SAK NR 102/06: KLAGE FRA A PÅ SORENSKRIVER C VED X TINGRETT

Transkript

1 TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE SAK NR 102/06: KLAGE FRA A PÅ SORENSKRIVER C VED X TINGRETT Tilsynsutvalget for dommere har i møte 11. desember 2006 truffet vedtak i ovennevnte sak. Vedtaket er truffet av følgende medlemmer: Eva Nygaard Ottesen, leder, Jon Høyland, Trine Buttingsrud Mathiesen, Inger Lise Gjørv og Rita Sletner. De to sistnevnte møtte som varamedlemmer for henholdsvis Halvor Kjølstad og Wenche Frogn Sellæg, som begge hadde forfall. Ved brev av 4. oktober 2006 har A inngitt klage på sorenskriver C ved X tingrett. Klagen gjelder bl.a. administrative forhold. Klagen er forelagt sorenskriver C, som ved brev av 2. november 2006 har avgitt uttalelse. Utvalget har videre innhentet advokat Ds brev til X tingrett datert 5. oktober Klagen er supplert ved brev av 8. og 24. november Som vedlegg til sistnevnte brev har A fremlagt bekreftelse fra B på at hun støtter klagen, og gir A fullmakt til å opptre på hennes vegne i klagesaken. C har kommet med en supplerende uttalelse datert 6. desember Saksforholdet er i korthet følgende: A og B er foreldre til fornærmede i en straffesak behandlet ved X tingrett. Straffesaken gjaldt overtredelse av straffeloven 195 (seksuell omgang med barn under 14 år) og 196 (seksuell omgang med barn under 16 år). Hovedforhandling i saken ble avholdt 26. september Forut for hovedforhandlingen traff retten vedtak om at A var ugild til å opptre som verge i saken, samt beslutning om ikke å oppnevne den advokaten som var ønsket som fornærmedes bistandsavdvokat. Dom i saken ble avsagt 2. oktober Klager A har i hovedsak vist til følgende: Retten besluttet at hans datter ikke fikk beholde den bistandsadvokat hun gjerne ville ha. Spørsmålet om å oppnevne bistandsadvokat ble sendt retten 13. september 2006, og det var derfor uforsvarlig av retten å vente med å oppnevne ny bistandsadvokat til 21. september 2006, da det kun var en arbeidsdag igjen før hovedforhandlingen. Den nye bistandsadvokaten, advokat D, skal ha gitt retten beskjed om at hun syntes det var alt for kort tid til forberedelser. At oppnevnelsen skjedde så tett opp til hovedforhandlingen er et brudd med straffeprosessloven, som sier at bistandsadvokat skal oppnevnes så snart som mulig. Det er også en krenkelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 6; retten til en rettferdig rettergang. Beslutningen er videre bygget på uriktige faktiske forutsetninger. Det er riktig at oppnevnelsen av bistandsadvokat kan angripes ved kjæremål. Klagen gjelder derfor den uansvarlige sene saksbehandlingen. Sekretariatet for Tilsynsutvalget for dommere Postadresse Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Besøksadresse Brattørkaia 13B Telefon Telefaks E-post postmottak@domstoladministrasjonen.no

2 2 I tillegg ble han fratatt retten til å være datterens verge. Han reagerer på at retten begrunner vedtaket med at han har motstridende interesser i straffesaken i forhold til datteren. Retten viser uforstand, og overvurderer hans mulighet til å påvirke utfallet i rettssaken. Det kan virke som retten har vikarierende motiver for å frata ham retten til å være verge. Det vises til tidligere saker han har vært involvert i, og som har vært behandlet ved X tingrett. Videre reagerer han på at vedtaket vedrørende verge ble sendt politiadvokaten. Det virker som retten bruker anledningen til å påvirke påtalemyndigheten, og sverte hans troverdighet overfor påtalemyndigheten. Han anser dommerne i saken som inhabile, og ønsker at nærmeste overordnede til sorenskriver