HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR

Deres ref: Vår ref: 2015/202349 Dato: 25.06.2018 Org.nr: 985 399 077 HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR Det foreslås å innføre meldings og varslingsplikt ved påvisning av visse typer av antibiotikaresistente bakterier hos dyr. Meldings og varslingsplikten retter seg mot veterinærer og laboratorier. De antibiotikaresistente bakterier er ført opp i vedleggene til forskriften. Husdyrassosiert meticillinresistente Staphylococcus aureus (LA-MRSA) foreslås klassifisert som B-sjukdom. Det foreslås videre at Mattilsynet kan anmode laboratorier om å sende bakterieisolater til Norsk referanselaboratorium. Videre kan Mattilsynet anmode veterinærer om å ta nye prøver av dyr. Det foreslås også meldeplikt rettet mot ansvarlig veterinær for prøvetakingen der prøver er sendt til utenlandske laboratorier. Bakgrunn for forslaget Antibiotikaresistens er et økende problem i verden og utgjør en alvorlig trussel mot global helse. Verdens helseorganisasjon (WHO) slo i 2012 fast at dette er en av de største helsetruslene verden står overfor. Selv om norsk husdyrhold er i en svært god situasjon, er alvorlige former for antibiotikaresistente bakterier påvist hos norske produksjonsdyr som fjørfe og svin. Vi ser at antibiotikaresistente bakterier spres raskere over landegrenser, blant annet på grunn av økt reisevirksomhet. For å forstå hvordan resistens sprer seg i ulike miljøer, er det viktig å kartlegge tilstedeværelsen av resistens hos dyr. Dette vil bidra til at vi får økt kunnskap om hva som driver utvikling og spredning og vi får kartlagt utbredelse og omfang. Vi mener det er viktig å følge med på status i landet på dette området. Et nyere eksempel på global spredning er overførbar kolistinresistens. Mattilsynet Seksjon dyrehelse Saksbehandler: Solfrid Åmdal og Hege Marie Salseng Tlf: 22400000 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Telefaks: 23 21 68 01

Bakgrunnen for forskriftsendringen er en bestilling fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) om å vurdere å listeføre LA-MRSA hos svin. Mattilsynet har vurdert dette og samtidig bedt om uttalelse fra Veterinærinstituttet på om det foreligger andre antibiotikaresistente bakterier som det i tillegg bør være meldeplikt på. Forslaget til hvilke andre antibiotikaresistente bakterier vi ønsker meldepliktige er basert på vurderingen fra Veterinærinstituttet. Mattilsynet er enig i denne vurderingen. En av konklusjonene i VKM-rapporten «Assessment of the transfer of antimicrobial resistance between pets and humans» er at vi trenger mer kunnskap om status. Det har i mange år vært meldeplikt for resistens på humansiden, og vi ser at det er viktig at vi på dyresiden også innfører melde- og varslingsplikt. I LA-MRSA-bekjempelsen har vi sett hvor viktig det er å ha data fra både dyr og mennesker for å forstå epidemiologien. Flere av de antibiotikaresistente bakteriene vi foreslår meldeplikt for er det også meldeplikt for på humansiden. I det nye forskriftsutkastet ønsker vi meldeplikt for visse antibiotikaresistente bakterier. I tillegg til Meticillinresistent Staphylococcus aureus og Meticillinresistent Staphylococcus pseudointermedius foreslår vi meldeplikt på: Cephalosporin-resistente gramnegative bakterier, Karbapenemase-produserende gramnegative bakterier, Colistin-resistente gramnegative bakterier og Fluorokinolon-resistente gramnegative bakterier. Dette er i stor grad resistens mot noen av de antimikrobielle preparater som er kritisk viktige i humanmedisinen. Det er preparater som skal brukes i behandling av alvorlig sykdom, og det er viktig å overvåke resistens mot disse substansene og følge med på spredning. MRSA er i seg selv ikke et klinisk problem hos dyr. Et unntak kan være når disse bakteriene påvises på dyreklinikker. Vi ser at noen varianter av MRSA har etablert seg og spres i dyrepopulasjoner. Det er også foreslått å fastsette meldeplikt for MRSP. Denne bakterien er kalt hundens MRSA. Denne resistente bakterien påvises oftere enn tidligere på hunder i Norge og kan være et problem hvis den etablerer seg på dyreklinikker. Bakterien er et problem i forhold til manglende terapimuligheter for hunder med infeksjoner, samt mulig potensial når det gjelder smitte til mennesker. Internasjonalt rapporteres stadig oftere infeksjoner forårsaket av denne bakterien hos mennesker. Det er grunn til å anta at bakterien har en viss betydning som årsak til humane infeksjoner selv om den ikke er ansett å være en zoonotisk bakterie. Funn av LA-MRSA i svinebesetninger håndteres med avliving/slakting av alle svin i positiv besetning etterfulgt av vask og desinfeksjon av husdyrrom. Påvisningen håndteres i praksis som en B-sykdom, iht. forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer. Siden MRSA ikke er klassifisert/meldepliktig, hjemles vedtakene nå direkte i matloven ( 19, 23, 24). Ved påvisning hos andre arter varierer graden av tiltak i besetningen. Vi mener derfor det er riktig å plassere LA-MRSA på listen over B-sjukdommer. Videre mener vi det er riktig å plassere de andre resistente bakteriene på listen over C-sjukdommer. Hovedhensikten med å innføre meldeplikt er å få oversikt over status, følge trendene og å oppdage endringer tidlig. Oversikten over de antibiotikaresistente bakteriene som man anser som LA-MRSA, er stadig i endring, og derfor mener vi det ikke er hensiktsmessig å ha en slik oversikt i forskriften. Vi foreslår en definisjon av LA-MRSA som er dynamisk. Vi har valgt å legge til at laboratoriene også skal melde funn av resistens som er plassert på listen over C-sjukdommer. Vi ser at vi kan få dobbeltmeldinger, men vi vil lage en rutine for å håndtere dette. Side 2 av 5

