SAK NR 75/06: KLAGE FRA DEN NORSKE ADVOKATFORENING PÅ TINGRETTSDOMMER B VED X TINGRETT

Transkript

1 TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE SAK NR 75/06: KLAGE FRA DEN NORSKE ADVOKATFORENING PÅ TINGRETTSDOMMER B VED X TINGRETT Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 26. oktober 2006 truffet vedtak i ovennevnte sak. Vedtaket er truffet av følgende medlemmer: Eva Nygaard Ottesen, leder, Jon Høyland, Halvor Kjølstad, Trine Buttingsrud Mathiesen og Wenche Frogn Sellæg. Ved brev av 14. juli 2006 har Den Norske Advokatforening inngitt klage på tingrettsdommer B ved X tingrett. Klagen gjelder dommeratferd. Klagen er forelagt tingrettsdommer B, som ved brev av 7. september 2006 har avgitt uttalelse. Sorenskriver C, embetsleder ved X tingrett er orientert om klagen, men har ikke avgitt uttalelse. Advokatforeningen har kommet med supplerende uttalelse 17. oktober. Tingrettsdommer B har kommet med supplerende uttalelse 24. oktober Saksforholdet er i korthet følgende: X tingrett gjennomførte hovedforhandling i straffesak med saksnummer 05-. den april Tiltalen gjaldt overtredelse av straffeloven 192 første ledd bokstav a, jf annet ledd bokstav a. Retten ble administrert av tingrettsdommer B. Tiltaltes forsvarer under hovedforhandlingen var advokat D. Påtalemyndigheten var representert ved statsadvokat E. Under bevisførselen ble det ført 22 vitner. X tingrett avsa dom 4. mai Under vurderingen av skyldspørsmålet i domspremissene kom retten med kritikk av advokat F for å ha forsøkt å påvirke et vitne under tingrettens og lagmannsrettens behandling av den sivile arbeidsrettssaken relatert til forholdet beskrevet i tiltalebeslutningen. Advokat F var prosessfullmektig for tiltalte i den sivile saken for tingretten og lagmannsretten. Klager Den Norske Advokatforening - har i hovedsak vist til følgende: Det må bestå relativt vide grenser for dommeren når det gjelder utformingen av en dom, jf tidligere uttalelser i praksis fra Tilsynsutvalget, sak 110/05. I den konkrete saken har tingrettsdommer B brutt god dommerskikk ved at det i domspremissene i dom av 4. mai 2006 er brukt unødvendig sterke ord som er egnet til å virke klart sårende eller infamerende. I dommen skriver tingrettsdommer B følgende på side 6 og 7: I tingretten har det kome fram at også advokat F., som var tiltalte sin Sekretariatet for Tilsynsutvalget for dommere Postadresse Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Besøksadresse Brattørkaia 13B Telefon Telefaks E-post postmottak@domstoladministrasjonen.no

2 2 prosessfullmektig i den sivile saka for tingretten og lagmannsretten, har øvd press mot vitne. Vitnet.. skulle forklare seg om ein køyretur på eit tidspunkt nær valdtekta, der tiltalte hevdar at det var oralsex mellom han og fornærmede..ho forklarar for tingretten at ho vart oppringd av tiltalte og advokat F våren Ho kjende seg heilt sikker på det ho hadde å forklare, men trass i det ville tiltalte og advokat F at ho m.a. skulle forklare at ho hadde køyrt i ein annan og større type bil og at tidspunktet var eit anna enn det ho meinte var rett. Vitnet. forklarar at ho opplevde dette som "veldig ubehageleg" og at "advokat F var veldig pågåande". Ho vart oppringd i alle fall to gonger om det same i forkant av at ho skulle vitne i lagmannsretten. Retten ser alvorleg på at nokon prøver å påverke vitne. Heller ikkje ein advokat skal opptre på ein måte som kan oppfattast som forsøk på påverknad av det eit vitne skal forklare. Når slikt kjem fram gjennom ei rettsleg forklaring, kan retten ikkje late vere å dra handlinga fram i lyset. Det får verte