Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Like dokumenter
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del

Fagfornyelsen - engelsk. Mai v/mary Ann Ronæs. Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan skole. Utdanningsdirektoratet

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Fagfornyelse utvikling av læreplanene

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Skolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet

FAGFORNYELSEN. helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen?

Fagfornyelsen. Ida Large og Mary Ann Ronæs, Udir

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT?

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Fagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018

Overordnet del. - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Læreplanen - ny overordnet del

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Nye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Overordnet del og fagfornyelsen

LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER.

Fagfornyelsen. Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen

Hva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Andre skisse kjerneelementer i geografi fellesfag vg1/vg2

Fagfornyelsen innspillsrunde skisser til læreplaner i KRLE og religion og etikk

Læreplan i fremmedspråk

Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?

Fagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen

Læreplan i fordypning i norsk

FAGFORNYELSEN HVORDAN BYGGE FELLES KOMPETANSE OG FORSTÅELSE? Arena for skoleledere 24. april 2018

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Hva skjer i fagfornyelsen nå? Astri Gjedrem Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan grunnskole Utdanningsdirektoratet

Læreplan i kroppsøving

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Årshjul Breivika studentbarnehage :

6. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Lærerutdanningskonferansen Profesjonsutvikling og fagfornyelsen hva får vi til sammen? Anne Magdalena Solbu Kleiven og Tone Børresen Mittet

Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Pressemelding. Fornyer innholdet i skolen. Nr.: Dato:

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Workshop om faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge (videregående opplæring) i Fagfornyelsen

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

FAGFORNYELSEN: SAMISK SOM ANDRESPRÅK. Kárášjohka Sandra Nystø Ráhka

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Læreplan i musikk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Utøve musikk. Lage musikk. Oppleve musikk

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Kautokeino ungdomsskole. Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Årsplan for Maridalen AKS

Strategi for fagfornyelsen

Marte Blikstad-Balas

NOLEs-samling februar 2012 Lesing, skriving og muntlighet i kroppsøvingsfaget

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Dagens læreplan i kroppsøving inneholder kompetansemål om svømming etter 4., 7., og 10. trinn. Etter 4. trinn Etter 7. trinn Etter 10.

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING TRINN

Hva skjer når. litteraturen i Den. kulturelle. skolesekken blir. virtuell? Trondheim June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE

Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Transkript:

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for kroppsøving Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: wbr@norsklektorlag.no Wenche Bakkebråten Rasen wbr@norsklektorlag.no Innsendt dato 17.04.2018 Hvilken organisasjon?: Stilling Norsk Lektorlags fagutvalg for kroppsøving Organisasjon (Privat) Spesialrådgiver Jeg bekrefter at denne uttalelsen er på vegne av hele oppgitte organisasjon.

Kroppsøving 1. SISTE UTKAST TIL KJERNEELEMENTER I KROPPSØVING Kjerneelementene er det viktigste elevene skal lære i faget og er et forarbeid til læreplanene som skal utarbeides neste skoleår. Kjerneelementene skal danne grunnlaget for utviklingen av selve læreplanene. Vi trenger dine innspill på valgene og prioriteringene som er gjort i kjerneelementene. Vil utkastet legge til rette for at innholdet i fagene blir mer relevant? Vil det legge bedre til rette for dybdelæring i fremtidens skole? Siste utkast til kjerneelementer i kroppsøving er: bevegelse og kroppslig læring deltakelse og samspill i bevegelsesaktiviteter uteaktiviteter og naturferdsel Kjerneelementene gjelder for kroppsøving både i grunnskolen og videregående opplæring. Begrunnelsene for valgene og prioriteringene som er gjort, finner du i vedlegg nederst. I tillegg har vi spørsmål om hvordan du mener samisk innhold, verdigrunnlaget fra overordnet del og grunnleggende ferdigheter er ivaretatt. Vi ønsker også å vite om du mener kompetansemålene bør utvikles på flere trinn enn i dag når arbeidet med læreplaner starter. 2. BESKRIVELSE AV KJERNEELEMENTER OG PROGRESJON I kroppsøving er det foreslått tre kjerneelementer som beskrives her. Avslutningsvis vil du få spørsmål om du mener kjerneelementene dekker det viktigste innholdet i faget og om de er tilstrekkelig fremtidsrettet. 2.1. BEVEGELSE OG KROPPSLIG LÆRING Kjerneelementet bevegelse og kroppslig læring innebærer at elevene blir kjent med å være i bevegelse alene og sammen med andre, ut fra egne interesser, intensjoner og forutsetninger. Å delta, skape og uttrykke seg i bevegelse, utforske egne muligheter og forbedre egne ferdigheter, har verdi i seg selv. Elevene utforsker egen identitet og selvbilde, reflekterer og tenker kritisk om sammenhengene mellom bevegelse, kropp, trening og helse. Kroppsøving gir rom for kroppslig læring gjennom lek og øving i friluftsliv, dans, idrettsaktiviteter og andre bevegelsesaktiviteter. Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet grunnleggende og sammensatte bevegelser motoriske ferdigheter, koordinasjon, styrke, bevegelighet og utholdenhet

