Ernæring til pasienter med diabetes. P e r n i l l a E g e d i u s

Like dokumenter
MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Huntington Det lille ekstra

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Kostrådene i praksis

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Mat og rehabilitering

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Når matlysten er liten og behovet stort

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

Kosthold ved overvekt

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Kostholdets betydning

Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

ADHD & DÅRLIG MATLYST

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

Ernæring- fra screening til handling

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering

Verktøy - ernæringstiltak. Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Vanlig mat som holder deg frisk

Når matlysten er liten og behovet stort

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HJELPER DEG Å FÅ KREFTENE TILBAKE INFORMASJON OM MEDISINSK ERNÆRING

ENKLE OPPSKRIFTER MED FORTINI MULTI FIBRE

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Lærerveiledning 4. Måltidene

Dagsmeny for kvinner kcal

Fysisk aktivitet og kosthold

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

Sardinsnacks 4 porsjoner

FRUKT OG GRØNT FOR.

Forebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016

Når vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner.

MER ENERGI MED RESOURCE 2.0 RESOURCE 2.0+FIBRE

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Sunn og økologisk idrettsmat

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir Marianne Strand-Udnæseth

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Mat og måltider i Reipå barnehage

Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Veilederen er utarbeidet av:

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

HJEMMEBOENDE. Menyen går over 7 uker og vil variere etter årstider


Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak

Næringsstoffer i mat

ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.

MINSTEN. Smoothie for 10. Gode matvaner starter tidlig

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

Praktisk energi- og proteinberikning Trinn for trinn en hurtigveileder for deg som skal holde kurs for kolleger

Ukesmeny med 1900 kcal daglig

DE SKJULTE SUKKERBOMBENE. Slik styrer du unna

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Transkript:

Ernæring til pasienter med diabetes P e r n i l l a E g e d i u s 2 0 1 8

Tema Kostholds anbefalinger til personer med diabetes 1 og 2. Individuell tilpasning og ernæringsscreening Diabetes-vennlig kost Praktiske tips

Hva betyr mat og måltider Mat energi, ernæring nødvendig for vekst og overlevelse. Måltider hygge, nytelse, samvær, fellesskap etc.

I henhold til loven. Kommunehelsetjeneste loven 1-3a Kvalitetsforskriften 4 Forskrift om internkontroll 3 Helsepersonell skal ha tilstrekkelig kunnskap om ernæring, kommunen skal ha en systematisk kartlegging og vurdering av ernæringsmessig risiko. Personer i ernæringsmessig risiko skal få tilbud om utredning og iverksetting av ev. tiltak for å forebygge underernæring Dokumentasjon skal formuleres med mål, tiltak og evaluering.

Hva er din kunnskap og holdning til godt kosthold og ernæringsomsorg?

Energi givende næringsstoffer Proteiner 4kcal Aminosyrer Karbohydrater 4 kcal Stivelse, kostfiber, sukker Vitaminer og mineraler Fett 9 kcal Mette, enumettet, flerumettet, transfett

Kunnskapsgrunnlag www.helsedirektoratet.no

Generelle kostholdsanbefalinger Mer: grønnsaker og poteter, frukt og bær grove korn- og brødvarer fisk og sjømat Mindre: sukker, søtsaker og brus snacks og fete potetprodukter fete meieri- og kjøttprodukter salt

Diabetes 1 og 2 Diabetes type 1: autoimmun sykdom, personer mangler insulin og må få det tilført. Oppstår oftest hos barn og unge. Diabetes type 2: nedsatt insulin produksjon og virkning. Reguleres med vektnedgang, fysisk aktivitet, kosthold og medikamentell behandling. Oppstår oftest hos voksne og eldre.

Kosthold diabetes 1 Godt og sundt kosthold, kolesterolverdier, blodtrykk grove kornprodukter, mindre fett fra meieri produkter, mer fisk, langsomme karbohydrater og lite rent sukker. Regelmessige måltider hver 3-4 t enkler å regulere blodsukkret med insulin. Inngå føling lavt blodsukker.

En person med diabetes 2 Eldre personer med diabetes 2 kan ha like forskjellig behov som en 2 åring og en 30 åring!

