Oppsummering - vurdering av søknader om næringshytter med konsekvensutredninger 1. Bakgrunn I Meld.St. 32 (2015-2016) ble det signalisert at etablering av flere næringshytter, i tillegg til de tre som ble etablert i 2007, kunne være aktuelt. Det ble understreket at etableringen skulle skje innenfor Forvaltningsområde 10 og utenfor etablerte verneområder, at det skulle være et begrenset antall tillatelser samt at det skulle etableres et kriteriesett for vurdering av prosjektene. Meldingen slår dessuten også fast at miljømålene for Svalbard ligger fast. Dette innebærer også et mål om å legge til rette for ikke-motorisert ferdsel. Sysselmannen sendte konsekvensutredninger og endelige søknader om næringshytter på høring i brev den 23.10.17. Det ble da også gjort rede for bakgrunn for prosessen og saksgang. Prosessen har fulgt kravene i forskrift om konsekvensutredninger fastsatt med hjemmel i svalbardmiljøloven. Høringsfristen for søknader med konsekvensutredninger ble satt til 29.01.2018. Ved kunngjøring av prosessen gjorde Sysselmannen det klart at det er viktig å klargjøre hvilke virkninger prosjektene vil medføre med tanke på landskapsvirkning, terrenginngrep og - slitasje, og forstyrrelse av dyreliv. Dette gjaldt både for vurderingen av om et prosjekt kan tillates etter svalbardmiljøloven 57, og eventuelt hvilke vilkår som i så fall burde stilles. Sysselmannen utarbeidet nærmere kriterier for lokalisering og utforming. På bakgrunn av omfang av innkomne søknader ble det den 16. 11.16 gjort vedtak om krav om konsekvensutredning, ettersom Sysselmannen anså at de omsøkte prosjektene kunne få «mer enn ubetydelig virkning for naturmiljøet», jf. svalbardmiljøloven 59. I vedtaket framgikk det at vurdering av samlet belastning skal gjøres av Sysselmannen med utgangspunkt i de ferdige konsekvensutredningene. Etter dette har prosessen fulgt prosedyren i forskrift om konsekvensutredninger mv. (FOR-2002-06-28-650). Etter høring av forslag til utredningsprogram ble endelig utredningsprogram fastsatt av Sysselmannen den 04.07.17. Det var etter dette 8 søkere som ønsket å delta videre i prosessen, og utarbeidet konsekvensutredninger innen fristen den 01.08.17. Sysselmannen ga tilbakemelding til de søkerne som hadde levert konsekvensutredninger med åpenbare mangler. De fikk da mulighet til å supplere konsekvensutredningen innen 01.10.17. Søknader med endelige konsekvensutredninger ble sendt på høring 23. 10.17, med høringsfrist 29.01.18. I høringen ble det spesielt bedt om innspill på om selve utredningsplikten var oppfylt etter utredningsprogrammet og selve tiltaket som søknadene omfattet. De 8 søkerne og prosjektene ses i tabell nedenfor, og lokaliseringene på kart på neste side. Arctic Husky travellers AS Haugen El-installasjon Hurtigruten Svalbard AS Poli Arctici Spitsbergen Guide Service AS Svalbard Explorer AS Svalbard Villmarkssenter AS Svalbard Wildlife Eiendom AS Lokalitet Tverrdalen Lokalitet Elveneset øst/lokalitet Elveneset vest /lokalitet Langneset Flytting av hytta i Brentskaret til Sveltihjel Lokalitet Kreklingpasset Lokalitet Langneset Lokalitet Langneset Lokalitet Elveneset vest Lokalitet Sjørlokstupet /lokalitet Elveneset vest 23.03.2018 Saksnr. 17/01326-31 1
Side 2 av 6 Kart over omsøkte lokaliterer. 2. Oppsummering av høringen Det kom inn 20 høringsuttalelser, derav 8 uten merknader eller kommentarer. Fire av uttalelsene var fra privatpersoner, som alle representerte en eller flere andre. De fleste innspillene gikk på de konkrete lokaliseringene, hvor det var flere som var negative til etableringene på Langneset, Elveneset og Sveltihjel, samt en negativ uttalelse til lokaliseringen i Kreklingpasset. Hensynet til uberørt villmark og konkrete naturverdier ble trukket fram hos de fleste. Det var også flere uttalelser som var negative til prosjektene pga. manglende utredninger eller uavklarte konsekvenser. Dette gjaldt spesielt usikkerhet omkring virkningen av økt ferdsel i Van Mijenfjorden, og virkninger for fjellrev. Bortsett fra Miljødirektoratet, som tilrådde en etablering av næringshytter nær Longyearbyen, og vurderte at de omsøkte hyttene i Kreklingpasset og Tverrdalen var i tråd med miljømål for svalbard og mål om ikke-motorisert turisme, kom det ingen innspill som støttet etablering av næringshytter. a) Generelt om prosessen. Svalbard reiselivsråd ga en generell uttalelse om prosessen, som de mente var tungvint og tidkrevende. Strenge krav til utredninger er krever mye økonomiske og menneskelige ressurser, som gjør at mange, særlig mindre, bedrifter faller fra undervegs i prosessen. Svalbard Fangst mente aktørene ikke skulle ha utarbeidet KU selv, men det burde vært gjort av en uavhengig aktør.
