SAK 76/06: KLAGE FRA A PÅ DOMMERFULLMEKTIG B VED X TINGRETT

Transkript

1 TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE SAK 76/06: KLAGE FRA A PÅ DOMMERFULLMEKTIG B VED X TINGRETT Tilsynsutvalget for dommere har i møte 11. desember 2006 truffet vedtak i ovennevnte sak. Vedtaket er truffet av følgende medlemmer: Eva Nygaard Ottesen, leder, Jon Høyland, Trine Buttingsrud Mathiesen, Inger Lise Gjørv og Rita Sletner. De to sistnevnte møtte som varamedlemmer for hhv Halvor Kjølstad og Wenche Frogn Sellæg, som begge hadde forfall. Ved brev av 17. juli 2006 har A inngitt klage på dommerfullmektig B ved X tingrett. Klagen gjelder blant annet dommeratferd. Ved brev av 21. august 2006 ble A orientert om at klagen kunne bli avvist, idet den syntes å gjelde misnøye med rettsavgjørelser, noe det faller utenfor Tilsynsutvalgets myndighet å vurdere. A fremsatte den 25. august 2006 en supplerende uttalelse til klagen. Klagen ble deretter forelagt dommerfullmektig B, som ved brev av 10. oktober 2006 har avgitt uttalelse. Utvalget har videre innhentet uttalelse fra advokat C og psykolog D. Sorenskriver E ved X tingrett er orientert om klagen, og har den 10. oktober 2006 avgitt uttalelse. Klagen er ytterligere supplert ved A s brev og telefaks av 14. november og 3. desember Saksforholdet er i korthet følgende: Klagen har bakgrunn i en barnefordelingssak og en skiftesak ved X tingrett, der A var part. Advokat C var prosessfullmektig for A s motpart. Under barnefordelingssaken var psykolog D rettsoppnevnt sakkyndig. Dommerfullmektig B har vært behandlende dommer i begge sakene. I skiftesaken ble offentlig skifte åpnet 24. oktober Den 23. juni 2006 ble skifteoppgjøret overført til søksmåls former. A s motpart tok ut søksmål innen søksmålsfristen 7. juli Dette søksmålet behandles av en annen dommer ved domstolen. Hovedforhandling i barnefordelingssaken ble avholdt 22. mars A var selvprosederende. Dom og kjennelse falt den 28. april A anket dommen og påkjærte kjennelsen til lagmannsretten. Klager A har i hovedsak vist til følgende: Innkalling til rettsmøte ble forkynt for ham ved at han ble bedt om å møte ved lensmannskontoret. Det opplevdes krenkende å få forkynnelsen på denne måten. I tingrettens brev av 9. februar 2006 ble det satt en innbetalingsfrist til 21. februar Det er ikke innbetalt noe innen denne fristen. Han finner det klanderverdig at han ikke har Sekretariatet for Tilsynsutvalget for dommere Postadresse Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Besøksadresse Brattørkaia 13B Telefon Telefaks E-post postmottak@domstoladministrasjonen.no

2 2 fått noen orientering fra tingretten vedrørende manglende innbetaling av forskudd. Her har bobehandlingen fortsatt til tross for at det ikke er innbetalt forskudd. Dommerfullmektig B burde av habilitetshensyn ikke behandlet både skiftesaken og barnefordelingssaken. I tillegg bør dommere som behandler barnefordelingssaker ha lang erfaring med barn. Dommerfullmektigen burde ikke tillatt at det ble snakket 1 ½ - 2 timer om skifte i barnefordelingssaken. Hans innvendinger er ikke referert i rettsboken. Viktige spørsmål til et vitne er heller ikke referert i rettsboken. Dette ligger tett opp til å omskrive/unngå sannheten. Rettsboken er mangelfull når det gjelder føring av utsagn, meninger og ytringer. Det gjelder klare regler for hva som skal føres i en rettsbok: Enhver erklæring og utsagn skal skrives ned. Store mengder informasjon er utelatt fra rettsboken. Dette er maktmisbruk og må slås hardt ned på. Dommerfullmektigen har vurdert feil når det gjelder