Blodsukker Hyperglykemi: for høyt blodsukker, < 10 mmol/l ( hos skrøpelige < 14 mmol/l. Må gi insulin. Høyt blodsukker kan forverre kognitiv svikt. Hypoglykemi: for lavt blodsukker, føling, 2,5-3,3 mmol/l. Gi søt mat eller drikke og brød

Nye Faglige retningslinjer for diabetes https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes

Sunt kosthold og aktivitet = diabetes 2 behandling

Hva er nytt Økt fokus på individuell behandling. Anbefaler sunne matvarer. Ikke nødvendig å telle gram sukker eller % andeler fett, protein, karbohydrater. Ikke så streng behandling til de eldste. Langtidsblodsukker 14 mmol/l, ok Strengt kosthold og insulinbehandling til eldre øker risiko for føling.

Behandlingsmål God livskvalitet Opplagt og sprek i hverdagen Ingen symptomer Unngå skadevirkninger av høyt blodsukker

Behandlingsmål Unngå stor blodsukker svingninger. Unngå hypoglykemi: måle blodsukker, identifisere brukere med høy risiko for føling. Regelmessige måltider, 4 + mellommål med næringsrik mat, standard kost.

Hva påvirker blodsukkeret Mat og måltider Aktivitet Sykdom/ medisiner Stress, sinnes stemning

Hvordan skal diabetes kosten være Hvor gammel er personen Hva er aktivitets nivået Hvilken behandling har personen Er blodsukkeret godt regulert Har personen forståelse av sin sykdom og hva som påvirker blodsukkeret.

Kostråd Standardkost, konsistens tilpasning (potetmos ok), hvis behov protein og energi berikning, ( olje, smør, majones, egg, fløte/rømme) Unngå store restriksjoner, frukt og bær skal ikke begrenses. Energi og næringsrike mellommåltider

Hav inneholder maten Lær å lese innholdsdeklarasjon og hva er det som gir høyt blodsukker Matens sammensetning påvirker blodukker stigning, flytende mat rask blodsukkerstigning, potetmos høyere enn potet. Alle lett produkter er ikke sukkerfrie eller magre les inholdsdeklarasjon

Fagprosedyre- diabetes i sykehjem http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer /ferdige/diabetes-i-sykehjem-behandling

Vi må prate sammen Spesialkost diabetskost fjernes? Kunnskap om diabetes behandling / kost og individuell tilrettelegging. Kjøkken og avdeling må snakkes.

Skal Fru Hansen ha dia kake Case 1. 95 år dårlig almenntilstand dårlig matlyst. Case 2. 75 år nyoppdaget diabetes, god almenntilstand

Diabetes vennlig dessert og kake Mye sukker og hvitt mel kilde til raske karbohydrater. Velg oppskrifter som inneholder, havregryn, nøtter, bær frukt, vaniljekesam, yoghurt etc. Eks. Ostekake med nøtte bunn, Gulrotkake,

Vis kunnskap og kreativitet med individuell tilrettelegging og dia- kaker til dem som virkelig trenger/ og vil ha det.

Risikovurdering Ernæringsscreening - Metode for å oppdage pasienter som er underernærte eller i risiko for å bli det Diagnoseverktøy: NRS 2002 SGA MUST MNA

Tidlig oppdagelse enkle tiltak- raske resultat

Hvem gjør hva? Ernæring Screening - Første gang samtale Alle ansatte Kartlegging av ernæringsutfordringer Ernæringskontakter / de med kunnskap om kartlegging Tiltak Utarbeidelse Ernæringskontakter Iverksettelse alle ansatte

Brukere/pasienter som scorer «middels /høy risiko for underernæring» skal informeres om dette. I samråd med bruker/pasient skal problem / utfordringer kartlegges og individuell ernæringsplan utformes. Brukere kan fra si seg hjelp, dette skal da dokumenteres.

