Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Helse-, sosial- og omsorgsutvalget 24.01.2018 Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100 eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Synnøve Tovsrud Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. 1
SAKSLISTE: Saksnr 1/2018 Godkjenning av protokoll fra møte 06.12.2017 2/2018 Nedbemanning av bolig for mindreårige flyktninger 2018 3/2018 Nye retningslinjer for tildeling av kommunale boliger 4/2018 Meldinger 1/2018 Eldrerådet - Protokoll fra møte 22.01.2018 2/2018 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte 22.01.2018 3/2018 Virkemidler i boligpolitikken 2
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/509 Arkiv: 033/&17 Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 1/2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget 24.01.2018 Godkjenning av protokoll fra møte 06.12.2017 Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte 06.12.2017 godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll 06.12.2017 3
Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Møtested Glitra Dato: 06.12.2017 Tidspunkt: 18:00 20:30 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Reidar Lauritsen Leder H Laila Margrethe Tryde Nestleder SP Hanne Myhre Gravdal Medlem H Abdul Majid Abid Varamedlem H Per Werrum (H) Daniel Erik Nielsen Medlem A Ann Heidi Romundset Svorstøl Medlem A Wivi Abelsen Varamedlem SV Petter Enrique Dreier (AP) Mette Irene Hansen Medlem FRP Jon Øyvind Lærum Varamedlem V Magnus Angeltveit (KRF) Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Synnøve Tovsrud Kommunalsjef Hanne Berg Stubberud Helse- og omsorgssjef Sissel Karin Haavaag Velferdssjef Bente Bøe Christophersen Leder Vedtakskontoret 4
Diverse tatt opp under møtet: Spørsmål fra publikum: Beate Wang, hovedtillitsvalgt for sykepleierne i Lier, hadde spørsmål til sak 45. Orienteringer: Helse- og omsorgssjef Hanne Berg Stubberud, ga en orientering vedrørende sak 45; Ny budsjettmodell hva betyr det? Velferdssjef Sissel Karin Haavaag og leder for Vedtakskontoret Bente Bøe Christophersen, ga en orientering om «Velferd i omstilling». Bestiller melding: Utvalget bestiller melding om opprettelse av Frivilligpris i Lier kommune. Formålet med prisen skal være å verdsette frivilligheten i kommunen. Meldingen skal bl.a inneholde kriterier for en slik pris, og se hvordan dette praktiseres i nabokommunene som f.eks. Drammen. Janne Eide Utvalgssekretær 5
SAKSLISTE: Saksnr 44/2017 Godkjenning av protokoll fra møte 15.11.2017 45/2017 Helse og omsorg - ny budsjettmodell 46/2017 Bosetting av flyktninger 2018 47/2017 Organisering av politisk nivå og folkevalgtes arbeidsvilkår - kommunestyrets størrelse 48/2017 Meldinger 33/2017 Økte rammer, opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020) 34/2017 Eldrerådet - Protokoll fra møte 04.12.2017 35/2017 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte 04.12.2017 legges frem til orientering 6
44/2017 Godkjenning av protokoll fra møte 15.11.2017 Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Protokoll fra møte 15.11.2017 godkjennes. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Protokoll fra møte 15.11.2017 ble enstemmig godkjent. 45/2017 Helse og omsorg - ny budsjettmodell Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: 1. Det innføres ny budsjettmodell for institusjoner med heldøgns omsorgsplasser. Modellen bygger på prinsippet om like økonomiske forutsetninger for samme kategori brukere. 2. Modellens innføres ved alle kommunes institusjoner fra og med 2018 og vil bl.a medføre: Det blir en lik fordeling av personalressurser ut i fra beboernes behov Modellen kan enkelt justeres dersom man ønsker bedre grunnbemanning eller økt bemanning for spesielle brukergrupper. Lik fordeling av administrative og driftsmessige ressurser Stillinger som er konvertert til høyre kompetansenivå finansieres nå opp 3. De foreslåtte prinsippene i modellen som fremkommer av sak 45/2017 med nøkkel for vekting og pleiefaktor benyttes som mal, og legges til grunn for gjennomføring av prinsippene i modellen. 4. Modellen justeres i henhold til vedtatt budsjettramme i HP 2018-2021 og legges til grunn for gjennomføring av ny bemanningsnorm. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Laila Tryde (SP) fremmet følgende forslag: 1. «Det innføres en ny budsjettmodell for institusjoner med heldøgns omsorgsplasser. Modellen bygger på prinsippet om like økonomiske forutsetninger for samme kategori brukere. 2. Modellens innføres ved alle kommunes institusjoner fra og med 2018 og vil bl.a medføre: Det blir en lik fordeling av personalressurser ut i fra beboernes behov Modellen kan enkelt justeres dersom man ønsker bedre grunnbemanning eller økt bemanning for spesielle brukergrupper. Lik fordeling av administrative og driftsmessige ressurser Stillinger som er konvertert til høyre kompetansenivå finansieres nå opp 7
3. De foreslåtte prinsippene i modellen som fremkommer av sak 45/2017 med nøkkel for vekting og pleiefaktor benyttes som mal, og legges til grunn for gjennomføring av prinsippene i modellen. 4. Modellen justeres i henhold til vedtatt budsjettramme i HP 2018-2021 og legges til grunn for gjennomføring av ny bemanningsnorm.» Daniel Erik Nielsen (AP) fremmet fellesforslag på vegne av AP og SV: «Nytt punkt 5: Budsjettrammen settes til 12 mill. slik at bemanningen opprettholdes ved Nøstehagen og økes ved Fosshagen og Liertun.» Mette Hansen (FRP) fremmet slikt forslag: «Alternativ 3.» Votering: Det ble først votert over Mette Hansen sitt forslag som falt med 1 stemme (1FRP) mot 8 stemmer (3H, 1V, 1SP, 2AP, 1SV). Det ble så votert punktvis over Laila Tryde sitt forslag som ble enstemmig vedtatt. Daniel Erik Nielsen sitt forslag falt med 4 stemmer (2AP, 1SV, 1FRP) mot 5 stemmer (3H, 1SP, 1V). 46/2017 Bosetting av flyktninger 2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: 1. Lier kommune imøtekommer anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å bosette 25 flyktninger i 2018. Familiegjenforeninger kommer i tillegg. 2. Dette innebærer at vedtak av 1. desember 2015 (på 50 flyktninger) er endret. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Mette Hansen (FRP) fremmet følgende forslag: «Lier kommune bosetter 0 flyktninger i 2018.» Reidar Lauritsen (H) fremmet rådmannens forslag til vedtak. Reidar Lauritsen sitt forslag ble vedtatt med 8 stemmer (3H, 1SP, 1V, 2AP, 1SV) mot 1 stemme (1FRP) avgitt for Mette Hansen sitt forslag. 8
