.2 Forhåndsprosedyre og offentlig kritikk fra sakens aktører... 282 7.3.2.3 Publikumskritikk av dommer... 284 7.3.2.4 Publikumskritikk av dommere... 285 7.3.2.5 Publikumskritikk av domstoler... 290 7.4 Konklusjon og refleksjon... 291 16
innhold 8 Kollisjoner mellom publikums ytringsfrihet og aktørenes privatlivsinteresser... 293 8.1 Problemstillingen... 293 8.2 Omdømme- og personopplysningsvernet i EMK artikkel 8... 295 8.2.1 Retten til «private life» som grunnlag for vern av omdømmet... 295 8.2.2 Personopplysningsvernet i EMK artikkel 8... 298 8.2.3 Positive plikter til å sikre omdømme- og personopplysningsvern... 300 8.2.4 Særlig om omdømme- og personopplysningsvern i en straffesakskontekst... 302 8.2.5 Skjønnsmarginen i interessekonflikter mellom omdømmeog personopplysningsvern og ytringsfriheten... 305 8.3 Anonymitetskrav... 307 8.3.1 Problemstillingen... 307 8.3.2 Mistenkte... 309 8.3.2.1 Betegnelsen mistenkt... 309 8.3.2.2 Personer som har entret den offentlige arena... 310 8.3.2.3 Ordinære personer... 314 8.3.2.4 Polititjenestemenn mistenkt for myndighetsmisbruk... 317 8.3.3 Domfelte... 319 8.3.3.1 Ordinære personer på domfellelsestidspunktet 319 8.3.3.2 Soningsfanger... 321 8.3.3.3 Prøveløslattes vern mot å bli mistenkt for ny forbrytelse av liknende karakter og mot omtale av forbrytelsen vedkommende har begått 322 8.3.3.4 Domfeltes vern mot omtale som domfelt etter endt soning... 324 8.3.3.5 Vern etter frifinnende straffedom... 326 8.3.4 Fornærmede, offer og vitner... 327 8.4 Særlig om Internett... 329 8.4.1 Omdømme- og personopplysningsvern på Internett. Utgangspunkter... 329 8.4.2 Har domstolene plikt til å anonymisere dommer publisert på Internett?... 331 8.4.3 Lagringskrenkelser... 333 8.5 Konklusjon og refleksjon... 334 17
offentlig rettergang DEL 4 Det nasjonale vernet av publikums adgang til innsyn i og omtale av straffesaker... 337 9 Retten til innsyn i og omtale av straffesaker... 339 9.1 Problemstillingen... 339 9.2 Et grunnlovfestet krav på innsyn og omtale av rettsmøter... 340 9.2.1 Informasjonskravet som skranke... 340 9.2.2 Informasjonskravet som tolkningsprinsipp... 342 9.3 Innsyn i straffesaker... 344 9.3.1 Innsyn i etterforskningen... 344 9.3.1.1 Innledning... 344 9.3.1.2 Politiets taushetsplikt... 345 9.3.1.3 Politiets adgang til å informere om straffesaker... 347 9.3.1.4 Kan politiet tillate deltakende observasjon? 351 9.1.3.5 Likebehandling og særbehandling av presseorgan... 354 9.3.2 Innsyn i rettergang... 355 9.3.2.1 Innledning... 355 9.3.2.2 I hvilke situasjoner har publikum rett til å være til stede?... 356 9.3.2.3 Hva innebærer retten til å være til stede?... 358 9.3.2.4 Informasjonskrav... 359 9.3.2.5 Informasjonstilbud... 360 9.3.2.6 Krav på og muligheter til å oppnå fysisk tilrettelegging... 362 9.3.2.7 Krav til likebehandling. Utestengning og utvisning... 363 9.3.2.8 Formål som kan begrunne lukkede dører 364 9.3.2.9 Terskelen for lukkede dører... 367 9.3.2.10 Virkningen av en beslutning om lukkede dører... 368 9.3.2.11 Særretter til innsyn i saker for lukkede dører... 369 9.3.2.12 Råderetten over lukningsspørsmålet. Har pressen partsstilling?... 371 9.3.3 Dokumentinnsyn... 372 9.3.3.1 Innledning... 372 9.3.3.2 Dokumentbegrepet... 373 9.3.3.3 Dokumenter som ikke er fremlagt i retten i verserende straffesak... 375 18
