SAK NR 99/06: KLAGE FRA A PÅ TINGRETTSDOMMER B VED X TINGRETT

Transkript

1 TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE SAK NR 99/06: KLAGE FRA A PÅ TINGRETTSDOMMER B VED X TINGRETT Tilsynsutvalget for dommere har i møte 11. desember 2006 truffet vedtak i ovennevnte sak. Vedtaket er truffet av følgende medlemmer: Eva Nygaard Ottesen, leder, Jon Høyland, Inger Lise Gjørv, Trine Buttingsrud Mathiesen og Rita Sletner. Inger Lise Gjørv og Rita Sletner møtte som varamedlemmer for henholdsvis Wenche Frogn Sellæg og Halvor Kjølstad, som begge hadde forfall. Ved brev av 21. september 2006 har professor A inngitt klage på tingrettsdommer B ved X tingrett. Klagen er forelagt tingrettsdommer B, som ved brev av 3. november 2006 har avgitt uttalelse. Utvalget har videre innhentet uttalelse fra aktor i saken og fra meddommerne. Sorenskriver C ved X tingrett er orientert om klagen og har den 10. november 2006 avgitt uttalelse. Klagen er ytterligere supplert ved As brev av 4. desember Klagen gjelder tingrettsdommer Bs behandling av en straffesak ved X tingrett. Klageren var tiltalt i saken. Saken gjaldt en straffesak (meddomsrett) vedrørende et ikke vedtatt forelegg i trafikkforhold. Klagen gjelder: 1 hans unnlatelse av å opplyse meg om mine rettigheter i forbindelse med feil gjort av påtalemyndigheten i utferdigelse av siktelse, 2 hans totale ignorering i den avsagte dom av min argumentasjon med dokumentasjon; 3 hans administrasjon av saken. Klager A har i hovedsak vist til følgende: Klager ble på vei til en adresse i Y gate i X den 28. februar 2006 stoppet av en politipatrulje for å ha svingt fra (daværende) Z gate til venstre inn i Y gate i strid med forbudsskilt. Han valgte å ikke vedta forelegget på stedet. Under den kortvarige kontakten han hadde med politiet i Y gate observerte han at det var atskillig flere biler som svingte til venstre på samme måte som ham enn de tre polititjenestemennene på stedet klarte å ta seg av. Han gjorde senere observasjon på stedet og konstaterte at et svært stort antall biler i det samme krysset gjorde den samme ulovlige venstresving. Dette fikk ham til å interessere seg for hvorledes det kunne være slik, og han tok i den anledning kontakt med X politidistrikt (trafikkplan), X kommune (samferdselsetaten) og Vegdirektoratet for å få belyst spørsmålet. Han fant ut at en bedret skilting med angivelse av hvilken trassè man alternativt kunne bruke, ville ført til en bedre etterlevelse av svingforbudet. Han bestemte seg derfor for å prøve saken for retten, for å få rettens vurdering av det inntrykk han hadde dannet seg av at myndighetene ikke hadde gjort sin del av jobben for å sikre en sikker og effektiv avvikling av vegtrafikken (sitert fra Skiltforskriften 2006). Påtalemyndigheten hadde gjort feil i formuleringen i siktelsen. Det var skrevet Y gate istedenfor Z gate og høyre istedenfor venstre. Han ble oppringt litt etter kl 18 dagen før saken skulle opp, og underrettet om dette. Sekretariatet for Tilsynsutvalget for dommere Postadresse Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Besøksadresse Brattørkaia 13B Telefon Telefaks E-post postmottak@domstoladministrasjonen.no