47/2017 Organisering av politisk nivå og folkevalgtes arbeidsvilkår - kommunestyrets størrelse Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: - Vi ønsker å beholde HSO-utvalget slik det er i dag, og ikke slå oss sammen med andre utvalg. - Mange komplekse saker og store budsjetter vi er ansvarlige for. 9 medlemmer er et greit antall i utvalget. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Utvalget fremmet følgende innspill: - Vi ønsker å beholde HSO-utvalget slik det er i dag, og ikke slå oss sammen med andre utvalg. - Mange komplekse saker og store budsjetter er vi ansvarlige for. 9 medlemmer er et greit antall i utvalget. 48/2017 Meldinger 33/2017 Økte rammer, opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020) Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 33: Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020), tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 34/2017 Eldrerådet - Protokoll fra møte 04.12.2017 Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 34: Eldrerådet - Protokoll fra møte 04.12.2017, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 35/2017 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte 04.12.2017 legges frem til orientering Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 35: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte 04.12.2017 legges frem til orientering, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 9
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/42 Arkiv: F01 Saksbehandler: Christina Møllebro Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 2/2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget 24.01.2018 Avvikling av et bofellesskap for enslige mindreårige asylsøkere, 2018 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Lier kommune avvikler et bofellesskap for enslige mindreårige asylsøkere. 2. Rådmannen gjennomfører de nødvendige endringene. 3. Den økonomiske konsekvensen for 2018 vil bli rapportert i 1. tertial. Rådmannens saksutredning: Oppdrag i HP 2018-2021 1 : «Behovet for plasser i bofellesskap for enslige mindreårige asylsøkere EMA er betydelig endret. Driftsbudsjettet tilpasses endret og redusert behov og ny tilskuddsmodell i løpet av 1. kvartal 2018.» IMDI (integrerings- og mangfolds direktoratet) har anmodet norske kommuner om å ta imot 4400 flyktninger i 2018 inklusiv 150 enslige mindreårige. Dette er langt færre enn de siste årene da Norge nå får færre asylsøkere enn tidligere. I oktober informerte IMDI i brev til kommunene at «rundt halvparten av kommunene som har bosatt de siste årene blir bedt om å bosette flyktninger i 2018. De kommunene som blir spurt må også være forberedt på å bosette vesentlig færre flyktninger enn de gjør i 2017». Lier kommune var en av de kommuner som ble bedt om å bosette flyktninger i 2018, jf. PS 128/2017. Kommunestyret har vedtatt å ta imot det anmodede antall på 25 flyktninger. Det innebærer at tidligere vedtak (av 1. des. 2015 sak 100/2015) på bosetting av 50 flyktninger er endret. Lier kommune er ikke anmodet om å bosette enslige mindreårige asylsøkere (EMA) neste år. 1 Avsnitt 2 om Oppdrag, pkt. 2.13 10
Vedlegg: Notat om tilskudd og kostnader EMA 2018-2020 1. Tidligere vedtak og å tilpasse drift av bofellesskapene til ny situasjon Kommunestyret vedtok følgende i sak 86/2016: «Lier kommune bosetter 55 flyktninger i 2017 (eksklusiv familiegjenforeninger). Rådmannen gis fullmakt til å fastsette antall bosettinger av enslige mindreårige flyktninger når avklaring på finansiering i statsbudsjettet foreligger.» 29. november 2016 informerte Lier kommune IMDI om de økonomiske konsekvensene som følge av foreslåtte endringer i finansieringsordningen for enslige mindreårige asylsøkere, og ba om betenkningstid mht. bosetting av disse. I brev til IMDI 10. februar 2017 tilbød Lier kommune likevel å etterkomme IMDIs anmodning om å bosette 4 enslige mindreårige, herunder 2 under 15 år, men fikk ingen. I 2017 ble et av tre bofellesskap for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) nedlagt som følge av at kommunen fikk færre enslige mindreårige enn ventet samtidig med omlegging av statlig finansieringsordning. I februar 2017 (ref. saksmappe 2013/42 dok. nr. 23) ble det vedtatt å redusere bofellesskapstilbudet fra 3 til 2 bofellesskap, hvilket medførte at «Lierskogen» opphørte som bofellesskap for EMA og virksomheten ble nedbemannet med 6 årsverk 2. Samtidig ble et annet bofellesskap, «Regnbuen», styrket med 2 årsverk (ved overflytting av personale). 2. Status for bofellesskapene per i dag Lier kommune har i dag to etablerte bofellesskap for EMA, Tranby og Regnbuen. Disse to boligene eier kommunen. Tranby: Beboere: 3 ungdommer (født: 2001, 2002 og 2003). Bemanningen utgjør 7,17 årsverk fordelt som følger: Stillingsbetegnelse Årsverk (stillings%) Ledende miljøterapeut 100 Miljøterapeut 100% x 5 5 x 100 = 500 Miljøterapeut 67,24 Miljøterapeut 50 TOTALT 717, 24 = 7,17 årsverk Regnbuen: Beboere: 6 ungdommer (født: 4 i 2000 og 2 i 2001), hvorav 4 flytter til hybel m.v. i løpet av 2018, een må bli boende i bofellesskap og een er det søkt fosterhjemsfamilie for. Bemanningen utgjør 10, 65 årsverk fordelt som følger: 2 Nedbemanning i 2017 utgjøre 6 årsverk, hvorav 2 sluttet frivillig og 4 ble overtallige (hvorav 1 fikk annen stilling i kommunen og en fikk et vikariat i et bofellesskap og en fikk jobb i en annen kommune). 11
Stillingsbetegnelse Årsverk Ledende miljøterapeut 100 Miljøterapeut 100% x 7 700 Miljøterapeut 50% x 2 100 Miljøarbeider 100% 100 Vernepleier/høgskole 65,30 TOTALT 1065, 30 = 10,65 årsverk De ansatte jobber turnus (døgnvakt) og i tillegg gir de oppfølgning og veiledning til de ungdommene som bor på hybel og i fosterhjem. 3. Tilpasning fra to til et bofellesskap Der er vurdert at den beste løsning for beboerne når det endres fra to til et bofellesskap er å opprettholde Tranby. Ved å bevare Tranby vil færrest mulige måtte flytte på seg, og derved sikres stabiliteten for de yngste ungdommene som bor på Tranby i dag. Tranby bofellesskap er i tillegg rimeligere å drifte pga. mindre bygningsmasse. Det vil i bofellesskapet på Tranby etter tilpasningen være 4 ungdommer. De øvrige 7 vil flytte til hybler eller i andre tiltak herunder fosterhjem. Uteteamet vil bli noe styrket for å følge opp de som bor på hybel. Uteteamet utgjør i dag ½ årsverk (50 % stilling). Dette blir styrket med et ½ årsverk. Deretter vil det gjenstå et nedbemanningsbehov på 6-7 årsverk. 4. Økonomi Driftstilskudd i 2018 utgjøre ca. 11. mill (for 11 ungdommer inkl. hybelbeboere og fosterhjem). Rådmannen har beregnet driftskostnadene for 2018. Kostnadene etter gjennomført endring vil ha en helårseffekt på ca. 10,6 mill. Tilpasning til dagens finansieringsordning og gjennomføring av nedbemanning er planlagt ferdigstilt første halvdel 2018. Tilskudd og kostnadsberegning for tilbudene: Tall i mill kr. Antall Tilskudd Kostnad Diff Tranby bofellesskap 4-4,7 9,2 4,5 Hybel 6-5,4 1,0-4,4 Fosterhjem 1-0,9 0,4-0,6 11-11,0 10,6-0,4 Tilskuddets størrelse er knyttet til alder. I 2019 og 2020 vil tilskuddet endre seg fordi ungdommene er eldre. Dersom det ikke komme nye EMA til Lier kommune må ytterligere justeringer gjennomføres. Rådmannens kommentarer: 12
