Tingrettens dom i klimasaken, innledning til diskusjon. Naturressurslunsj 12. januar 2018 Ole Kristian Fauchald

Like dokumenter
Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland?

Virkemiddelperspektivet

Grunnloven 112. Ole Kr. Fauchald 1

Prinsipper og relaterte begrep

Klimamodeller og usikkerhet

STV 2250 Differensierte forpliktelser

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Kursholdere: Rebecca J. Five Bergstrøm, Lars André Flaten og Hilde Westbye

Jus ad bellum og jus in bello

Krav til utredning av klimavirkninger fra eksportert olje og gass etter Grunnloven 112 annet ledd

30/9: Problemtyper, rettskilder, virkemidler og prinsipper. 1/10: Grunnlovsvern, internasjonal rett og EØSrett, samt miljøinformasjonsloven

25/2: Problemtyper, virkemidler, rettskilder og prinsipper. 26/2: Grunnlovsvern, internasjonal rett, EØS-rett og prosessuelle rettigheter

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Utelukkelse Utlendingsloven 31

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping»

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

Retten til behandling etter grove menneskerettighetsbrudd

Utelukkelse Mars 2010

Prop. 162 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Tiltak for å redusere menneskeskapt klimapåvirkning. Marianne T. Lund CICERO Klimamarin 05/06/14

Forelesning i miljørett

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Skjema Evalueringskomiteens rapport om gjennomført midtveisevaluering Form Evaluation committee report on completed mid-way evaluation

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Karbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling Helene Irgens Hov, Victoria Stokke

Fauchald v. Norway En sak for Århuskonvensjonens etterlevelseskomité. Foredrag for Sivilombudsmannen, 9/ Ole Kristian Fauchald

Rammeverk og metode for aktsomhetsvurdering m.h.t. menneskerettigheter, miljø og korrupsjon hva innebærer det for oppdragsgivere og leverandører?

Læringskrav: «Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser» (ikke avløp og avfall)

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning

30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven

Oversikt over forelesningene

ARBEIDSPAKKE 4 Samspill mellom politikk og responser på politikk

Formålet med studien

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

FNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010

HR Anledningen til fratakelse av rettslig handleevne etter vergemålsloven 22. Katrine Kjærheim Fredwall

Risikofokus - også på de områdene du er ekspert

Sli.do Kode#: Censes

Mads Andenæs og Kåre Lilleholt. Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder

Teksten i art. 1. Ole Kr. Fauchald

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Barnekonvensjonen til hverdags og fest

St.prp. nr. 81 ( )

ZEROs høringssvar til klima- og miljødepartementets forslag til klimalov

ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT. by and between. Aker ASA ( Aker ) and. Investor Investments Holding AB ( Investor ) and. SAAB AB (publ.

Nettnøytralitet - regulering på jakt etter markedssvikt. Bjørn Hansen, Telenor Research Nettnøytralitetsforum 27. november 2014

Stordata og offentlige tjenester personvernutfordringer?

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Et mer slagferdig storting?

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk

Norges ansvar ved introduksjon av fremmede arter i bistandssammenheng

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Det rettslige bildet

Oslo kommune Bydel Frogner Råd for funksjonshemmede

Veikart Agder hvordan omstille Agder til et lavutslippssamfunn? Faggruppe klima v/ Kim Øvland Rådmannsgruppa 7. september 2017

Prop. 16 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

Økende krav til styret i en mer etisk bevisst offentlighet

Nye prosessregler for å styrke kommunene

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter

EØS-rettens betydning i miljøretten

Åpning av nye områder etter petroleumsloven 3-1

Føre vâr innledning fra Havforskningsinstituttet

Innledning om mikroplast. Utfordringer. internasjonalt samarbeid om løsninger. v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com

oprofessor Erik Røsæg ofolk.uio.no/erikrof

KURS I FOLKERETT 2. AVDELING

BERGEN TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: TVA-BBYR/02. Dommerfullmektig André Lamark Ueland

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene?

Sendt: 5. desember :20 Postmottak KLD Nytt høringssvar til 13/855 - Forslag til klimalov - høring

Ikke-diskriminering Article 1 (3) The Purposes of the United Nations are: Article 55 (c)

Generelt om oppgaven

Public roadmap for information management, governance and exchange SINTEF

Høringssvar Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for sosialfag

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Kortreist kvalitet - muligheter og utfordringer for ledelse. Nettverkssamling Oslo Lars Wang, insam as

Europeisk samhørighetspolitikk og regionalt nærvær i Brussel. Merete Mikkelsen Direktør Vest-Norges Brusselkontor

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Frekvensbånd for mobilkommunikasjon i Norge dagens bruk, tillatelser, FDD/TDD, sameksistens, GSM-R og naboer

Gjenopprettingsplan DNBs erfaringer. Roar Hoff Leder av Konsern-ICAAP og Gjenopprettingsplan Oslo, 7. desember 2017

Internasjonale menneskerettigheter

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012

Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder

Oslo kommune Rådet for funksjonshemmede

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

Lydia Rice, Doctoral Student University of Arkansas Advisor: Jean-François Meullenet

EU og klima

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

Ekspertgruppen noen refleksjoner

Vedtak av 16. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016

Når er reisetid arbeidstid?

