VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Like dokumenter
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNEHAGE OG BARNESKOLE TRINN

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE

Zippy-time 4.1. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Innledning. Mål. Delmål. Du trenger. Historie. Aktivitet 1: En god løsning. 10m.

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNESKOLE TRINN

SOSIAL KOMPETANSEPLAN

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

MODUL 3. Venner og uvenner. Å mestre ensomhet og avvisning Hvordan løse konflikter med venner?

SOSIAL KOMPETANSEPLAN GRINDBAKKEN SKOLE

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

Uttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

MODUL 2. Kommunikasjon. 2. historie Ha-med-dagen

AIR Selvbestemmelsesskala. ELEVSKJEMA Tilpasset versjon

Vi skal vi vil vi kan

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved?

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN

Historie 1 Vi har mange følelser

Jeg kan dele med andre, og spørre om å få låne av andre. SOSIALE MÅL

Fortelling 2 UNDER DYNEN

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage

ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter ( )

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

DANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Empati Eleven forstår at egne handlinger kan gå utover andre. Eleven forstår at det er forskjell på uhell og med vilje.

Uke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar. Katrina sa at vi ikke gjorde dette på mandag.

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20)

Lisa besøker pappa i fengsel

Vennskap og trygghet

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

MODUL 4. Å takle konflikter. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Å hjelpe andre med å takle konflikter

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN

Dette er Tigergjengen

Fortelling 4 STOPP MOBBING

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Puls 07. Uke 7 - mandag

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018

Grønne tanker glade barn Psykologisk Førstehjelp, 2.trinn

Du er klok som en bok, Line!

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

6. samling Tristhet Innledning til lærerne

Årets nysgjerrigper 2009

Jeg kan spørre mer etter skolen, tenker Line.

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Alle kan snakke med alle!

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM

Birte Svatun. Hva er FØLELSER? Illustrert av Bo Gaustad

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.

HelART i Varden barnehage

Til deg som er barn. Navn:...

Når barn lever med foreldre som har rusmiddelproblemer

Et program for å utvikle barns sosiale ferdigheter

Veiledning Jeg Du - Vi

SKYLDIG Av Mads S. Nilsen

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Hvilken metode er best og lettest å bruke for å lære gangetabellen?

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Når lyset knapt slipper inn

Inkludering på alvor. Spørreundersøkelse, elever i klasse i Indre Fosen kommune

SLUTTRAPPORT FOR HJERTE AV GLASS. Prosjektnummer 2016/FB78737

Olweusprogrammet Tema i klassemøter og foreldremøter

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk

Fylkesmannen i Telemark. Elevenes skolemiljø

På Skråss med Simon Aftenposten Amag DEVOLD SIMON FLEM Side: 64

Undervisningsopplegg trinn

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET

Olweusprogrammet. Situasjonsspill i klassemøtene. Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

bokmål Zippys venner

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Oppgaveveiledning for alle filmene

Hanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018

Plan for sosial kompetanse

Zippys. venner Partnership for Children. All rights reserved.

FAMILIERÅD UNGDOMMERS ERFARINGER OG MENINGER

GUDSTJENESTE. Fjellhamar kirke 3. desember Lukas 4,16-22a. Hvordan kunne dette vært i dag (drama med barna): PREKEN

Olweusprogrammet. Mobberingen. Om Yvonne, Arne og Erik ( etter en idé av Skaugdalen skole, Rissa)

for minoritetsspråklige elever Oppgaver

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

supplerende aktiviteter til grunnprogrammet NYNORSKE VEDLEGG

Transkript:

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNESKOLE

Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Barneskole Mål: Å bli klar over at raushet er viktig både for egen og andres psykiske helse Å tenke over hva det vil si å være raus Å tenke over hva vi kan gjøre for å være mere rause mot andre Å tenke over hva vi kan gjøre for å være mer rause mot oss selv Omfang: 60-90 minutter (Tidsangivelsene i parentes er veiledende og utgjør 75 minutter totalt, men bruk gjerne 90 minutter. Dersom dere har 60 minutter kan dere kutte øvelse 4 eller 6) Materiellet er utarbeidet Voksne for Barn er en ideell medlemsorganisasjon som i over 50 år har jobbet for god psykisk helse og trygge oppvekstvilkår for alle barn. Voksne for Barn har utviklet og drifter to av Norges største skoleprogrammer for livsmestring og psykisk helse, Zippys venner og Drømmeskolen.

