Håndtering av overvann - hvordan samarbeide? Fagsamling NVE 8.feb 2018 Ålesund dr.ing, Kim H. Paus (kimh.paus@asplanviak.no)
Vincent Callebaut Felles informasjonshorisont?
Lørenskog 2018
Oslo 2018
Bergen 2018
Trondheim 2018
Ålesund 2018
Den norske (overvanns)modellen SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN ( ) FELLESSYSTEM BESTÅENDE AV ET LEDNINGSANLEGG ( ) FOR BÅDE OVERVANN SPILLVANN REGNVANNSOVERLØP AVLØPSRENSEANLEGG IKKE-FUNGERENDE SEPARATSYSTEM
1.Mars 2013
Noen utfordringer med overvann og tradisjonell fortetting 1 Skader som følge av overbelastet av avløpssystem (kjelleroversvømmelser etc.) 2 Skader som følge av flom i vassdrag (skader på bygninger og infrastruktur, ras etc.) Skader som følge av mangel på planlagte flomveier (oversvømmelser, erosjon, 3 utvasking etc.) 4 Forurensning av vassdrag via overløpsdrift fra avløpssystem 5 Forurensning av vassdrag via forurenset overvann 6 Kostander og driftsutfordringer ved tilførsel av uønsket vann til avløpsrenseanlegg 7 Endret vannbalanse som følge av redusert grunnvannsnivå (setninger etc.) og mindre fordampning som følge av reduksjon i vegeterte overflater 8 Tap av biologisk mangfold 9 Overvann betraktes som en forurensning 10 Et areal har ofte bare én funksjon
Paradigmeskiftet i håndteringen av overvann Historisk håndtering av overvann Mengder Rask transport til nærmeste vassdrag Fremtidig håndtering overvann Mengder Kvalitet Lokal håndtering og fordrøyning av overvann ved kilden Ressurs
Høringsforslag til SPR for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Ved planlegging av nye områder for utbygging, fortetting og transformasjon, skal det vurderes hvordan hensynet til et endret klima kan ivaretas. Det bør legges vekt på gode helhetlige løsninger, som også kan bidra til økt kvalitet i uteområder. Planer skal ta hensyn til behovet for åpne vannveier, overordnede blågrønne strukturer, og forsvarlig overvannshåndtering. Naturbaserte løsninger, eksisterende (våtmarker, naturlige bekker mv.) eller nye (grønne tak og vegger, kunstige bekker og basseng mv.) bør vurderes. Dersom andre løsninger velges, skal det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort
Strategi for håndtering av overvann Fang opp, rens og infiltrer Forsink og fordrøy Sikre trygge flomveier Avrenning fra mindre regn TRINN 1 Avrenning fra store regn Avrenning fra ekstreme regn TRINN 2 TRINN 3
Strategi for håndtering av overvann Fang opp, rens og infiltrer Forsink og fordrøy Sikre trygge flomveier Avrenning fra mindre regn TRINN 1 Avrenning fra store regn TRINN 2 Avrenning fra ekstreme regn TRINN 3
Avløpssystemet Krav til håndtering av overvann SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN ( ) FELLESSYSTEM BESTÅENDE AV ET LEDNINGSANLEGG ( ) FOR BÅDE OVERVANN SPILLVANN REGNVANNSOVERLØP AVLØPSRENSEANLEGG IKKE-FUNGERENDE SEPARATSYSTEM
Avløpssystemet Krav til håndtering av overvann LOKAL HÅNDTERING AV OVERVANN ( ) SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN ( ) FELLESSYSTEM BESTÅENDE AV ET LEDNINGSANLEGG ( ) FOR BÅDE OVERVANN SPILLVANN REGNVANNSOVERLØP AVLØPSRENSEANLEGG IKKE-FUNGERENDE SEPARATSYSTEM
Hva slags hydrologisk felt må området oppføre seg som? Mer styrtregn Foto: Ullevaal Gazette
Ved påslipp til separat-system må området oppføre seg som en skog..
Ved påslipp til felles-system må oppføre seg som en ørken..