Side 3 av 6 b) Konsekvensutredningene Flere uttalelser var kritiske til etablering på Langneset, av hensyn til manglende kunnskap om virkning av økt ferdsel i Van Mijenfjorden og spesielt på isavhengige arter. Svalbard fangst påpekte feil omkring omtale av fangstområder, mangelfulle utredninger av virkning av økt ferdsel på sommerstid, manglende kunnskap om fjellrevhi i området, generelt mangel på kunnskap om forstyrrelse av dyreliv på Svalbard, samt sumvirkninger. Videre mente Svalbard fangst at utredningsprogrammet pkt. 5.2.2 ikke er oppfylt, da ingen av søkerne av prosjektene har kontaktet fangstmannen på Akseløya for å innhente lokalkunnskap eller vurdere konflikt mot pågående fangst. En privatperson mente å kunne påvise flere isbjørnhi i området enn det som er kjent til nå 2 uttalelser fra privatpersoner (på vegne av flere) mente at de fastboendes bruk av området ikke er vektlagt i utredningen for prosjektene på Elveneset. Sistnevnte påpekte at etableringen må ses i sammenheng med fortetting av hyttene på Vindodden. Et privat innspill uttalte at etablering av næringshytte i Kreklingpasset vil være negativt for opplevelsesverdien av Kreklingtoppen som er viktig som dagsturmål både for hundekjørere og skuterturister. Direktoratet for mineralforvaltning og Bergmesteren på Svalbard (Bergmesteren) anså at utredningsplikten ikke var oppfylt for lokalitetene på Elveneset og Skjørlokstupet, da etableringen ikke er avklart med utmålshaverne. Det ble vurdert at konsekvensutredningene med tanke på utmål og eiendom var tilstrekkelig for de andre lokalitetene. Miljødirektoratet påpekte at mange hadde lagt ned et betydelig arbeid i konsekvensutredningene. Man etterlyste likevel manglende vurdering av effekt på fjellrev og kortnebbgås for etablering på Elveneset, og behov for vurdering av effekter på fjellrev for etableringen i Sveltihjel og Kreklingpasset. For etableringene på Langneset påpekte man viktigheten av å belyse virkningene av tilrettelegging for organisert ferdsel i denne fjorden. Norsk polarinstitutt (NP) understrekte usikkerheten av effektene av etableringene, da ferdselen vil endres. Sammen med effekt av andre påvirkningsfaktorer, som svært raske klimaendringer, er effektene vanskelig å forutse. c) Innspill til hvert prosjekt/søknad Naturvernforbundet i Troms motsatte seg på det sterkeste alle planene pga. økt bebyggelse i hittil uberørte områder, og at det vil generere ytterligere motorferdsel i sårbar natur. Riksantikvaren vurderte at det var ingen av lokalitetene som kom i direkte berøring av kulturminner. Ettersom innspillene var knyttet til lokalisering, ble søknadene for hvert område omtalt samlet. Ettersom innspillene i hovedsak var knyttet til lokaliseringene, oppsummeres innspillene ut fra geografisk plassering. Tverrdalen Det kom ingen innspill til dette prosjektet i høringen, bortsett fra Miljødirektoratet, som anså at konseptet passer godt til mål i svalbardmeldingen, og at området synes å være egnet til beskrevet bruk. NP mente naturfaglige verdier var begrenset, men ferdsel ned i Reindalen kan medføre konflikt med rein og fugleliv. Elveneset Innspillene skilte ikke mellom prosjektene øst og vest på Elveneset. Det kom fem negative innspill til prosjektene på Elveneset generelt, som gikk på hensynet til uberørt natur, og at dette er siste uberørte dalmunning mot Isfjordens østside. NP konkluderte med at etableringer på Elveneset vil ha store og åpenbare konflikter knyttet til yngle-hi for
Side 4 av 6 fjellrev og viktige områder for fugl. Miljødirektoratet trakk fram betydningen av å få fram samlede virkninger på landskap og naturmiljø, og mente det ikke bør være ferdsel i deler av nærområdet i hekketida for kortnebbgås. Privatpersoner trakk fra områdets nærhet til Longyearbyen og viktighet for lokalbefolkningen, samt landskapsverdiene i området. Det ble påpekt at de negative virkningene for opplevelsen vil være større enn den negative visuelle effekten. Det ble også nevnt i et privat innspill at passasjene ned Helvetia/De Geerdalen er trange, og dårlig egnet for store skutergrupper, slik at potensialet for ulykker er stort. Miljødirektoratet påpekte at viktigheten av område for gås kun var nevnt av en av søkerne. Langneset Det kom fem negative innspill til prosjektene på Langneset, hvor