2 2 Da hovedforhandlingen begynte, ba han uttrykkelig om at rettens formann skulle opplyse ham om hvilke rettigheter han hadde i forbindelse med den feilaktige formulerte siktelsen, som i praksis hadde forhindret ham i å benytte vitne i bevisføringen. Rettens formann etterfulgte ikke hans anmodning i særlig grad. Han fikk kort og godt beskjed om at han måtte godta alle endringer som ble gjort av dommeren i tiltalen, og at vitneførsel ikke var aktuelt. Under hovedforhandlingen la han frem som bevismateriale Telefonkatalogens digitale karttjeneste som viste at anbefalt rute til den adressen han skulle til i Y gate gikk via venstresving i krysset Z gate/y gate. Han la videre frem flere fotografier av svingforbudsskilt andre steder i X, der svingforbudsskiltet var kombinert med skilt som veiledet trafikanten på en enkel og utvetydig måte om hvordan de skulle forholde seg. Ingenting av hans argumentasjon i retten ble gjengitt i dommen. Heller ikke ble hans dokumentasjon nevnt. Derimot ble han tillagt ydmykende og tåpelige utsagn om at det er svært upraktisk å ikke kunne svinge til venstre i den angjeldende kryss, og videre at han skulle mene at forbudet mot venstresving var unødvendig eller ulogisk. Han anser disse påstandene som krenkende, ikke minst etter at han hadde ført en argumentasjon langs helt andre linjer. Klagerens dokumentbelagte argumentasjon med dokumentasjon omkring grunnene til at en meget stor del av trafikkantene ikke respekterer svingforbudet og trafikkmyndighetenes rolle i denne sammenheng, ble nærmest uopphørlig avbrutt og stoppet på hvert eneste punkt av rettens formann. Også hans eksaminasjon av vitnet politibetjent D ble avbrutt og stoppet. Rettens formann var overhodet ikke villig til å høre på argumenter omkring skilting for effektiv og sikker trafikkavvikling. Han fant tingrettsdommer Bs administrasjon av retten heller klanderverdig. Innklagede tingrettsdommer B har i hovedsak vist til følgende: Saken gjaldt straffesak (meddomsrett) vedrørende et ikke vedtatt forelegg i trafikkforhold. Innklagede var rettens formann. Forut for hovedforhandlingen hadde saksforberedende dommer vurdert det slik at ytterligere bevisførsel utover det som fremgikk av politiets bevisoppgave, ikke var nødvendig. Aktor førte ett vitne, politibetjent D. Hovedforhandlingen varte fra kl. 12 til kl Klager møtte uten forsvarer. Dom ble avsagt i rettsmøte senere samme dag. Klager ble dømt etter tiltalebeslutningen, samt kr ,- i saksomkostninger. Klager møtte til domsavsigelsen og tok betenkningstid. Så vidt vites er dommen ikke påanket. Ved hovedforhandlingens begynnelse erkjente aktor at forelegget inneholdt to feil, og hun ba om å få rettet disse. I forbindelse med aktors rettelser forklarte klager inngående og detaljert hvilken betydning feilene hadde hatt for hans beveggrunner til ikke å vedta forelegget. Innklagede forsøkte å forklare at de foretatte endringer i tiltalen etter rettens syn lå innenfor den type endringer som aktor kan foreta under hovedforhandling, jf straffeprosessloven 38, og at klager kunne forsøke å benytte endringene som eventuell ankegrunn, dersom anke skulle bli aktuelt. Etter aktors rettelser ble klager spurt om han nå ville akseptere forelegget, men det ville han ikke.

3 3 Det er riktig som nevnt av klager at klager under hovedforhandlingen opplyste at han hadde vært i kontakt med forskjellige personer vedrørende den aktuelle skiltingen. Imidlertid oppfattet ikke retten klager dit hen at han ønsket å føre noen av disse som vitner, det ble ikke nevnt noen navn eller titler på mulige vitner, ei heller hva disse vitnene eventuelt skulle uttale seg om. Når det gjelder punktet om at retten på kritikkverdig måte har foretatt en total ignorering i den avsagte dom av min argumentasjon med dokumentasjon, viser innklagede til at klager under hovedforhandlingen fikk anledning til å holde et lengre forberedt innlegg. Han viste her til hvorledes en riktig og fornuftig skilting i det aktuelle krysset etter hans mening burde være. Innklagede kan ikke utelukke at retten har misforstått klagers argumentasjon. Han er imidlertid av den bestemte oppfatning at dommen på en fair og riktig måte gjengir den samlede retts oppfatning av essensen i klagers argumentasjon for frifinnelse. Etter at klager hadde erkjent at han bevisst neglisjerte forbudsskiltet, ønsket aktor å frafalle det innkalte vitnet, politibetjent D. Klager ønsket imidlertid å eksaminere vitnet, og han ble da ført. Etter at klager hadde stilt vitnet en rekke spørsmål som etter rettens mening ikke angikk saken og som lå utenfor dette vitnets kompetanse og ansvarsområde, bl a om hvorledes fornuftig skilting i dette og andre kryss i X burde være, ble eksaminasjonen avbrutt. Klager var etter innklagedes mening forut for dette gitt et vidt spillerom i valg av spørsmål og i måten spørsmålene ble stilt. Det er ikke riktig at klagers argumentasjon nærmest uopphørlig ble avbrutt og stoppet på hvert eneste punkt av rettens formann. Klager fikk anledning til å holde et lengre innlegg om bl a det han kaller enkle synspunkter fra elementær trafikkpsykologi. På et tidspunkt fant imidlertid retten det nødvendig å meddele at saken nå syntes tilstrekkelig opplyst og at hovedforhandlingen kunne avsluttes. Klager møtte uten forsvarer, og retten var derfor opptatt av at han fikk frem sine synspunkter. I herværende sak var imidlertid ikke klager redd for å ta ordet. Han hadde både vilje og evne til klart og tydelig å forfekte sin oppfattelse av hvorledes retten burde resonnere og dømme. Innklagede mener at klager fikk en korrekt og høflig behandling. Embetsleder sorenskriver C har ikke hatt noe å tilføye til tingrettsdommer Bs redegjørelse. Meddommer E - har uttalt at han ikke oppfattet at A til stadighet ble avbrutt av fagdommeren. En heller sjelden gang innimellom kan det ha skjedd, men det generelle inntrykk var at dommer B viste en stor grad av tålmodighet når det gjaldt å lytte til det A la fram av argumenter. Meddommer F - har gitt uttrykk for at etter hennes oppfatning ledet B rettssaken ryddig og effektivt. Samtidig var han rolig, tålmodig og lyttende. Aktor politifullmektig G - har uttalt: Administrators ledelse av hovedforhandlingen den 28. juni 2006 er det ingen ting å utsette på. Rettens formann gjorde domfelte A oppmerksom på hans rettigheter, og A fikk anledning til å vedta det rettede forelegget før hovedforhandlingen. Tiltalte hadde en kverulerende og nedlatende oppførsel i retten, da særlig overfor aktor og politivitnet. Etter