C vurderer dette spørsmålet. Sorenskriver C var upartisk som dommer i saken. Videre vises til at han har klaget X tingrett inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Dette kan ha påvirket dommerens holdninger i saken. Det vises til vitnenes forklaringer i straffesaken, og at dommerens forutinntatte holdning har ført til feil i bevisvurderingen. Som verge for fornærmede har han ikke adgang til å anke saken inn for lagmannsretten, og Tilsynsutvalget må derfor ta stilling til klagen. Saken har vært en stor påkjenning for hans datter. Retten har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til henne, og til at hun er et barn. Datteren hadde på klagetidspunktet ikke mottatt dommen, men den er publisert i media. Bistandsadvokaten hadde heller ikke mottatt dommen da den ble publisert i media. Dette er svært kritikkverdig, og viser rettens manglende evne til å ivareta partene i saken. Han reagerer på at sorenskriver C hevder at fornærmede ikke er part i saken, og dermed ikke skulle ha noen rettigheter i forhold til å bli underrettet om dommen før media fikk kjennskap til den. En som er utsatt for overgrep har større rettigheter enn et vitne. I tillegg har vedkommende krav på å bli behandlet med respekt. Fornærmede ønsket saken behandlet for lukkede dører, og hun ønsket ikke dommen publisert i media. Innklagede sorenskriver C har i hovedsak vist til følgende: A ble ved rettens vedtak av 22. september 2006 funnet ugild til å opptre som verge for fornærmede i anledning straffesaken, jf vergemålsloven 15, jf 14 første ledd. Det er mulig at A har adgang til å opptre på vegne av fornærmede i en klage til Tilsynsutvalget, selv om han er utelukket til dette i selve straffesaken. Det overlates til Tilsynsutvalget å avgjøre om klagen må avvises av eget tiltak. Spørsmålet om omgjøring av den opprinnelige oppnevningen av bistandsadvokat og spørsmålet om utelukking av A som verge for fornærmede i anledning saken, ble i hans fravær behandlet av tingrettsdommer E. Avgjørelsen om å utelukke A som verge er et forvaltningsvedtak som kan påklages til fylkesmannen. Denne del av klagen må vel på dette grunnlag avvises. Rettens avgjørelse om at advokat F ikke kan være bistandsadvokat, er gjenstand for kjæremål. Klagen må vel derfor på dette punkt avvises. Dommen ble som vanlig sendt ut av en saksbehandler ved embetet. Selv var han ikke kjent med at dommen ble publisert i media før han ble forelagt et brev av 5. oktober 2006 fra bistandsadvokat D, som påtalte forholdet. I sitt svarbrev til advokat D av 25. oktober 2006 skrev han blant annet følgende:

3 3 "Som nevnt over telefon har X tingrett den rutine at partene i saken får tilsendt dommen samtidig som den blir lagt ut til media. Det har også vært tilfelle denne gang. Dommen skal være sendt til partene samtidig som den ble lagt ut til media. Det som trolig har skjedd er likevel at media - her NRK har hentet dommen umiddelbart og publisert den i sin nettutgave. I mange tilfeller har X tingrett praktisert det slik at partene i saken får telefonisk melding om domsresultatet samtidig som dommen legges ut til media. X tingrett vil vurdere å innføre dette som fast rutine. " X tingrett har ofte i praksis fakset dommer over til partene samtidig som dommene legges ut til media. Selv om domstolen i dette tilfellet kunne ha sikret bedre at fornærmede hadde blitt kjent med dommen før den ble omtalt i media, kan han ikke se at domstolen har handlet i strid med gjeldende regler eller med god dommerskikk. Allmennheten, herunder media, kan kreve utskrift av avsagte straffedommer jf straffeprosessloven 28 