innhold 9.3.3.4 Dokumenter fremlagt i retten i verserende straffesak... 378 9.3.3.5 Hjelpedokumenter i retten... 380 9.3.3.6 Rettsboken i avsluttet straffesak... 381 9.3.3.7 Lyd- og bildeopptak i avsluttet straffesak... 384 9.3.3.8 Øvrige dokumenter i avsluttet straffesak... 387 9.3.3.9 Meroffentlighet?... 388 9.3.3.10 Oppbevaringsplikter?... 390 9.3.4 Innsyn i rettsavgjørelser... 390 9.3.4.1 Krav på innsyn i dommer og kjennelser... 390 9.3.4.2 Veiledningsplikter til dommen?... 393 9.3.4.3 Varigheten av retten til innsyn i rettsavgjørelser... 395 9.4 Referatrett... 396 9.4.1 Begrepsavklaring... 396 9.4.2 Referatrett til rettsmøter... 398 9.4.2.1 Innledning... 398 9.4.2.2 Referatrettens innhold... 399 9.4.2.3 Referatrettens varighet... 400 9.4.2.4 Vilkår for referatforbud... 401 9.4.2.5 Virkning og varighet av en kjennelse om referatforbud... 403 9.4.2.6 Pålegg om taushetsplikt... 405 9.4.2.7 Adgang til TV-sending av rettergang... 405 9.4.2.8 Andre former for referat i sanntid. Simultan diskusjon («chatting») på Internett... 408 9.4.3 Referatrett til rettsavgjørelser... 417 9.4.3.1 Innholdet og rekkevidden av referatretten til rettsavgjørelser... 417 9.4.3.2 Vilkår og virkninger av referatforbud... 417 9.4.4 Referatrett til saksdokumenter?... 419 9.5 Rettspolitiske konklusjoner... 420 10 Vernet av uavhengige, upartiske og myndige domstoler... 422 10.1 Problemstillingen... 422 10.2 Interessen i å oppnå riktige avgjørelser... 423 10.2.1 Vernet av uavhengige og upartiske domstoler... 423 10.2.1.1 Kan rettsvernet av uavhengige og upartiske domstoler gi hjemmel for inngrep i publikums ytringsfrihet?... 423 10.2.1.2 Presseetisk vern mot resultatpåvirkning av domstolene... 426 19
offentlig rettergang 10.2.2 Hvor stor er påvirkningsfaren?... 428 10.2.2.1 Blir domstolene påvirket av publikumsomtale?... 428 10.2.2.2 Publikums syn på risikoen for påvirkning 429 10.2.2.3 Betydningen av lekdommerinnslaget i domstolene... 430 10.2.2.4 Prinsipper for bevisføring og bevisvurdering 432 10.2.2.5 Konklusjoner... 433 10.2.3 Forbud mot ytringer «sub judice»... 434 10.2.3.1 Innledning... 434 10.2.3.2 Forbud mot forhåndsdom... 435 10.2.3.3 Forbud mot publikumsytringer som mer generelt kan påvirke utfallet av en straffesak 437 10.2.4 Proaktive prosessuelle garantier... 438 10.3 Interessen i å verne om domstolenes samfunnsposisjon... 441 10.3.1 Problemstillingen... 441 10.3.2 Institusjonelle rammevilkår for dommere... 441 10.3.2.1 Dommerne har stillingsvern, men ikke forfølgningsvern... 441 10.3.2.2 Tilsynsutvalget for dommere... 443 10.3.2.3 Nærmere om «god dommerskikk»... 444 10.3.2.4 Voteringsordning og kappeplikt... 446 10.3.2.5 TV-sending av rettergang... 