Endringen gjennomføres for å tilpasse seg den faktiske situasjonen med færre enslige mindreårige til Norge og den vedtatte finansieringsmodellen. Det er usikkert knyttet til tidspunktet for den økonomiske effekten av endringen i 2018 for Lier kommune. Rådmannen vil derfor følge opp dette og det vil bli rapport i tertial. Ny driftsform vil gi oss ny erfaring og gir grunnlaget for håndtering av fremtidig behov for bosetting av enslige mindreårige. 13
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2013/42 Saksbehandlere: Trond Larsen Christina Møllebro Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Kommunestyret Notat om tilskudd og kostnader EMA 2018-2020 Tilskudd Kommunen får ordinært integreringstilskudd for alle ungdommene og et tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere (EMA). Ordinært integreringstilskudd: (Tilskuddet gis fra bosettingsår og i 5 år frem) Pr. år Integreringstilskudd år 1 enslige mindreårige 187 000 Integreringstilskudd år 2 239 000 Integreringstilskudd år 3 171 000 Integreringstilskudd år 4 85 500 Integreringstilskudd år 5 71 600 EMA tilskudd: (Tilskuddet gis til og med fylte 20 år) Lav sats fra 17 20 år 769 500 Høy sats til og med 16 år 1 229 100 Tilskuddet fra og med 17 år er i overkant av kostnader for tjenester i hybel og fosterhjem. Tilskuddet til og med 16 år tilsvarer ca. kostnadene ved et bofellesskap for 5-6 ungdom. Beregning av mulig aktivitetsnivå utfra de personene som har tilbud i dag: Det er 11 ungdom under 21 år som mottar tjenester i dag. I tillegg følges 7 personer over 20 år opp sporadisk. Disse følges opp av NAV men har noe kontakt med boligene. Bofellesskapene har døgnbemanning I dag ytes tjenestene i 2 bofellesskap og 3 personer følges opp i hybel. De som bor på hybel følges i dag opp av ca. 50% stilling fra bofellesskapet 14
Alderssammensetningen er nå i ferd med å endre seg slik at det blir færre under 17 år og tilskuddene blir derav lavere. 2017 2018 Under 17 5 2 17-20 år 6 9 Vi har laget en beregning av hva tilskuddene i 2018 kan gi av tjenester sett opp mot kostnadene. Det er da tatt utgangspunkt i videreføring av Tranby bofellesskap. 2017 2018 Tranby BFF 3 4 Regnbuen BFF 6 0 Hybel 2 6 Fosterhjem 0 1 Totalt 11 11 Tranby bofellesskap har i dag stengt hver annen helg (beboerne er da i besøkshjem). Med kun ett bofellesskap er det lagt inn at bofellesskapet har åpent hver helg. Det er i tillegg lagt inn ett årsverk som skal følge opp ungdommene som bor i hybel. Disse kostnadene er lagt til bofellesskapet: Åpent hver helg 0,7 årsv Oppfølgning v/ «ute-teamet» 1 årsv. 848 219 750 000 Tilskudd og kostnadsberegning for tilbudene: Som en ser vil tilskuddene til de som bor i boligene alene ikke dekke kostnadene for boligene. De øvrige tjenestene har høyere tilskudd enn kostnader slik at totalen vil gå med et 0,4 mill. kr i overskudd: Tall i mill kr. Antall Tilskudd Kostnad Diff Tranby Bofellesskap 4-4,7 9,2 4,5 Hybel 6-5,4 1,0-4,4 Fosterhjem 1-0,9 0,4-0,6 11-11,0 10,6-0,4 2018: NB! Selv om tilskuddene kan dekke kostnadene, vil det være en overgangsperiode som ikke kan løses innenfor tilskuddene for de aktuelle ungdommene da avvikling av et bofellesskap må skje gradvis pga. oppsigelsesfrister og ungdommene som først får hybel i løpet av 2018. 2019 og fremover: Drift av bofellesskap krever at det det kommer nye barn under 17 år inn i bofellesskapene og at ungdom fra 17-18 år flytter ut i hybel. 15
Slik situasjonen er i dag vil det ikke komme barn under 17 år i 2018 og det er foreløpig ingen signaler om at det kan komme nye på sikt. Hvis det ikke kommer nye enslige mindreårige til kommunen og tilbudet videreføres med ett bofellesskap vil tilskuddet ikke dekke kostnadene fra 2019. Kostnadene ved ny organisering vil gå med et mindre overskudd på 400.000 kr. i 2018 (men ikke medregnet overgangskostnader). Fra 2019 vil kostnadene være 2,1 mill. kr høyere enn tilskuddet, og 3,5 mill. kr fra 2020. Differanse 2018-0,4 2019 2,1 2020 3,5 NB! Beregningene forutsetter at de som bor i bolig fortsetter i boligen. 16
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/3449 Arkiv: L70 Saksbehandler: Stine Riser Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 3/2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget 24.01.2018 Kommunestyret Nye retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune vedtar følgende Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger: Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig i Lier kommune 1. Formål Husstander som faller inn under målgruppen i retningslinjene kan få leie nøktern og egnet kommunal bolig. Retningslinjene gir tildelingskriterier for kommunale boliger. 2. Generelt om rett til kommunal bolig Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Kommunen har begrenset tilgang til boliger, og kommunen står fritt til å bruke andre virkemidler for å etterkomme loven. Oppfyllelse av tildelingskriteriene medfører ikke en automatisk rett til kommunal bolig. 3. Virkeområde Retningslinjene gjelder boforhold som har forankring i avtale om bruksrett mot vederlag (husleiekontrakt), jf husleieloven 1-1, samt innskuddsleiligheter. Retningslinjene gjelder ikke for avlastning, opphold på institusjon eller midlertidig bolig etter Lov om sosiale tjenester i Nav 27. 4. Hva er kommunal bolig Med kommunale bolig menes alle boliger som Lier kommune disponerer og har tildelingsrett til, uavhengig om kommunen eier, leier eller disponerer boligen på annet grunnlag. 17
