ØRSTA KOMMUNE HYDROGEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR UTREDNING AV GRUNNVANN TIL BARSTADVIK VASSVERK

ØRSTA KOMMUNE HYDROGEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR UTREDNING AV GRUNNVANN TIL BARSTADVIK VASSVERK 13.05.2005

Grunnvann Barstadvik vassverk I DOKUMENTINFORMASJON ASPLAN VIAK AS, TRONDHEIM Postboks 6723 7031 Trondheim Telefon: 73 94 97 97 Telefaks: 73 94 97 90 www.asplanviak.no NO 910 209 205 MVA Oppdragsgiver: Oppdrag: Grunnvann til Barstadvik vassverk Oppdrag nummer: 706262 Rapportnavn: Hydrogeologiske undersøkelser for utredning av grunnvann til Barstadvik vassverk Versjon: 1 13.05.2005 Nøkkelord: Vannkilde, grunnvann, grunnvannskvalitet, georadar, sonderboringer, brønner Arkiv (filnavn): Oppdragsansvarlig: Oppdrags-medarbeidere: Egenkontroll: O:\Avs\706262\Rapporter_notater\Rapport_Barstadvika_vv.doc Bernt Olav Hilmo Rolf Forbord Bernt Olav Hilmo Dato, signatur: Sidemannskontroll: Rolf Forbord Dato, signatur: ASPLAN VIAK AS, TRONDHEIM Postboks 6723 Telefon: 73 94 97 97 7031 Trondheim Telefaks: 73 94 97 90 E-post: trondheim@asplanviak.no Foretaksregisteret : No 910 209 205 MVA Øvrige kontorer: Kristiansand Tønsberg Molde Sandvika Risør Lyngdal Arendal Stavanger Skien Tromsø

Grunnvann Barstadvik vassverk II INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG...1 2 INNLEDNING...2 2.1 Bakgrunn...2 2.2 Tidligere undersøkelser...2 3 OMRÅDEBESKRIVELSE...3 3.1 Arealbruk...3 3.2 Geologi...3 3.3 Ledningsnett...4 4 UTFØRTE UNDERSØKELSER...6 4.1 Feltbefaring...6 4.2 Georadarmålinger...6 4.3 Undersøkelsesboringer...6 5 RESULTATER...8 5.1 Georadarmålinger...8 5.2 Undersøkelsesboringer (sonderboringer og profilundersøkelser)... 10 5.3 Grunnvannskvalitet... 14 6 PLASSERING OG DIMENSJONERING AV PRODUKSJONSBRØNNER... 15 6.1 Forslag til brønnplassering... 15 6.2 Dimensjonering av produksjonsbrønner... 15 7 VIDERE ARBEID... 17 Side VEDLEGG 1 Kornfordelingskurver til masseprøver 2 Fysisk-kjemiske vannanalyser av grunnvannsprøver

Grunnvann Barstadvik vassverk 1 1 SAMMENDRAG Asplan Viak har på oppdrag fra gjennomført grunnvannsundersøkelser i Barstadvika for å utrede mulighetene til å nytte grunnvann som ny vannkilde. Vannverket har et maksimalt døgnbehov på ca. 4 l/s. Undersøkelsene har bestått av feltbefaring, georadarmålinger og undersøkelsesboringer. Mulighetene for uttak av grunnvann er knyttet til elve- og breelvavsetninger av sand og grus langs Storelva. De eldste breelvmassene ble avsatt i et delta bygd opp til datidens havnivå som lå ca. 60 m høyere enn dagens. Etter istiden har Storelva erodert i disse massene og avsatt dem i nye lavereliggende elvedelta. Breelvavsetningene finnes i dag i høyereliggende terrasser og under elveavsetningene, mens elveavsetningene dominerer i de lavereliggende områdene ut mot fjorden. Våre undersøkelser viser små muligheter for grunnvannsuttak i breelvavsetninger oppover i dalen. Mye stein og blokk i topplaget, samt hardt pakkede masser av sand og silt gjorde at boringene ikke ble dype nok til å kunne gi en sikker vurdering av grunnvannspotensialet i dette området. Georadarmålingene indikerer imidlertid at løsmassene i dette området består av mindre enn 5 m vanmettet sand og grus over mer finkornige masser. I de yngre elveavsetningene ut mot fjorden ble det påvist muligheter for grunnvannsuttak på flere steder. Det er her påvist opptil 10 meter vannmettet sand og grus med god vanngjennomgang. Kapasiteten på eventuelle produksjonsbrønner vil være større enn 4 l/s. Den fysisk-kjemiske kvaliteten på analyserte grunnvannsprøver er stort sett god, men enkelte av de dypeste prøvene har for høyt innhold av jern og mangan i forhold til kravene i Drikkevannsforskriften. Ellers har grunnvannet svak sur- nøytral ph-verdi, lavt fargetall og et lavt-middels innhold av løste mineraler. Ut fra en helhetsvurdering av resultatet av forundersøkelsene, mulig konflikt med andre brukerinteresser og avstand til ledningsnett, foreslås det brønnetablering i et område ca 120 m sør for riksveien og ca 50 m vest for Storelva. Hvis en brønnplassering lenger sør opp mot der vannledningen krysser Storelva gir rimeligere utbygging i forhold til det foreslåtte brønnområdet, anbefales det prøveboring med borerigg for å vurdere grunnvannspotensialet mot dypet. Rapporten gir et forslag til dimensjonering av to produksjonsbrønner. For sikker dokumentasjon på brønnens kapasitet og vannkvalitet må det gjennomføres en prøvepumping. Prøvepumpingen gir i tillegg grunnlag for å prosjektere vannbehandling og til å foreslå en plan for klausulering av området rundt brønnene.

