HORDALAND FYLKESKOMMUNE g n i r k kksi fi a r t r n fo Han a l p s g dlin
For/baksidebilete: Seljestadsvingane på Gamle Røldalsveg 2
Føreord Føreord 3
Innhald Føreord... 2 Innleiing... 5 1 Handlingsplan... 7 1.1 Overordna planar... 7 1.2 Kvifor ny plan... 7 1.3 Aktørar/Samarbeidspartnarar... 7 2 Nullvisjonen... 10 3 Utfordringar... 13 3.1 Ulykker... 13 3.2 Barn og unge... 18 3.3 Trafikkopplæring i skolen...19 3.4 Fart, rus of åtferd...19 3.5 Helse, miljø og tryggleik (HMS)... 19 3.6 Opplevd tryggleik...20 3.7 Veg... 20 4 Mål målsetting... 23 4.1 Nasjonale mål... 23 4.2 Særskilde mål for Hordaland... 23 5 Satsingsområder... 24 5.1 Generelt... 24 5.2 Tiltaksområder... 24 4
Innleiing Etter vegtrafikklova 40a har fylkeskommunen eit ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremje trafikktryggleiken i fylket. I Hordaland er det samferdselsutvalet som er fylket sitt trafikksikringsutval (FTU). Fylkestrafikksikringsrådet (FTR) er eit rådgjevande organ for samferdselsutvalet i trafikksikringssaker. FTR er samansett av representantar frå etatar/organisasjonar som til dagleg arbeider med trafikksikring. Sekretariatsfunksjonane for FTR vert utført av Statens vegvesen, Bergen distrikt. FTR tilrår og samordnar tiltak m.a. gjennom samarbeidspartnarar ved motivering, samarbeidsprosjekt og økonomisk støtte. I Hordaland har fokus dei seinare år blitt dreidd mot førebyggande arbeid, tiltak retta mot trafikantåtferd, trafikksikringsarbeid i kommunar og trafikksikringsundervisning på dei ulike nivåa. FTR har eit eige budsjett som organisasjonar og lag kan søkje om støtte frå til ymse trafikksikringstiltak. Hovudhensikten med denne planen er å setja mål og strategiar som grunnlag for dei ulike aktørane sine årlege tiltaksplanar og inspirera til godt trafikksikringsarbeid på mange ulike plan. 5
6
1 Handlingsplan 1.1 Overordna planar Handlingsplanen er forankra i Stortingsmelding nr 46, Nasjonal transportplan 2006 2015, Samferdselsdepartementet sin strategiplan «Trafikksikkerhet på veg 2002 2011», Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg 2006 2015, Fylkesplan for Hordaland 2005 2008, samt ulykkesdata for vegtrafikken i Hordaland. 1.2 Kvifor ny plan? For å kome i takt med Nasjonal Transportplan (NTP), vart den siste handlingsplanen for trafikksikringsarbeidet i Hordaland gjort gjeldande for perioden 2002 2007. Strategidelen gjekk fram til og med 2007 og tiltaksdelen til og med 2005. Den framlagde planen gjeld for perioden 2006 2009. 1.3 Aktørar/Samarbeidspartnarar i trafikksikringsarbeidet i Hordaland Statens vegvesen Ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehald av riks- og fylkesvegar, og gangog sykkelvegar på dette vegnettet Syte for trafikksikringstiltak som veglys, busslommer, rekkverk m.m. Fartsregulerande tiltak Trafikkregulerande tiltak Uttale i arealplansaker Førarprøvar og føraropplæring Trafikantrettleiing og informasjon Kjøretøykontroll Fylkeskommunen Ansvar for fylkesvegnettet Utarbeiding av planar innan samferdselssektoren Ansvar for kollektivtrafikken og transport for funksjonshemma Ansvar for skoleskyss og transportløyve Ansvar for vidaregåande skole Kommunane Ansvar for planlegging, bygging og drift av kommunale vegar, og gang- og sykkelvegar på dette vegnettet Ansvar for arealdisponering Overordna ansvar for at innbyggarane kan ferdast trygt 7