Spise drikke liste Bør føres i en periode Drikkeliste, tot inntak føres Gerica lab jour 8 Se SPLH

Faktorer som kan påvirke matinntaket

Kartlegging av tilstand som kan påvirke ernæringstilstand

Tiltak Ernæringstrappen -

Mat og måltider

Energi givende næringsstoffer Proteiner 4kcal Aminosyrer Karbohydrater 4 kcal Stivelse, kostfiber, sukker Vitaminer og mineraler Fett 9 kcal Mette, enumettet, flerumettet, transfett

Sørg for nok drikke Behov: min 30 ml / kg kroppsvekt Velg vann som tørstedrikk. Brus, juice, saft inneholder 50g sukker fruktsukker.

Hva gir matlyst? God smak, mat du er vant med Hyggelige og rolige omgivelser Måltidet skal være ukomplisert Mestring Syn

Hvordan vekke appetitt Store porsjoner, mister motet Små porsjoner, mulighet for å spise litt

Måltider Nattfasten, maks 11 t Min. Frokost, lunsj, middag, kvelds Planlagte, sulten til hovedmåltidene

Hjelpe midler

Beriket kost Gjelder alle måltider og alt som spises/drikkes. Bør gjennomføres systematisk for best effekt. Valg av matvarer - Helfete meieri produkter. Full sukkeret syltetøy og saft - Energirike drikker. ( ikke næringsdrikker) frukt juice, saft, melk, kakao m. krem, milkshake etc. Dette kan du berike med!

Mer energi og protein i hvert måltid Energi pulver til frokost. Olje, smør og egg til lunsj Energi rikt frukt måltid Kesam, olje, honning eple, appelsin, rosiner etc

Frokost 409 kcal - 12,1g protein 211 kcal - 14,4 g protein

Beriket grøt Havregrøt på vann: 70 kcal Havregrøt på H-melk: 200 kcal Tilsatt 1 ss rapsolje: 300 kcal eggeplomme: 380 kcal 5 ggr mer energi m samme volum

Middag to retter 285 Kcal - 27g protein pr porsjon (3 dl) (+ 64 kcal) 110 Kcal - 4g protein pr porsjon 100 + 50 g

Næringsrik grønnsaksuppe

Små raske fristelser Supervafler Røre: melk, mel, havregryn, egg og rømme (gulrøtter/eple) ev. sukker + olje drypp En vaffel om dagen

Mellommåltider For de som spiser lite er det viktig med hyppige små måltider. Mellommåltider kan inneholde like mye energi som middag. Noen ganger er det bedre å tilby pasienten små retter enn å spørre hva de har lyst på

Protein og næringsrike matvarer - handleliste

Energi- og næringsrik drikke Drikke (2 dl) Kcal Protein H -melk 134 6,6 Biola med smak 122 6 Kakao - hjemmelaget på H-melk (RIK) 236 (130) 8,1 (3,8) Juice, saft, brus 85 0,1-1,4 Vørterøl 76 0,8 Kaffe med fløte 46 0,4 Smoothie m frukt/bær 114 1,8

Energi og proteinrike Suppe 2 dl vann 1 buljongterning 2 dl Lapskausblanding ( frossen) 1 dl fløte / rømme 2 ss maizena jevner ( lys) 1 stk egg Topping: Skinke, bacon, reker, raspet ost, fiskepudding, røkt laks etc. Kok opp vann, buljongterning og lapskausblanding ca 10 min. Tilsett fløte og kjør suppen glatt med stavmixer, tilsett maizena, kok opp. Tilsett et egg, smak til med salt og pepper servere med topping.

Små delikate snitter

Smoothies Tropiskshake 2 dl tropisk frukt frossen 2 dl yoghurt ( vanilje, fersken, etc.) 2 dl appelsinjuice (eplejuice) Næringsdrikker Tilsett: 1 eggeplomme, 1-2 ss rapsolje, fløte, sukker/ honning, 1 ss havregryn Multi Drink (8 g prot /porsj) 1 beger Biola jordbæryoghurt 2 ss cottage cheese / kesam 1 banan 2 dl jordbær 2 ts rapsolje 1 ss linfrø Sukker?? Honning??

Individuell Ernæringsplan Dokumentasjon om ernæringsstatus Mål for ernæringstiltak, næringsbehov (energi, protein, væske, annet) Individuell kostliste Målrettede tiltak samt behov og tidspunkt for evaluering. Evalueres regelmessig ( min måedlig)

Den jobben du gjør gjør en forskjell!