Grunnvann Barstadvik vassverk 2 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Barstadvik vassverk er et privat vannverk som forsynes fra et inntak i Tverrelva nordøst for bebyggelsen i Barstadvika og ca.1,5 km fra fjorden. Vannverket har ikke godkjent vannkvalitet og det er tidvis kokepåbud grunnet for høyt bakterieinnhold i vannet. har planer om å ta over vannverket, og ønsker i den forbindelse en vurdering av alternative vannkilder. På grunnlag av dagens vannforbruk settes dimensjonerende maksimale døgnforbruk til 350 m 3 /døgn = ca. 4 l/s. Asplan Viak har fått i oppdrag fra å foreta undersøkelser av mulighetene for grunnvannsforsyning til vannverket. Denne rapporten gir beskrivelse og oppsummering av utførte grunnvannsundersøkelser, samt et forslag til videre arbeid med utbygging av grunnvann som ny vannkilde. 2.2 Tidligere undersøkelser Asplan Viak v/sissel Tvedten har foretatt en vurdering av mulighetene til å benytte grunnvann som ny vannkilde til Barstadvik vassverk (notat datert 24.01.05). Utredningen konkluderer med gode muligheter for vannforsyning fra løsmassebrønner, mens vassverkets vannbehov er i høyeste laget til å anbefale uttak fra fjellbrønner. I nevnte notat ble det anbefalt å utføre undersøkelsesboringer for en videre utredning av grunnvannspotensialet i løsmasser. I forbindelse med vannforsyning av salt grunnvann til et torskeoppdrettsanlegg er det boret tre løsmassebrønner i Barstadvika; en i strandkanten og to ute på en ca 70 m lang molo. Brønnen i strandkanten er drøyt 20 m dyp og ga i følge ansatte på anlegget ferskt grunnvann, men med noe smak av metall (trolig jernsmak). De to brønnene ute på moloen er nesten 50 m dype og disse ga salt grunnvann. Disse brønnboringene viser følgende: Det finnes tykke sand- og grusavsetninger som er egnet for grunnvannsuttak Det er et stort påtrykk av ferskt grunnvann i området

Grunnvann Barstadvik vassverk 3 3 OMRÅDEBESKRIVELSE 3.1 Arealbruk Det aktuelle området for grunnvannsundersøkelser ligger på begge sider av Storelva fra fjorden og opp til Tverrelva. Området består av elvesletter bygd opp i flere forskjellige nivå. Deler av området består av utmark, men slettene benyttes også til jordbruk (fulldyrket mark og beite), bebyggelse og vei. 3.2 Geologi I et innspill til Asplan Viaks forslag til undersøkelsesprogram har fylkesgeologen i Møre- og Romsdal utarbeidet en enkel kvartærgeologisk modell for Barstadvika. Den geologiske beskrivelsen i dette kapitelet er utarbeidet på grunnlag av denne modellen, kvartærgeologisk kart utarbeidet av Norges geologiske undersøkelse og egen feltbefaring. Løsmassene i Barstadvika består hovedsakelig av deltaavsetninger som er bygd ut etter den siste istida, dvs. de siste 15 000 åra. Deltaavsetingene kan deles i to hovedelementer. Den eldste og den glasifluviale delen er bygd ut av smeltevann fra bremasser som lå igjen på Ørstahalvøya. Denne fasen varte fra 15 000 til 11 000 år siden. Dette gamle deltaet ble bygd ut i et havnivå ca. 60 m høyere enn dagens havnivå. Denne delen av deltaet består av lagdelt silt, sand og grus, uten organisk materiale. Denne perioden er generelt karakterisert av stor materialføring i elva. Som følge av landhevningen etter siste istid har elva erodert i det høyereliggende breelvdeltaet og avsatt sand og grus ut i et lavereliggende havnivå. Dette betyr at den yngste elveavsatte delen av deltaet stammer fra den eldste delen, samt av materiale som er erodert lenger oppe i elvas nedslagsfelt. Denne delen av deltaet vil i tillegg til lagdelt sand og grus, også kunne inneholde organisk materiale, i verste fall sammenhengende torvlag frå gamle markoverflater som er overlagra av sand- og gruslag. Den eldste delen av deltaet sees i dag i erosjonsrester i terrasser i dalsiden. I dalbunnen er disse breelvmassene overlagret av yngre elveavsatte masser. Under feltbefaringen ble det registrert at disse breelvavsetningene i hovedsak består av en veksling mellom konsolidert grusig sand og siltig sand. Det kunne synes som breelvmassene ble mer finkornig og dårligere sortert innover i dalen. Den yngre formasjonen er i hovedsak bygd ut foran den eldste delen, ut mot fjorden. Disse massene vil på grunn av lengre transport i vann være bedre sortert enn breelvmateriale. Ut fra kvartærgeologien og feltbefaringen kan det være mulig å finne grunnvann i både den eldre og yngre delen av deltaet. De eldre brelvavsatte massene kan ha for stort finstoffinnhold, særlig innover i dalen, men grunnvannskvaliteten er normalt god på grunn av fravær av organisk materiale. De yngre elveavsatte massene vil normalt ha lavere finstoffinnhold og dermed bedre hydraulisk ledningsevne, men lag med organisk materiale kan gi reduserende forhold i grunnvannsmagasinet med økt sjanse for høye konsentrasjoner av jern og mangan.