Politi Førebygge og påtale lovbrot Kontrollar med særskilt vekt på fart, rus, verneutstyr, samt hensynslaus og aggressiv kjøreåtferd Utføre ulykkesetterforsking og trafikkregulerande tiltak. Informasjon og tiltak mot alle trafikantgrupper. Trygg Trafikk Ansvar for å stimulere det frivillige trafikksikringsarbeidet i fylket Yte trafikkfagleg bistand til barnehagar, grunnskolar, vidaregåande skolar og Høgskolar, gjennom kurs, materialtilbod, kampanjar, osv. Trafikkoppdragande tiltak Informasjonstiltak retta mot ulike trafikantgrupper Gje støtte til trafikksikringsarbeid i kommunane Fylkesmannen Utdanningsavdelinga Bidra til auka satsing på trafikkopplæring i barnehage og grunnskole Gje støtte til tverrfagleg prosjektarbeid og tiltak der trafikkoppæring inngår som ein del av innhaldet Oppfordra kommunane til utarbeiding av kommunale planar for trafikkundervisning Autoriserte trafikkskolers Landsforbund (ATL) Ansvar for: Førarkortutdanninga i alle førarkortklassar Etterutdanningskurs for trafikklærarar Etterutdanningskurs for førarkortinnehavarar Oppfriskningskurs for eldre bilførarar i samarbeid med Statens vegvesen Haldningsskapande arbeid 8
9
2 Nullvisjonen Nullvisjonen er ein visjon om eit transportsystem som ikkje fører til død eller varig skade. Nullvisjonen er bygd på at trafikantane og styresmaktene har eit delt ansvar og gjensidig forplikting i forhold til kvarandre. Trafikantane skal overhalda spelereglane i trafikken og dei skal vera aktsame. Styresmaktene skal sørgje for at trafikksystemet er så sikkert at ein enkel feilhandling ikkje fører til død eller varig skade. Trafikksystemet skal vere tilpassa mennesket sin tåle- og mestringsevne. Nullvisjonen betyr at vi skal førebygge tap av liv og helse gjennom å avgrense skadane i dei ulykkene som vi ikkje klarar å hindre. Med nullvisjonen som utgangspunkt er det naturleg å rette fokus mot dei alvorlegaste ulykkene. For å kunna sette i verk målretta tiltak, må vi difor ha kunnskap om kva for ulykker som fører til dei alvorlegaste skadane. Intensjonane i nullvisjonen er lagt til grunn for denne handlingsplanen. Berre 7% av fotgjengarar brukar refl eks i mørke 100 % Dødsrisiko for fotgjengare Ved å bruke refl eks halverar du din eigen risiko for å bli påkjørt og drepen 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Fart 10 30 50 70 km/t 10
11
12
3 Utfordringar 3.1 Ulykker Den offisielle ulykkesstatistikken for vegtrafikkulykker i Noreg er basert på ulykker som er registrert av politiet. Dette gjeld også for SSB og Statens vegvesen sine ulykkesregister. Denne statistikken viser at rundt 12 000 personar blir skadd eller drepne kvart år på vegane i Noreg. Sjølv om alle vegtrafikkulykker i prinsippet skal rapporterast til politiet, veit vi at det er store mørketal. Mørketala er størst for lettare personskadeulykker og for ulykker med sykkel. Totalt reknar vi med at det årleg er rundt 40 000 personar som blir skadd i vegtrafikkulykker. Statistikken som er brukt i denne planen er henta frå registeret til SSB og Statens vegvesen. 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Gjennomsnittleg skadde pr. år i perioden 2000 2004 fordelt på fylker Om ingen bryt fartsgrensene vil ein årleg spare 70 liv i trafi kken på landsbasis Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kjelde: SSB Som figuren over viser er Hordaland eit av dei fylka i landet med flest trafikkskadde. Dette heng saman med at Hordaland er blant dei med flest innbyggarar og størst trafikk. 160 % 140 % 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Trafikkutvikling og ulykkesutvikling i Hordaland 1990 2004 Trafikkutvikling Ulykkesutvikling På verdsbasis dør fl eire menneske i trafi kkulykker enn i krig. Årleg blir 800 000 menneske drepne i trafi kken 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Som figuren over viser har trafikkutviklinga i Hordaland vore på nærare 50% frå 1990 og fram til og med 2004. Utviklinga i talet på skadde og drepne har i same perioden enten vore noko lavare eller likt med utgangsåret 1990. Sett i forhold til trafikkveksten har altså den relative risikoen for å bli skadd, blitt redusert. 13
