Profesjonskompetanse Marit Kirkevold, Avdelingsleder og professor Avdeling for sykepleievitenskap
Høyaktuelt tema Det utvikles nå nye sluttkompetansebeskrivelser for alle de 19 helse- og sosialfagprofesjonene (Rhetos prosjektet) Nasjonal deleksamen i anatomi-, fysiologi og biokjemi i sykepleierutdanningen (3. året nå) Alle institusjoner må utarbeide nye program- /studieplaner for sine studieprogram som følge av Rhetos-prosjektet 3
Mitt utgangspunkt Sykepleieprofesjonen Erfaring som leder av UHR-HS og Nasjonalt profesjonsråd for utdanning og forskning i sykepleie Noe forskning og utviklingsarbeid på utvikling og måling av profesjonskompetanse 4
Hovedpunkter Hvordan kan vi forstå profesjonskompetanse Hvordan legge til rette for å utvikle profesjonskompetanse 5
Case: Den syke gamle Arne er en 86 år gammel mann som nylig ble lagt inn på korttidsavdelingen på et bo- og servicesenter. Han har over lengre tid slitt med sviktende hjertefunksjon og hjerteflimmer, og er blitt medisinert (med Metoprolol og Atacand). I tillegg står han på det blodfortynnende medikamentet Marevan. Ved innleggelsen er Arne slapp og trett. De siste par ukene har han blitt tiltagende avkreftet, og orker nå ikke å stå opp. Han har dårlig matlyst og spiser dårlig. Men han har likevel gått opp 3,5 kg den siste måneden. Kona er bekymret og fortvilet over situasjonen, og hjemmesykepleien sier at de ikke får lov til å stelle ham fordi han ikke orker. Heggen og Kirkevold (2017). Basert på erfaringer som er gjengitt av en av AGS-studentene 6 våre ved UiO (gjengitt med tillatelse)
Hvilken kompetanse er på spill her? Observasjonskompetanse Vurderingskompetanse Kommunikasjonskompetanse Samhandlingskompetanse Egeninnsikt i faglig kompetanse 7
Case: Den syke gamle (forts.) Ved innkomst gjør AGS en helsekartlegging av pasienten og nedtegner vitale tegn som innebærer at hun sjekker blodtrykk, puls, respirasjon, temperatur og vekt. Hun sjekker bena til pasienten for å se etter hevelse og finner det. Hun sørger for at det tas en blodprøve for om mulig å avdekke infeksjoner. Hun gjør en oppsummerende vurdering, som også er utgangspunkt for å kontakte tilsynslegen. Tilsynslegen vurderer pasienten en halvtime senere og igangsetter vanndrivende behandling (med diuretika) etter samråd med sykepleier. Tilsynslegen gir ikke informasjon om hvordan pasienten skal følges opp. 8
Hvilken kompetanse er på spill her? Observasjonskompetanse Vurderingskompetanse Kommunikasjonskompetanse Samhandlingskompetanse Egeninnsikt i faglig kompetanse 9
Case: Den syke gamle (forts.) AGS-en følger opp pasienten og veileder personalet til monitorering og oppfølging av den videre behandlingen (BT, puls, respirasjonsfrekvens, vekt hver annen dag, laboratorieprøver m.m.). Etter få dager er pasienten oppe igjen, og i løpet av de neste ukene kommer Arne seg betydelig. Behandlingen har hatt en positiv effekt og han har kvittet seg med mye «overflødig væske og mange kilo». 10
Hvilken kompetanse er på spill her? Observasjonskompetanse Vurderingskompetanse Kommunikasjonskompetanse Samhandlingskompetanse Egeninnsikt i faglig kompetanse Faglig lederkompetanse Veiledningskompetanse Forhandlingskompetanse 11
Profesjonskompetanse ulike tradisjoner (Bing-Jonsson 2015) 1. Kompetanse som tilfredsstillende adferd («competency» og «competencies») 2. Kompetanse som kognitive, affektive og psykomotoriske ferdigheter Det som gjør utøveren i stand til å handle kompetent 3. Kompetanse som kunnskaper, holdninger og ferdigheter i en spesifikk kontekst 12
