Finnes nullutslippshytta - og vil noen ha den?

Like dokumenter
Solenergi for landbruk

Solenergi for landbruk

Solenergi - fra solcellepanel på hytta til integrerte solpaneler i bygningsfasader og lagring.

Solenergi - Sirkulærøkonomi. Thor Christian Tuv Solenergi FUSen Thor Christian Tuv - 1

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Hva skal jeg si noe om?

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Presentasjon ifm seminar fornybar energi i landbruket

Kjøpsveileder Solceller. Hjelp til deg som skal kjøpe solcelleanlegg.

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

Energiløsningene som kan redde byggsektorens klimamål

Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre. Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS

SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET?

Powerhouse One i Trondheim

ENKEL TILGANG TIL STRØM PÅ HYTTA

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Faktahefte. Make the most of your energy!

ASKO er en del av NorgesGruppen

The new electricity age

NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG:

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Kjøpsveileder Varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Eierseminar Grønn Varme

Framtiden er elektrisk

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

(Eller hva tenker vi i Fredrikstad Energi)

GETEK AS G E T E K e n e r g i f o r m i l j ø e t

Solenergi i Energimeldingen

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Innovasjon Norge.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Smartgridkonferansen Lars Erik Olsen Teknisk sjef ASKO VESTBY

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Materialer i energi- og klimaregnskapet

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Kjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Fremtidens elektriske energisystem er et Smart Grid. Landsbyleder: Prof. Ole-Morten Midtgård, NTNU Institutt for elkraftteknikk

Landbruket vil trolig stå for 30-40% av det totale solcellemarkedet i Norge Felleskjøpet er den viktigste leverandøren av produkter til landbruket i

Kjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Orientering om solenergiprosjekt på Greåker videregående skole

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS

Veien mot fornybar distribusjon

Innsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen

ALTERNATIV STRØMFORSYNING

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning Bakgrunn Energiutredning Kongsberg kommune 2

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

Fornybare energisystemer. Møte med Equinor, 26. april 2019 v/ Avdelingsleder Arne Lind

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte,

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank.

Suksesshistorien bak Smart Energi Hvaler

Veien mot fornybar distribusjon

Elvarme. Et fremtidsrettet varmesystem MILJØ - EFFEKTIVITET - ØKONOMI

Kan bygninger holdes varme av solvarme hele året?

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova

Nettilknyttet solcelleanlegg

ENERGIX Batteri. Andreas Bratland

Norsk solenergiforening

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?

Solvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

FISKUMPARKEN ENERGIREDGJØRELSE

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

HVA KREVES FOR AT VI KAN LEVERE. Birte Almeland Veidekke Entreprenør 13.desember 2016

Mål: Få forståelse for hvor mange av våre daglige aktiviteter som bruker strøm. Identifisere måter å redusere strømforbruket på.

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Container + Selvforsynte modulboliger

Container + Selvforsynte modulboliger

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad

Kjøpsveileder solceller. Hjelp til deg som skal kjøpe solcelleanlegg.

MØLLERSTUA BARNEHAGE Klimagassregnskap i drift

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

Bærekraftig og Klimanøytral

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as

Innovasjonsprosjekter innenfor Smart Samfunn. «Utfordre det velkjente og utforske det ukjente»

Innovasjon Norge. Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi i landbruket -VSP (tidligere Bioenergiprogrammet)

Produksjon, lagring og distribusjon av hydrogen (WP3)

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Innovasjon Norge.

jenskleven.no CANADUS HD-1224 Batteri kondisjonerer

ENERGIX Utlysningene Programkoordinator Ane T. Brunvoll

Vurdering av energikilder

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Transkript:

Finnes nullutslippshytta - og vil noen ha den?

Hva er en nullutslippshytte? Nullutslippshytte er et diskutert begrep. For noen er grensen satt for driftsperioden, andre tar i tillegg med materialbruken, at den også skal være utslippsnøytral. La oss holde oss til Inger Andresen, professor ved NTNU, sin definisjon: En nullutslippshytte er et bygg som har null utslipp av klimagasser regnet over hele hyttas levetid. Det slippes ut klimagasser mens hytta bygges, blant annet fra materialene, men senere produserer man fornybar energi slik at man kompenserer for klimagassene. Man begynner altså i minus, klatrer seg opp til null, og går videre i pluss med tiden.

De første hyttene De første hyttene var definitivt nullutslippshytter. En jordgamme eller tømmerkoie hvor spade, øks, stein, trær, never, torv og arbeidskraft var komponentene. Og man trengte heller ikke noen tekniske duppeditter for å være nullutslippshytte. Stuttreist!

Økt krav til komfort Med økt krav til komfort ble hyttene mer omfattende. Fortsatt var de nullutslippshytter i driftsperioden, men det var klimagassutslipp i forbindelse med produksjon av byggevarer. Utedass og vedfyring defineres som nullutslipp. Her hentet man vann i bekken eller smeltet snø, fyring var med ved, badet var oppvarmet vann i vaskevannsfat, WC var den gamle gode utedassen og mat ble lagret i kjeller, bod eller snøen. Matlaging foregikk på vedovnen. Etter hvert ble solcelleanlegg populært i hytter, men effekten var så som så. Det var lavvoltsanlegg som kun dugde til belysning og strøm til radio og TV.