Ein reduksjon i gjennomsnittsfarten på 5% fører til 10% færre ulykker og 20% færre drepne Berre kvar 50 sykkelulykke vert rapportert til politiet 1200 1000 800 600 400 200 0 Skadde og drepte i Hordaland 1995 2004 1088 1064 904 921 951 880 1111 1123 1116 1074 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Kjelde: Straksulykkesregisteret til Statens vegvesen Talet på trafikkskadde ligg på omlag 1000 i året. Dei siste åra har det vore ei auke i talet på trafikkskadde samanlikna med første del av 10-års perioden. 9 av 10 drepne fotgjengarar i Hordaland er over 65 år 35 30 25 20 15 10 5 0 Trafikkdrepne i Hordaland 1995 2004 27 25 21 31 16 18 15 19 21 14 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Talet på trafikkdrepne ligg på rundt 20 i året. Dei siste åra har det vore ein reduksjon samanlikna med første del av 10-års perioden. 14
100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ulykkestyper og skadegrad i Hordaland 1995 2004 11 8 4 24 17 9 16 23 Lett skadde 13 13 24 38 Drept og alvorlig skadde Andre Påkjøring bakfra Kryssulykker Fotgjengare Møteulykker Utforkjøring Som figuren viser er det store skilnader i ulykkesfordelinga mellom ulykker med lettare skade og ulykker med drepne og alvorleg skade. Skilnadene er størst for påkjøring bakfrå ulykker der denne ulykkestypen utgjer 24% av lett skade og «berre» 4% av dei alvorlege skadane. For utforkjøringar er det motsett. Desse utgjer 23% av lett skade og heile 38% av dei alvorlege skadane. I tillegg til utforkjøringar utgjer også møteulykker og fotgjengarulykker ein større del av dei alvorlege skadane enn for dei med lett skade. 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Fordeling drepte og alvorleg skadde i Hordaland 1995 2004 452 218 169 70 94 159 47 Ein kollisjon i 50 km/t tilsvarar eit fall på 10 meter Mopedførarar har 8 gangar høgare ulykkesrisiko enn bilførarar Bilførar Bilpassasjer MC Moped Sykkel Fotgjengar Andre Dei fleste trafikkdrepne og alvorleg skadde er bilførarar. Deretter er det bilpassasjerar og fotgjengarar. Trafikantar på tohjulingar utgjer 28% av dei trafikkdrepne og alvorleg skadde. Dette er ei trafikantgruppe med særleg høg risiko. 15
20% av ungdomane har kjørt i minst 120 km/t i løpet av det siste året 40 35 30 Aldersfordeling for drepne i Hordaland 1995 2004 25 20 15 Menn Kvinner 10 5 0 0 5 år 6 10 år 11 15 år 16 20 år 21 25 år 26 30 år 31 35 år 36 40 år 41 45 år 51 55 år 56 60 år 61 65 år 66 70 år 71 75 år 76 80 år 81 85 år 86 90 år 91 100 år Ungdomsgruppa er klart overrepresentert. Dette gjeld særleg i forhold til bilulykker og mopedulykker. Sykkelulykker er dominerande blant barn, medan fotgjengarulykker fordelar seg over alle aldersgrupper. Materialet for fotgjengarulykkene viser at personar over 65 år er overrepresentert blant dei mest alvorlege skadane. Menn/ gutar utgjer 75% av dei trafikkdrepne. Ulykker fordelt på vegkategori i Hordaland Europa 23 Riks 45 Fylkes 18 Kommunal 11 Privat 3 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Dei fleste ulykkene skjer på riks- og europavegnettet. Sett ut frå trafikkarbeidet er dette ikkje unaturleg. Om lag kvar femte ulykke har skjedd på fylkesvegane. 16
Ulykkesfordeling på skadegrad og vekedag i Hordaland 1995 2004 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % Lett skade Alvorlig skade 4 % 2 % 0 % Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Figuren over viser at ein større del av dei alvorlege ulykkene skjer i helgene enn det som er tilfelle for ulykker med lett personskade. 20 % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Fordeling alvorsgrad over døgnet i Hordaland 1995 2004 kl 0 2 kl 2 4 kl 4 6 kl 6 8 kl 8 10 kl 10 12 kl 12 14 kl 14 16 kl 16 18 kl 18 20 kl 20 22 kl 22 24 Lett skade Alvorleg skade 30% av møte og utforkjøringsulykkene i 80 og 90 sonar skuldast at føraren har sovna. Det er om lag eit menneskeliv i veka her i landet I mørke doblar fotgjengarane risikoen for å verte påkjørt samanlikna med i dagslys Figuren over viser at ulykker som skjer på kveld- og natt har høgare alvorsgrad enn ulykker som skjer på dagtid. 17