omsette ideer til handling gjennom lek og skapende bevegelsesaktiviteter planlegge, gjennomføre og vurdere bevegelsesaktiviteter utforske egne muligheter og grenser i bevegelsesaktiviteter og trening opplevelse av helse og velvære forståelse for at bevegelsesaktiviteter er kulturelt betinget risikovurdering Progresjon: Elevene skal lære gjennom refleksjon over bevegelseserfaringer, fra det enkle grunnleggende til det mer komplekse. Elevenes skapende og utforskende kompetanse skal videreutvikles gjennom lek og prosesser. Elevene skal erfare, vurdere og mestre bevegelsesaktiviteter. Elevene skal kunne vurdere og gjøre valg for handlinger som ivaretar sikkerheten for seg selv og andre. Elevene skal gradvis kjenne til, og kunne reflektere over ulike forståelser og framstillinger av kropp, helse, trening og bevegelse i samfunnet. 2.2. DELTAKELSE OG SAMSPILL I BEVEGELSESAKTIVITETER Kjerneelementet deltakelse og samspill i bevegelsesaktiviteter innebærer at elevene skal løse utfordringer og oppgaver i et læringsfelleskap, og kunne reflektere over samspill, samhandling og likeverd. I mange bevegelsesaktiviteter er deltakelse, medvirkning og samarbeid nødvendig for å fremme læring hos seg selv og andre. Dette innebærer å anerkjenne ulikhet og å inkludere alle uavhengig av forutsetninger. Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet samspillsaktiviteter og bevegelsesaktiviteter som krever samarbeid skape og utforske lek og spill sammen med andre følge regler, vise respekt for hverandre og utforske og ta i bruk regler i spill og bevegelsesaktiviteter reflektere over hvordan egen deltakelse og innsats virker på samspill og læring i faget medbestemmelse og medansvar Progresjon: Elevene skal utvikle kompetanse om deltakelse og samspill gjennom aktiviteter som krever deltakelse og samarbeid, og delta i skapende kollektive prosesser. Elevene skal kunne sette grenser for seg selv og respektere andres grenser og utvikle forståelse for og anerkjenne forskjellighet og ulike interesser. Medbestemmelse og medansvar bygges kontinuerlig gjennom deltakelse og samarbeid i ulike bevegelsesaktiviteter. 2.3. UTEAKTIVITETER OG NATURFERDSEL Kjerneelementet uteaktiviteter og naturferdsel innebærer at elevene skal bli kjent med nærområdet og utforske naturen gjennom varierte uteaktiviteter under vekslende årstider.

Naturopplevelser og trygg og bærekraftig ferdsel er sentralt. Kroppsøving har et særlig ansvar for at elevene skal oppleve ulike kulturer innen friluftsliv, inkludert samisk friluftsliv. Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet uteaktiviteter under vekslende årstider og i ulike miljøer lokale ferdselstradisjoner og friluftsliv naturopplevelser og utforskende virksomhet i naturen sporløs ferdsel sikkerhet ved ulike uteaktiviteter bruk av kart og kompass og andre måter å orientere seg på trygg ferdsel på, i og ved vann førstehjelp og livberging Progresjon: Progresjonen følger en gjennomgående tanke om å gå fra det kjente til det mer ukjente gjennom opplæringsløpet. Å kunne kle seg hensiktsmessig, kjenne egne grenser og samarbeide med andre under ulike årstider og værforhold er grunnleggende i dette kjerneelementet. I første del av opplæringen inngår å følge regler for ferdsel og å bli kjent i nærområdet. Etterhvert skal elevene kunne ta seg fram i ukjente områder og ha erfaring med å overnatte ute. De skal være i stand til selv å planlegge, gjennomføre og vurdere uteaktiviteter og friluftslivsturer. Progresjon i trygg ferdsel i og ved vann er at elevene skal være svømmedyktige i første del av opplæringen og utvikle svømmeferdigheter og utøve livberging senere i opplæringsløpet. Synes du at kjerneelementene i utkastet dekker det viktigste innholdet i faget? Hvis ikke, har du forslag til endringer? Norsk Lektorlags fagutvalg for kroppsøving mener at forslag til kjerneelementer dekker det viktigste i faget. Vi ser positivt på at idrettsbegrepet byttes ut med bevegelsesaktiviteter og ser at dette samsvarer med fagets utvikling. Kommentarer: 2.1 Bevegelse og kroppslig læring: Vi er fornøyd med begrepsformen og støtter ordlyden Vi mener punktet om "Risikovurdering" bør tas ut. Dette er implisitt i alle aktiviteter faglærer legger til rette for. Slik det foreligger nå er det uten noen kontekst til fag eller aktivitet. 2.2 Deltakelse og samspill i bevegelsesaktiviteter: Fair Play byttes med samspill? Diskusjon omkring hvor det ble av "gjøre hverandre gode"? Ta vare på hverandre selv om vi stiller med ulike forutsetninger. Kulturell forståelse av deltakelse?