Grunnvann Barstadvik vassverk 4 3.3 Ledningsnett Hovedvannledningene er tegnet inn på kartet i figur 1. Som kartet viser går det hovedvannledninger på begge sider av dalen. Ut fra ledningsnettet anså området rundt der en Ø160 mm vannledning krysser Storelva mellom Gjerdet og Barstad som det mest gunstige stedet for et eventuelt grunnvannsuttak. En ny vannkilde basert på grunnvann kan imidlertid pumpes inn på hovedvannledningen hvor som helst forutsatt at ledningen har en dimensjon på minst Ø110 mm.

Grunnvann Barstadvik vassverk 5 Figur 1 Kart som viser eksisterende vannledninger, målte georadarprofil, utførte boringer, registrerte grunnvannsutslag og forslag til brønnområde.

Grunnvann Barstadvik vassverk 6 4 UTFØRTE UNDERSØKELSER 4.1 Feltbefaring På grunnlag av eksisterende ledningsnett, tidligere utredning av Asplan Viak og kvartærgeologisk tolkning av løsmassene, er aktuelt undersøkelsesområde fra Tverrelvas samløp med Storelva og ned til fjorden på begge sider av Storelva. Det ble innledningsvis foretatt en feltbefaring i hele dette området. Feltbefaringen viste at det øverste delen av området (området sør for Gråten) består av mye stor stein og blokk i elveløpet, samt finstoffrike masser i erosjonsskjæringer i dalsiden. I dette området har elva tydelig erodert seg ned i det gamle breelvavsatte deltaet. Gradienten på elveløpet er for stor til å ha fått avsatt yngre sand og grusavsetninger. I området ut mot fjorden er gradienten mindre og det kan dermed opptre yngre elveavsatte løsmasser oppå det eldre breelvdeltaet. 4.2 Georadarmålinger På grunnlag av feltbefaringen ble det stukket ut georadarprofiler fra like sør for der hovedvannledningen krysser Storelva og helt ut mot fjorden på begge sider av elva. I tillegg til georadarprofiler langs elva ble det også målt noen tverrprofiler for undersøke løsmasse i større avstand til elva og for å sjekke retningen på mulig lagdeling. Det ble til sammen kjørt 10 georadarprofil med en samlet lengde på ca. 2,8 km. Georadar er et geofysisk måleinstrument som sender elektromagnetiske bølger ned i bakken og som reflekteres og mottas i en antenneenhet. Målingene gir indikasjoner på løsmassetykkelse, løsmassetype og dyp til grunnvannsspeil. Bruk av georadar i kombinasjon med boringer gir muligheter for en rask kartlegging av løsmasser og eventuelle grunnvannsforekomster egnet for grunnvannsuttak. 4.3 Undersøkelsesboringer Det ble foretatt 7 sonderboringer med pionär slagbormaskin for kontroll av georadarmålinger og bestemmelse av løsmassetype og dyp til fjell/underliggende tette masser. Utvelgelse av borepunkter ble gjort ut fra følgende kriterier: - Resultatet av georadarmålinger - Dagens arealbruk. I og med at foreslåtte borepunkter kan bli framtidige plasseringer av produksjonsbrønner bør det legges vekt på å unngå konflikt med andre brukerinteresser og spesielt forurensende aktivitet. - Forventede utbyggingskostnader basert på avstand til eksisterende ledningsnett, strøm og vei. - Praktiske hensyn som terrengforhold, tilgjengelighet og blokkinnhold i overflata. Det bød på store problemer å komme igjennom det blokkrike topplaget med lett boreutstyr. De fleste boringene ble derfor satt lavt i terrenget der det var størst sjanse å komme igjennom dette laget. I borehull der det ble antatt gode forhold for grunnvannsuttak ble det satt ned Ø5/4 undersøkelsesbrønner påmontert 1,5 m lang sandspiss av slisset rør. Undersøkelsesbrønnene ble spylt for prøvetaking av løsmasser og prøvepumpet med sugepumpe for kapasitetsvurdering og prøvetaking av grunnvann og løsmasser i flere nivå ned til fjell/blokk/harde masser. Løsmasseprøvene er analysert på kornfordeling ved Miljøgeologi A/S, mens vannprøvene er analysert på fysisk-kjemiske parametere ved NGU-

Grunnvann Barstadvik vassverk 7 lab. Den benyttede undersøkelsesmetoden gir nøyaktig bestemmelse av løsmassetype, vanngiverevne, tykkelse på vannførende sand- og grusmasser og fysisk-kjemisk grunnvannskvalitet. Det ble utført 3 slike profilundersøkelser. Feltundersøkelsene og laboratorieanalysene gir grunnlag for å gi sikre vurderinger av grunnvannspotensialet, samt og gi forslag til plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn(er) hvis potensialet for grunnvannsuttak er tilstrekkelig.