opp til andre organ å vurdere om dette skal få konsekvensar for vedkomande. Påstandene om og kritikken av advokat F er av svært alvorlig karakter. Tingrettsdommeren anklager advokat F for forhold som innebærer en overtredelse av straffeloven 132 a og brudd med de advokatetiske regler. Tingrettsdommer B s uttalelser er både klart personrettede, sårende og ærekrenkende. Videre legger B til grunn opplysninger fra én part som riktig faktum uten at den annen part- og den part opplysningene faktisk gjelder får anledning til å fremlegge det han mener er riktig faktum. Advokat F var ikke tilstede i rettssalen da vitnet. avga vitneforklaring pr telefon. Påstandene om påvirkning ble ikke forelagt advokat F for uttalelse eller kommentar. Dette er brudd på det kontradiktoriske prinsipp. Advokat F bestrider at han skal ha forsøkt å påvirke vitnet.. Han bestrider det faktum som tingrettsdommer B har lagt til grunn. Tilsynsutvalget har tidligere truffet vedtak om kritikk mot uttalelser i domspremisser, jf sak 110/05. Det vises videre til Tilsynsutvalgets uttalelser i sak 2/06. I denne saken har tingrettsdommeren uttalt kritikk mot advokat F som er egnet til å virke klart sårende og infamerende. Tingrettsdommer B har krenket advokat F s profesjonelle integritet ved å påstå at han har forsøkt å påvirke et vitne. Tilsynsutvalget for dommere bes på denne bakgrunn vurdere hvorvidt tingrettsdommer B s utsagn i dom avsagt 4. mai 2006 er i strid med god dommerskikk. I tillegg av 17. oktober 2006 til klagen viser klager til at klagen ikke gjelder spørsmålet om advokat F faktisk har forsøkt å påvirke vitner, men rettens håndtering av disse opplysninger. Tingrettsdommer B lot ikke advokat F få anledning til å uttale seg i forhold til påstandene. Innklagede tingrettsdommer B - har i hovedsak vist til følgende: For helt ut å forstå denne saken er det nødvendig å lese det X tingrett i dom av 4. mai 2006 skriver om påvirkning av vitner i sin fulle sammenheng. Det gjør ikke advokatforeningen. Advokatforeningen har kun vist til deler av domspremissene. I vedlegget til uttalelsen er det markert hva som utgjør rettens bemerkninger i forhold til påvirkning av vitner. Avsnitt markert som nr 2 inneholder et nøkternt referat av det vitnet forklarte i retten. Vitnet var et forsvarervitne. Da hun tidlig kom med sterk kritikk av advokat F, tok administrator straks over utspørringen av vitnet. Uttalelsene fra vitnet ble gjengitt i Avis X

3 3 den 27. april Her fremgikk også navnet til advokat F, uten at han har kommet med protest eller klage i den sammenheng. Det fremstår ikke som overraskende at advokat F ville komme med innvendinger mot den forklaringen som vitnet kom med. Dette var grunnen til at innklagede var så nøye med utspørringen av vitnet. Han kvalitetssikret forklaringen hennes etter beste evne. Retten var ikke det minste i tvil om at vitnet forklarte sannheten og her var det ikke snakk om misforståelser av noe slag. Vitnet er fullstendig uforbundet til partene. Hun er tilsatt ved en domstol. Hennes troverdighet er den aller beste. Det advokatforeningen hevder at dommeren fremstiller som et uomtvistet faktum, er gjengivelse av hva et vitne har forklart i retten. Det er heller ikke brukt unødvendig sterke ord som er egnet til å virke klart sårende eller infamerende. Det er vitnets egne ord og formuleringer som er gjengitt i dommen. For retten var det viktig å få frem at det i denne saken har vært utøvd en massiv påvirkning av vitner. Det samme er lagt til grunn av Y lagmannsrett i den sivile ankesaken, jf vedlegg 3. Da det i tingretten kom frem at også en