Ulykkeskostnader Årleg kostar vegtrafikkulykkene i Hordaland rundt 2,7 mrd. kr. På landsbasis kostar vegtrafikkulykkene samfunnet kvart år ca 28 mrd. kr. Dødsfall og personskader utgjer ca 22 mrd. kr, medan materielle skadar utgjer ca 6 mrd. kr. Tabellen under viser kva dei ulike skadetilfella er rekna å koste. Med i desse kostnadene er produksjonsbortfall, medisinske kostnader, materielle kostnader, administrative kostnader og velferdstap. 204 menneske blei drepne på vegane i Hordaland siste 10 åra Skadetilfelle Kostnader i 2004-prisar Dødsfall 23 300 000 Hardt skadde 6 300 000 Lettere skade 700 000 Personskadeulykke 2 000 000 Kun materiell skade 21 000 3.2 Barn og unge Halvparten av landets foreldre er redde for å sleppe barna ut på skolevegen Barn og unge skal sikrast ein trafikksikker oppvekst. Ansvaret for dette er i første rekke lagt på dei vaksne, og knytast til utforminga av eit trygt oppvekstmiljø, og til aktiv bruk av rett sikringsutstyr. Foreldre, helse- og barnehagepersonell og skulen må i særleg grad motiverast til å ta slikt ansvar og vere medvitne om kor viktige dei er som rollemodellar. Trafikkopplæring må sjåast på som ein livslang læringsprosess. Opplæringa skal leggast til rette, slik at barn og unge utviklar evne til refleksjon, til å ta andre sine perspektiv og til å samarbeide. For at opplæringa i barnehage- og skolesystemet skal vere av høg kvalitet, er det viktig med tilstrekkeleg kompetanse hos lærarar og barnehagetilsette. Ungdom er ei særs ulykkesutsett gruppe. Det er viktig å differensiere kommunikasjonen i høve til målgruppa, og nytte ulike arenaer og metodar. Tiltak bør hjelpe til å styrke ønska åtferd, samtidig som det i større grad må arbeidast målretta mot dei gruppene som søker høg risiko, og har ein farleg åtferd i trafikken. 18
3.3 Trafikkopplæring i skolen Grunnskolens læreplanverk (L-97) seier lite konkret om kvar trafikkopplæring skal inn i dei ymse faga. I den delen av «Generell læreplan» som omhandlar «Prinsipp og retningslinjer for opplæringa i grunnskolen» er trafikkopplæring omtalt som eit døme på «Kunnskapsområde på tvers av fag.» L-97 stiller altså ikkje absolutte krav om trafikkopplæring, men gir rom for og høve til bruk av trafikk i tverrfagleg undervisning og i tema- og prosjektarbeid. Utfordringa vert å få skulane til å prioritera arbeidet med å driva trafikkopplæring gjennom heile grunnskuletida. Med promille mellom 0,5 og 1,0 er risikoen for å bli skadd 9 gangar høgare enn utan promille. Med promille over 1,5 er risikoen 65 gangar høgare 3.4 Fart, rus og åtferd Forsking viser at vegtrafikklova vert broten i samband med heile 80 90% av trafikkulykkene. Særleg er det reglar om køyrefart, ruspåverknad, manglande bruk av verneutstyr, samt generelt omsynslaus og aggressiv kjøring som er den medverkande årsak til personskadeulykkene og skadegraden. Det vil difor ha stor ulykkesreduserande effekt å få endra trafikantane si åtferd ved at politiet, Statens vegvesen og Trygg Trafikk foretar kontroller og driv haldningsskapande arbeid. Det er naudsynt med ein betydeleg auke i den subjektive risikoen for å bli oppdaga for trafikantar som bryt vegtrafikklova. 3.5 Helse, miljø og tryggleik (HMT) I dag er innsatsen innan Helse-, miljø- og tryggleiksarbeidet (HMT) i hovudsak konsentrert om arbeidsmiljø, forureining, brann og elektrisitet. Det har førebels vore lite fokus på trafikktryggleik i HMS-arbeidet. Ca 23% av registrerte arbeidsrelaterte dødsulykker i perioden 1998 2001 har skjedd i samband med transport. Det er grunn til å tru at dette talet er høgare på grunn av underrapporteringar. Utfordringa vil være å få leiinga i verksemdene til å satsa på førebyggande tiltak innan trafikk som ledd i verksemda si HMS tiltak. 19