Hva betyr det å være raus? (5-10 min) Du kan innlede slik: «Raus» er et litt gammeldags ord er det noen som har hørt det før? Hva betyr det? Å være raus handler om å strekke seg litt ekstra for andre mennesker. Ord som har med å være raus å gjøre er snill, varm, gavmild, omtenksom, tålmodig, hjelpsom, inkluderende. Det handler om å gjøre noe for andre uten å forvente å få noe tilbake. Det handler også om å tåle at andre gjør feil, og at vi selv gjør feil. At vi kan si til oss selv og andre: «Det går bra, det er ikke så farlig». Det handler om å tåle at folk er annerledes, tenke at det er fint at vi er forskjellige og behandle alle på en vennlig måte. Spør elevene om de kan komme med eksempler på: Hvordan snakker en raus person? Hvordan tenker en raus person? Hva gjør en raus person? Hva sier/gjør en raus person (20 min) Klipp opp kortene i vedlegget. La elevene trekke et kort, lese hva som står der og svare på hva en raus person ville si eller gjøre i den situasjonen. (For de yngste elevene kan lærer lese opp situasjonen.) Si at det er mange mulige løsninger, og at de bare skal komme med ett eksempel. Deretter kan du spørre om det er andre i klassen som har forslag til andre ting man kan si eller gjøre i den situasjonen. Oppsummering/refleksjon: - Hvorfor er det viktig å være raus? - Klarer vi alltid å være rause? - Når kan det være vanskelig å være raus? Snakk om at det noen ganger er vanskeligere å være raus enn andre ganger, og at vi også må tåle at folk ikke alltid klarer å være rause. Å tåle det handler også om å være raus. Å tillate at både vi selv og andre gjør feil, er å være raus. Noen ganger klarer vi heller ikke være rause fordi vi ikke vet helt hva vi skal gjøre, eller vi tør ikke å gjøre det vi vet er riktig. Det kan for eksempel være skummelt å snakke med noen man ikke kjenner så godt. Men det kan være lurt å øve seg på å være litt modig, og tenke

på hvordan man selv ville ha blitt behandlet i den situasjonen. Det som er bra, er at vi får det bedre når vi hjelper andre. Å være raus gjør både at andre og vi selv får det bedre. Å roe seg ned (5 min) Du kan innlede slik: En grunn til at vi ikke alltid klarer å være rause, er at følelsene kommer i veien. Vi føler altfor mye! Da sier vi kanskje ting vi ikke mener, eller gjør noe vi egentlig ikke vil. Da kan det hjelpe å roe seg ned. Ett råd for å roe seg ned er å stoppe opp og puste. Da klarer vi bedre å tenke oss om etterpå. Nå skal vi gjøre en pusteøvelse, så skal vi se om dere føler dere roligere etterpå! Sitt rolig lukk øynene trekk pusten dypt hold pusten et par sekunder pust ut (gjenta 3 ganger) Lukk øynene - Tenk på noe hyggelig (20 sek) åpne øynene Hvordan føler de seg, hva tenkte de på? Å gi ros til andre (15 min) Du kan innlede slik: Ofte er det små ting som skal til for at andre skal bli glade det kan være så enkelt som å smile til noen eller si noe hyggelig. Nå skal vi gjøre en øvelse der vi øver oss på å si hyggelige ting til andre. Det kan kanskje være litt flaut, men da får vi også samtidig øvd oss på å være litt modige, og det trenger vi for å være rause! Øvelse: kongetronen Del elevene inn i grupper. Klipp ut en krone og sett en stol foran hver gruppe der du plasserer kronen. Dette er kongetronen. Si at elevene skal skrive ned (de yngste: tenke på) noe hyggelig de har lyst til å si til hver av de andre på gruppen. Det kan være hva som helst, men det må være hyggelig og noe de tror den personen kommer til å bli glad for å høre. Kom med et par eksempler: Du er snill. Du låner alltid bort ting til andre når de har glemt ting. Du er morsom å være sammen med. Du er flink til å lytte til andre. Deretter skal hver av dem etter tur få sette seg på tronen, ta på kronen, og høre på det hyggelige de andre har å si om dem. Etter øvelsen: - Hvordan føltes det å høre hyggelige ting om seg selv? - Hvordan kan vi bli flinkere til å si hyggelige ting til andre?