Grunnvann Barstadvik vassverk 8 5 RESULTATER 5.1 Georadarmålinger Plasseringen av georadarmålingene er vist i kartet i figur 1, mens en tolkning av målingene er vist i tabell 1. Tabell 1 Oppsummering av georadarmålinger Profil nr Lengde Resultat P1 871 m 0-240 m: 6-8 m penetrasjon, 0-2 m stein, 2-7 m sand og grus, fra 7 m mer finstoffrike masser. Grunnvannsnivå på 3-4 m (se fig. 2). 240-871 m: 8-12 m penetrasjon, 0-2 m stein, 2-6 m sand og grus, 6-10 m sand, fra 8-12 m mer finstoffrike masser. Grunnvannsnivå på 2-4 m. P2 78 m 0-45 m: 10-13 m penetrasjon, 0-5 m sand og grus, 5-11 m sand og finsand, fra 11 m mer finstoffrike masser. Grunnvannsnivå på 1-2 m. 45-78 m: 10 m penetrasjon i starten avtagende til 7 m. 0-5, sand og grus, 5-8 m sand og finsand, fra 8 m mer finstoffrike masser. Grunnvannsnivå på 1-2 m. P3 100 m 10 m penetrasjon i starten avtagende til 6 m. 0-5, sand og grus, 5-8 m sand og finsand, fra 8 m mer finstoffrike masser. Grunnvannsnivå på 1-3 m. P4 950 m 0-45 m: 7-8 m penetrasjon, 0-3 m stein, 3-7 m sand og grus (skrålag), fra 7 m mer finstoffrike masser. Grunnvannsnivå på 3 m. 45-150 m: 8-12 m penetrasjon, 0-2 m stein, 2-9 m sand og grus (skrålag), 9-12 m sand (mer horisontale lag), fra 10-12 m mer finstoffrike masser. Grunnvannsnivå på 2-3 m. 150-620 m: 7-12 m penetrasjon, 0-2 m stein, 2-9 m sand (mer horisontale lag), fra 8-12 m mer finstoffrike masser. Grunnvannsnivå på 2-3 m. 620-670 m: 14-16 m penetrasjon, 0-2 m stein, 2-15 m sand (horisontale korte reflektorer), fra 14-16 m mer finstoffrike masser. Grunnvannsnivå på 2-3 m. 670-950 m: 9-6 m penetrasjon, 0-2 m stein, 2-7 m sand (korte horisontale refektorer), fra 6-9 m mer finstoffrike masser. Grunnvannsnivå på 2-3 m. P5 112 m 12-15 m penetrasjon, 0-4 m stein, grus og sand (horisontale lag, 4-14 m sand og grus (skrålag) Grunnvannsnivå på 1-2 m. P6 82 m 0-20 m: 3-4 m penetrasjon pga underliggende salt grunnvann, 0-3 m sand og grus. Grunnvannsnivå på 0-2 m (se fig. 3). 20-82 m: 15-16 m penetrasjon. 0-4, sand og grus (horisontale lag), 4-15 m sand og grus (skrålag). Grunnvannsnivå på 1-2 m. P7 91 m 13-17 m penetrasjon, 0-4 m stein, grus og sand (horisontale lag), 4-15 m sand og grus (Horsontale svakt hellende lag). Grunnvannsnivå på 1-2 m. P8 90 m 0-60 m: 12-16 m penetrasjon, 0-4 m sand og grus (horisontale lag). 4-14 m sand og grus (skrålag). Grunnvannsnivå på 1-2 m. 60-90 m: 12-16 m penetrasjon. 0-4, sand og grus (horisontale lag), 4-14 m sand og grus (horisontale og svakt hellende lag). Grunnvannsnivå på 1-2 m. P9 210 m 0-30 m: 9-12 m penetrasjon, 0-4 m sand, grus og stein (horisontale lag). 4-10 m sand og grus (skrålag). Fra 9-12 m mer finstoffrike masser. Grunnvannsnivå på ca. 3 m. 30-210 m: 12-15 m penetrasjon. 0-4, sand, grus og stein (horisontale lag), 4-14 m sand og grus (skrålag). Grunnvannsnivå på 1-2 m. P10 108 m 12-16 m penetrasjon, 0-2 m sand og grus (horisontale lag). 2-5 m sand og grus (trauformer som tolkes som gjenfylte elveløp), 5-16 m sand og grus (skrålag). Tydelig reflektor som skråner ned fra 6 m i starten til ca. 14 m etter 60 m (se figur 4). Grunnvannsnivå på ca. 2-3 m. Ut fra en tolkning av georadarprofilene kan det undersøkte området deles i to. Den øverste delen omfatter området fra 150-180 m ovenfor riksveien og oppover. Her viser alle profilene

Grunnvann Barstadvik vassverk 9 et kaotisk refleksjonsmønster med korte nær horisontale reflektorer med en penetrasjon varierende fra 6-16 m. Massene kan bestå av grus, sand og finsand. Dårligere penetrasjon mot dypet skyldes mer finstoffrike masser. Det er vanskelig å vurdere om massene er egnet for grunnvannsuttak ut fra bare georadarmålingene. Figur 2 Eksempel på georadarprofil fra det øverste området. Utsnittet er fra profil 1, og er tolket som 6-7 m sand/grus over finsand/silt og med et grunnvannsnivå på ca. 3 m. Figur 3 Utsnitt fra profil 6 som starter i strandkanten. Salt grunnvann gir dårlig penetrasjon i starten av profilet. Ellers viser profilet tydelige skrålag ned til minst 16 m dyp.