Der kommunen ikke er eier, men har tildelingsrett til boliger i ordinære borettslag, eller innskuddsleiligheter, må kommunen i tillegg forholde seg til borettslagets vedtekter og egne tilleggskriterier for tildeling. For døgnbemannede boliger finnes det egne tildelingskriterier og det er bare retningslinjens pkt 5 og 6 som kommer til anvendelse. 5. Målgruppe Personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Med vanskeligstilte menes personer som ikke selv, eller ved hjelp av andre former for offentlig boligbistand greier å skaffe seg egnet bolig, herunder personer som har behov for boliger med særlig tilpasning på grunn av alder, bevegelses- eller utviklingshemming. Skoleelever og studenter anses ikke å være i målgruppen for kommunal bolig. 6. Grunnkrav til søkere a) Søker må ha bodd i en selvstendig bolig i Lier kommune de siste 2 år forut for søknaden. Bosettingen må være reell. I særlige tilfeller kan det gjøres unntak for krav til botid, se veileder til retningslinjene for utdypning. b) Utenlandske statsborgere (utenom EØS-borgere) må ha lovlig opphold. Det stilles ikke krav til botid for flyktninger som skal førstegangs bosettes i Lier etter avtale mellom IMDI og Lier kommune. c) EØS-borgere må ha lovlig opphold og fast bopel. Det samme kravet stilles til en eventuell ektefelle/samboer og til barn dersom disse skal tas hensyn til ved vurdering av søknaden. d) Søker må ha fylt 18 år. e) Søker må være uten inntekt og formue som gjør vedkommende i stand til å skaffe seg egnet bolig. f) Søker må være uten, eller i ferd med å bli uten egnet bolig 7. Spesielt for søkere med behov for oppfølging: Søker må kunne mestre bosituasjonen, og forpliktelser knyttet til denne, eventuelt ved hjelp av tilgjengelige botrenings-, booppfølgings- eller lignende hjelpetiltak. Hjelpetiltak som anses nødvendige for at søker skal kunne mestre bosituasjonen, skal spesifiseres og forelegges søker til uttalelse og godkjennelse før de tas inn som vilkår i et positivt vedtak. Aksepterte hjelpetiltak skal danne grunnlag for samarbeidsavtale mellom søker og kommunen. Det inngås ikke husleieavtale før samarbeidsavtalen er underskrevet. Dersom søker ikke ønsker å benytte seg av tilbudte hjelpetiltak, som anses å være nødvendige for å mestre bosituasjonen, kan søknad avslås. 8. Prioritering Dersom antallet søkere som fyller tildelingsvilkårene overstiger antallet boliger 18
kommunen har til disposisjon, vil kommunen prioritere de søkerne som har størst behov vurdert opp mot ledig boligmasse. Det kan tas hensyn til at noen boformer stiller spesielle krav til sammensetning av beboere. 9. Uoppgjort gjeld Dersom søker har uoppgjort gjeld til Lier kommune eller Lier Boligselskap AS som følge av tidligere boforhold kan søknad avslås på dette grunnlag. Det kan stilles vilkår om at søker inngår en nedbetalingsavtale dersom økonomien åpner for det. Dersom søker er i offentlig gjeldsordning kan ikke kommunen kreve innfrielse av tidligere husleierestanse. 10. Saksbehandling Søknad: Bruker må fremme skriftlig søknad om kommunal bolig på kommunens søknadsskjema. Søker har ansvar for å gi korrekte og nødvendige opplysninger som trengs for å behandle søknaden. Vedtak: I et positivt vedtak skal det fremgå hvilken bolig søker har fått tildelt, tildelingsperiode og eventuelle aksepterte hjelpetiltak som er ansett nødvendige for at søker skal kunne mestre bosituasjonen, herunder vilkår om at søker inngår nedbetalingsavtale for gjeld. Dersom søknaden avslås fordi søker ikke har akseptert hjelpetiltak som nevnt over, skal de ikke aksepterte hjelpetiltakene spesifiseres i avslagsvedtaket. Søknader kan avslås dersom søker tidligere, eller i nåværende leieforhold, har misligholdt leiekontrakt. Vedtak om kommunal bolig er å anse som et enkeltvedtak med klageadgang etter forvaltningslovens regler. Alle vedtak skal ha opplysninger om klageadgang. 11. Leietid Kommunale boliger tildeles for 3 år av gangen som standard leietid. Søkere med varig behov for kommunal bolig kan etter individuell vurdering gis leietid som varer ut over 3 år. Med varig behov menes personer som på grunn av psykisk utviklingshemming, varig funksjonsnedsettelse, eller andre varige årsaker ikke anses å kunne fremskaffe seg egnet bolig på egenhånd. For søkere / beboere over 75 år som ikke har hjemmeboende barn kan det tilbys tidsubestemt leiekontrakt. I spesielle situasjoner kan det åpnes for kortere leietiden enn 3 år, jfr husleielovens 11.1, 6. ledd. En kortere leietid kan som hovedregel bare gis 1 gang. 19
12. Nytt vedtak ved utløp av leiekontrakt De kommunale boligene er gjennomgangsboliger, og ved leieforholdets utløp må leietaker søke om kommunal bolig på nytt dersom de har behov for fortsatt å bo i kommunal bolig. Søknaden vil da bli vurdert utfra de ordinære grunnkravene og prioriteringene for tildeling av bolig, jf pkt 6 og 8. Dersom søker fortsatt fyller grunnkravene, men det har vært en reduksjon i husstandsstørrelsen, vil søker normalt få tilbud om en mindre bolig. 13. Bytte av kommunal bolig Leietakere i kommunale boliger kan søke om bytte til en annen type kommunal bolig ved endrede boligbehov. For bytte av bolig må søkere i tillegg til endrede behov, fylle grunnvilkårene og kriteriene for prioritering, jf pkt 6 og 8. 14. Bortfall av positivt vedtak Vedtak om tildeling av bolig skal bortfalle dersom bruker takker nei til boligtilbudet. Vedtaket kan også bortfalle dersom søkers situasjon har endret seg slik at han / hun ikke lenger fyller grunnkravene ved inngåelse av leiekontrakt. Det skal fattes eget vedtak om bortfall av positivt vedtak. 15. Klageadgang Vedtak om kommunal bolig fattet etter Lov om sosiale tjenester i NAV 15, eller Helse- og omsorgstjenesteloven 3-7, kan påklages til Lier kommunes klagenemd. Klagen sendes til Vedtakskontoret. Klagefrist er 3 uker fra vedtaket er mottatt. Klagenemndas avgjørelse er endelig og kan ikke påklages. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Lier kommune disponerer over 500 kommunale boliger til vanskeligstilte. Vi mottar mange søknader i året fra husstander som av ulike årsaker trenger hjelp til å skaffe seg en egnet bolig. For å sikre en effektiv saksbehandling, og ikke minst, at de kommunale utleieboligene til enhver tid tilbys de som trenger det mest, er det helt avgjørende å ha et regelverk som ivaretar dette. Lier kommunes nåværende retningslinjer, som omtales i standard for tilrettelagt bolig uten bemanning (heretter omtalt som standard), er gamle og ivaretar ikke godt nok hensynet til effektiv saksbehandling og prioritering av boligmassen. De nye retningslinjene vil ivareta dette. Det vil også bli tydeligere for boligsøkere hva som skal til for å få kommunal bolig. Vedlegg: 1. Standard tilrettelagte boliger uten bemanning, vedtatt i kommunestyret 2007 20