Innholdet i forskriftsutkastet 2 Virkeområde Meldeforskriften retter seg mot veterinærer og laboratorier. Den beskriver når det skal varsles sykdom, når en skal melde påvisning av sjukdom og hvordan dette skal gjøres. Vi foreslår å føye til i annet punktum at forskriften også gjelder for veterinærers og laboratoriers plikt til å videresende isolater og ta nye prøver. 3 Definisjoner Det foreslås å føye til ordlyden «inkludert antibiotikaresistente bakterier» under definisjonen av «sjukdom hos dyr». Begrepet smittsom sykdom har hittil blitt tolket slik at den uansett omfatter antibiotikaresistente bakterier i tråd med matloven. Dette blir nå presisert i ordlyden. 5 Melding (annet ledd) Det foreslås et nytt annet ledd der laboratoriers meldeplikt ved påvisning av C-sykdommer fremgår. Det som er nytt her er at meldeplikten gjelder for de resistente bakteriene som er lagt til på listen over C-sjukdommer. Det settes i tillegg inn ett nytt annet punktum. I dette foreslås det unntak for meldeplikt der annet er avtalt, for eksempel der det foreligger et pågående overvåkingsprogrammer, forskning eller liknende der resultatene likevel skal presenteres senere. 5 Melding (tredje ledd) Dagens annet ledd flyttes til tredje ledd. Det foreslås videre å tilføye en meldeplikt for veterinær som er ansvarlig for en prøvetaking som sendes til analyse i laboratorium utenfor Norge ved påvist C-sykdom. Det er kjent at mange veterinærer bruker laboratorier i utlandet, og for å få med de påvisningene vi har på dyr i Norge, må dette og tas med. Veterinærene har fra før meldeplikt, men vil få noen flere diagnoser å forholde seg til. Det er flere veterinærer som bruker laboratorier i utlandet, og i slike tilfeller, skal veterinæren som har tatt prøven, melde fra om funn når de får diagnosen fra laboratoriet. 6a. Isolater og nye prøver Det foreslås ny 6 a, i første ledd at laboratorier på anmodning fra Mattilsynet skal sende bakterieisolater til Veterinærinstituttet som er nasjonalt referanselaboratorium (NRL) for antibiotikaresistens på veterinærsiden. Videre foreslås det i annet ledd at veterinærer etter anmodning fra Mattilsynet skal ta nye prøver av dyr. Det vil være tilfeller hvor referanselaboratoriet ønsker å gå videre med undersøkelsen, for eksempel gjelder dette ved behov for genetisk karakterisering. Dette er nødvendig verktøy i forhold til spore smittespredning og for se på epidemiologisk slektskap også opp mot eventuelle humane isolater. Vedlegg. B-sjukdommer I vedlegg B-sjukdommer har vi ført opp Dyreassosiert MRSA (LA-MRSA) som ny sykdom. Det er således nytt at LA-MRSA blir kategorisert som B-sykdom. Det finnes ingen uttømmende liste over hvilke MRSA-typer som regnes som LA-MRSA. I forbindelse med utbruddene i Norge, har VI og FHI laget en definisjon på hva vi anser som LA- MRSA. På bakgrunn av dette er smittestoffet til LA-MRSA angitt som «Meticillinresistent Staphylococcus aureus (MRSA) som har vist eller viser evne til å etablere seg og spres mellom dyr i husdyrbesetninger» i vedlegget. Vedlegg. C-sjukdommer I vedlegg C-sjukdommer nr. 7. Sjukdommer hos flere dyrearter, har vi ført opp følgende antibiotikaresistente bakterier: Colistinresistente Enterobacteriacae ESBL/AmpC produserende Enterobacteriacae Karbapenemaseproduserende/Karbapenemresistente Enterobacteriacae Meticillinresistente Staphylococcus aureus Meticillinresistente Staphylococcus pseuduintermedius Vankomycinresistente Enterococcus facium og E. faecalis Side 3 av 5

