Utfordrende atferd: noen lange linjer i utviklinga av fag og lovverk. John Petter Mykletun, SUA, VVHF



Like dokumenter
Hvordan kan vi forstå alvorlig utfordrende atferd

«Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn

Makt og tvang de vanskelige vurderingene

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Vurdering av samtykke

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,

Kapittel 4A eller kapittel 9?

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun:

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

Tillitsskapende tiltak. Kari Anne Rønningen, seniorrådgiver Helse-,sosial- og vergemålsavdelingen

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

Selvbestemmelse, makt og tvang

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9

_tvang&makt_ferdig2_skjerm.pdf

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

24. oktober, 2019 Bruk av tvang og makt for å ivareta helse og ernæring. Grethe Kvan Welle Avdeling for nevrohabilitering OUS

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden

Vurdering av samtykkekompetanse

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Forebygging Andre løsninger Evaluering. Habiliteringstjenesten i Oppland v/aase Rabstad og Stein Børre Werner

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester kapittel 9. Angelmans syndrom

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx

BPA som forebyggende tiltak og alternativ til bruk av tvang og makt. Cathrine Schumann og Alette Reinholdt, JAG Assistanse Standard Norge,

Hva skal til for at lokaliseringsteknologi skal bli en kommunal tjeneste?

Bildebredden må være 23,4cm.

Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse

Vurdering av samtykkekompetanse

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Systemperspektiv på endring. Tønsberg 16. juni 2011 Stein Evensen

Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

PUA fordypning: Behandling av angstlidelser

Nettverksmøte velferdsteknologi

PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP

Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak

Fra Time Out til Time In

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Den skarpeste kniven i skuffen

KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Proaktive strategier hva er dét, og

Tvangsbegrepet. Uheldig begrep eller en treffende betegnelse?

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011

Tvang og makt. Kan vi unngå det?

Samtykkekompetanse og tvang i somatikken. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital, alderspsykiatrisk GERIT

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Bruk av tvang og makt khol kap. 9. Revidert rundskriv IS 10/2015 hva er nytt?

RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER

Sammenhengen mellom psykisk lidelse og utfordrende atferd

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder

Når ein skal opprette vergemål diagnosar og krav til legeattest

Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging

Samtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel

Revidert rundskriv til kapittel 9

Forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Lier kommune Rådgivingsenheten

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Rettssikkerhet ved bruk av tvang

Hvem kan bestemme over meg og mitt liv? Selvbestemmelse og samtykkekompetanse,

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018

Samtykkekompetanse. Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, emnekurs alderspsykiatri

Konferanse. Karl Kristian Indreeide

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?

Transkript:

Utfordrende atferd: noen lange linjer i utviklinga av fag og lovverk John Petter Mykletun, SUA, VVHF

1977 20 år gammel kvinne. Spesialavdeling på sentralinstitusjon. Selvskadet blind. Økologiske skranker for individuell tilrettelegging, men individuell tilpasning så langt det var mulig. Egen personalgruppe. Direkte tiltak; redusere og forebygge risikosituasjoner (utløsere), fysisk stopping av forsøk på selvskading. God effekt. Perioder med lavfrekvente restproblemer forsøkt løst med motstandstrening. Ikke overbevisende resultat; droppet. somatisk ok; medikamentell behandling forsøkt? utviklingshistorie? diagnostikk Sykehuset Buskerud - SUA 2

SENTRALE PARAMETRE FOR VELLYKKET OPPGAVELØSNING: UTREDNING OG DIAGNOSTIKK TILPASSEDE OG HENSIKTSMESSIGE INTERVENSJONER KVALITET OG STABILITET I DET SAMLEDE TJENESTETILBUDET Sykehuset Buskerud - SUA 3

1987 Ungdom, snart 20. Distriktsinstitusjon. Selvskadet blind. Eget prosjekt (i forkant av ansvarsreformen) muliggjorde individuelt tilrettelagt tilbud og bolig; egen personalgruppe. Direkte tiltak: fjerne og forebygge kjente utløsere, berike miljøet, enkel avtalestyring knyttet til mestring og avvik, alvorlig samtale i etterkant av selvskading. Arbeid med relasjoner. Spesifikk innlæring av alternativer til selvskading både knyttet til naturlige situasjoner og i særtrening. Effekt god. somatisk ok medikamentell behandling forsøkt utviklingshistorie kartlagt, spesielt læringshistorie og kommunikasjonsforutsetninger? diagnostikk Sykehuset Buskerud - SUA 4

CHALLENGING BEHAVIORS UTFORDRENDE ATFERD Atferd som ved sin intensitet, frekvens, eller varighet setter egen eller andres fysiske sikkerhet i alvorlig fare. Eller atferd som alvorlig begrenser eller forhindrer tilgangen til vanlige samfunnsmessige forhold. UTFORDRENDE ATFERD Åtferdsavvik ut frå somatisk sjukdom eller skade. Åtferdsavvik ut frå utviklingsforstyrring i sentralnervesystemet (vedvarande utviklingsforstyrring- autisme m.v) Åtferdsavvik ut frå psykiatriskforstyrring. Åtferdsavvik utan årsak i assosiert forstyrring (som definert ut frå ICD-10).