Behov for å samle store volumer vann lokalt Foto: Loe rørprdukter AS
Åpent magasin med permanent vannspeil Bjølsen studentby Foto: Dronninga Landskap
Aksept for ansamling av vann på tak Foto: Jonatan Malmberg
Aksept for ansamling av vann på tak
Områder tilrettelagt for oversvømmelse Rabalder Parken, Roskilde, Danmark Foto: Søren N. Enevolden, Sne Architects og Rune Johansen
Strategi for håndtering av overvann Fang opp, rens og infiltrer Forsink og fordrøy Sikre trygge flomveier Avrenning fra mindre regn TRINN 1 Avrenning fra store regn TRINN 2 Avrenning fra ekstreme regn TRINN 3
Avløpssystemet Krav til håndtering av overvann LOKAL HÅNDTERING AV OVERVANN ( ) SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN ( ) FELLESSYSTEM BESTÅENDE AV ET LEDNINGSANLEGG ( ) FOR BÅDE OVERVANN SPILLVANN REGNVANNSOVERLØP AVLØPSRENSEANLEGG IKKE-FUNGERENDE SEPARATSYSTEM
Avløpssystemet Krav til håndtering av overvann LOKAL HÅNDTERING AV OVERVANN ( ) SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN ( ) FELLESSYSTEM BESTÅENDE AV ET LEDNINGSANLEGG ( ) FOR BÅDE OVERVANN SPILLVANN FLOMVEIER PÅ OVERFLATEN ( ) REGNVANNSOVERLØP AVLØPSRENSEANLEGG IKKE-FUNGERENDE SEPARATSYSTEM
Asker Teoretiske flomveier Vollen, Asker (foto Karl Braanaas, 6.aug. 2016)
Asker 6.aug 2017 200 års nedbør Vollen, Asker (foto Karl Braanaas, 6.aug. 2016)
Å «vrenge» terrenget Eksempler på åpen og blågrønn håndtering av overvann ved gate. a) Seattle (foto: SVR Design Company), b) Allen Street, Pennsylvania, USA (foto: State college Pennsylvania), c) City of El Cerrito, San Francisco, USA (foto: City of El Cerrito), d) Ensjø, Oslo (foto: Vann og avløpsetaten), e) Bernhard Street, Pennsylvania, USA (foto: State college Pennsylvania), f) Risenga bad, Asker (foto: K.H. Paus), g) Regnbed i Deichmans gate, Oslo (foto: K.H. Paus)
Veier og gater
Re-etablering av gamle «flomveier»
Strategi for håndtering av overvann Fang opp, rens og infiltrer Forsink og fordrøy Sikre trygge flomveier Avrenning fra mindre regn TRINN 1 Avrenning fra store regn Avrenning fra ekstreme regn TRINN 2 TRINN 3
Fordamping Grønne sedumtak 2 to 3 cm Foto: B.Braskerud
Infiltrasjon Permeable overflater
Infiltrasjon og rensing Regnbed i Deichmansgate, Oslo Foto: Åse Holte (2017)
Vann er trivsel og lek Overvannskulpturer i Deichmansgate, Oslo Foto: Åse Holte (2017)
Gjenbruk av overvann Regnhøsting til vanning Foto: Buffalo Niagara Riverkeeper
Estetisk kvalitet og økologisk verdi Hovinbekken ved Teglverksdammen
Hvor blir vannet av? Ekstremnedbør (200 år og K f = 1,50) TRINN 1 TRINN 2 Årsnedbør 5 % TRINN 3 30 % 10 % TRINN 2 60 % TRINN 1 95 %
Hvilke formål har trinnene? Ekstremnedbør (200 år og K f = 1,50) SKADEBEGRENSNING Årsnedbør TRINN 3 30 % TRINN 1 10 % ESTETIKK RENT VANN 5 % ØKOLOGI GJENBRUK BIOLOGISK MANGFOLD TRINN 2 60 % VANNBALANSE TRINN 1 95 % FOLKEHELSE
Strategi for håndtering av overvann Fang opp, rens og infiltrer Forsink og fordrøy Sikre trygge flomveier Avrenning fra mindre regn Avrenning fra store regn Avrenning fra ekstreme regn TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3