Utredning: Formål med saken Det er behov for å få klarere tildelingskriterier for kommunale boliger. Dette vil gjøre saksbehandlingen mer effektiv og klargjøre for aktuelle søkere om de er innenfor målgruppen. Retningslinjer for tildeling av kommunale utleieboliger vil bli konkretisert med nærmere saksbehandlingsregler (veiledning) for å lette det interne arbeidet med søknadsbehandling. Bakgrunn Lier kommunes standard / retningslinjer er utdaterte og må endres. Vi har en voksende søkermasse og mer komplekse livsutfordringer i kommunen. Det er behov for tydeligere retningslinjer og kriterier for å sikre at de som trenger det mest får tildelt kommunal bolig. Vi er kjent med at mange kommuner har egne retningslinjer, eller forskrifter, for å sikre en mer lik tildeling og rettspraksis. Kommuner vi har vært i kontakt med sier det er en stor hjelp i søknadsbehandlingen å ha det på plass. De får en mer effektiv saksbehandling, enklere prioriteringer og beboersammensetning og søkernes rettssikkerhet øker. Forslag til nye retningslinjer for Lier kommune er svært lik andre kommuners. Vi viser til Oslo kommunes forskrift 1, som vi, og veldig mange andre kommuner, har brukt som utgangspunkt for våre retningslinjer. Dagens situasjon Lier kommune har stor pågang av søknader på boliger. I 2015 mottok kommunen 169 søknader, i 2016 mottok vi 159 og hittil i 2017 har vi mottatt over 110 søknader. Mange av boligsøknadene kommer på bakgrunn av at søkere ønsker seg større bolig og mange ønsker seg en mer egnet bolig. Mange av søkerne bor på hybler med lav standard og noen har ikke eget bad eller toalett. Noen har stiftet familie mens de bor i liten leilighet og søker om kommunal bolig for å få bedre plass. På grunn av stor pågang av søknader må vi prioritere strengere ved tildeling av boliger. De nåværende kriteriene for kommunal bolig oppleves som for generelle ved saksbehandling av boligsøknader. Både vi, og de som søker, bruker unødig mye tid på å vurdere hvorvidt man fyller kriteriene eller ikke. Det innebærer at vi får mange som søker da kriteriene for å få tildelt bolig er uklare, og vi får mange som klager når de får avslag, da de opplever seg som vanskeligstilte og det fremgår ikke tydelige hva som er kriterier for å få bolig. Vi ønsker å ha retningslinjer som er tydelige slik at det er greit for de som skal søke bolig å sjekke om de fyller kriteriene, og slik at saksbehandlere har en klar føring på hvilke kriterier som til enhver tid skal legges til grunn ved vurdering av behov. I de nye retningslinjene ligger kriteriene i pkt 6 «grunnkrav til søker». De nye retningslinjene er bygd opp på en annen måte enn de gamle og gjør det vanskelig å ha en punktvis sammenligning. Kommentarer til enkelte punkter i retningslinjene: 1 Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo kommune https://lovdata.no/dokument/ov/forskrift/2003-05-07-1895 21
Formål I henhold til Lov om sosiale tjenester i Nav (sosialtjenesteloven) 15 2 og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (Helse- og omsorgstjenesteloven 3 7 3, skal kommunen medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Et av virkemidlene kommunen har valgt for å oppfylle denne plikten er å tilby husstander i målgruppen kommunale boliger. Generelt om rett til kommunal bolig Det er ingen søkere som etter loven har krav på en kommunal bolig. Mennesker som trenger hjelp til å ivareta sine interesser på boligmarkedet kan få bistand fra kommunen på andre måter enn kommunal bolig, for eksempel ved hjelp av startlån og tilskudd, hjelp til leie på det private leiemarkedet med mer. Vi ønsker å synliggjøre dette i retningslinjene for å vise til at «hjelp til å skaffe egnet bolig» ikke nødvendigvis handler om tildeling av kommunal bolig. Virkeområde Med dette punktet ønsker vi å avgrense retningslinjene og tydeliggjøre hvilke boforhold retningslinjene gjelder. Retningslinjene gjelder for boforhold som har forankring i avtale om bruksrett mot vederlag, jf Husleieloven 1 4, og innskuddsleiligheter. Dersom annet enn bruksrett til husrom, for eksempel helse- og omsorgstjenester, er det vesentlige i avtaleforholdet, er det kun pkt 5 og 6, målgruppe og grunnkravene som kommer til anvendelse. Dette vil kunne gjelde boliger tilknyttet heldøgns helse- og omsorgstjenester og institusjonsplasser. Målgruppe Målgruppen er definert etter lovteksten både i sosialtjenestelovens 15 og helse- og omsorgstjenestelovens 3-7. Det er presisert at studenter og skoleelever ikke er i målgruppen selv om de kanskje kan oppleve seg som vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunen vurderer at studenter / skoleelever må anses ivaretatt ved bruk av studentboliger og det private markedet. Det er behov for å si noe om hva man regner som egnet nøktern bolig, da vi erfarer at kommunen og søkere kan ha ulik forståelse av hva som ligger i det. Grunnkrav til søkere Grunnkravene er en videreføring og spissing av det som i standarden kalles forutsetninger for tildeling. Det som er endret fra de gamle er at vi vedtar 2 års botid, noe vi har praktisert en periode. I tillegg tydeliggjør vi krav rundt utenlandske statsborgere, krav til alder, begrensninger i forhold til inntekt og formue og spesifiserer hva kommune legger i «være uten egnet bolig». Grunnkravene våre er mer eller mindre identiske med mange andre kommuner, som for eksempel Oslo, Arendal, Porsgrunn og Elverum. 2 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2009-12-18-131 3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30 4 Lov om husleieavtaler (Husleieloven) https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1999-03-26-17 22