ANDRE LØSNINGER SKAL VÆRE PRØVD I UTØVELSEN AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTER: KHOL kap 9 RETTSSIKKERHET VED BRUK AV TVANG OG MAKT OVERFOR ENKELTE PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING. KRAV TIL FOREBYGGING KRAV TIL SAMARBEID RETT TIL MEDVIRKNING OG INFORMASJON BESLUTNINGSKOMPETANSE VIRKEOMRÅDE : BRUK AV TVANG OG MAKT OG INNGRIPENDE VARSLINGSSYSTEMER MED TEKNISKE INNRETNINGER ALMINNELIGE OPPFORDRINGER LEDELSE VED HÅNDEN ANDRE FYSISKE PÅVIRKNINGER AV LIKNENDE ART. SÆRLIGE GRENSER FOR BRUK AV ENKELTE TILTAK VILKÅR: FAGLIG FORSVARLIGHET + ETISK FORSVARLIGHET GRAD AV PÅVIRKNING TVANG/MAKT: 1) TILTAK SOM TJENESTEMOTTAKER MOTSETTER SEG ELLER 2) TILTAK SOM ER SÅ INNGRIPENDE AT DE UANSETT MOTSTAND MÅ REGNES SOM BRUK AV TVANG/MAKT

ANDRE LØSNINGER SKAL VÆRE PRØVD I UTØVELSEN AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTER: KHOL kap 9 RETTSSIKKERHET VED BRUK AV TVANG OG MAKT OVERFOR ENKELTE PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING. KRAV TIL FOREBYGGING KRAV TIL SAMARBEID RETT TIL MEDVIRKNING OG INFORMASJON BESLUTNINGSKOMPETANSE VIRKEOMRÅDE : BRUK AV TVANG OG MAKT OG INNGRIPENDE VARSLINGSSYSTEMER MED TEKNISKE INNRETNINGER ALMINNELIGE OPPFORDRINGER LEDELSE VED HÅNDEN ANDRE FYSISKE PÅVIRKNINGER AV LIKNENDE ART. SÆRLIGE GRENSER FOR BRUK AV ENKELTE TILTAK VILKÅR: FAGLIG FORSVARLIGHET + ETISK FORSVARLIGHET GRAD AV PÅVIRKNING TVANG/MAKT: 1) TILTAK SOM TJENESTEMOTTAKER MOTSETTER SEG ELLER 2) TILTAK SOM ER SÅ INNGRIPENDE AT DE UANSETT MOTSTAND MÅ REGNES SOM BRUK AV TVANG/MAKT

Sykehuset Buskerud - SUA Drammen Ortopediske Institutt AS

ANDRE LØSNINGER SKAL VÆRE PRØVD I UTØVELSEN AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTER: KHOL kap 9 RETTSSIKKERHET VED BRUK AV TVANG OG MAKT OVERFOR ENKELTE PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING. KRAV TIL FOREBYGGING KRAV TIL SAMARBEID RETT TIL MEDVIRKNING OG INFORMASJON BESLUTNINGSKOMPETANSE VIRKEOMRÅDE : BRUK AV TVANG OG MAKT OG INNGRIPENDE VARSLINGSSYSTEMER MED TEKNISKE INNRETNINGER ALMINNELIGE OPPFORDRINGER LEDELSE VED HÅNDEN ANDRE FYSISKE PÅVIRKNINGER AV LIKNENDE ART. SÆRLIGE GRENSER FOR BRUK AV ENKELTE TILTAK VILKÅR: FAGLIG FORSVARLIGHET + ETISK FORSVARLIGHET GRAD AV PÅVIRKNING TVANG/MAKT: 1) TILTAK SOM TJENESTEMOTTAKER MOTSETTER SEG ELLER 2) TILTAK SOM ER SÅ INNGRIPENDE AT DE UANSETT MOTSTAND MÅ REGNES SOM BRUK AV TVANG/MAKT

Tillitskapende tiltak: mål: overkomme pasientens motstand og derved unngå bruk av tvang 1. helhetlig tenkning (konkret tilrettelegging, tilpasset situasjon og omgivelser) 2. kjennskap til pasienten 3. veiledning av helsepersonell 4. kartlegging av årsaker (kilder til kunnskap kan være familie, personell, omsorgsboliger, mv) 5. tid 6. tilpasset informasjon 7. kommunikasjonsform 8. samarbeid med pårørende mv 9. litt om gangen 10. tilvenning til helsehjelpen Tiltak for å styrke pasientens beslutningskompetanse i konkret situasjon/i forhold til konkret valg?