3.6 Opplevd tryggleik Humpar i bustadgatar reduserer risikoen for å bli drepen med 80% For at barn og voksne skal kunne ferdast trygt i trafikken er det viktig at dei opplever risikoen med å vere trafikant. Skapar vi for trygge vegar vil ein ikkje få oppleve denne risikoen. Ei viss form for risiko må opplevast for at ein skal lære. Der den opplevde risikoen er låg, er ofte den reelle risikoen høg. Er derimot den opplevde risikoen høg, er ofte den reelle risikoen lav. Eksempel på dette er gangfelt. For fotgjengarar blir gangfelt oppfatta som eit trafikksikringstiltak. Men eit gangfelt er i utgangspunktet eit framkomsttiltak for gåande. Dette kan vere vanskeleg å forstå. Dersom ein opplever at risikoen er stor med å la barna gå til/fra skulen endar det ofte med at foreldrene kjører barna. Dei ser ikkje farane som dei då skaper med mellom anna mykje trafikk og rygging etc. i skoleområdet 3.7 Veg Dersom alle trafi kantar hadde følgt trafi kkreglane hadde talet på drepne blitt halvert Mykje av vegnettet i Hordaland stettar ikkje dei krava som vi i dag set til vegen. Dette gjeld i høve til estetikk, framkomst og tryggleik. Hovudårsaka til dette er at trafikkvekst og utbygging har vore sterkare enn utbetring/nybygging av vegar. Sett opp mot trafikkmengda betyr det at mange vegar ikkje har bygd inn dei vegelementa som dagens vegnormal set til ein trafikktrygg veg. Eksemplar på dette kan vera låge støypekantar, kryss utan svingefelt, to felt utan midtdelar i staden for fire felt med midtdelar eller gangfelt der det skulle vera ein gangtunnel. Gapet mellom «faktisk» vegstandard og «normert» vegstandard vil i mange tilfelle også vera eit gap mellom «faktisk» og «akseptert» tryggleik. Godt nok vedlikehald er og ein viktig faktor for å redusere talet på ulykker. På delar av vegnettet slit ein med betydelege etterslep. 20
21
22
4 Mål målsetting 4.1 Nasjonale mål Det er definert 7 sentrale tilstandsmål. Desse er henta frå Nasjonal handlingsplan for trafikktryggleik på veg, 2006 2015. Måla er: Overhalding av fartsgrensene Reduksjon i omfanget av kjøring i ruspåvirka tilstand Auka bruk av sikringsutstyr Sikrare tungtransport Ulykkesreduserande tiltak på ulykkesutsatte riksvegar Færre drepne og hardt skadde ungdommar Reduksjon i talet på alvorlege brot av trafikkreglane 4.2 Særskilde mål for Hordaland Særskilde mål for Hordaland Tilstand 2005 Ingen barn drepne eller alvorleg skadd på skoleveg Halvering i drepne og alvorleg skadde for aldersgruppa 15 19 år Talet på drepne og alvorleg skadde fotgjengarar skal reduserast med minst 25% Talet på drepne og alvorleg skadde i sykkelulykker skal reduserast med minst 10% Talet på drepne og alvorleg skadde i møte og utforkjøringsulykker skal reduserast med minst 10% Av 1000 kontrollerte bilførarar skal færre enn 4 ha kjørt i ruspåverka tilstand Minst 97% av bilførarar og passasjerar skal vera forskriftsmessig sikra 2 alvorleg skadde eller drepne 18 alvorleg skadde eller drepne 13 alvorleg skadde eller drepne 7 alvorleg skadde eller drepne 71 alvorleg skadde eller drepne 5 av 1000 86% i tettbygd strøk, 91% utanfor 23
24