Vi ønsker å implementere dans i KE 2.2. Deltakelse og samspill i bevegelsesaktiviteter: Eksempelvis "Skape og utforske lek, spill og dans sammen med andre". Vi forutsetter at kulepunktene under de tre KE-områdene er tiltenkt å fordeles under ulike årstrinn. Med dette utgangspunktet støtter vi at enkelte av punktene er noe like. 2.3 Uteaktiviteter og naturferdsel: Punkt om "lokale ferdselstradisjoner og friluftsliv" er fremtidsrettet og lagt til rette for den enkelte skoles rammer for friluftsliv. Det bør settes av tid i læreplan for å kunne gjennomføre naturferdsel / friluftsliv for den enkelte skole. Det er et problem at friluftsliv blir nedprioritert, sett opp imot antall timer den enkelte faglærer har tilgjengelig. Hvordan kan vi sikre at målet skal bli fulgt opp? Det oppleves ikke som fremtidsrettet at vi skal ha "uteaktiviteter». Vi ønsker at svømmeopplæringen skal bli mer konkretisert og kvalitetssikret. I dag er det alt for store lokale forskjeller. Vi ønsker en vurdering av svømmeferdigheter etter 4.trinn (viderefører 200m). Krav til vurdering av svømmeferdigheter i 10.klasse (Eksempelvis svømme 400m Og livredningsprøve). Vi anbefaler at kriteriene i svømming spesifiseres i større grad med konkrete mål for opplæringen som skoleeier må forholde seg til. Realiteten i dag er at det er stor variasjon mellom skolene for hvordan denne opplæringen blir gjennomført. «Naturopplevelser og trygg og bærekraftig ferdsel» bør endres til «Naturoppleelser, sporløs ferdsel og bærekraftig bruk av naturen. Synes du kjerneelementene i utkastet er tilstrekkelig fremtidsrettet? Hvis ikke, hvilke endringer anbefaler du? Vi opplever at selve kjerneelement-forslaget er fremtidsrettet i forhold til fagets utvikling. 3. SAMISK INNHOLD Alle elever skal få opplæring om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Synes du utkastet til kjerneelementer for kroppsøving legger til rette for å ivareta samisk innhold i læreplanen?

Ingen kommentar fra instansen 4. INTEGRERING AV VERDIGRUNNLAGET I OVERORDNET DEL Det er utviklet ny overordnet del av læreplanverket som utdyper verdigrunnlaget i formålsparagrafen og de overordnede målsettingene for opplæringen, og som skal bidra til bedre sammenheng i læreplanverket. I fagfornyelsen skal overordnet del integreres tydeligere i fag. Verdigrunnlaget foreslås integrert i kroppsøving på følgende måte: Elevene får kjennskap til bevegelsesaktiviteter som sosiale og kulturelle uttrykk og gjennom det utvikler de identitet og forståelse for forskjellighet i et mangfoldig felleskap. Ved å delta i bevegelsesaktiviteter sammen med andre utvikler elevene sine empatiske og samarbeidende evner og demokratiske verdier. Ved bevegelsesaktiviteter utendørs får elevene oppleve naturen, utvikle naturglede og respekt for naturen. Ved å delta i bevegelsesaktiviteter får elevene erfare og utvikle kunnskap om egen kropp, helse og verdi. Ved lek og skapende aktivitet skal elevene få se muligheter og omsette idéer til handling, få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang og få estetiske erfaringer. Ved å delta i bevegelseserfaringer og reflekterende fellesskap utvikler elevene etisk bevissthet. Synes du utkastet til kjerneelementer for kroppsøving legger til rette for å ivareta en bedre integrering av verdigrunnlaget? Hvis ikke, hvordan bør verdigrunnlaget integreres tydeligere i faget? Menneskeverdet Vi opplever at KE blir ivaretatt gjennom at elevene skal vise respekt for hverandre Identitet og kulturelt mangfold Vi opplever at KE blir ivaretatt gjennom lek og skapende bevegelsesaktiviteter Kritisk tenkning og etisk bevissthet Vi opplever at kritisk tenkning blir ivaretatt gjennom "refleksjon over hvordan egen deltakelse og innsats virker på samspill". Skaperglede, engasjement og utforskertrang Vi mener det blir ivaretatt i "omsette ideer til handling gjennom lek og skapende bevegelsesaktiviteter" Respekt for naturen og miljøbevissthet Vi mener det blir ivaretatt under hele KE Uteaktiviteter og naturferdsel