samtykkekompetanse manglende samtykkekompetanse å vurdere samtykkekompetanse er ingen enkel oppgave og vil alltid inkludere skjønnsmessige og moralske overveielser (veiledere basert på empirisk forskning, etisk refleksjon og rettspraksis) Fire sentrale områder: 1. evne til å uttrykke valg 2. evne til å forstå informasjon som er relevant for beslutningen om helsehjelp 3. evne til å anerkjenne denne informasjonen i sin egen situasjon, spesielt i forhold til ens egen lidelse og de mulige konsekvenser av de ulike behandlingsalternativene 4. evnen til å resonnere med relevant informasjon i en avveining av de ulike behandlingsalternativene det er viktig at samtykkekompetanse vurderes konkret i forhold til den beslutningen som skal tas og at pasientens forutsetninger for å kunne uttrykke samtykke optimaliseres (s.13)

ANDRE LØSNINGER SKAL VÆRE PRØVD I UTØVELSEN AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTER: KHOL kap 9 RETTSSIKKERHET VED BRUK AV TVANG OG MAKT OVERFOR ENKELTE PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING. KRAV TIL FOREBYGGING KRAV TIL SAMARBEID RETT TIL MEDVIRKNING OG INFORMASJON BESLUTNINGSKOMPETANSE VIRKEOMRÅDE : BRUK AV TVANG OG MAKT OG INNGRIPENDE VARSLINGSSYSTEMER MED TEKNISKE INNRETNINGER ALMINNELIGE OPPFORDRINGER LEDELSE VED HÅNDEN ANDRE FYSISKE PÅVIRKNINGER AV LIKNENDE ART. SÆRLIGE GRENSER FOR BRUK AV ENKELTE TILTAK VILKÅR: FAGLIG FORSVARLIGHET + ETISK FORSVARLIGHET GRAD AV PÅVIRKNING TVANG/MAKT: 1) TILTAK SOM TJENESTEMOTTAKER MOTSETTER SEG ELLER 2) TILTAK SOM ER SÅ INNGRIPENDE AT DE UANSETT MOTSTAND MÅ REGNES SOM BRUK AV TVANG/MAKT

Sykehuset Buskerud - SUA

Sykehuset Buskerud - SUA

American Psychological Association Washington 2002 www.apa.org ISBN 1-55798-855-4 Sykehuset Buskerud - SUA

Dopaminergic mechanisms in self-injurious bahavior and related disorders (Turner & Lewis, 2002, s. 178) SIB is likely not to be a homogenous behavioral category but rather discrete behaviors that are likely to be associated with differing etiologies and pathophysiological conditions. Identification of discrete neurobiological mechanisms associated with different forms of SIB (e.g. skin picking in Prader Willi syndrom; digit biting in Lesh-Nyhan syndrome) is an important research direction to pursue. Work directed at establishing behavioral phenotypes of spesific genetic etiologies will be helpfull in this regard. (s. 178) Because SIB and related repetitive behavior disorders are associated with multiple etiologies, pathophysiological features and behavioral correlates, it is unlikely that any single neurobiological mechanism or treatment will explain or be effective for all manifestations of these disorders. (s. 179) Sykehuset Buskerud - SUA 21

Chris Oliver (Oslo, 2010)

TO DIMENSJONER BRED FORSTÅELSE/ ANALYSE AV AKTUELLE FORHOLD Livsløpslinje 0 år 5 år 10 år 15 år 20 år osv. UTVIKLINGSHISTORIE FAMILIE OG NETTVERK LÆRING OG MESTRING SJUKDOMMER VIKTIGE HENDELSER OVERGANGER, BELASTNINGER, TAP GRUNNLEGGENDE DIAGNOSTIKK symptomutvikling funksjonsmåte & funksjonsfall osv. forsøk problemløsning komorbiditet & interaksjoner Sykehuset Buskerud - SUA 23

Følelser i nære relasjoner Sometimes we know, sometimes we don`t Sometimes we give, sometimes we won`t Sometimes we`re strong, sometimes we`re wrong Sometimes we cry Sometimes it`s bad when the going gets tough When we look in the mirror and we want to give up Sometimes we don`t even think we`ll try Sometimes we cry Van Morrison: Sometimes we cry (The Healing Game 2010)

1987, forts..(1): utløsere for selvskading ikke bli sett ikke bli forstått ikke få hjelp iritert sint skuffa lei seg smerte oppgitthet usikker i læringshistoria møtt med: usikkerhet utydelighet forsøk på å overse inkonsistens konfliktunngåelse Effekt: mangler navn på funksjoner mangler funksjoner mangler navn på følelser mangler kontroll på følelser

Følelser og klassisk betinging stenarna, fåglarna, dom svala kala trädn säger vend dig om och lär dig alt igjen Lars Winnerbäck; När det blåser från ditt håll (Hosianna 2012)

1987, forts (2): noen spesifikke tiltak Regel: Du får ikke lov å slå deg + påminning i naturlige situasjoner + oppmuntring + diverse hjelp Særtrening på alternative atferder til SIB Aktiv lytting / Bekreftende kommunikasjon i naturlige situasjoner ser deg, skjønner deg, setter navn på, det er vondt nå, men du får ikke lov å slå deg!