Grunnvann Barstadvik vassverk 10 I den nederste delen av området (fra 150-180 m ovenfor riksveien og ut til fjorden) viser georadarprofilene skrålag som er en klar indikasjon på deltaavsatte sand- og grusmasser. Disse skrålagene som går ned til minst 16 meters dyp, ligger under et 2-5 m tykt lag med mer horisontal lagdeling (se figur 3 og 4). Dette tolkes som yngre elveavsatte masser. Målingene i dette området indikerer gode muligheter for grunnvannsuttak. Figur 4 Utsnitt fra profil 10. En tydelig reflektor på 3-5 m dyp tolkes som bunnen på gjenfylte elveløp. En skrå reflektor på 8-14 m dyp kan være overgangen mellom et yngre elvedelta og eldre breelvmateriale. 5.2 Undersøkelsesboringer (sonderboringer og profilundersøkelser) Tabell 2 og 3 viser resultatet fra de 7 sonderboringene. Borhull 1 og 2 stoppet i harde masser av konsolidert sand og silt på hhv. 5,0 og 5,5 m, mens borhull 3 og 5 stoppet i stein på hhv 2,1 og 2,5 m. Disse boringene gir ikke tilstrekkelig dokumentasjon på løsmassetype mot dypet til å gi sikre vurderinger av grunnvannspotensialet. Særlig i borehull 3 og 5 kan det være sand- og grusmasser med tilstrekkelig tykkelse til uttak av grunnvann. I borehull 1 og 2 ble det påvist en overgang til finsand/silt på 2-3 meters dyp. Dette tolkes som en overgang mellom elveavsatt sand og grus og underliggende breelvmateriale. Det kan derfor ikke utelukkes at det finnes mer grovkornig sand og grus på større dyp. I borhull 4, 6 og 7 indikerte sonderboringen egnede masser for grunnvannsuttak, og det ble satt ned Ø5/4 undersøkelsesbrønner. Vedlegg 1 viser kornfordelingskurver for masseprøver fra brønn 4, 6 og 7, mens tabell 3, 4 og 5 oppsummerer resultatene av profilundersøkelsene. Borhull 4 ble plassert helt nede i i elveløpet for å unngå å bore igjennom flere meter med blokk- og steinrike masser. Her ble det påvist ca 3 m sand og grus over sand til minimum 7 meters dyp hvor boringen stoppet i harde masser. med middels-god vanngjennomgang.

Grunnvann Barstadvik vassverk 11 Testpumping av en undersøkelsesbrønn i borhull 4 viste relativt tette masser ned til 3 meters dyp. Fra 3 til 7,5 m ble det påvist grusige masser Testpumping av sandspissen ga mellom 0,7 og 1,3 l/s i tre forskjellige nivå ned til 7,5 meters dyp. Tabell 2 Resultater fra sonderboring 1-4 Dyp Borehull 1 Borehull 2 Borehull 3 Borehull 4 Koord. 358910, 6916700 358940, 6916965 359010, 6916875 358960, 6917170 0-1 m Stein og grus Stein og grus Jord, Grusig sand Stein og grus 1-2 m Stein og grus Stein og grus/sand Sand/grus m/ stein Sand og grus 2-3 m Stein og grus Siltig sand Sand/grus m/stein til 2,1 m 2,5 m Sand og grus 3-4 m Grusig sand/finsand Siltig sand Sand m/gruskorn 4-5 m Finsand, hardt Silt/finsand hardt Sand m/gruskorn 5-6 m Silt/finsand til 5,5 m hardt Sand 6-7 m Sand 7-8 m Tabell 3 Resultater fra sonderboring 5-7 Dyp Borehull 5 Borehull 6 Borehull 7 Koord. 359000, 6916985 359000, 6917450 358815, 6917200 0-1 m Jord og sand Stein og grus Stein og grus 1-2 m Grus og stein Stein og grus, sand Sand fra 1,3 m 2-3 m Grus og stein til 2,5 m Grusig sand Grusig sand 3-4 m Sand m/stein Grusig sand 4-5 m Grusig sand Grusig sand 5-6 m Grusig sand Grusig sand 6-7 m Grusig sand Grusig sand 7-8 m Grusig sand Grusig sand 8-9 m Grusig sand m/ stein Grusig sand, grovt 9-10 m Grusig sand Grusig sand, grovt 10-11 m Grusig sand Grusig sand, grovt 11-12 m Sand m/gruskorn Grusig sand m/stein 12-13 m Sand 13-14 m Sand 14-15 m Sand 15-16 m Sand Koordinater er oppgitt i UTM, sone 32, Ø-V koord., N-S koord.

Grunnvann Barstadvik vassverk 12 Resultatet av georadarmålingene og de fem første boringene indikerte gradvis mer sorterte sand og grusmasser utover mot fjorden. Borhull 6 ble derfor plassert i et skogområde nedenfor riksveien, ca 70 m øst for Storelva. Denne sonderboringen viste 2 m stein og grus over grusig sand til ca. 11 m. Fra 11 m og til boringen stoppet på 16 m ble det påvist sand. En undersøkelsesbrønn ble testpumpet i seks forskjellige nivå mellom 3,0 og 12,0 meters dyp. Testpumpingen viste en markert jernutfelling mellom 3,0 og 4,5 m (rustbrunt vann). Kapasiteten på testbrønnen gikk ned fra 3,5 l/s ved 4,5 m til 0,3 l/s ved 12,0 m. Vannet ble forholdsvis fort klart bortsett i de to dypeste nivået hvor det var noe blakket av finsand og silt. En spylt masseprøve fra nivå 10,5-12 m inneholdt organisk materiale. Dette viser at løsmassene over dette nivået er elveavsatt. Det organiske laget kan representere en overgang til underliggende breelvmateriale, men det kan også være et organisk lag i elveavsatt materiale. De meste forholdene for grunnvannsuttak ble påvist mellom 4,5 og 9 m. Den siste boringen (borhull 7) ble foretatt i et lite skogområde på oversiden av riksveien og drøyt 100 m vest for Storelva. Georadarmålingene viste her tydelige skrålag med fall mot vest og nord. Skrålagene ble tolket som fluvial deltautbygging. Sonderboringen viste 1,3 m med stein og grus over grusig sand til minst 12 meters dyp hvor boringen stoppet i harde steinige masser. En undersøkelsesbrønn ble testpumpet i tre nivå mellom 6,0 og 10,5 m. Kapasiteten på sandspissen varierte mellom 1,0 og 2,0 l/s, noe som indikerer løsmasser med god vanngjennomgang. Det ble påvist organisk innhold i løsmassene mellom 6,0 og 7,5 meters dyp. Tabell 3 Resultater fra undersøkelsesbrønn 4 Sted: Barstadvika Borehull nr: 4 Dato: 19.04.05 Koordinater: Sone: 32 Ø-V: 358960 N-S: 6917170 Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: 0,1 m Merknad: 7,5 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 1,5-3,0 Sand og grus brunt 0,2 5,4 Middels-dårlig vanngj.gang 3,0-4,5 Sand m/grus brunt 0,7 6,1 12,9 Middels-god vanngj.gang 4,5-6,0 Sand m/grus brunt 1,3 SP 6,1 12,3 God vanngj.gang 6,0-7,5 Sand brunt 0,8 SP 7,1 12,2 Middels vanngj.gang SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve I alle tre undersøkelsesbrønner er det påvist tilstrekkelig tykke sand- og grusmasser med god vanngjennomgang til å etablere brønner som kan produsere vannmengder tilsvarende det oppgitte vannbehov. Vedlegg 1 viser kornfordelingskurver for oppspylte masseprøver. Masseprøvene fra undersøkelsesbrønn 6 og 7 er noe grovere enn prøvene fra undersøkelsesbrønn 4. I tillegg er det påvist større mektighet og bedre vanngjennomgang på de vannførende massene i undersøkelsesbrønn 6 og 7, slik at det ved disse borhullene kan etableres brønner med høyere kapasitet enn ved undersøkelsesbrønn 4.