4 4 min mening ga rettens formann A et stort spillerom i retten, og undertegnede stiller seg uforstående til klagen rettet mot tingrettsdommer B. Tilsynsutvalget for dommere ser slik på saken: Tilsynsutvalget legger til grunn at saken er klar for realitetsbehandling. Slik saken er opplyst, finner utvalget det åpenbart unødvendig å høre partenes muntlige forklaringer, jf domstolloven 238 andre ledd, andre setning. Ingen av partene har bedt om dette. Generelt bemerkes at Tilsynsutvalget for dommere kan treffe vedtak om disiplinærtiltak dersom en dommer forsettlig eller uaktsomt overtrer de plikter som stillingen medfører, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk, jf domstolloven 236 første ledd. Dette krever med andre ord at dommeren kan bebreides. Imidlertid gjelder det visse lovbestemte unntak fra denne myndigheten. En viktig begrensning i utvalgets myndighet følger av bestemmelsen i domstolloven 236 fjerde ledd, som sier at utvalget ikke kan vurdere forhold som kan overprøves etter reglene i rettspleielovgivningen for øvrig. Det betyr at dersom et forhold kan brukes som grunnlag for kjæremål, anke eller gjenopptagelse, kan Tilsynsutvalget ikke vurdere dette. En vesentlig del av klagen knytter seg til rettens avgjørelse, både resultatet og det grunnlag avgjørelsen er bygget på. Tilsynsutvalget kan ikke overprøve domstolenes rettslige og faktiske vurderinger i konkrete saker. Både selve rettsavgjørelsen og den saksbehandling som ligger til grunn for avgjørelsen, kan bare prøves gjennom anvendelse av rettsmidler (anke, kjæremål, gjenopptagelse). Det er uten betydning for utvalgets prøvelsesadgang om adgangen til anke m.v. har vært benyttet eller ikke. Tilsynsutvalget har etter dette ikke myndighet til å vurdere denne del av klagen, jf domstolloven 236 fjerde ledd. Utvalgets kompetanse til å behandle klager over uhøvisk eller utilbørlig atferd fra dommerens side er nærmere utredet av Domstolkommisjonen i NOU 1999: 19 side 325 flg, særlig side 326 første spalte. Her uttales det: Dette innebærer bl.a. at grov, ubehøvlet opptreden fra en dommers side i et rettsmøte vil kunne gjøres til gjenstand for disiplinær forføyning. Det samme må gjelde (andre) utslag av slett møteledelse. Videre må bruk av unødvendig sterke ord og uttrykk i rettslige avgjørelser kunne føre til disiplinærtiltak, når de ord/uttrykk som er brukt er egnet til å virke klart sårende eller infamerende. På bakgrunn av de innkomne uttalelser finner Tilsynsutvalget ingen holdepunkter for at tingrettsdommer B under hovedforhandlingen 28. juni 2006 skulle ha opptrådt på en måte som er i strid med god dommerskikk. Det fremgår av uttalelsene at klager fikk stort spillerom for å fremføre sine argumenter, før han ble avbrutt av dommeren. Tilsynsutvalget viser til at rettens formann både har rett og plikt til å styre forhandlingen, slik at disse ikke blir unødig omfattende. Dommeren har rett til å gripe inn og avbryte både vitner, parter og advokater, hvis han mener forklaringen ikke har betydning for den vurdering retten skal foreta. Tilsynsutvalget kan heller ikke se at de formuleringer som er brukt i dommen er egnet til å virke sårende eller infamerende. Etter dette finner utvalget ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak overfor tingrettsdommer B.

5 5 Tilsynsutvalget for dommere fatter etter dette slikt enstemmig vedtak: 1. Klagen avvises i den utstrekning den gjelder misnøye med avgjørelsen. 2. For øvrig foreligger det ikke grunnlag for anvendelse av disiplinærtiltak overfor tingrettsdommer B. * * * * * Tilsynsutvalgets vedtak kan ikke påklages etter forvaltningslovens regler. Partene i saken kan bringe vedtaket inn for Trondheim tingrett ved søksmål. Søksmålsfristen er to måneder etter at partene ble underrettet om vedtaket. Det vises nærmere til domstolloven 239. Kopi av dette vedtak sendes embetsleder ved X tingrett til orientering.