annet ledd. Det er ikke noe vilkår at dommen er forkynt eller meddelt partene. Det følger heller ikke av forskrift av 6. juli 2001 nr 757 om offentlighet i rettspleien og rundskriv G-22/2001 at det er et vilkår for å legge straffedommer ut til media at dommen er forkynt for partene, eller at domstolen er pliktig til å pålegge media at straffedommer ikke kan gjengis offentlig før media har forvisset seg om at partene er kjent med innholdet i dommen. Domstolen kan imidlertid forby at rettsavgjørelser gjengis offentlig før avgjørelsen er meddelt partene, jf domstolloven 130 andre ledd. Retten fant ikke grunn til det i dette tilfellet. Saken gikk heller ikke for lukkede dører. Fornærmede var for øvrig ikke part i saken, og hadde følgelig ikke partsrettigheter. Det fremgår av dommen at den skulle forkynnes for tiltalte den 16. oktober 2006 ved fremmøteforkynning. Domstolen hadde på denne måten gjort det klart overfor media at offentliggjøring av dommen burde skje med varsomhet. Vedtaket om at A ikke kan opptre som verge i straffesaken er et dokument i saken som påtalemyndigheten skal gjøres kjent med. Domstolen har derfor handlet korrekt når påtalemyndigheten ble tilsendt kopi av vedtaket. Tilsynsutvalget for dommere ser slik på saken: Tilsynsutvalget legger til grunn at saken er klar for realitetsbehandling. Slik saken er opplyst, finner utvalget det åpenbart unødvendig å høre partenes muntlige forklaringer, jf domstolloven 238 andre ledd, andre setning. Ingen av partene har bedt om dette. Det følger av domstolloven 237 første ledd nr 1 at den som mener at en dommer har overtrådt bestemmelsene i 236 og som selv har vært direkte berørt av dette har rett til å klage dommeren inn for Tilsynsutvalget. A og B er foreldre til fornærmede i straffesaken, som danner grunnlag for klagen. Det fremstår som noe uklart om A og B klager på egne vegne, eller om de klager på vegne av sin datter i kraft av å være hennes verger. Utvalget

4 4 finner det unødvendig å klargjøre dette spørsmålet nærmere, da utvalget uavhengig av om klager har klagerett kan ta saken til behandling, jf domstolloven 236 tredje ledd. Under henvisning til at klagen gjelder forhold som sterkt berører A og B som foreldre til fornærmede i en alvorlig straffesak, finner utvalget, med de begrensninger som følger av domstolloven 236 fjerde ledd, rimelig grunn til å ta klagen til behandling. Generelt bemerkes at Tilsynsutvalget for dommere kan treffe vedtak om disiplinærtiltak dersom en dommer forsettlig eller uaktsomt overtrer de plikter som stillingen medfører, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk, jf domstolloven 236 første ledd. Dette krever med andre ord at dommeren kan bebreides. Imidlertid gjelder det visse lovbestemte unntak fra denne myndigheten. En viktig begrensning i utvalgets myndighet følger av bestemmelsen i domstolloven 236 fjerde ledd, som sier at utvalget ikke kan vurdere forhold som kan overprøves etter reglene i rettspleielovgivningen for øvrig. Det betyr at dersom et forhold kan brukes som grunnlag for kjæremål, anke eller gjenopptagelse, kan Tilsynsutvalget ikke vurdere dette. Det er uten betydning om kjæremåls- eller ankeadgangen er benyttet eller ikke. Beslutningen om oppnevnelse av bistandsadvokat Klagen gjelder blant annet rettens beslutning om oppnevnelse av bistandsadvokat. Dette er en rettslig beslutning som kan overprøves ved kjæremål. Tilsynsutvalget har ikke myndighet til å prøve de faktiske og juridiske vurderinger som ligger til grunn for avgjørelsen. A har presisert at det er saksbehandlingstiden som påklages når det gjelder rettens