advokat kunne være innblandet i dette, fant retten det nødvendig, som en del av bevisføringen, å ordlegge seg slik det ble gjort. Ellers ville en høyst relevant saksopplysning ikke kommet frem annet enn gjennom media. Avsnitt 3 i dommen er generelt utformet. Det retter seg i første rekke mot tiltalte selv. Det som er sagt om advokaten er ingen skyldkonstatering fra rettens side. Klageskrivet til advokatforeningen fra advokat F har innklagede lagt frem for vitnet og hennes ektemann. I brev av 29. august 2006 fra dette vitnet og hennes ektemann imøtegår de sterkt advokat F s uttalelser til advokatforeningen. Y lagmannsrett besluttet 18. august 2006 å henvise X tingretts dom til ankebehandling. Lagmannsretten fant ikke at det var begått saksbehandlingsfeil i tingretten, og kom ellers med uttalelser i forhold til den vitnepåvirkningen som har vært i saken. Tingrettsdommer B opplyser ellers at advokat F er under politietterforskning mistenkt for forsøk på brudd mot straffeloven 132a. Uavhengig av det strafferettslige, reiser saken viktige prinsipielle og etiske spørsmål til relasjonen mellom vitne og advokat. Han har i dommen ikke påstått at advokat F har brutt norsk lov, men hans fremferd er sterkt uetisk og moralsk forkastelig. Embetsleder sorenskriver C har ikke avgitt uttalelse i saken. Tilsynsutvalget for dommere ser slik på saken: Tilsynsutvalget legger til grunn at saken er klar for realitetsbehandling. Slik saken er opplyst, finner utvalget det åpenbart unødvendig å høre partenes muntlige forklaringer, jf domstolloven 238 andre ledd, andre setning. Ingen av partene har bedt om dette. Dommen er avsagt av tingrettsdommer B og to meddommere i fellesskap. Tilsynsutvalget har bare kompetanse til å ta stilling til disiplinærtiltak i forhold til tingrettsdommeren.

4 4 Generelt bemerkes at Tilsynsutvalget for dommere kan treffe vedtak om disiplinærtiltak dersom en dommer forsettlig eller uaktsomt overtrer de plikter som stillingen medfører, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk, jf domstolloven 236 første ledd. Imidlertid gjelder det visse unntak fra denne myndigheten. Tilsynsutvalget kan etter domstolloven 236 fjerde ledd ikke vurdere forhold som kan overprøves etter reglene i rettspleielovgivningen for øvrig. Dette betyr at dersom et forhold kan gjøres til gjenstand for kjæremål eller anke til overordnet domstol, kan utvalget ikke vurdere dette. Dette innebærer bl.a. at premisser for rettsavgjørelser i utgangspunktet er unntatt fra vurdering av utvalget. Det er uten betydning om kjæremåls- eller ankeadgangen er benyttet eller ikke. Utvalgets kompetanse til å behandle klager over premisser i rettsavgjørelser er nærmere utredet av Domstolkommisjonen i NOU 1999: 19 side 325 flg, særlig side 326 første spalte. Her fremgår det at utvalget forutsettes å kunne behandle uhøvisk eller utilbørlig atferd fra dommerens side. Det uttales videre at: Dette innebærer bl.a. at grov, ubehøvlet opptreden fra en dommers side i et rettsmøte vil kunne gjøres til gjenstand for disiplinær forføyning. Det samme må gjelde (andre) utslag av slett møteledelse. Videre må bruk av unødvendig sterke ord og uttrykk i rettslige avgjørelser kunne føre til disiplinærtiltak, når de ord/uttrykk som er brukt er egnet til å virke klart sårende eller infamerende. Domstolkommisjonens uttalelser viser at det skal mye til før premissene i en avgjørelse kan føre til disiplinærtiltak. Det er gode grunner for å gi dommeren et vidt spillerom til å utforme premissene i sine avgjørelser slik han eller hun i den enkelte sak finner det riktig, uten å måtte frykte kritikk