Å være venn med seg selv (10 min) a) Du kan si: Å være raus med seg selv handler om at man skal behandle seg selv som man behandler en god venn. Det er for eksempel hyggeligere å si til en venn hva han er god til enn hva han er dårlig til, er dere enige? På samme måte er det lurt å tenke mer på hva vi selv er gode til enn hva vi er dårlige til. Øvelse: Alle tenker på en ting de er god til. Når læreren sier «nå!» strekker alle armene i været og sier hva de er god til på likt (læreren kan demonstrere først). b) Du kan si: Noen ganger tenker vi dårlige tanker om oss selv. Det gjør alle mennesker. Da får vi en dårlig følelse i kroppen, og kan bli triste, irriterte, slitne eller sinte. Det kan for eksempel være hvis vi har gjort noe feil, eller ikke får til det vi prøver på å gjøre. Hva ville du sagt til en god venn for å trøste i en slik situasjon? Kom med et par eksempler «(«Det går bra» «Det er lov å gjøre feil») og la elevene komme med flere eksempler på hva man kan si til seg selv Øvelse: Nå skal vi trøste oss selv: alle klapper seg selv på skulderen på likt og sier «det går bra, det er lov å gjøre feil». c) Noen ganger hjelper det ikke bare å trøste. Kanskje trenger man å snakke med en voksen, eller kanskje trenger man å gjøre noe hyggelig slik at man blir glad igjen? Spør elevene: Hva slags hyggelige ting kan man gjøre? Hvem kan man snakke med? Hva kan vi gjøre for de andre i klassen? (15 min) Si at dere til slutt i dag skal lage en plakat som kan henge på veggen og minne dere på hva dere kan gjøre for hverandre i klassen for å hjelpe hverandre. Gi hver elev en bit kartong til å skrive på, som senere skal limes på den felles plakaten. Den kan være formet som en sirkel, hjerte, oval, trekant (elevene må gjerne forme den selv). Tenk først: hva gjør andre i klassen som hjelper meg? Hva gjør andre som jeg blir glad for? Gi eksempler: når noen smiler til meg, blir jeg glad. Når jeg har glemt en blyant, blir jeg glad når noen låner bort en til meg. Når noen sier noe hyggelig til meg, får jeg en god følelse. Når noen inviterer meg hjem til seg, blir jeg glad for at de har lyst til å være sammen med meg

La hver elev skrive en ting de kan gjøre for andre i klassen på kartongbiten, og deretter lime det på plakaten. Tips: de yngste kan i stedet lage en tegning som de henger opp på veggen (en tegning som viser hvordan de kan hjelpe andre i klassen) En gutt står alene i skolegården Du har blitt uvenner med en i klassen En jente i klassen har glemt matpakken sin Du ser at en blir ertet i skolegården En gutt i klassen er lei seg fordi han ikke får til et mattestykke En jente har falt og slått seg En gutt har blitt sint og sagt noe dumt til en annen. Nå er alle sinte på ham, og han føler seg ikke noe bra. En jente har jukset når dere spilte kort Læreren bærer veldig mange tunge bøker Du og vennen din er uenige om hva dere skal gjøre i friminuttet En i klassen har klippet seg Du vet at en i klassen aldri er med noen hjem etter skolen En i klassen sier unnskyld for noe dumt han sa til deg uten å tenke seg om Du er misunnelig fordi en i klassen har fått en fin gave til bursdagen sin Du ser at vennen din er lei seg, men vet ikke hvorfor En i klassen skyter utenfor mål når dere spiller fotball i gymmen