Grunnvann Barstadvik vassverk 13 Tabell 4 Resultater fra undersøkelsesbrønn 6 Sted: Barstadvika Borehull nr: 6 Dato: 20.04.05 Koordinater: Sone: 32 Ø-V: 359000 N-S: 6917450 Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: 1,0 m Merknad: 12 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) 1,5-3,0 Grus og sand Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 3,0-4,5 Grus og sand Brunt 3,5 3,9 20,7 Mye jernutfelling, ikke klart 4,5-6,0 Grus og sand Brunt 2,0 VP 4,3 19,1 Klart vann etter 2 min. 6,0-7,5 Grusig sand Brunt 2,5 PP 4,8 13,8 Klart vann etter 4 min. 7,5-9,0 Grusig sand Brunt 1,7 SP+VP 6,4 16,0 Klart vann etter 5 min. 9-10,5 Grusig sand Brunt/grått 0,8 SP+VP 6,2 19,0 Klart vann etter 15 min 10,5-12 Sand Brunt/grått 0,3 SP 12,9 Organisk innhold, ikke klart Tabell 5 Resultater fra undersøkelsesbrønn 7 Sted: Barstadvika Borehull nr: 7 Dato: 20.04.05 Koordinater: Sone: 32 Ø-V: 358815 N-S: 6917200 Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: 2,0 m Merknad: 10,5 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) 1,5-3,0 Grus og sand 3,0-4,5 Grus og sand 4,5-6,0 Grus og sand Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 6,0-7,5 Grusig sand Brunt 1,7 SP + VP 7,3 9,0 Klart vann etter 5 min, litt organisk innhold 7,5-9,0 Grusig sand Brunt 2,0 SP 7,4 9,8 Klart vann etter 2 min. 9-10,5 Grusig sand Brunt 1,0 SP+VP 7,5 9,6 Klart vann etter 3 min SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve

Grunnvann Barstadvik vassverk 14 5.3 Grunnvannskvalitet Det ble tatt 7 grunnvannsprøver som ble analysert for fysisk-kjemiske parametere; 2 fra undersøkelsesbrønn 4, 3 fra brønn 6 og 2 fra brønn 7. Analyseresultatene er vist i vedlegg 2. Grunnvannstemperaturen ligger i området 6-8 C i prøvene mot dypet, mens temperaturen i prøvene nærmere overflaten er noe lavere grunnet påvirkning av kaldt smeltevann både fra elva og fra terrengoverflaten. Fargetallet er lavere enn 5 i alle vannprøvene. For grunnvannsprøvene fra undersøkelsesbrønn 4 tilfredsstiller alle målte parametere kravene i Drikkevannsforskriften. Disse vannprøvene har et lavt-middels innhold av løste mineraler og nær nøytral ph-verdi. Innholdet av silisium (Si) er høyt til grunnvann å være, men det er ikke kjent at dette har negative konsekvenser for vannkvaliteten. De to øverste vannprøvene fra undersøkelsesbrønn 6 har bortsett fra litt lav ph-verdi, god vannkvalitet, mens den dypeste prøven fra 9,0-10,5 m inneholder over 6 mg jern/l som er langt over kravet i Drikkevannsforskriften. Også innholdet av mangan ligger over kravet. Høyt jern- og manganinnhold har sammenheng med organisk innhold som ble påvist i løsmasseprøvene. Nedbryting av organisk materiale forbruker oksygenet og gir reduserende forhold i grunnvannet som igjen gir økt løselighet av jern og mangan. Ellers har vannprøvene fra denne brønnen et lavt-middels innhold av løste mineraler. Et litt høyere innhold av natrium og klorid skyldes ikke salt grunnvann, men heller påvirkning av saltholdig nedbør og bølgevasking ved springflo. Et avtagende kloridinnhold mot dypet støtter denne teorien. Selv om nitratinnholdet ligger klart under kravet i Drikkevannsforskriften er innholdet såpass høyt at det indikerer at grunnvannet er påvirket av gjødsling pådyrket mark. Vannprøvene fra undersøkelsesbrønn 7 har et litt for høyt innhold av mangan (0,09 og 0,06 mg/l mot et krav på 0,05 mg/l) og for lav ph-verdi (5,8-5,9). Ellers er den fysisk-kjemiske kvaliteten god. Disse vannprøvene har et relativt lavt innhold av løste mineraler. Et nitratinnhold på 11-13 mg/l indikerer en påvirkning fra gjødslet dyrket mark.