fra et disiplinærutvalg. Tilsynsutvalget vil fremheve at dette særlig vil gjelde der hvor uttalelser i premissene fremkommer som en nødvendig del av begrunnelsen for rettens avgjørelse. Rettens uttalelser i dommen om advokat F, er knyttet til en nærmere vurdering av tiltaltes og vitnenes troverdighet i saken. Det er først gitt en detaljert gjennomgang av særlig vitneforklaringen hvor det er gitt opplysninger om advokat F. Deretter fremgår det av dommen at retten har kommet til at det frå tiltalte si side (var) utvist stor aktivitet for å påverke faktum i saka (side 6). Og det uttales senere (side 7) at Som retten har gjort greie for ovanfor, sitt retten att med ein generell mistillit til det tiltalte sjølv og dei av hans vitne som skulle ha vore ved verkstaden forklarar. Også andre vitne kan ha blitt påverka av tiltalte. Vitneforklaringen om at advokat F hadde gjentatt kontakt med et vitne og om hva som ble sagt av advokat F i den forbindelse, er dermed en ikke uvesentlig del av de bevis som var grunnlag for rettens avgjørelse. Dommeren hadde følgelig både rett og plikt til i dommens premisser å omtale og ta stilling til opplysningene. Samtidig hadde dommeren en plikt til å utvise aktsomhet og begrense uttalelsene til det som var nødvendig for saken. Særlig gjaldt det her, hvor retten måtte forstå at påstandene om vitnepåvirkning var svært belastende for en person som sto utenfor saken, og som ikke hadde hatt anledning til å ta til gjenmæle. Noen plikt til å høre advokat F hadde retten for øvrig ikke, med mindre det ble ansett nødvendig for straffesakens opplysning. I de siterte avsnitt på side 2 fra dommen, fremgår det at advokat F har øvd press mot vitne. Det fremgår videre at: Heller ikkje ein advokat skal opptre på ein måte som kan oppfattast som forsøk på påverknad av det eit vitne skal forklare. Når slikt kjem fram gjennom ei rettsleg forklaring, kan retten ikkje late vere å dra handlinga fram i lyset. Det får verte opp til andre organ å vurdere om dette skal få konsekvensar for vedkomande.

5 5 Det er vanskelig å forstå dette annerledes enn at det fastslås som et faktum at advokat F har opptrådt slik vitnet har beskrevet, og at andre nå får vurdere om dette skal utløse en reaksjon. Det er ingen tvil om at dette en svært krenkende omtale, som har hatt store negative følger for advokat F s profesjonelle omdømme. Tilsynsutvalget har kommet til at dommeren ikke har utvist tilstrekkelig aktsomhet og har gått lenger i å fastslå skyld for advokat F, med alvorlige konsekvenser for ham, enn det som var nødvendig for å begrunne rettens avgjørelse. Det ville ha vært enkelt å få frem at retten hadde tillit til vitnets forklaring om forsøk på vitnepåvirkning fra tiltalte og hans advokat, og at dette ble lagt til grunn for avgjørelsen, uten å trekke noen endelig konklusjon i forhold til advokat F. Tilsynsutvalgets konklusjon er etter dette at tingrettsdommer B, ved å ha uttrykt seg på en måte i domspremissene som klart og unødvendig er sårende og infamerende, har opptrådt i strid med god dommerskikk. Tilsynsutvalget for dommere fatter etter dette slikt enstemmig vedtak: Tingrettsdommer B gis kritikk for å ha opptrådt i strid med god dommerskikk. * * * * * Tilsynsutvalgets vedtak kan ikke påklages etter forvaltningslovens regler. Partene i saken kan bringe vedtaket inn for Trondheim tingrett ved søksmål. Søksmålsfristen er to måneder etter at partene ble underrettet om vedtaket. Det vises nærmere til domstolloven 239. Kopi av dette vedtak sendes embetsleder ved X tingrett, Domstoladministrasjonen og Justisdepartementet til orientering.