Demokrati og medvirkning Vi mener at det legges til rette for at eleven får medbestemmelse og ta ansvar for egne valg. 5. GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I fagfornyelsen skal lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter videreføres som grunnleggende ferdigheter. Ferdighetene skal innarbeides i læreplaner der det vurderes som faglig relevant. Samtidig skal det bli tydeligere hvilke fag som har ansvar for ulike sider ved ferdighetene, spesielt når det gjelder digitale ferdigheter og regning. De grunnleggende ferdighetene foreslås innarbeidet i kroppsøving på følgende måte: Utvikling av de grunnleggende ferdighetene i kroppsøving foregår gjennom bevegelseserfaringer og kroppslig læring. I kroppsøving innebærer dette å delta i estetiske og sosiale kulturaktiviteter, og de grunnleggende ferdighetene skal bygge opp under elevenes identitetsutvikling, refleksjon og dybdelæring i faget. Muntlige ferdigheter i kroppsøving innebærer å lytte, kommunisere i bevegelsesaktiviteter, og å forklare og uttrykke egne erfaringer og refleksjoner. Bevegelseserfaring og kroppslig læring innebærer språklig utforskning. Gjennom deltakelse og samspill i aktiviteter vil kommunikasjon, språk og begreper kunne utvikles og bidra til dybdelæring. Digitale ferdigheter i kroppsøving dreier seg om å kunne bruke digitale ressurser og kunnskapskilder. Digitale ferdigheter vil være grunnlaget for å utforske, være skapende og kunne løse praktiske utfordringer og problemer i faget. Digital dømmekraft er sentralt for elevenes utforskning av egen identitet og selvbilde, og for å reflektere og tenke kritisk om sammenhengene mellom bevegelse, kropp, trening og helse. Skriftlige ferdigheter i kroppsøving dreier seg om tegninger, bilder, skisser, notater, sammensatte tekster og mer fagspesifikke tekster, og bygger opp under utforskende arbeidsformer i faget. Å planlegge, uttrykke, vurdere og reflektere over egen utvikling i faget legger grunnlag for utforskning av egne muligheter og forbedring av egne ferdigheter. Å kunne lese i kroppsøving innebærer å hente inn og reflektere over informasjon fra enkle instruksjoner og mer sammensatte og fagspesifikke tekster, symboler og bilder. Elevene vil ha behov for å finne, tolke og kritisk vurdere ulike former for informasjon og søke kunnskap som er nødvendig for å utvikle kompetanse i faget. Å kunne regne i kroppsøving handler om å erfare, eksempelvis vekt, fart, kraft, tid, mengde, avstand, aktiviteter, spill og lek. Å kunne regne i faget innebærer å bruke matematiske uttrykk for å planlegge, gjennomføre og reflektere over ulike forhold i fagets mangfold av bevegelsesaktiviteter. Synes du utkastet viser hvilke sider ved ferdighetene som er relevante for kroppsøving? Hvis ikke, hvilke sider ved de grunnleggende ferdigheter bør vektlegges tydeligere i faget? Vi mener at de grunnleggende ferdighetene blir ivaretatt gjennom kroppsøvingsfaget slik det blir presentert i KE (-utkastene).

6. KOMPETANSEMÅL Spørsmålene har så langt handlet om kjerneelementene som er utarbeidet. Dette forarbeidet skal videreutvikles til kompetanse i læreplanene. Læreplanene skal legge til rette for mer dybdelæring, og for en bedre progresjon i elevenes læringsløp. Ett av tiltakene vi skal vurdere er derfor om det i skal utvikles kompetansemål på flere trinn enn i dag, og eventuelt i hvilke fag. Synes du kompetansemålene bør utvikles på flere trinn enn i dag i kroppsøving? Vi støtter dagens ordning med kompetansemål etter 4.trinn, 7.trinn, 10.trinn, VG1, VG2, VG3. Vi mener det er fordelaktig at man på ungdomstrinnet har kompetansemål etter 10.trinn.