5 Satsingsområder 5.1 Generelt Som vist lengre framme i planen så utfører dei ulike aktørane allereie i dag eit stort og systematisk trafikksikringsarbeid innanfor mange ulike områder. Dette arbeidet, som er basert på årelang erfaring med gode tiltak, vil også i åra framover utgjera stamma i trafikksikringsarbeidet i Hordaland. I dei komande åra er det venta ein trafikkauke i Hordaland på om lag 1,7% i året. Auken i trafikken gjer det til ei ekstra stor utfordring å nå dei ambisiøse måla som er vist i avsnitt 4.2. I praksis betyr det at ein i alle avgjersler, i sterkare grad enn tidlegare, kritisk må vurdera kva dette inneber i høve til trafikktryggleiken. Dette gjeld på alle nivå frå dei vala den einskilde person gjer og opp til vedtak og prioriteringar i bedrifter og i politikken. For å nå desse måla må ein difor også ta val som er upopulære sett ut frå andre synsvinklar enn auka trafikktryggleik. Når vi i planen viser til kva tiltak som må setjast i verk innanfor kontroll, opplæring, informasjon og veg, så inneber det ekstrasatsing sett i høve til aktiviteten vi har i dag innanfor desse områda.dei aller fleste tiltak som vert retta mot trafikksystemet (trafikanten, kjøretøyet eller vegen) har også positiv eller negativ verknad på ulykkesrisikoen eller på skadegraden. For mange av tiltaka er det også forska på kva verknaden er blitt i forhold til trafikktryggleiken. Som ein naturleg konsekvens av forankringane i nullvisjonen skal trafikksikringsarbeidet spissast mot tiltak som har best verknad opp mot ulykker med høgt potensiale for død eller varig skade. For Hordaland gjeld dette særleg utforkjøringar, møteulykker og fotgjengarulykker. 25
5.2 Tiltaksområder MÅL TILTAK HOVUDANSVARLEG Ingen barn drepne eller alvorleg skadde på skuleveg Etablera fysiske tiltak og/eller reduksjon til 30/40 km/t ved alle barneskoler Redusera risikonivået ved kryssingspunkt som blir brukt av mange skolebarn Syta for at nye skolar blir bygd slik at elevar kan gå eller sykle til/frå skolen konfliktfritt frå bilar Syta for at trafikktryggleik skal vera eit tema ved vurdering av skolenedlegging eller ved endring av krinsgrenser Auka satsing på trafikkopplæring i barnehage og grunnskole Statens vegvesen Statens vegvesen Kommunane Kommunane Trygg trafikk Minst halvering i drepne og alvorleg skadde for aldersgruppa 15-19 år Samarbeid med frivillige organisasjonar for barn og unge Ekstrasatsing i Hordaland for kommunikasjon og informasjon retta mot denne aldersgruppa Etablere trafikksikringshall Vidareføring av prosjektet «Trygt heim for ein 50-lapp» Trygg trafikk FTR ATL Hordaland fylkeskommune Talet på drepne og alvorleg skadde fotgjengarar skal reduserast med minst 25% Reflekskampanje særleg retta mot eldre fotgjengarar Sikre kryssingspunkt der det er mange fotgjengarar og/eller stor biltrafikk/høgt fartsnivå FTR Statens vegvesen 26
MÅL TILTAK HOVUDANSVARLEG Talet på drepne og alvorleg skadde i sykkelulykker skal reduserast med minst 10% Alle elevar på mellomtrinnet i grunnskolen skal gjennomføra sykkelopplæring Lokale Hordalandskampanjar retta mot vaksne syklistar Trygg trafikk FTR Talet på drepne og alvorleg skadde i møte- og utforkøyringsulykker skal reduserast med minst 10% Lokal Hordalandskampanje med fokus på trafikant, fart og konsekvensar Rekkverk på dei mest ulykkesutsette strekningane på fylkesvegnettet Etablera 8 ATK-punkt på fylkesvegane Etablera 8 fartsvisningstavlar på fylkesvegane FTR Statens vegvesen Politiet/Statens vegvesen Statens vegvesen Av 1000 kontrollerte bil- førarar skal færre enn 4 ha kjørt i ruspåverka tilstand Lokal målretta kampanje utover sentrale kampanjar, med fokus på trafikantar, rus og konsekvensar Politiet Minst 97% av bilførar og passasjerar skal vera forskriftsmessig sikra Lokal Hordalandskampanje utover sentrale kampanjar, med fokus på sikring av barn FTR 27
HORDALAND FYLKESKOMMUNE FYLKESMANNEN I HORDALAND