Grunnvann Barstadvik vassverk 15 6 PLASSERING OG DIMENSJONERING AV PRODUKSJONSBRØNNER 6.1 Forslag til brønnplassering Som tidligere nevnt viser våre undersøkelser best forhold for grunnvannsuttak i området fra 150-180 m ovenfor riksveien og ut mot fjorden. Vannkvaliteten er best i undersøkelsesbrønn 4, mens potensialet for grunnvannsutak er størst i undersøkelsesbrønn 6 og 7. En produksjonsbrønn i nærheten av borhull 4 måtte ha blitt plassert øst for elveforbygningen der den kunne ha kommet i konflikt med dyrket mark og bebyggelse. I tillegg blir trolig massene dårligere egnet for grunnvannsuttak inn mot dalsiden. Avstanden til nærmeste vannledning med tilstrekkelig dimensjon (110 mm) er drøyt 200 m. I undersøkelsesbrønn 6 ble det påvist organisk innhold i massene og høye innhold av jern mot dypet. Ved etablering av produksjonsbrønner i dette området kan man risikere å trekke på jernholdig grunnvann selv om man plasserer filteret over sonen med høyt jerninnhold. En brønnplassering her kan også komme i konflikt med nærliggende dyrket mark. Undersøkelsesbrønn 7 ligger også nær dyrket mark. I tillegg ble det påvist litt for høyt innhold av mangan i vannprøvene. Georadarmålingene indikerer at det er like gode forhold for grunnvannsuttak nærmere Storelva. En slik plassering vil også gi mindre konflikt med dyrket mark, samtidig som økt tilsig av oksygenrikt elvevann vil gi større sjanse for å unngå problemer med for høye konsentrasjoner av jern og mangan. På grunn av høyt blokkinnhold i overflaten ble det ikke utført boringer her. Ut fra disse vurderingene er det i fig. 1 skissert et område for brønnetablering ca 50 m vest for Storelva og ca. 120 m sør for riksveien. Området ligger i utmark, og avstanden til nærmeste vannledning er ca. 200 m. Det må bemerkes at våre undersøkelser ikke gir tilstrekkelig grunnlag til helt å avskrive mulighetene for grunnvannsuttak lenger oppe i dalen, opp mot der hovedvannledningen krysser Storelva. En sikker dokumentasjon av løsmassenes egnethet for grunnvannsuttak krever borerigg for å komme igjennom det blokkrike topplaget og konsoliderte lag av sand og silt fra ca. 5 meters dyp. Selv om georadarmålingene og boringer ikke gir klare indikasjoner på egnede løsmasser, kan det ikke utelukkes at det finnes sand- og grusmasser på større dyp. Hvis en brønnetablering her gir store innsparinger med hensyn til nytt ledningsnett og pumping, vil vi foreslå at det før eller i forbindelse med etableringen av produksjonsbrønner blir foretatt en undersøkelsesboring med borerigg (for eksempel ODEX 115). Borpunktet bør plasseres i nærheten av borhull 1 eller rett på andre siden av Storelva. Hvis det her påvises egnede masser for grunnvannsuttak, må det dokumenteres god grunnvannskvalitet ved hjelp av feltanalyser før det etableres produksjonsbrønner. 6.2 Dimensjonering av produksjonsbrønner Brønnspesifikasjonene i tabell 6 er gitt under forutsetning av at brønnene etableres i det foreslåtte brønnområdet som vist i figur 1. Hvis brønnene blir plassert i et annet område må lysåpning i brønnfilteret og filterlengde og filterplassering vurderes ut fra en ny undersøkelsesboring og nedboringen av arbeidsrøret. Selv om en brønn er dimensjonert for å dekke maksimalt døgnbehov på ca. 4 l/s anbefales det å etablere to produksjonsbrønner for å øke sikkerheten i vannforsyningen.

Grunnvann Barstadvik vassverk 16 Tabell 6 Spesifikasjoner for produksjonsbrønner Antall brønner Brønndimensjon Total brønnlengde Total filterlengde Filterplassering Filteråpning Pumpeplassering 2 stk Min. 168 mm Ca 12 m 3 m Bestemmes ut fra nedboring av arbeidsrør 1,0 mm lysåpning Ca 1 m over overkant brønnfilter Brønnene plasseres med en innbyrdes avstand på 10-15 m. Dette er tilstrekkelig i og med at det ikke vil være behov for å kjøre begge brønnene samtidig.