Tilgrensende regelverk/forvaltningsområder Forskrift om bekjempelse av dyresykdommer viser i 18 til tiltak som gjelder ved mistanke om eller påvisning av B- sjukdommer. Forskrift om bekjempelse av dyresykdommer 19 sier noe om når det kan være aktuelt å gjennomføre tiltak ved påvisning. Påvisning av C-sjukdom medfører normalt ikke gjennomføring av tiltak fra det offentlige. Konsekvensutredning Forskriften retter seg mot veterinærer og laboratorier. Det foreligger allerede en plikt til å melde påvisning og mistanke om sykdom, og endringen i dette forslaget går på at de også skal melde påvisninger av resistente bakterier. Administrativt vil dette føre til at veterinærene og laboratoriene må melde fra om flere funn enn tidligere. Vi mener dette ikke vil medføre mye ekstra arbeid. Veterinærene har hatt plikt til å varsle og melde sykdommer hos dyr siden forskriften ble vedtatt i 2014. For veterinærene utvider vi sykdomslisten med noen flere funn de skal melde. Laboratoriene må i tillegg til å varsle B sjukdommer også melde fra om påvisninger av resistente bakterier. Vi legger her til grunn at veterinærer og laboratorier har rutine for å melde fra om sykdommer, og at det dermed ikke medfører mye ekstrabelastning. Mattilsynet har en strategi for å forhindre at LA-MRSA etablerer seg i svinebesetninger. Mattilsynet fatter vedtak om avliving og sanering når det påvises LA-MRSA i svinebesetninger. Siden vi allerede har en forvaltningspraksis på området, vil ikke konsekvensene for de som er berørt endres. Å plassere LA-MRSA på liste over B-sjukdommer vil få konsekvenser for hjemling av tiltak. Visse forbud vil i tillegg tre inn automatisk. Ved påvisning av LA-MRSA vil det etter 18 i forskrift om bekjempelse av dyresykdommer være beskrevet tiltak som gjelder inntil annet er bestemt. Det gjelder f. eks at dyr ikke skal føres ut av dyreholdet og dyreholder skal hindre smittespredning. Vi kan ikke se at det å ha LA-MRSA på liste over B-sjukdommer vil ha store forvaltningsmessige eller økonomiske konsekvenser. Vi kan få tilfeller hvor vi påviser LA-MRSA på arter vi ikke har forvaltningspraksis på. Det må da gjøres en risikovurdering på hvilke tiltak det er hensiktsmessig å foreta ved slike påvisninger. Disse vurderingene og gjennomføring av tiltak ville bli gjort uavhengig av om LA-MRSA står på lista over B-sjukdommer eller ikke. Sykdommene og listene er klassifisert etter alvorlighetsgrad. De mest alvorlige sykdommene vil bekjempes med mål om å utrydde dem. C-sykdommer er sykdommer som er sett på som mindre alvorlige, hvor det offentlige ikke pålegger tiltak for å bekjempe sykdommen. Det vil være tilfeller hvor referanselaboratoriet ønsker å gå videre med flere undersøkelser. Dersom det ikke foreligger isolater som kan sendes referanselaboratorium, må det tas nye prøver. For eksempel gjelder dette når det skal gjøres genetisk karakterisering. Dette er et nødvendig verktøy for å spore smittespredning og for å vurdere epidemiologisk slektskap, også opp mot eventuelle humane isolater. Kostnader til denne prøvetakingen må dekkes av det offentlige. Hvem som dekker kostnadene vil være avhengig av hvorfor prøvene tas. Tas prøvene i forbindelse med mistanke om B-sjukdommer, dekkes de av Veterinærinstituttet. Oppfølging av båndlagte besetninger vil slik det er nå dekkes av Mattilsynet ved påvisning av LA-MRSA. Høringssvar Høringssvar sendes inn via lenke på Mattilsynets nettside: Nye regler om antibiotikaresistente bakterier hos dyr. Alle høringssvar vil bli offentliggjort. Høringsfrist: 25. september 2018 Side 4 av 5

Med hilsen Anne Marie Jahr Seksjonsleder Seksjon Dyrehelse Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Dokumenter som må ha signatur blir i tillegg sendt i papirversjon. Side 5 av 5