begrunnelsen var bl.a. manglende kunnskap om virkning av økt ferdsel i dette området, særlig med tanke på isavhengige arter og bevaring av særegen villmarksnatur. Områdets viktighet for isavhengige arter ble trukket fram, samt at ferdsel i Rindersbukta vil ha negative konsekvenser for isbjørn. Det ble påpekt manglende utredning av virkning for fangstmann i området, samt for fangsten som drives i nærheten. En uttalelse omtalte også at etablering på Langneset vil fungere som brohode for ferdsel til hittil lite brukte områder. Videre ble det i flere uttalelser nevnt at etablering her ikke er i tråd med overordna mål for svalbardpolitikken, miljømål eller handlingsplan for isbjørn. Sveltihjel NP uttalte at etableringen vil ha store og åpenbare konflikter tilknyttet yngle-hi for fjellrev og potensielt for fugleliv innenfor nasjonalparken. Søkers forslag om begrenset bruk i juni anså NP til å ikke være tilstrekkelig for å unngå konflikt med yngling av fjellrev, ettersom juli måned også er en sårbar periode for fjellrev som yngler. Miljødirektoratet tilrådde lokalisering lenger vekk fra verneområde og nærmere Longyearbyen, videre ble det påpekt at virkningen for fjellrev må analyseres bedre. Kreklingpasset Det kom ett negativt, privat innspill til prosjektet, som pekte på hensynet til andre brukere av området, da det er et mye brukt stoppested for dagsturer, både motorisert og ikke-motorisert. Miljødirektoratet mente vurderinger av effekt på fjellrev bør utdypes. NP mente de naturfaglige verdier her er begrenset, men inn/utsyn til fjellrevhi må vurderes i forkant av etablering. Skjørlokstupet og Elveneset vest Samme som generelle negative uttalelser til etablering på Elveneset, se oppsummering av innspill for Elveneset. I tillegg ble det i en uttalelse trukket fram den storslåtte utsikten man får over Sassen til Tempelfjellet fra Skjørlokstupet. NP nevnte at tilsvarende søknad ble avslått i 2007. 3. Sammendrag - endelig avgjørelse om godkjenning av KU Det er ikke alle punktene i utredningsprogrammet som er like relevante og viktige for hvert prosjekt. I de tilfeller det er grunn til å tro at tiltaket kan medføre uheldige konsekvenser for et tema mener vi det er viktig at omtalen av dette temaet blir tilsvarende mer omfattende. Sysselmannen ga tilbakemelding på mangler i innkomne KU, og de aktuelle søkerne fikk anledning til å supplere KU med det som manglet.
Side 5 av 6 Etter en vurdering av konsekvensutredningene opp mot fastsatt utredningsprogram, samt innkomne høringsuttalelser, ble utredningen fra Arctic Husky travellers, Svalbard villmarkssenter AS, Svalbard Explorer, Svalbard Guide Service, Hurtigruten Svalbard AS og Poli Arctici AS godkjent. For å kunne godkjenne konsekvensutredningen måtte den være utformet i tråd med utredningsprogrammet, og alle utredningstema måtte i hovedsak være besvart. Det var også viktig at utredningen inneholdt det som var nødvendig for å gi en god forståelse for hvordan næringshytta var tenkt etablert og brukt. Sysselmannen var ikke enig i alle vurderingene som ble gjort gjennom utredningene, men vi godkjente likevel utredningene lenge vurderingene ikke var basert på åpenbare faktafeil eller kun antakelser. Sysselmannens avgjørelse om godkjenning av konsekvensutredning regnes som en prosessledende bestemmelse og kan derfor ikke påklages, jf. konsekvensutredningsforskriften 4, siste ledd. 4. Vurdering av søknadene Eksisterende kunnskap og innspill i høringen tilsa at mange av omsøkte plasseringer vil føre til negative miljøeffekter. For Langneset ble konsekvensutredningen for to av tre prosjekter godkjent. Av hensyn til faren for økt ferdsel og forstyrrelse på isavhengige arter ble ikke disse to søknadene innvilget. På grunn av kunnskap om alvorlige klimaendringer på Svalbard, som fører til åpne fjorder med lite is vinterstid vil Van Mijenfjorden bli ett av få gjenværende områder på vestsiden av Svalbard med vedvarende sjøis på vinter vår. Van Mijenfjorden med Rindersbukta er svært viktig for ringsel, og fjorden vil kunne bli unik med tanke på egnede områder for yngling og hårfelling i årene som kommer. Satellittsporing av isbjørn i regi av NP har dokumentert at det er flere binner som nesten utelukkende bruker Van Mijenfjorden og Van Keulenfjorden året rundt, og disse både jakter og