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Fak.oppg. folkerett høst Vikram Kolmannskog, Selvstendig rådgiver og forsker

Transkript:

Tingrettens dom i klimasaken, innledning til diskusjon Naturressurslunsj 12. januar 2018 Ole Kristian Fauchald

Geografisk anvendelsesområde for tiltaksplikten i 112 tredje ledd? Tiltak for å ivateta miljøet i Norge Tiltak for at aktiviteter i Norge ikke skader miljøet i naboland Tiltak for at aktiviteter i Norge ikke skader globale miljøgoder Tiltak for at aktiviteter på norske fartøy i internasjonalt farvann eller i andre staters soner ikke skader miljøet Tiltak for at aktiviteter som statlige selskaper bedriver i utlandet ikke skader miljøet Tiltak for at aktiviteter som norske selskaper eller borgere bedriver i utlandet ikke skader miljøet 12.01.2018 3

Tiltaksplikten i klimasaken Behov for å skille mellom: Tiltak for å begrense utslipp fra virksomheter i utlandet Tiltak knyttet til konsekvensene av Vedtaket Livssyklusprinsippet Hva slags konsekvenser skal vurderes ved produksjonsrelaterte vedtak? Skal rekkevidden begrenses av eksisterende virkemiddelbruk overfor konsum? Mange eksempler på at Norge har og tar ansvar for å iverksette tiltak overfor produksjon uavhengig av hvor konsum finner sted 12.01.2018 4

Forholdet mellom norsk rett og folkeretten Regjeringsadv.: «Norges internasjonale forpliktelser, herunder EMK, har ikke betydning ved fortolkningen» av 112 Klimakonvensjonen, Kyoto-protokollen og Paris-avtalen Tingretten: «Det følger av folkeretten at hvert land er ansvarlig for klimagassutslipp på sitt territorium.» Den grunnleggende forskjellen i tilnærming under klimaregimet og Montreal-protokollen Hvorfor ble det slik at klimatraktatene ensidig fokuserer på utslipp ved konsum? Det økende fokuset på omstilling til lavutslippssamfunn og bruk av fornybar energi Konsekvensutredningsregelverk i EØS-avtalen og traktater 12.01.2018 5

UNFCCC art. 3 Principles In their actions to achieve the objective of the Convention and to implement its provisions, the Parties shall be guided, inter alia, by the following: 1. The Parties should protect the climate system for the benefit of present and future generations of humankind, on the basis of equity and in accordance with their common but differentiated responsibilities and respective capabilities. Accordingly, the developed country Parties should take the lead in combating climate change and the adverse effects thereof. 3. The Parties should take precautionary measures to anticipate, prevent or minimize the causes of climate change and mitigate its adverse effects. Where there are threats of serious or irreversible damage, lack of full scientific certainty should not be used as a reason for postponing such measures 12.01.2018 6

Hvor langt kan og bør domstolene gå ved prøving av grunnlovsmessighet? Plikt til å fremskaffe data ved usikkerhet? Plikt til å utrede indirekte konsekvenser? Plikt til å iverksette tiltak, eksempelvis å oppstille vilkår eller forbehold i Vedtaket? Domstolenes vurdering av tiltaks tilstrekkelighet realisering av rettighetene i første og annet ledd Tingretten: «domstolene bør være tilbakeholdne med å prøve om et gitt tiltak er tilstrekkelig» + «Stortingets involvering i seg selv er tilstrekkelig til å konstatere at tiltaksplikten er oppfylt» Håndtering av miljøhensyn i lange og omfattende beslutningsprosesser 12.01.2018 7

Prøving av grunnlovsmessighet forts. Håndtering av miljøhensyn i politiserte beslutningsprosesser Stortinget har fattet vedtak Saken har vært lagt fram for Stortinget uten at det er fattet vedtak (komite-uttalelser) Saksfremlegget har inneholdt en vurdering av grunnlovsmessighet Saksframlegget har inneholdt en påstand om grunnlovsmessighet (som i ot.prp. til petroleumsloven, 1995-96) Er saken tilstrekkelig opplyst for Stortinget? 12.01.2018 8

Klimaloven som moment i saken Illustrerende for rettsliggjøringstematikken Stortingsflertallets ønske om å styre mindretallsregjering Domstolsprøving som tematikk: Innst.S 329 L (2016-2017) s. 2: «Loven etablerer ingen rettigheter eller plikter for private som er ment å kunne håndheves ved søksmål for domstolene. Siden loven ikke er utformet som en rettighetslov, er det heller ikke naturlig å utforme en sanksjonsbestemmelse.» Diskutert av komiteen s. 5-6 Dette utelukker ikke at domstolene likevel kan anvende loven, men neppe som selvstendig rettsgrunnlag om gyldighet av vedtak 12.01.2018 9