Å bekrefte Ja! Det er fælt. Men, det er ikke fali` Elisabeth Wigaard sakte og gradvis utslokking sakte og gradvis bedre egenkontroll

Intensitet Regulering av emosjoner Tid Sykehuset Buskerud - SUA

Opplevelsesmessig unngåelse / Unngåelse av opplevelse Steven Hayes, 1996: Opplevelsesmessig unngåelse inkluderer enhver atferd som har som funksjon å unngå eller unnslippe fra uønskede indre opplevelser eller eksterne betingelser som vekker de Private hendelser kan være for eksempel tanker, følelser eller kroppslige opplevelser. Opplevelsesmessig unngåelse har den paradoksale effekt at det ofte fører til økt oppmerksomhet på det man forsøker å unngå. Sykehuset Buskerud - SUA

Svikt i regulering av emosjoner Høy følsomhet umiddelbar reaksjon lav terskel Høy intensitet ekstreme variasjoner vanskeliggjør kognitiv bearbeiding/problemløsning Langsom tilbakevending til baseline langvarige reaksjoner personen oppholder seg ikke lenge på baseline av gangen økt følsomhet for seinere stimulering Sykehuset Buskerud - SUA 31

Opplevelsesmessig unngåelsesmodell for villet selvskade Chapman, A.L. m.fl. 2005 STOR EMOSJONELL INTENSITET VANSKER MED Å REGULERE FØLELSER NÅR OPPHISSET STIMULUS Stimulus som utløser en emosjonell respons EMOSJONELL RESPONS Sinne Skam Tristhet Frustrasjon UNNGÅELSE SVAKE FERDIGHETER I Å REGULERE FØLELSER VILLET SELVSKADE Over tid blir villet selvskade en mer automatisert betinget respons på følelsesmessig opphisselse LAV TOLERANSE FOR STRESS Negativ forsterkning, habituering til negative konsekvenser og regelstyrt atferd forsterker den onde sirkelen. MIDLERTIDIG LETTELSE Villet selvskade er negativt forsterket av reduksjon eller unnslippelse fra uønsket emosjonell opphisselse. Sykehuset Buskerud - SUA

och jäg tror det er sant som dom säger i Sahara, varje sandkorn har et nummer Thåström Kort Biografi Med Litet Testamente

ANDRE LØSNINGER SKAL VÆRE PRØVD I UTØVELSEN AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTER: KHOL kap 9 RETTSSIKKERHET VED BRUK AV TVANG OG MAKT OVERFOR ENKELTE PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING. KRAV TIL FOREBYGGING KRAV TIL SAMARBEID RETT TIL MEDVIRKNING OG INFORMASJON BESLUTNINGSKOMPETANSE VIRKEOMRÅDE : BRUK AV TVANG OG MAKT OG INNGRIPENDE VARSLINGSSYSTEMER MED TEKNISKE INNRETNINGER ALMINNELIGE OPPFORDRINGER LEDELSE VED HÅNDEN ANDRE FYSISKE PÅVIRKNINGER AV LIKNENDE ART. SÆRLIGE GRENSER FOR BRUK AV ENKELTE TILTAK VILKÅR: FAGLIG FORSVARLIGHET + ETISK FORSVARLIGHET GRAD AV PÅVIRKNING TVANG/MAKT: 1) TILTAK SOM TJENESTEMOTTAKER MOTSETTER SEG ELLER 2) TILTAK SOM ER SÅ INNGRIPENDE AT DE UANSETT MOTSTAND MÅ REGNES SOM BRUK AV TVANG/MAKT

Sentrale myndigheter. Lovverk & rammer Kommunen Fylkes- mannen Spesialisthelsetjenestene Omsorgsmiljø/ lokalt nettverk

Takk!

Referanser: musikalske denne gang: Van Morrison& Tom Jones: Sometimes we cry: https://www.youtube.com/watch?v=sckmztokbpg Thåstrøm: Lite testamente med.. https://www.youtube.com/watch?v=ii6fxe61mqg Lars Winnerbäck: När det blåser från ditt hold.. https://www.youtube.com/watch?v=gl_c4epze60&list=r Dgl_C4ePZE60#t=18 Miss Li/Pugh Rogerfeldt: Här kommer natten https://www.youtube.com/watch?v=qvbdcudbog0