samarbeidet mellom foreldrene i barnefordelingssaken. I dommen er det videre oppgitt feil alder på hans barn. Dommerfullmektigen viste nærmest forakt for at han førte saken selv. Hans motpart fikk rettsboken tilsendt i posten 3. mai Selv fikk han ikke rettsboken utlevert før 9. mai Dette forsinket hans mulighet til å påkjære avgjørelsen. Det ble også gitt feil tilsvarsfrist til motparten etter at han påkjærte kjennelsen til lagmannsretten. Slike ting burde ikke skje, da rettsapparatet skal opptre profesjonelt. Han fikk videre feil opplysninger fra dommerfullmektig B om rettsgebyr ved anke og kjæremål til lagmannsretten. Dette kunne ført til at han ikke gikk videre med saken. Kjennelsens fremstilling av hans økonomi oppleves som en beskyldning om at han har gjort noe galt. I supplerende uttalelse av 25. august 2006 uttales blant annet følgende: Årsaken til at jeg klager på B blir for så vidt dette: Jeg håper andre kan slippe å bli sett ned på så til de grader fordi man selv møter i retten og ikke har fri rettshjelp eller midler til å stille med advokat men gjør det selv. Så vidt jeg vet så er loven lik for alle og alle har krav på å bli behandlet med respekt. Det føler jeg ikke B har gjort i disse to sakene. Hadde jeg vist at det skulle bli så ille som dette, hadde jeg hevdet at B var for dypt involvert i skiftesaken, slik at hun ikke kunne føre barnefordelingssaken. Men fordi jeg faktisk hadde tiltro til rettssystemet stolte jeg på at hun evnet å skille sak og person. Det er noe jeg har fått erfare at hun ikke klarte! Når dere så skriver at "klagen synes å gjelde misnøye med rettsavgjørelser" tar dere feil! Det er væremåte og saksbehandlingsfeil som vanskelig kan klages inn for retten det gjelder! Innklagede B har i hovedsak vist til følgende: Hun stiller seg uforstående til at hun skal ha opptrådt nedsettende eller respektløst overfor A. Hun mener å ha vært imøtekommende, har besvart alle hans henvendelser, og har forsøkt å gi råd og veiledning vedrørende prosessuelle forhold.

3 3 Ettersom A var selvprosederende informerte hun innledningsvis under hovedforhandlingen 22. mars 2006, om saksgangen. Hun mener å ha opptrådt respektfullt overfor A og de øvrige aktørene. I forbindelse med oversendelse av A s kjæremål ble advokat C ved en feil gitt 14 dagers tilsvarsfrist. Feilen ble rettet med et nytt brev med opplysning om at fristen var en uke. Det vises for øvrig til gangen i barnefordelingssaken og skiftesaken, og tingrettens behandling av disse. Embetsleder sorenskriver E har i hovedsak uttalt følgende: Dommerfullmektig B s uttalelse til Tilsynsutvalget er dekkende for hans syn. Han ser det slik at A s klage gjaldt misnøye med avgjørelsen, men at den supplerende uttalelsen tilpasset klagen til Tilsynsutvalgets kompetanse. Enhver kritikk av B fremstår som meningsløs. Prosessfullmektig advokat C har i hovedsak uttalt følgende: Gjennomføringen av hovedforhandlingen kan vel sies at ble noe uvanlig. Dette skyldes særlig at A ikke var bistått av prosessfullmektig. Prosessreglene ble vanskeligere å håndheve, idet redegjørelser, forklaringer, avhør og prosedyre lett gled over i hverandre. Dommerfullmektigen gjorde oppmerksom på at hun tillot slike utglidninger i større grad en hun vanligvis gjør, siden A prosederte sin egen sak. A ble i stor grad fritatt for prosessuelle regler som vanligvis gjelder, forutsetningsvis for at retten skulle være trygg på at alt han ønsket å si kom frem. Det antas at retten så hen til sitt ansvar for at slike saker blir så godt opplyst som mulig. Skiftespørsmålet var ikke