behandling av spørsmålet om oppnevnelse av bistandsadvokat. I følge klager ble begjæringen om oppnevnelse av bistandsadvokat brakt inn for retten 13. september 2006, og beslutningen om å avslå begjæringen ble fattet 21. september Den nye bistandsadvokaten ble oppnevnt da det gjensto èn ordinær virkedag før hovedforhandlingen. Hvorvidt tidsaspektet kan utgjøre en saksbehandlingsfeil, faller utenfor det Tilsynsutvalget har myndighet til å vurdere. Tilsynsutvalget kan imidlertid vurdere om saksbehandlingstiden er uakseptabelt lang i forhold til normene for god dommerskikk. Tilsynsutvalget legger til grunn at det tok åtte dager fra begjæringen ble fremsatt og til beslutningen ble fattet. Situasjonen tilsa at det hastet å få truffet beslutningen, og saksbehandlingstiden viser at saken ble prioritert av domstolen. Tilsynsutvalget finner ikke at det er noe å utsette på saksbehandlingstiden i dette tilfellet. Vedtaket om at A var ugild til å opptre som verge for fornærmede Klagen gjelder videre rettens vedtak om at A var ugild til å opptre som verge for fornærmede i straffesaken. Tilsynsutvalget er avskåret fra å overprøve vedtaket, og kan derfor ikke gå inn i anførslene knyttet til begrunnelsen for vedtaket. Påstandene om at retten kan ha hatt vikarierende motiver for å frata ham retten til å opptre som verge er ikke på noen måte godtgjort. Videre finnes det ikke grunnlag for klagerens påstand om at retten har forsøkt å påvirke påtalemyndigheten. Retten har ved å oversende vedtaket i kopi til statsadvokaten, helt korrekt sørget for å meddele vedtaket til partene i saken. Dommerens og domstolens habilitet Spørsmål om dommeres habilitet er forhold som hører under domstolene å vurdere. En påstand om at dommeren var inhabil, kan brukes som grunnlag for anke over en rettsavgjørelse. Det faller derfor utenfor Tilsynsutvalgets myndighet å vurdere anførslene knyttet til inhabilitet, jf domstolloven 236 fjerde ledd.

5 5 Dom i straffesaken Utvalget kan heller ikke overprøve de rettslige og faktiske vurderinger som ligger til grunn for dommen. Dette er forhold som kunne vært brukt som ankegrunn, og som Tilsynsutvalget derfor er avskåret fra å vurdere, jf domstolloven 236 fjerde ledd. Det er uten betydning om dommen i det konkrete tilfellet er påanket eller ikke. Det er heller ikke av betydning om den aktuelle klageren har ankeadgang. Det avgjørende er om forholdet etter sin art kunne vært brukt som grunnlag for å anvende rettsmidler. Underretning om dommen til fornærmede Tilsynsutvalget legger til grunn at dommen ble sendt domfelte og fornærmede samtidig som den ble lagt ut til media. Det legges videre til grunn at dommen ble publisert i NRK nettutgave før den var mottatt av fornærmede og fornærmedes bistandsadvokat. Bistandsadvokat D har i brev av 5. oktober 2006 til X tingrett påtalt dette forholdet. Advokat D skriver blant annet følgende: Som bistandsadvokat for fornærmede i saken, en 16 år gammel jente, så finner jeg det riktig å opplyse retten om at rettens håndtering av denne saken har medført en stor belastning for fornærmede. Det å bli gjort oppmerksom på domsresultatet i saken, gjennom media har vært svært uheldig og vanskelig for fornærmede. Dette kunne retten ha håndtert på en annen måte ved f.eks varsle forsvarer/bistandsadvokat før pressen fikk tilgang til dommen. Dette som kritikk fra fornærmede, til X tingrett. Ifølge sorenskriveren har X tingrett i mange tilfeller gitt partene melding per telefaks eller telefon om domsresultatet, samtidig som dommen legges ut til media. Dette er foreløpig ikke gjennomført som fast rutine, og ble heller