Botid: på grunn av stor søkermasse og knapphet på kommunale boliger operer de aller fleste kommuner med botid i kommunen som et av kravene for å kvalifisere til kommunal bolig. Dette gjelder også for Lier. Som eksempler kan vi nevne at Bærum har 3 år, Drammen har 3 år, Oslo har 2 år, Asker har 3 år, Arendal har 2 år og i Ringerike må søkere ha bodd i kommunen siste året. Lier kommune har et stort antall kommersielle aktører som driver institusjonslignende tiltak hvor andre kommuner kjøper plasser. Vi har vurdert at søkere ikke opparbeider botid mens de bor på disse institusjonene / boligene. Asker kommune har samme prinsipp med at inneliggende på institusjoner ikke opparbeider botid såfremt de ikke bodde i kommunen før innleggelse. Vi åpner opp for at det i særlige tilfeller kan gjøres unntak for kravet til botid. EØS-borgere: Lier kommune har ganske mange innbyggere som kommer fra EØS området. Dette er personer som har begrensede rettigheter etter loven og vi ser behov for å omtale disse spesielt. For å ha rett til hjelp til å skaffe bolig må de ha lovlig opphold og fast bopel 5. Spesielt for søkere med behov for oppfølging: Lier kommune erfarer at stadig flere av de som søker om kommunal bolig trenger ulike hjelpetiltak for å mestre boforholdet. Dette kan være hjelp til å betale husleie, eller det kan være veiledning og oppfølging i boligen. For å sikre at husstander får beholde bolig og for å minske risiko for skadeverk og forringelse av bomiljøer, ønsker vi at søkere med slike behov, skal inngå en forpliktende samarbeidsavtale rundt avtalte hjelpetiltak, som forutsetning for tildeling av bolig. Prioritering Kommunale boliger er et knapphetsgode og vi ser behov for å ha tydeligere retningslinjer for hvordan kommunen skal prioritere husstandene. Innenfor prioriteringen har vi hatt fokus på at de som trenger det mest skal få tildelt bolig, samtidig som vi vektlegger barnefamilier, barns oppvekst vilkår og ivaretakelse av bomiljøer. Saksbehandling Søknad: Som hovedregel skal det søkes skriftlig, men muntlige henvendelser skal også tas i mot. Dersom søker trenger hjelp til å fylle ut søknadsskjema plikter Vedtakskontoret å bistå med utfylling, jf forvaltningslovens 11 6. Nytt vedtak ved utløp av kontrakt 5 Rundskricv Hovednr 35 https://www.nav.no/rettskildene/rundskriv/hovednr.35-lov-om-sosiale-tjenester-i-nav 6 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1967-02-10#kapittel_3 23
De kommunale boligene er gjennomgangsboliger og skal i utgangspunktet bare gis for 3 år. Vi ser at mange ikke klarer å komme seg videre i løpet av de 3 årene og kan ha behov for å fornye kontrakter. Ved dokumentasjon av behov, hvor man skal fylle kriteriene i pkt 6 og prioriteringene i pkt 8, kan man få forlenget med inntil 3 år av gangen. Kommunale boliger er et knapphets gode og vi er avhengig av gjennomstrømning slik at nye vanskeligstilte kan få tildelt bolig. Bortfall av positivt vedtak Dersom søker takker nei til den tildelte boligene bortfaller det positive vedtaket og søker vil få det omgjort til et avslag. Bakgrunn for dette er at vi har et begrenset antall boliger og har en streng prioritering ved tildelinger. Før tildeling av bolig gjøres det vurdering utfra behov, bomiljø og hva som fins av ledige boliger. Rådmannens kommentarer: Nye retningslinjer skal primært gi et bedre grunnlag for å behandle og prioritere søknader om tildeling av kommunale boliger. Det er også behov for informasjon overfor boligsøkere. Denne informasjonen skal være tilgjengelig på kommunens hjemmesider og lett forståelig. 24
Lier kommune Kvalitetsdokument Dokumentnavn: Standard tilrettelagt bolig uten bemanning Utarbeidet av: Godkjent av: Kommunestryre Dato: 10.12.2007 Standard tilrettelagt bolig uten bemanning 1. Lovgrunnlag Lov om sosiale tjenester, 3-4. 2. Kommunens målsetting med tjenesten Bidra til at innbyggerne gjennom en tilrettelagt bolig, selv skal kunne ivareta hele eller deler av sin egenomsorg. Bidra til å gi økt trygghet og bidra til at innbyggerne kan bo i egen bolig på tross av en forverring av fysisk og/eller psykisk helsetilstand. 3. Forutsetninger som må ligge til grunn for at tjenesten skal kunne gis/innvilges Søker må bo eller midlertidig oppholde seg i kommunen. Søknad om bolig med kommunal tildelingsrett skal primært komme fra den hjelpetrengende selv, men kan også komme fra andre ved fullmakt. Dersom søker ikke har samtykkekompetanse, kan søknad komme fra nærmeste pårørende eller hjelpeverge med utvidet mandat, dette skal være dokumentert fra lege/tilsynslege/spesialisthelsetjeneste. Søker har boforhold som kan medføre en forverring av fysisk og/eller psykisk helsetilstand. Søker vil kunne profitere på en mer tilrettelagt bosituasjon, for selv å kunne ivareta hele eller deler av sin egenomsorg. Generell helsetilstand samt en total vurdering av søkers livssituasjon, skal vektlegges ved tildeling av bolig. 4. Standard på tjenesten som innvilges Det er ingen tjenester knyttet til boligen. Dersom søker har behov for tjenester utover boligen, må dette søkes særskilt om. 5. Rutiner som den som innvilger og/eller utfører tjenesten skal følge Tildeling skjer når det er ledige leiligheter. For utleieboliger og leiligheter uten innskudd, kan det være venteliste for tildeling. Innskuddsleiligheter legges ut for salg og annonseres i hovedsak i dagspressen. Tilbud og etterspørsel er avgjørende for om boligen annonseres i dagspressen eller ikke. Informasjon om leiligheten(e) sendes til eventuelt interesserte som blir bedt om å søke på leiligheten hvis den er av interesse. (Dette gjelder også tidligere søkere som er kartlagt, og godkjente søkere som står på intern venteliste). Leiligheten tildeles ut i fra søkermassen til hver enkelt leilighet. Det opereres ikke med noen offisiell venteliste. Side 1 av 2 25
Lier kommune Kvalitetsdokument Dokumentnavn: Standard tilrettelagt bolig uten bemanning Utarbeidet av: Godkjent av: Kommunestryre Dato: 10.12.2007 Side 2 av 2 26
4/2018 Meldinger 27
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2017/45 Saksbehandler: Janne Eide 1/2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget 24.01.2018 Eldrerådet - Protokoll fra møte 22.01.2018 Protokoll fra eldrerådets møte 22.01.2018 legges frem til orientering. 28
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2017/46 Saksbehandler: Anne K. Olafsen 2/2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget 24.01.2018 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte 22.01.2018 Protokoll fra møtet i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne den 22.01.2018 legges frem til orientering. 29