noe sentralt tema under barnefordelingssaken, men ble bragt inn som relevant, blant annet for å illustrere det vanskelige samarbeidsklima mellom partene m.v. Han mener dommerfullmektig B administrerte saken på en måte som alle burde være tilfreds med, ikke minst A. Sakkyndig psykolog D har i hovedsak uttalt følgende: Han satt ikke med noen følelse av at det var noe å utsette på administreringen av forhandlingene. A fikk som selvprosederende part ved flere anledninger veiledning av dommerfullmektig B i hans funksjon som prosessfullmektig. Tilsynsutvalget for dommere ser slik på saken: Tilsynsutvalget legger til grunn at saken er klar for realitetsbehandling. Slik saken er opplyst, finner utvalget det åpenbart unødvendig å høre partenes muntlige forklaringer, jf domstolloven 238 andre ledd, andre setning. Ingen av partene har bedt om dette. Generelt bemerkes at Tilsynsutvalget for dommere kan treffe vedtak om disiplinærtiltak dersom en dommer forsettlig eller uaktsomt overtrer de plikter som stillingen medfører,

4 4 eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk, jf domstolloven 236 første ledd. Dette krever med andre ord at dommeren kan bebreides. Imidlertid gjelder det visse lovbestemte unntak fra denne myndigheten. En viktig begrensning i utvalgets myndighet følger av bestemmelsen i domstolloven 236 fjerde ledd, som sier at utvalget ikke kan vurdere forhold som kan overprøves etter reglene i rettspleielovgivningen for øvrig. Det betyr at dersom et forhold kan brukes som grunnlag for kjæremål, anke eller gjenopptagelse, kan Tilsynsutvalget ikke vurdere dette. Det er uten betydning om kjæremåls- eller ankeadgangen er benyttet eller ikke. Det følger av domstolloven 237 fjerde ledd at Dommeren må klages inn for Tilsynsutvalget innen tre måneder etter at forholdet som er grunnlag for klagen fant sted, eller etter at klageren ble kjent med eller burde vært kjent med dette forholdet. Imidlertid gir samme bestemmelse anledning for utvalget til å ta en disiplinærsak opp til behandling etter klage eller av eget tiltak, forutsatt at det ikke er gått mer enn ett år siden forholdet fant sted. Loven er formulert slik at dette er en adgang utvalget har, etter vurdering på fritt grunnlag. Klager kan ikke påberope seg noen rett til behandling av klagen etter denne bestemmelsen. I forarbeidene til bestemmelsen (Ot.prp. nr 44 ( )) uttaler departementet (s. 179) om dette spørsmål at utvalget bl.a. kan vektlegge om klager hadde rimelig grunn til å oversitte fristen. Videre legger departementet til grunn som en forutsetning for å ta en forsinket klage til realitetsbehandling, at klagen er fremsatt så snart det forhold som umuliggjorde eller sterkt vanskeliggjorde klagen er opphørt. A anfører blant annet at forkynnelsen av innkallingen til forberedende rettsmøte i oktober 2005 (oktober 2006 må være feilskrift fra klagers side) i barne-fordelingssaken foregikk på en krenkende måte. Klagefristen utløp i forhold til dette klagepunktet senest i januar Utvalget finner ikke grunn til å ta dette forholdet til behandling av eget tiltak. Denne delen av klagen blir derfor å avvise. Klagen omhandler videre en rekke forhold vedrørende saksbehandlingen i skiftesaken og i barnefordelingssaken som Tilsynsutvalget ikke har myndighet til å vurdere. Dette gjelder blant annet anførslene vedrørende kravet til sikkerhetsstillelse i skiftesaken, dommerfullmektigens habilitet i barnefordelingssaken, sammenblanding av skiftesaken og barnefordelingssaken, manglende føring av rettsboken og feil vurdering av faktum i barnefordelingssaken. Dette