447 10.3.2.6 Profesjonalisering av forholdet til publikum... 449 10.3.2.7 Konklusjoner... 451 10.3.3 Domstolers og dommeres vern mot offentlig forulempning... 451 10.3.3.1 Er domstolsinstitusjonen vernet mot offentlig forulempning?... 451 10.3.3.2 Dommernes vern mot offentlig forulempning... 453 10.3.4 Rettergangsstraff mot publikumsytringer... 456 10.3.4.1 Problemstillingen... 456 10.3.4.2 Er rettergangsstraff mot publikumsytringer forenlig med EMK?... 457 10.3.4.3 Rettergangsstraff som reaksjon på publikums brudd på foto- og referatforbud... 459 10.3.4.4 Bestemmelsene om rettergangsstraff som ordinære straffehjemler for brudd på foto- og referatforbud utenfor rettsmøte... 461 20
innhold 10.4 Rettspolitiske konklusjoner... 462 11 Omdømme- og personopplysningsvern av straffesaksaktører... 463 11.1 Problemstillingen... 463 11.2 Identifiseringspraksis og etisk vern mot identifikasjon... 464 11.2.1 Pressepraksis... 464 11.2.1.1 Hvem blir identifisert i pressen?... 464 11.2.1.2 Hvordan avhjelper presseetiske regler og organer krenkelser?... 466 11.2.2 Publikumspraksis... 471 11.2.2.1 Publikums identifikasjon av straffesaksaktører... 471 11.2.2.2 Etiske regler for publikum?... 472 11.3 Straffesaksaktørers rettsvern mot offentliggjøring av personopplysninger... 473 11.3.1 Det alminnelige rettsvernet for personligheten... 473 11.3.2 Omdømmevernet... 477 11.3.2.1 Innledning... 477 11.3.2.2 Ordinære personers vern mot å bli identifisert som mistenkt... 480 11.3.2.3 Ordinære personers vern mot å bli navngitt eller avbildet som mistenkt... 482 11.3.2.4 Vern mot et samlet medietrykk?... 484 11.3.2.5 Polititjenestemenns vern mot identifikasjon ved mistanke om myndighetsmisbruk... 486 11.3.3 Vernet av «privatlivets fred»... 487 11.3.3.1 Innledning... 487 11.3.3.2 Kan straffesaksaktører være vernet av privatlivets fred?... 488 11.3.3.3 Retten til privatlivets fred som illustrasjonsvern... 490 11.3.4 Tilknytningsforbudet i domstolloven 131 første ledd andre punktum... 491 11.3.5 Åndsverkloven 45 c... 493 11.3.5.1 Kan straffesaksaktører ha en rett til eget bilde?... 493 11.3.5.2 Betydningen av at den avbildede er i myndighetenes varetekt... 496 11.3.5.3 Retten til eget bilde som illustrasjonsvern. Memo-saken... 497 11.3.5.4 Retten til eget bilde som vern mot fotoforveksling... 498 21
offentlig rettergang 11.3.6 Andre hjemmelsgrunnlag som gir straffesaksaktører vern mot offentliggjøring av personopplysninger... 500 11.3.6.1 Kan personopplysningsloven gi vern mot nettsteder som http://www.glattcella.com?... 500 11.3.6.2 Særlig om hjemmelsgrunnlagene for politiets behandling av personopplysninger... 502 11.3.7 Konklusjoner... 503 11.4 Aktuelle tiltak for å styrke straffesaksaktørenes omdømmeog personopplysningsvern... 504 11.4.1 Forbud mot å identifisere mistenkte, fornærmede og vitner... 504 11.4.1.1 Problemstillingen... 504 11.4.1.2 Kan et identifiseringsforbud være effektivt? 505 11.4.1.3 Er det et reelt behov for et alminnelig identifiseringsforbud?... 