Strategi for håndtering av overvann TEK17: Fang opp, rens og infiltrer Overvann skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området. Tilførselen av overvann til offentlig avløpsanlegg skal minimaliseres. TEK17: Bortledning av overvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse ved Forsink og fordrøy dimensjonerende regnintensitet. Alt overvann bør tas hånd om lokalt. TEK17: Når tilrenningen er større en anleggets kapasitet, skal overskytende vannmengder bortledes med minst mulig skade ved anlegging av flomveier.. Sikre trygge flomveier Avrenning fra mindre regn Avrenning fra store regn Avrenning fra ekstreme regn TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3
Strategi for håndtering av overvann Planlegging Fang opp, rens og infiltrer Forsink og fordrøy Sikre trygge flomveier TRINN 0 Avrenning fra mindre regn Avrenning fra store regn Avrenning fra ekstreme regn TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3
Hva er kravene? Eksempler på bestemmelser i kommuneplan Bestemmelser til kommuneplan for Oslo kommune 2015-2030: 4.2 Avløp og overvann Mulig tolkning i () 1. Overvann skal fortrinnsvis tas hånd om lokalt og åpent, det vil si gjennom infiltrasjon og fordrøyning i grunnen og åpne vannveier, utslipp til resipient eller på annen måte utnyttet som ressurs, slik at vannets naturlige kretsløp overholdes og naturens selvrensningsevne utnyttes. Flerfunksjonelle løsninger skal etterstrebes. (trinn 1 og trinn 2 og trinn 3) 2. Bygninger og anlegg skal utformes slik at naturlige flomveier bevares og tilstrekkelig sikkerhet mot flomskader oppnås. (trinn 3) 3. Ved regulering og senest ved søknad om tiltak skal det utføres ROS-analyse som dokumenterer at avrenningen og avrenningshastigheten ikke øker som følge av tiltaket. (trinn 2 og trinn 3)
Hva er kravene? Eksempler på bestemmelser i kommuneplan Bestemmelser til kommuneplan for Lørenskog 2015-2026: 5.5. Overvannshåndtering Overvann skal løses lokalt innenfor hver enkelt eiendom eller planområde. (trinn 1 og trinn 2) I størst mulig grad skal overvann tas hånd om ved kilden slik at vannbalansen opprettholdes tilnærmet lik naturtilstanden. (trinn 1) Andel tette flater skal søkes minimalisert. (trinn 1 og trinn 2) Overvannshåndtering skal planlegges slik at det kan inngå som et bruks- og trivselselement i utearealer. (trinn 1) Overvann bør også bidra til å sikre biologisk mangfold. (trinn 1) Naturlige flomveier skal bevares. (trinn 3) Krav om lokal overvannshåndtering gjelder også i bygge- /anleggsperioden. (trinn 1 og trinn 2)
Hva er kravene? Eksempler på bestemmelser i kommuneplan Bestemmelser til kommuneplan for Sør-Odal kommune 2013-2024: Overvann Ved ny bebyggelse og/eller større ombygginger/rehabiliteringer (fortetting eller nye områder) gjelder følgende hovedprinsipper: Overvann skal håndteres lokalt, dvs. på egen grunn ved infiltrasjon og fordrøyning eller på annen måte. (trinn 1 og trinn 2) Ved fortetting, planlegging av nye bebyggelsesområder, eller endring av eksisterende forhold skal overflatevann vises ekstra oppmerksomhet. Bruk av veger/p-plasser/grøntanlegg/overflatebassenger til fordrøyning på overflate skal utredes. (trinn 2 og trinn 3) Det må i denne sammenheng vurderes evakueringsløp (vannveger) på overflaten slik at vannet i ekstreme situasjoner kan ledes videre til resipient eller annet uten at skade oppstår. (trinn 3)