er forhold som kunne vært brukt som grunnlag for anke eller kjæremål, og som derved Tilsynsutvalget er avskåret fra å vurdere, jf ovenfor. Denne delen av klagen må etter dette avvises. Når det gjelder anførselen om forsinket utsendelse av dommen i barnefordelingssaken, er det ikke fremkommet opplysninger som tilsier at dommerfullmektig B i den forbindelse har gjort noen feil. Imidlertid ble det begått en feil ved at advokat C først ble gitt 14 dagers tilsvarsfrist, i stedet for en uke, ved oversendelse av A s kjæremål i barnefordelingssaken. Slike feil representerer etter utvalgets oppfatning ikke i seg selv et brudd på normene for god dommerskikk, og vil derfor ikke kunne lede til disiplinærtiltak overfor den ansvarlige dommeren. I følge A s supplerende uttalelse til klagen gjelder klagen i første rekke dommerens væremåte under hovedforhandlingen 22. mars 2006, samt saksbehandlingsfeil som vanskelig kan klages inn for retten. Anførslene om saksbehandlingsfeil kan ikke prøves av utvalget, og må under henvisning til ovenstående avvises.

5 5 For den delen av klagen som gjelder dommerens opptreden under hovedforhandlingen i mars 2006, løp klagefristen ut i juni Klagen til Tilsynsutvalget er datert 17. juli 2006, og er derved fremsatt etter klagefristens utløp. A fremsatte i første omgang klageskriv datert hhv. 31. mai og 3. juli 2006 til X tingrett, som videresendte disse til Y lagmannsrett. Lagmannsretten returnerte klageskrivene til tingretten under henvisning til at klagen skulle vært sendt Tilsynsutvalget for dommere som rette vedkommende. X tingrett returnerte deretter klagen til A. Kort tid etter at A fikk sine klageskriv i retur, fremsatte han herværende klage til Tilsynsutvalget. På det tidspunkt første klageskriv ble sendt X tingrett, var klagefristen til Tilsynsutvalget ennå ikke utløpt når gjelder anførslene knyttet til hovedforhandlingen 22. mars Utvalget finner det på denne bakgrunn rimelig å behandle denne delen av klagen, til tross for at klagefristen er oversittet. A har blant annet anført at dommerfullmektigens opptreden bar preg av forhåndsdømming, samt at han som selvprosederende part ikke ble vist respekt av dommeren. På grunnlag av de foreliggende opplysninger, herunder uttalelsene som er inngitt i saken, finner utvalget ingen holdepunkter for at dommerfullmektig B opptrådte kritikkverdig overfor A under hovedforhandlingen. Det synes tvert i mot som at B tok spesielt hensyn til A som selvprosederende, og at hun tilpasset prosessledelsen til denne situasjonen. A s opplevelse av å ikke ha blitt møtt med respekt antas å ha en nær sammenheng med hans misnøye med rettsavgjørelsene. Etter dette finner utvalget ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak overfor dommerfullmektig B. Tilsynsutvalget for dommere fatter etter dette slikt enstemmig vedtak: 1. Klagen avvises i den utstrekning den gjelder forhold som faller utenfor Tilsynsutvalgets kompetanse, jf domstolloven 236 fjerde ledd. 2. Klagen avvises i den utstrekning den gjelder forhold der klagefristen er utløpt, og det ikke er funnet grunn til å behandle forholdene av eget tiltak. 3. For øvrig foreligger det ikke grunnlag for anvendelse av disiplinærtiltak overfor dommerfullmektig B. * * * * * Tilsynsutvalgets vedtak kan ikke påklages etter forvaltningslovens regler. Partene i saken kan bringe vedtaket inn for Trondheim tingrett ved søksmål. Søksmålsfristen er to måneder etter at partene ble underrettet om vedtaket. Det vises nærmere til domstolloven 239. Kopi av dette vedtak sendes embetsleder ved X tingrett.