går i hi i området. På grunn av større sannsynlighet for forekomst av isbjørn i dette området er området også blitt et mer attraktivt turmål på vårvinteren. Økt ferdsel gjør sjansene for forstyrrelse større, noe som kan gå ut over isbjørnens reproduksjon og overlevelse. Isbjørn er en truet art som er kategorisert som sårbar (VU) både i den norske og den globale rødlista. Dette tilsier at vurderinger av effektene på arten bør tillegges stor vekt. Innspill i høringen forsterket denne vurderingen. Svalbard Villmarkssenter fikk godkjent konsekvensutredningen for etablering på Elveneset. Av hensyn til flere fjellrevhi i nærheten, deriblant et mye brukt yngle-hi svært nært omsøkte lokalitet, ble det konkludert med at en etablering ikke er forenlig med overordnede rammer, mål eller føringer. Det var også flere negative høringsuttalelser til etablering på Elveneset. Søknad om etablering på samme sted ble avslått i 2005. Forutsetninger og rammer for etablering er ikke blitt endret siden da. Søknad om etablering av midlertidig innretning på samme sted de to siste årene er også avslått. Søknaden fra Hurtigruten Svalbard AS om å flytte næringshytta i Brentskaret til Sveltihjel ble avslått. Det er et mye brukt yngle-hi i nærheten av omsøkt lokalitet, som på grunn av terrenget lett kunne bli forstyrret av ferdsel og aktivitet i tilknytning til hytta. Adkomsten fra sjøen var planlagt innenfor Sassen-Bünsow nasjonalpark, og på grunn av våt vegetasjon er det stor sannsynlighet for at det vil bli stidannelse innenfor nasjonalparken. Dette vil ikke være forenlig med overordnede rammer, mål eller føringer. Søknadene fra Arctic Husky travellers om etablering i Tverrdalen og Poli Arctici AS om etablering i Kreklingpasset ble innvilget. Sannsynligheten for negative konsekvenser som
Side 6 av 6 følge av etableringene vurderte vi til å være liten. Det er et fjellrevhi i nærheten av omsøkte lokalitet i Kreklingpasset, men med restriksjoner og vilkår for bruk i yngleperioden anser vi at risikoen for forstyrrelse vil være lav. Arctic Husky travellers driver kun med ikke-motorisert ferdsel, og næringshytta skal ligge innenfor skuterfritt område etter 1. mars. Poli Arctici AS driver også i stor grad ikke-motorisert. Begge lokalitetene ligger nært Longyearbyen, og vil således være i tråd med overordnede føringer og ønsker for etablering av nye næringshytter. Den økte ferdselen som disse to nye næringshyttene vil kunne generere anser vi for å være liten. Begge firmaene har etablerte turopplegg i området fra før, og man vil i svært liten grad ta i bruk nye områder til organiserte turopplegg. Det er ikke bygg på de to omsøkte plassene fra før. Vi vurderer at oppføring av hytter på disse to lokalitetene vil kunne påvirke andre besøkendes opplevelse av urørt villmark. Menneskelige konstruksjoner vil for mange redusere naturopplevelsen. Sysselmannen mener likevel at disse to enkelthyttene kan aksepteres når utforming og plassering i terrenget reduserer synligheten mest mulig. Det er da også lagt vekt på at lokalitetene er relativt nær Longyearbyen. 5. Konklusjon Til tross for at det ble åpnet for å søke om etablering av næringshytter i hele område 10 er det ikke gitt at hele område 10 er godt egnet for dette formålet. Konsekvensutredningene og høringsinnspillene skulle bidra til å avklare dette. Sysselmannen har lagt stor vekt på føre-varprinsippet, for å unngå at etableringene kan medføre fare for forstyrrelse eller unødig skade jf. svalbardmiljøloven 5. Hensynet til isavhengige arter gjorde at det ikke ble gitt tillatelse til etablering på Langneset, og på Elveneset og Sveltihjel var det hensynet til fjellrev som var utslagsgivende for at det ikke ble gitt tillatelse. På Sveltihjel var det også fare for stidannelse i nasjonalparken. Bortsett fra ett privat innspill som var negativt til etablering på Kreklingpasset, og innspill fra Naturvernforbundet som gikk imot etablering av næringshytter generelt, kom det ingen negative høringsuttalelser til disse to prosjektene. Dette indikerer at det vil være lite konfliktfylt å innvilge disse to søknadene. Tillatelse til disse to prosjektene vil derfor være en oppfølging av intensjoner i siste stortingsmelding om tilrettelgging for reiselivsnæringen, og være i tråd med overordnede miljømål for Svalbard.