Men komfortkravet økte Dagens hytte har komfort som en bolig. Elektrisitet, vann- og avløp, bredbånd og veg til døra. Går det an å lage en slik hytte som nullutslippshytte?

Moderne og komfortabel hytte som nullutslippshytte? Ja, det er mulig å lage en nullutslippshytte med dagens teknologi, innenfor komfortkravene og kostnadsrammer som gjør at folk vil ha den. Vi mener at en slik hytte må være tilknyttet strømnettet, altså «on-grid». Det er mulig med en hytte som ikke har innlagt strøm også, altså «off-grid», men det betinger større og kostbare tekniske installasjoner, og komforten vil bli redusert.

Off-grid hytte En off-grid hytte vil først og fremst slite med energiforsyningen i vinterhalvåret. Et solcelleanlegg kan produsere mer enn nok strøm i sommerhalvåret, men det er i vinterhalvåret behovet for strøm er størst. Det finnes pr i dag ikke batterier som kan lagre så store strømmengder at det varer over vinteren. Det er mulig å basere seg på vannbåren varme fra borehull og ved hjelp av solenergi i sommerhalvåret magasinere varme i borehullet, såkalt sesonglagring i berg. Og det går an å produsere strøm med vindmøller. Konsesjonspliktig? Med disse løsningene er det fortsatt krevende å oppfylle krav til komfortabel standard, og det vil bli dyrt.

Realisme Her i distriktet brukes hyttene i underkant av 60 døgn pr år. For å få nullutslippshytta til å bli standard i hyttebygging mener vi at lista må legges på realistisk nivå. Altså med tilgjengelig teknologi til overkommelige priser. Hvis ikke kan nullutslippshytter blir for kostbare å realisere i større omfang. Da kan dette ende med prototyper, og noen få eksempler på signalbygg som er avhengig av tilskudd og støtte fra virkemiddelapparatet. Det er ikke bærekraftig.

On-grid hytte Vi mener at den mest bærekraftige løsningen er å være on-grid. Det vil slippes ut klimagasser mens hytta bygges, blant annet fra materialene, men senere produserer man fornybar energi slik at man kompenserer for klimagassene. Man begynner altså i minus, klatrer seg opp til null, og går videre i pluss med tiden. Og for å komme så raskt som mulig på plussiden bør hytta produseres så miljøvennlig som mulig. Dvs. bygges i tre (kortreiste materialer), godt isolert (med trefiberisolasjon) og uten bruk av plast. Videre må den ha installasjoner som ikke slipper ut mer enn nødvendig. Vannbesparende dusjer og toaletter, rentbrennende ovner, osv Og til slutt må den produsere energi, mer energi enn den bruker, hvis ikke kommer den aldri i pluss.

Solenergi Her er det sol som gjelder. Få taket i arbeide. Solceller på tak produserer mye strøm i sommerhalvåret. Den elektrisiteten som ikke forbrukes selges til strømselskapet og kjøpes tilbake om vinteren. Eller i framtiden kan det bli mulig å lagre strøm i «skyen», et slags nett-batteri, for overkommelige priser. Strømmarkedet er internasjonalt og når man er on-grid er man i dette markedet. Solcellepaneler blir mer og mer effektive og prisene går nedover. Samtidig er strømprisene økende, så tilbakebetalingstiden på denne investeringen blir kortere og kortere.

Fyring, kompakte hytter og lading av el-bil Grunnoppvarmingen er elektrisk. For å oppnå komfortvarme om vinteren brukes rentbrennende vedovner. Ved er bioenergi og klimanøytralt. Hyttene bør ikke være større enn nødvendig, gode planløsninger og kompakte hytter gjelder. Selvsagt lading av bil på hytta.

Infrastruktur Vår erfaring er at hyttegrender med tett bebyggelse er OK, så lenge naturopplevelsen er i nærheten. Hyttene bør bygges i grender, det effektiviserer arealet og konsentrerer infrastrukturen.

Infrastruktur Og gjerne tilgjengelig for offentlige transportmidler, mulighet for nabobil, osv. Transport til og fra hytta kan medføre store utslipp, avhengig av transportmåte. Veger i hyttefelt bør ha enklere vegstandard å forholde seg til slik at hyttevegene kan anlegges med så små terrenginngrep som mulig. Det finnes gode løsninger med mikrorenseanlegg og egen vannforsyning, men med tanke på at hytter bør bygges i grender så bør de tilknyttes det offentlig avløp. Da vil det også i framtida være mulig å utnytte energien som finnes i avløpet, det vil komme løsninger på det i framtida.

Nullutslippshytta finnes, men vil noen ha den? Vi mener JA, forutsatt: - at komforten beholdes. - at den ikke blir særlig mye dyrere enn dagens hytter.