508 11.4.2 Plikt til å anonymisere rettsavgjørelser... 509 11.4.2.1 Pålegg til domstolene om å anonymisere straffedommer på Internett... 509 11.4.2.2 Pålegg til domstolene om å anonymisere straffedommer i pressemappen og alminnelig plikt til å videreføre anonymiteten... 511 11.4.3 Utvidelser av tilknytningsforbudet... 513 11.4.3.1 Innledning. Straffeloven 1902 390 c... 513 11.4.3.2 Vern av vitner og fornærmede?... 514 11.4.3.3 Vern av soningsfanger?... 516 11.4.3.4 Situasjoner der mistenkte er i myndighetenes varetekt?... 517 11.4.4 Prosessuelle tiltak... 518 11.4.4.1 Problemstillingen... 518 11.4.4.2 Fri rettshjelp ved krenkelser av omdømmeog personopplysningsvernet... 519 11.4.4.3 Offererstatning fra staten?... 522 11.5 Rettspolitiske konklusjoner... 524 DEL 5 Publikums adgang til innsyn i og omtale av straffesaker. Nye myndighetsforventninger... 525 12 Offentlig rettergang i informasjonssamfunnet... 527 12.1 Nye forventninger til pliktsubjektene for en offentlig rettspleie 527 12.2 Konklusjon... 530 22
innhold DEL 6 Kilder og register... 533 13 Lover, forarbeider, rettsavgjørelser m.v.... 535 13.1 Forordninger og lover... 535 13.1.1 Norge... 535 13.1.2 Danmark... 537 13.1.3 England... 537 13.1.4 Finland... 538 13.1.5 Frankrike... 538 13.1.6 Italia... 538 13.1.7 Sverige... 538 13.1.8 Tyskland... 538 13.1.9 USA... 539 13.1.10 Østerrike... 539 13.1.11 Menneskerettighetsdomstolen... 539 13.2 Forskrifter... 539 13.2.1 Norge... 539 13.2.2 Danmark... 540 13.2.3 England... 540 13.2.4 Sverige... 541 13.3 Lovforarbeider... 541 13.3.1 Norske lovforarbeider... 541 13.3.1.1 Betenkninger... 541 13.3.1.2 Norges offentlige utredninger NOU... 541 13.3.1.3 Innstillinger... 542 13.3.1.4 Proposisjoner... 543 13.3.1.5 Stortingsmeldinger og andre... 545 13.3.2 Danske lovforarbeider... 547 13.3.3 Svenske lovforarbeider og offentlige dokumenter... 547 13.4 Konvensjoner og konvensjonsforarbeider... 547 13.4.1 Konvensjoner... 547 13.4.2 Konvensjonsforarbeider... 548 13.5 Rettsavgjørelser... 548 13.5.1 Norske rettsavgjørelser... 548 13.5.1.1 Høyesterett og Høyesteretts Kjæremålsutvalg... 548 13.5.1.2 Rettsavgjørelser fra underretter... 550 13.5.2 Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) og den europeiske menneskerettighetskommisjonen (Kommisjonen)... 552 13.5.3 Amerikanske rettsavgjørelser... 566 13.5.4 Danske rettsavgjørelser... 566 23
offentlig rettergang 13.5.5 Engelske rettsavgjørelser... 567 13.5.6 Svenske rettsavgjørelser... 567 13.5.7 EF-domstolen... 567 13.5.8 Uttalelser og avgjørelser fra FNs Menneskerettighetskomité... 567 13.6 Internasjonale anbefalinger... 568 13.6.1 Rekommendasjoner... 568 13.6.2 Resolusjoner... 569 13.6.3 Deklarasjoner og uttalelser... 570 13.7 EU-rettslig materiale... 571 13.8 Rundskriv... 571 13.9 Avgjørelser fra Tilsynsutvalget for dommere... 571 13.10 Rapporter og andre offentlige dokumenter... 572 13.11 Presseetiske kilder... 573 13.12 Annet materiale... 574 14 Litteratur... 575 15 Stikkordregister... 609 24