Grunnvann Barstadvik vassverk 17 7 VIDERE ARBEID De utførte grunnvannsundersøkelser gir grunnlag for å anbefale etablering av produksjonsbrønn for prøvepumping. I dette tilfellet hvor det knytter seg noe usikkerhet til vannkvaliteten, anbefales det å etablere kun en brønn i første omgang. Brønnboringen gjøres av et brønnboringsfirma med dokumentert kompetanse på boring av filterbrønner. Samtidig som brønnboringen må det settes ned 2-3 peilebrønner for måling av grunnvannsnivå under prøvepumping. Etablert brønn testpumpes først i ca 1 dag for bestemmelse av brønnytelse og hydrauliske parametere. For å få en sikker dokumentasjon på både fysisk-kjemisk og hygienisk vannkvalitet og brønnens kapasitet gjennomføres så en prøvepumping over minst 3 måneder (helst ett år). I denne perioden måles grunnvannsnivået i peilebrønnene og produksjonsbrønnen, det måles temperatur og elektrisk ledningsevne i felt og det tas vannprøver for vannanalyser. Resultatet av prøvepumpingen benyttes til å: - Anbefale vannbehandling - Dimensjonere brønnpumpe - Foreslå klausuleringssoner med beskyttelsesplan - Foreslå sikring rundt selve brønnen - Foreslå plassering av produksjonsbrønn 2 Asplan Viak vil gjerne bidra videre med utbygging av grunnvann som ny vannkilde til Barstadvik vassverk, og kan om ønskelig gi tilbud på følgende arbeider. - Innhenting og evaluering av tilbud fra brønnboringsfirma for boring av produksjonsbrønner. - Søknad om plangodkjenning i henhold til Drikkevannsforskriften. - Oppfølging under brønnetablering. - Korttids testpumping av brønner. - Langtids prøvepumping av brønner. - Detaljprosjektering av hele grunnvannsanlegget (brønnområde, ledningsnett, vannbehandling og høydebasseng). - Sette opp forslag til avtaler med grunneiere som blir berørt av klausuleringen av brønnområdet. - Søknad om endelig godkjenning av vannverket i henhold til Drikkevannsforskriften.

VEDLEGG

Kornfordelingskurver Vedlegg 1

VEDLEGG 2 VANNANALYSER FYLKE: Møre og Romsdal KART (M711): KOMMUNE: Ørsta PRØVESTED: Barstadvika OPPDRAGSNUMMER: 2005.0145 ANALYSERT VED: Norges geologiske undersøkelse Brønn-nr/sted Bh 4 Bh 4 Bh 6 Bh 6 Bh 6 Bh 7 Bh 7 Dato 19.04.05 19.04.05 20.04.05 20.04.05 20.04.05 20.04.05 20.04.05 Brønntype u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn Prøvedyp m 4,5-6,0 6,0-7,5 4,5-6,0 7,5-9,0 9,0-10,5 6,0-7,5 9,0-10,5 Brønndimensjon mm 36 36 36 36 36 36 36 X-koordinat Sone: 33 Y-koordinat Sone: 33 Fysisk/kjemisk Største tillatte konsentrasjon Surhetsgrad, felt/lab ph 7,09 7,06 6,20 6,00 6,23 5,76 5,93 6,5-9,5 Ledningsevne, felt/lab ms/m 12,3 11,9 12,2 12,2 19,1 18,3 16,0 15,3 19,0 17,5 9,0 8,8 9,6 9,4 250 Temperatur C 6,1 7,1 4,3 5,5 6,2 7,3 7,5 Alkalitet mmol/l 0,77 0,77 0,21 0,25 0,51 0,14 0,21 Fargetall mg Pt/l 4,8 2,4 3,7 3,7 2,8 3,6 5,0 20 Turbiditet F.T.U 0,44 1,5 0,16 0,63 16 0,34 0,73 4 Oppløst oksygen Fritt karbondioksid Redoks.potensial, Eh ANIONER mg O2/l mg CO2/l mv Fluorid mg F/l 0,06 0,14 < 0,05 < 0,05 < 0,05 < 0,05 < 0,05 1,5 Klorid mg Cl/l 9,01 9,19 31,3 27,4 25,9 10,2 7,27 200 Nitritt mg NO2/l < 0,05 < 0,05 < 0,05 < 0,05 < 0,05 < 0,05 < 0,05 0,16 Bromid mg Br/l < 0,1 < 0,1 < 0,1 < 0,1 < 0,1 < 0,1 < 0,1 Nitrat mg NO3/l 4,06 4,88 13,0 8,33 3,14 10,7 12,8 44 Fosfat mg PO4/l < 0,2 < 0,2 < 0,2 < 0,2 < 0,2 < 0,2 < 0,2 Sulfat mg SO4/l 3,99 3,63 4,16 4,62 9,38 6,68 6,52 100 Sum anioner+alkalitet meq/l 1,18 1,19 1,39 1,26 1,49 0,74 0,76 2,43 KATIONER Silisium mg Si/l 9,30 9,54 2,08 3,67 6,97 2,54 2,46 Aluminium mg Al/l < 0,02 < 0,02 < 0,02 0,04 0,127 0,063 0,059 0,2 Jern mg Fe/l 0,030 0,109 0,014 0,039 6,36 0,044 0,101 0,2 Magnesium mg Mg/l 3,19 3,22 1,96 1,87 3,17 1,36 1,51 Kalsium mg Ca/l 11,2 11,2 11,5 7,78 9,26 5,11 5,88 Natrium mg Na/l 8,02 8,04 18,5 15,8 16,0 5,62 5,33 200 Kalium mg K/l 2,50 2,70 3,19 3,29 3,18 4,57 5,55 Mangan mg Mn/l 0,001 0,003 0,009 0,010 0,127 0,091 0,059 0,05 Kobber mg Cu/l < 0,005 < 0,005 < 0,005 < 0,005 < 0,005 < 0,005 < 0,005 0,1 Sink mg Zn/l 0,049 0,010 0,007 0,009 0,010 0,006 0,011 0,3 Bly mg Pb/l <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 0,01 Nikkel mg Ni/l <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 0,02 Kadmium mg Cd/l <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005 0,005 Krom mg Cr/l <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 0,05 Fosfor mg P/l <0,05 <0,05 <0,05 <0,05 <0,05 <0,05 <0,05 1.1 Sum kationer 3 meq/l 1,23 1,24 1,62 1,31 1,50 0,73 0,79 Ionebalanseavvik 4 % -2-2 -8-2 0 1-2