Profesjonskompetanse (Bing-Jonsson, s. 21-22) «a contextual, multifaceted, complex concept, which consists of both actual performance and capability. Competence is, for analytical purposes, divided into knowledge, skills and personal attributes. These attributes do not in themselves or alone constitute competence; rather competence can be inferred from them. Hence, competence is larger than sum of the attributes (knowledge, skills and personal attributes)» 13
Kompetanse i helsehjelp til eldre (Bing-Jonsson 2015) Eksempler på domener Helsefremming og sykdomsforebygging Behandling Palliativ omsorg System kunnskap Etikk og regulering Vurdering og initiere handling Dekke grunnleggende behov Kommunikasjon og dokumentasjon Ansvar og handling Samarbeid Holdninger til gamle mennesker Eksempler Generell kunnskap om aldring Normale aldersrelaterte endringer Vanlige tilstander blant eldre, funksjonstap Smertebehandling, End-of-life care Hva man skal rapportere og til hvem Pasient rettigheter, pasient sikkerhet Tidlig gjenkjennelse av endringer i pas. helsetilstand Tilfredsstillende hjelp med munnhygiene Muntlig og skriftlig forståelse av norsk Kjenne eget ansvar, prioritere Delta i teamarbeid Høflig oppførsel, respekt for eldre 14
Kompetanse vs. kunnskap Profesjonskompetanse Profesjonskunnskap 15
Profesjonskunnskapens elementære former (Gilje 2017) Ulike praktiske kunnskapsformer som «know how», ferdighetskunnskap, taus kunnskap og fronesis utgjør profesjonskunnskapens elementære former. Profesjonskunnskap kan sies å være en integrasjon av heterogene praktiske og teoretiske kunnskapsformer på et handlingsnivå. Profesjonskunnskap = praktiske synteser som kommer til uttrykk i profesjonsutøverens handlinger 16
Eksempel innlegging av perifert venekateter (veneflon) (Ravik, Havnes, Bjørk 2015) Typisk klinisk-teknisk ferdighet Består av 42 steg Forberedelse (utstyr, vaske hender. Gjennomføring 26 Apply manual traction a few centimetres below proposed insertion site 28 use a threepoint cannula grip 29 insert cannula through skin 30 once flashback is seen in chamber, advance cannula... (7 essensielle sted) Avslutning 17
Konklusjon: kompetanse i å gjennomføre innlegging av PVC krever Vitenskapelig/teoretisk kunnskap (påstandskunnskap/«know that») Teknisk kunnskap («know how») Praksis visdom («Fronesis») (konsekvenser /risiko, pasientopplevelse knyttet til PVC) 18
Hva skal til for å lykkes med å lære å gjennomføre denne ferdigheten? To typer betingelser påvirker den tekniske gjennomføringen av PVC: Individuelle betingelser Kontekstuelle betingelser (Ravik, Havnes og Bjørk 2015) 19
Hva skal til for å lykkes med å lære å gjennomføre denne ferdigheten? (2) Individuelle betingelser: Vitenskapelig/teoretisk kunnskap som bidrar til å forstå prosedyren og konsekvensene av den Kroppslig (embodied) kunnskap Selvtillit (tro på at en kan lykkes) (Ravik, Havnes og Bjørk 2015) 20
Hva skal til for å lykkes med å lære å gjennomføre denne ferdigheten? (3) Kontekstuelle betingelser: Konsistens på tvers av læringsarenaer Feedback fra sykepleiere/veiledere (Ravik, Havnes og Bjørk 2015) 21
Generelle læringsutbyttebeskrivelser i anatomi, fysiologi og biokjemi Etter gjennomført emne i har studenten tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskap Navngir anatomiske strukturer og organer i menneskekroppen Beskriver organers beliggenhet i forhold til hverandre Beskriver anatomisk oppbygning i betydningen makroanatomisk: organ og organsystem mikroanatomisk: celler og vev Beskriver ulike organer og organsystemers oppgaver i kroppen Gjør rede for normal fysiologi i de ulike organene og organsystemene Gjør rede for reguleringsmekanismer og homeostase i den friske kroppen Ferdigheter Kan formidle grunnleggende kunnskap om menneskekroppens anatomi og organsystemer, samt fysiologiske og biokjemiske prosesser Generell kompetanse Erkjenner at kunnskap i emnet har betydning for utøvelse av faglig forsvarlig 22 sykepleie