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/3449 Saksbehandler: Stine Riser 3/2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget 24.01.2018 Formannskapet Virkemidler i boligpolitikken Vi har fått en del spørsmål om hvilke muligheter kommunen har til å styre boligpolitikken for å oppnå spesifikke behov. I denne meldingen vil vi spesielt se på muligheter og utfordringer rundt bruk av to ulike virkemiddel: Utbyggingsavtaler Tilvisningsavtaler Kommunen er, gjennom Helse- og omsorgstjenesteloven 3-4 og sosialtjenesteloven 15, forpliktet til å bistå de som ikke selv klarer å skaffe seg bolig, hjelp til dette. Et av virkemidlene kommunen har valgt å bruke til dette er å ha kommunalt disponerte boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Vi kan fremskaffe kommunalt disponerte boliger på flere måter: - Bygge nytt - Kjøpe brukte boliger - Kjøpe nye boliger - Bygge om egne bygg / boliger - Kjøpe oss inn i utbyggingsprosjekter - Ta i bruk tilvisningsavtaler - Ta i bruk tildelingsavtaler Husbanken har en sentral rolle. Den er statens viktigste virkemiddel for å gjennomføre boligpolitikk. Husbanken skal supplere markedet og disponerer økonomiske virkemiddel som både er individrettede og rettet mot kommuner eller private aktører. Husbankens individrettede virkemidler er: Bostøtte, startlån, tilskudd til etablering, tilskudd til utredning og prosjektering og tilskudd til tilpasning. Husbankens virkemidler rettet mot kommunen eller private aktører er: Grunnlån, investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem, tilskudd til utleie boliger og tilskudd til heis. 30
Husbanken har laget en fremstilling av hvordan man kan se på virkemidlene fra strategi, til handling: Strategi Husbanken virkemidler Kommunens virkemidler Vanskeligstilte får hjelp til å kjøpe bolig Startlån Tilskudd til etablering Bostøtte Rutiner Kompetanse Bruk potensiale «Leie til eie» Bruk det private markedet Bostøtte Koordinator Veiledning og støtte Tenke helhetlig Øke gjennomstrømning i den kommunalt disponerte boligmassen Startlån Tilskudd til etablering Bostøtte Rutiner Kompetanse Bruke potensiale «Leie til eie» Øke den kommunalt eide boligporteføljen Grunnlån Investeringstilskudd Tilskudd til utleieboliger Tomtepolitikk Arealplanlegging Effektive anskaffelser Øke den kommunalt disponerte boligmassen som eies av private aktører Grunnlån Tilskudd til utleieboliger Bostøtte Strategi for anskaffelser Mer informasjon om husbankens ordninger finnes på www.husbanken.no. Det er viktig å vite hvilke anledninger kommunen har for å påvirke og styre boligpolitikken. For å legge til rette for en helhetlig boligpolitikk er det viktig å se de ulike rollene kommunen har, sammen med økonomiske og organisatoriske virkemidler, lovverk og private aktører. Gjennom plan- og bygningsloven kan kommunen legge føringer for en aktiv boligpolitikk, det sentrale her er kommuneplan, reguleringsplan og bruk av utbyggingsavtaler. I kommuneplanens samfunnsdel kan kommunen sette boligsosiale mål, mens vi gjennom kommuneplanens arealdel kan prioritere målene gjennom regulering av areal. I tillegg til å dette kan kommunen ha en aktiv eiendomspolitikk. Der kommunen er grunneier kan kommunen gå lenger i å styre boligutviklingen enn hva de kan gjennom plan- og bygningsloven. Det som kan være aktuelt virkemiddel er å stille særlige vilkår ved salg av kommunal eiendom, til for eksempel at en viss andel av boligene skal ligge under markedspris. I planbestemmelsene til Lier kommunes kommuneplan er det i 3-3 1, gitt bestemmelser om utbyggingsavtale. Bruk av utbyggingsavtale etter plan- og bygningslovens kapittel 17. En utbyggingsavtale er et virkemiddel for å gjennomføre en arealplan og er regulert i plan- og bygningslovens kapittel 17 2. Loven gir begrensninger for hva som kan og ikke kan inngå i en utbyggingsavtale og den setter krav til saksbehandling og tidspunkt for inngåelse av avtale. Utbyggingsavtalen kan gjelde forhold som kommunen har gitt bestemmelser om i arealdelen til kommuneplan eller reguleringsplan ( 17-3 1 ledd). I gjeldende kommuneplan har Lier kommune som nevnt over bestemmelser om utbyggingsavtaler i planens 3-3. 1 Lier kommunes planbestemmelser til kommuneplanens arealdel: http://www.lier.kommune.no/politikk-ogsamfunnsutvikling/samfunnsutvikling/planer-og-rapporter/#heading-h3-1 2 Plan- og bygningsloven: https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2008-06-27-71/kapittel_3-3#kapittel_3-3 31
I plan- og bygningsloven 17-1-2-3-4-5 reguleres bruk og krav som kan inngås i utbyggingsavtalen. De viktigste boligsosiale kravene kommunen kan inngå er: å regulere antall boliger, størrelse og krav til utforming. I tillegg kan det avtales at kommunen gis forkjøpsrett til et visst antall boliger, til markedspris. En utbyggingsavtale kan også inneholde avtale om momskompensasjon, som vil kunne være attraktivt for utbygger. En privat utbygger vil i utgangspunktet ikke ha rett til fradrag på merverdiavgift til offentlig infrastruktur. Når kommunen opparbeider infrastruktur kan den ha rett på fradrag for inngående merverdiavgift, eller rett til å få refundert inngående merverdiavgift på sine anskaffelser gjennom kompensasjonsordningen for merverdiavgift. Det er opparbeidet to modeller for samarbeid mellom kommunen og privat utbygger og mulighet for fradrag eller kompenasjonsrett for merverdiavgift. De to modellene er: Anleggsbidragsmodellen: Denne modellen går ut på at kommunen står som byggherre mot at utbygger betaler et bidrag til kommunen. Ved at kommunen står som byggherre vil det utløse kompensasjon eller fradragsrett for merverdiavgift. Når kommunen står som byggherre gjelder reglene for offentlig anskaffelse. Justeringsmodellen: I denne modellen står ikke kommunen som byggherre og utbygger vil ikke få fradrag eller kompensasjon for merverdiavgift i byggeperioden. Det finnes ulike varianter av modellen, men det går i korthet ut på at kommunen ved overtakelse av infrastruktur kan gis rett til å få tilbakebetalt merverdiavgift med 1/10 i året over en 10 års periode. Oppsummert om utbyggingsavtaler: Muligheter: - Krav til teknisk infrastruktur, grønnstruktur, estetikk, energiløsninger og energidistribusjon - Krav til antall boliger, boligstørrelse, bygningsutforming, kvalitetskrav til bolig - Rett for kommunen til å kjøpe et visst antall boliger til markedspris Begrensninger: - Kommunen kan ikke inngå bindende avtale om et område før arealplanen er vedtatt - Kommunen kan ikke avtale pris eller metode for prisfastsetting som innebærer at kommunen får overta boligene billigere enn hva utbygger vil kunne få på det åpne markedet - Kommunen kan ikke inngå avtale om hvilke eierform boligene skal ha - Kan ikke kreve sosial infrastruktur Lier kommunes erfaringer: Lier kommune har brukt utbyggingsavtaler for enkelte områder og har god erfaring med det knyttet opp til teknisk infrastruktur, grønnstruktur med mer. I utbyggingsavtalene har det også inngått at kommunen har forkjøpsrett til inntil 10 % av boligene til markedspris. Frem til nå har kommunen ikke bemyttet forkjøpsretten da boligene har blitt vurdert å bli for dyre. Det foreligger nå et nytt boligprosjekt hvor det ser ut til at prisene vil være på et nivå som gjør det aktuelt å vurdere kjøp. 32