ikke praktisert i dette konkrete tilfellet. Dommen ble som vanlig sendt ut av en saksbehandler ved embetet. Som hovedregel kan alle rettsavgjørelser gjengis offentlig så snart de er truffet, jf domstolloven 124 første ledd. I medhold av domstolloven 130 andre ledd har retten anledning til å utsette adgangen til offentlig gjengivelse av en rettsavgjørelse inntil den er meddelt partene. Det følger av lovforarbeidene til bestemmelsen (Ot.prp. nr 55 ( ) s 49) at hensynet til at sakens parter taler for at de bør kunne få kjennskap til rettsavgjørelsen før den blir publisert gjennom massemedia. Fornærmede har som hovedregel ikke posisjon som part i straffesaker, og hensynet til fornærmede er derfor i utgangspunket ikke ivaretatt ved denne bestemmelsen. I NOU 2006:10 har fornærmedeutvalget foreslått at domstolloven 130 andre ledd utvides til også å omfatte fornærmede. Om dette forslaget uttales blant annet følgende (s 165): Utvalget bemerker at retten etter domstolloven 130 annet ledd kan forby at rettsavgjørelser gjengis offentlig før avgjørelsen er meddelt partene. Slikt forbud gjelder likevel ikke for lengre tid enn to uker etter avsigelsen av rettsavgjørelsen. Utvalget foreslår at fornærmede tilføyes i denne bestemmelsen, slik at fornærmede kan få beskjed før avgjørelsen offentliggjøres. X tingrett fant i dette tilfellet ikke grunn til å utsette offentliggjøring av dommen i henhold til domstolloven 130 andre ledd. Dette er en rettsavgjørelse som Tilsynsutvalget ikke har myndighet til å overprøve.

6 6 Det Tilsynsutvalget kan prøve er om domstolen burde hatt rutiner om å gi melding om dommen til fornærmede og tiltalte samtidig som dommen ble lagt ut til media. I tilfeller hvor retten ikke finner grunn til å beslutte utsettelse av adgangen til offentlig gjengivelse, kan hensynet til de berørte ivaretas ved at de får melding om avgjørelsen per telefon eller telefaks samtidig med at den gjøres offentlig tilgjengelig. Sorenskriveren uttaler at X tingrett vurderer å innføre slike rutiner fast. Det fremgår av brevet fra bistandsadvokaten av 5. oktober 2006 at det var en belastning for fornærmede å bli kjent med dommen gjennom omtale i media. For å unngå denne situasjonen, var det ikke tilstrekkelig å sende dommen til partene samtidig som den ble lagt ut til media. Domstolen måtte i tillegg ha ringt og/eller sendt dommen på telefaks til forsvarer og bistandsadvokat. Loven oppstiller imidlertid ikke noe krav om at dette skal gjøres. Tvert imot er som nevnt hovedregelen at alle rettsavgjørelser er offentlige så snart de er truffet. Utvalget er enig med sorenskriver C i at domstolene bør etablere rutiner som i størst mulig grad sikrer at partene får kjennskap til domsresultatet før det gjøres offentlig kjent. Tilsynsutvalget finner allikevel ikke at domstolen, ved å forholde seg i samsvar med loven, har innrettet seg på en måte som er i strid med god domstolsskikk. Etter dette finner utvalget ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak overfor sorenskriver C. Tilsynsutvalget for dommere fatter etter dette slikt enstemmig vedtak: 1. Klagen avvises i den utstrekning den gjelder forhold som faller utenfor Tilsynsutvalgets kompetanse, jf domstolloven 236 fjerde ledd. 2. For øvrig foreligger det ikke grunnlag for anvendelse av disiplinærtiltak overfor sorenskriver C. * * * * * Tilsynsutvalgets vedtak kan ikke påklages etter forvaltningslovens regler. Partene i saken kan bringe vedtaket inn for Trondheim tingrett ved søksmål. Søksmålsfristen er to måneder etter at partene ble underrettet om vedtaket. Det vises nærmere til domstolloven 239.