Hva er kravene? Eksempler på bestemmelser i kommuneplan Bestemmelser til kommuneplan for Trondheim kommune 2012-2024: 16. Vann i by Eksisterende bekker skal bevares så nært opptil sin naturlige form som mulig. (trinn 1 og trinn 2 og trinn 3) Bekkelukking tillates ikke. (trinn 1 og trinn 2 og trinn 3) Lukkede vannveier bør åpnes og restaureres i den grad det er praktisk gjennomførbart. (trinn 1 og trinn 2 og trinn 3) I arealplaner skal terreng- og overflateutforming, grønnstruktur, vegetasjon og overvannshåndtering samordnes. Overvann skal i den grad det er mulig tilbakeføres grunnen og til vegetasjon nærmest mulig kilden. (trinn 1) Vann og overvann skal søkes utnyttet som et positivt element i bymiljøet. (trinn 1)
Hva er kravene? Eksempler på bestemmelser i kommuneplan Bestemmelser til kommuneplan for Ålesund 2016-2028: 7.3 Overvannshåndtering Alle planforslag skal beskrive hvordan overvann håndteres på og nedstrøms planområdet. Spesiell oppmerksomhet skal rettes på konsekvensene av økt avrenning på grunn av ombygginger fra grønne til tette flater. Skadeforebyggende tiltak skal om nødvendig angis beskrives innenfor og nedstrøms planområde. (trinn 2 og trinn 3) Overvann skal i størst mulig grad håndteres lokalt, og på en miljømessig riktig måte. Lokal overvannshåndtering skal skje i tre trinn; fange opp og infiltrere, forsinke og fordrøye, samt sikre trygge flomveger. (trinn 1 og trinn 2 og trinn 3) 7.5 Flomveger Naturlige flomveger skal kartlegges og i størst mulig grad bevares. Der det er behov skal det avsettes areal for nye flomveger. Bygninger og anlegg ved flomveger skal utformes slik at tilstrekkelig sikkerhet oppnås. (trinn 3) 7.2 Krav om VA-rammeplan For alle planforslag med bebyggelse og anlegg skal det som hovedregel utarbeides en VA-rammeplan (overordnet vann og avløpsplan). (trinn 0)
Hvordan imøtekomme kravene? Retningslinjer
Fra grå til en blågrønn tankegang 2018 1.Mars 2017
Utvikling av overvann som tverrsektorielt fagområdet Basert på Fletcher m.fl. (2015) VANN OG AVLØP
Overvann som tverrsektorielt fagområdet VANN OG AVLØP BIOLOGI METEOROLGI JUSS DRIFT AREALPLANLEGGING LANDBRUK GEOTEKNIKK FORSKNING BYGGESAK LANDSKAPSARKITEKTUR HYDROLOGI ØKONOMI EIENDOMSUTVIKLING ANTIKVAR GEOLOGI PARK OG IDRETT FOLKEHELSE KONSTRUKSJON BEREDSKAP VEG/SAMFERDSEL ARKITEKTUR KJEMI ANLEGGSGARTNER POLITIKK
Planlegging Fang opp, infiltrer og rens «Hvem» «skal» inn hvor? Forsink og fordrøy Sikre trygge flomveier Avrenning fra mindre regn Avrenning fra store regn Avrenning fra ekstreme regn TRINN 0 TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 ANLEGGSGARTNER AREALPLANLEGGING ARKITEKTUR BEREDSKAP BIOLOGI BYANTIKVAR BYGGESAK DRIFT EIENDOMSUTVIKLING FOLKEHELSE FORSKNING
Planlegging Fang opp, infiltrer og rens «Hvem» «skal» inn hvor? Forsink og fordrøy Sikre trygge flomveier Avrenning fra mindre regn Avrenning fra store regn Avrenning fra ekstreme regn TRINN 0 TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 ANLEGGSGARTNER AREALPLANLEGGING ARKITEKTUR BEREDSKAP X X BIOLOGI BYANTIKVAR BYGGESAK DRIFT EIENDOMSUTVIKLING FOLKEHELSE FORSKNING
Hvem skal inn i hvilket trinn? TRINN 0 TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3
Hvem skal inn i hvilket trinn? Alle skal med / For folk flest TRINN 0 TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3
Oppsummering Forutsetning: Felles informasjonshorisont Nok areal på de riktige stedene tidsnok Bestemmelser må sikre 4-trinnsstrategien Én felles stemme Politisk forankring