Bruk av forkjøpsretten Der kommunen tiltrer forkjøpsretten uten spesifikke krav til boligene kan dette gjøres uten at det lyses ut på anbud. Dersom kommunen skal benytte forkjøpsretten i nybyggprosjekter må finansieringen avklares, både for kjøp av boligen, men også ved å beregne husleie for leietaker. For de fleste vanskeligstilte på boligmarkedet er økonomi en av faktorene, og det vil være et poeng å få husleien på et nivå hvor leietaker ikke blir avhengig av økonomisk sosialhjelp ved å inngå leieavtale. Dersom kommunen tiltrer forkjøpsretten med spesifikke krav til boligene vil det kunne utløse behov for anbuds runde. Dette vil avhenge av kostnader knytte til særkravene. Dette kan være aktuelt i nybygg prosjekter ved for eksempel kjøp av boliger med særlige tilpasninger for funksjonshemmede. Dersom kommunen benytter forkjøpsretten til å fremskaffe boliger med behov for helse- og omsorgstjenester, vil det, dersom kommunen står som byggherre, være mulig å oppnå investeringstilskudd fra Husbanken. Lier er kjent med at Asker kommune har inngått en opsjonsavtale i et nybyggprosjekt hvor de vurderer å kjøpe en hel etasje for å bygge bofellesskap for funksjonshemmede. Foreløpig er det en opsjon og det er usikkert om det blir gjennomført. Andre kommuner, som for eksempel Bærum, har også kjøpt seg inn i utbyggingsprosjekter for å skaffe boliger til funksjonshemmede. Erfaringene fra begge disse kommunene er at det er liten, eller ingen økonomisk gevinst ved å benytte forkjøpsretten i utbyggingsavtaler da man kjøper til markedspris. Kommunen som grunneier: Der kommunen er grunneier vil vi ha andre og større muligheter for å påvirke boliger og pris enn vi har ved bruk av utbyggingsavtaler. Som grunneier vil kommunen ha mulighet til å stille ulike klausuler ved salg av eiendom. Muligheter: - Strategiske kjøp av eiendom med plan for omregulering og videresalg - Stille særlige vilkår ved salg av eiendom, for eksempel krav til kvalitet, størrelse og utforming av boligene, at en viss % av boligene skal selges til under markedspris, kommunal forkjøpsrett, bygge for spesielle grupper m.m - Vurdere bruk av tilvisningsavtaler Begrensninger / utfordringer: - Ved bruk av klausuler kan kommunen risikere å få lavere pris ved salg av eiendom - Vil kreve tid og ressurser med tanke på strategisk oppkjøp og evt. omregulering og videresalg Flere kommuner har utviklet modeller for å sikre rimelige boliger for prioriterte gruppe. Blant annet har Sandes etablert en modell 3 hvor kommunen, gjennom et tomteselskap, kjøper opp uregulerte områder for så å få det regulert til boligformål, gjøre området klart for salg ved fradeling av tomter og tilrettelegging av infrastruktur, og arrangerer prosjektkonkurranse for å få rimelige boliger. I Asker har de solgt en tomt med klausuleringer og erfarte at de fikk en høyere pris enn tidligere verdivurdering. 3 Sandnes modellen: http://www.sandnes-tomteselskap.no/om-oss/sandnesmodellen 33
Tilvisningsavtaler: Kommunen kan inngå et samarbeid med private aktører om utleieboliger, blant annet gjennom bruk av tilvisningsavtale. En tilvisningsavtale gir private aktører mulighet for gunstig finansiering fra Husbanken mot at kommunen får tilvisningsrett for 40 % av boligene i 20 år. De private aktørene vil kunne få finansiert boligbygging med inntil 85 % grunnlån fra Husbanken, med mulighet for inntil 50 års nedbetalingstid og 20 års fastrente. En tilvisningsavtale gir kommunen mulighet til å utvide sine disponible utleieboliger uten å belaste investeringsbudsjettet. Kommunen får rett til å tilvise boligsøkere til utleieren, mens selve leieavtalen inngås mellom utleier og boligsøker. Det betyr at kommunen ikke er part i leieforholdet. Dersom kommunen ikke har aktuelle kandidater ved ledige boliger, vil utleier kunne leie ut til andre leietakere. Ved bruk av tilvisningsavtale får kommunen mulighet for å ha en fleksibel boligmasse uten å risikere tomgangsleie. Videre vil det gi mulighet for å ha tilgang på boliger av god kvalitet og i gode bomiljøer, i så måte bidra til å nå målene om normalisering og integrering og at alle skal kunne bo trygt og godt. For å kunne ta i bruk dette virkemiddelet må det foreligge et politisk vedtak om bruken av tilvisningsavtale. Når det foreligger kan det være hensiktsmessig sammen med Husbanken å invitere til informasjonsmøte for private aktører / utleiere. Før kommunen kan inngå avtale med private aktører må vi ha utlyst boligbehovet i lokalpressen, eller andre relevante kanaler. I utlysningen må behovet være tydelig definert samt kvalifikasjonskrav til utleier. Mange kommuner har gode erfaringer med bruk av tilvisningsavtaler. Tidligere var dette et virkemiddel som ble brukt i store byer som for eksempel Oslo, mens det nå også er tatt i bruk av andre kommuner. Eksempel er Ringsaker 4 og Asker. I Asker har de inngått avtale med en aktør som ikke skal bygge et stort boligkompleks, men som kjøper enkeltstående boliger i markedet, på den måten blir det god spredning i boligene. Tilvisningsavtaler egner seg best for boligsøkere uten for store livsmestringsutfordringer. Muligheter ved bruk av tilskudd til utleieboliger: Husbanken kan gi tilskudd til å kjøpe utleieboliger. Dette kan gis både til kommunen og til private aktører. Ved bruk av private aktører er det en del kriterier som må oppfylles, blant annet må kommunen utlyse et behov for tomt og boliger slik at flere får mulighet til å levere tilbud / anbud. Det skal tinglyses en heftelse på eiendommen med henvisning til tildelingsavtalen Kommunen skal ha tildelingsrett i minimum 30 år. Tilskuddet avskrives med 3,3 % pr fullført år fra utbetalingsdato. Etter nye tilskuddsregler som trådte i kraft 01.01.18 vil tilskudd til utleie boliger i Lier gis med kr 6 000 pr m2, med maks tilskudd på kr 480 000. Oppsummering Det er mange muligheter for kommunen til å drive en aktiv boligpolitikk. Den store utfordringen er å fremskaffe rimelige og gode boliger. 4 Bruk av tilvisningsavtaler Ringsaker: https://www.veiviseren.no/forstaa-helheten/eksempler-ogerfaringer/utleieboliger-med-tilvisningsavtale-i-ringsaker 34