Sirkulasjonssystemet Etter gjennomført emne forventes det at studenten: kan beskrive blodbanens (sirkulasjonens) betydning som transportvei for næringsstoffer og oksygen (O 2 ) til kroppens celler og avfallsstoffer og karbondioksid (CO 2 ) fra cellene kan beskrive blodbanens (sirkulasjonens) betydning som transportvei for hormoner, signalstoffer, elektrolytter, blodceller, antistoffer, plasmaproteiner og varme kan gjøre rede for det systemiske (det store) kretsløpet og lungekretsløpet (det lille kretsløpet) ved å beskrive blodets gang fra venstre ventrikkel til det er tilbake samme sted. Beskrivelsen skal inneholde i riktig rekkefølge hvilke hovedtyper blodårer som passeres, og i hvilken rekkefølge de ulike kamrene i hjertet og hjerteklaffene passeres kan forklare hvor i kretsløpet blodet er oksygenrikt og hvor det er oksygenfattig kan beskrive fosterets blodsirkulasjon før og etter fødsel Hjertet Etter gjennomført emne forventes det at studenten: kan beskrive hjertets plassering i thorax kan beskrive perikard og perikardhulens plassering, oppbygning og funksjon kan beskrive hjertets oppbygning ut fra følgende momenter: o høyre atrium og høyre ventrikkel o venstre atrium og venstre ventrikkel o epikard o myokard o endokard 23
Introduksjon....5 Læringsutbytte.... 6 Klargjøring av spørreord som brukes til eksamen... 7 Faginnhold.... 8 Grunnleggende begreper. 8 Grunnleggende kunnskaper.. 8 Celler.. 9 Genetikk - arv 11 Histologi - vev.. 11 Blodet. 13 Læringsutbyttebeskrivelsene i anatomi, fysiologi og biokjemi er på 50 sider -- 12 sp (av 180) Sirkulasjonssystemet.. 15 Hjertet.. 16 Åresystemet. 17 Respirasjonssystemet. 19 Nervesystemet.22 Det endokrine systemet/hormonsystemet. 26 Sansene.28 Immunsystemet..31 Skjelettet..34 Musklene. 36 Fordøyelsessystemet.. 37 Nyrene og urinveiene. 41 Væske-, elektrolytt- og syre-base-regulering. 44 Forplantningsorganene. 46 Mannens kjønnsorganer. 46 Kvinnens kjønnsorganer.. 46 Svangerskap og fødsel.. 47 24 Huden.48 Temperaturreguleringen..49
Utdanning som dannelsesprosesser (Vibeke Røn Noer 2016) De tre viktigste faktorer som hadde rustet den enkelte til sykepleieyrket»: Klinikken som læringskontekst De faglige og sosiale relasjonene mellom studenter, undervisere og veiledere er personlige De personlige utfordringene studentene har møtt underveis i studiet 25
Den avgjørende milepel Fra student til å bli «en rigtig sygeplejerske» Aksept av den profesjonelle identitet Fra å være «utenfor normeringen» til å være «en del av normeringen» ( ansvaret for sine egne pasienter) (Røn Noer 2016) 26
Oppsummering Profesjonell kompetanse eller profesjonskunnskap er et meget komplekst fenomen Knyttet til handling i bestemte kontekster Forstås på mange ulike måter men omfatter både «know that» og «know how» (som igjen er sammensatte begreper) Læring av profesjonskompetanse er en kompleks prosess som varierer fra læring av enkelt elementer (teoretiske, tekniske, praktiske) til dannelse («bli en riktig utøver») 27
Oppsummering (2) Ulike læringsformer kan bidra til læring av delelementer (men bør være konsistent og trekke i samme retning og bevege seg mot integrasjon av ulike kunnskapsformer) Den store utfordringen er integrasjonen av kunnskaper, ferdigheter og holdninger til profesjonskompetanse omhandler både kapasitet og konsistent korrekt/god/tilfredsstillende handling i bestemte situasjoner over tid 28