Tema for presentasjonen 1 Litt om KS arbeid i Brussel 2 Rekrutteringsbehovet i helsesektoren 3 Europa 2020 4 Arbeidstidsdirektivet
Kommunens mange roller og EØS Samfunns- Innkjøper utvikler Arbeidsgiver Kommune Eier TjenesteTilsynsmyndighet produsent
Påvirkningsmulighetene hvorfor skal kommunene drive interessepolitikk mot Europa? EØS-reglene stor betydning for kommunen Kommunene ofte på banen for sent rammene er lagt Kommunene er aktive ift staten angående nasjonalt initierte regler hvorfor ikke ift EØS-skapte regler? Bruke muligheter til å oppnå mer fleksibelt og hensiktsmessig regelverk - eksempler Unngå unødig overimplementering
KS Brusselkontor Etablert 1993 Tre stillinger Hospiteringsordning for KS og medlemmene Lokalisert i the European House of Cities, Municipalities and Regions (2007) KS søsterorganisasjoner fra 16 land, samt CEMR Euro-KS (totalt ca. 55 personer) Eurocities 13 av storbyenes representasjoner Square de Meeûs 1, B-1000 Brussel
Hvordan jobber vi med EU/EØS? Deltakelse i Europeiske paraplyorganisasjoner CEMR (Council of European Municipalities and Regions) : Euro-KS CEEP (Centre of European Enterprises of Public Participation): Arbeidsgiverorg. for offentlig sektor i Europa Deltakelse i EFTA - Konsultative komité Rådgivende komité for partene i arbeidslivet: Fokus på håndtering av EØS-avtalen (parallell til ECOSOC) -Forum for lokalt og regionalt folkevalgte (parallell til Regionkomitéen)
Rekrutteringsutfordringen i helsesektoren Demografiutviklingen frem mot 2060 vil det bli 66,9 millioner flere eldre i EU-landene enn i 2008 Grønnbok om helsepersonell 2008 Skriftlig uttalelse fra Europaparlamentet mai 2010
Tiltak Rekruttering og utdannelse Mobilitet blant helsearbeidere Migrasjon globalt Ny teknologi
Sosial dumping? Hva er sosial dumping? I hvilket omfang skjer det i helsesektoren i Norge?
Europa 2020 strategien Økt sysselsettingsandel fra 69 til 75 % med større andel kvinner, eldre arbeidstakere og innvandrere Samlet ledighet på 9.6 prosent i mai 2010 Aldersgruppen 15 24 år 20,6 prosent Youth on the move Inkluderende vekst
Europa 2020 strategienfattigdomsreduksjon Redusere den befolkningsandel som er i risikosonen for fattigdom med 20 millioner inntil 2020, og å definere denne gruppen ut fra tre sett av indikatorer: at-risk-of poverty (i.e. people living with less than 60% of the national median income); material deprivation (i.e. people who experience at least 4 out of 9 defined deprivation situations); people living in a jobless household (i.e. population defined in relation to zero or very low work-intensity over a whole year to properly reflect a dynamic perspective of poverty linked to situations of prolonged exclusion from the labour market).
Arbeidstidsdirektivet 48 timer gjennomsnittlig arbeidstid Mulighet for frivillig å arbeide lenger (opt out) Daglig og ukentlig hviletid Som arbeidstid regnes også hvilende vakt -on call time
Hvorfor ønsker Kommisjonen endringer? Omfattende endringer i arbeidslivet de siste 20 årene Fortsatt uklarheter i forhold til deler av direktivet Enkelte medlemsstater har problemer med å gjennomføre direktivet i sin helhet Kommisjonen mener helse-, miljø og sikkerhet ikke ivaretas godt nok Og, at virksomheter og arbeidstakere ikke har tilstrekkelig fleksibilitet i organiseringen av arbeidstiden
Hva mente CEMR (KS paraplyorganisasjon) Tydelig på behov for å sikre nødvendig fleksibilitet mener dette også ivaretar work-life balance, samt et regelverk som kan tilpasses fremtiden Demografisk utvikling, smart teknologi og 24/24 service innebærer at tradisjonelle arbeidsmønstre ikke nødvendigvis passer
Hva mente CEMR forts Tydelig på at det man gjennom et felles juridisk rammeverk sikrer arbeidstakere også i de land som er i ferd med å bygge opp en sosial dialog Må sikre at innaktiv tid ikke regnes time for time Må fortsatt være mulig med opt out (i visse situasjoner) Må være mulig å kombinere tjeneste i brannvesen eller redningstjeneste med annen jobb Mener at arbeidstidsspørsmålene er tverrsektorielle, og derfor bør behandles og forhandles tverrsektorielt
Felles utfordringer for helse og velferd i EU? Store variasjoner mellom medlemslandene Finanskrisen Permisjonsrettigheter Oppsigelser i Storbritannia
Elektronisk nyhetsbrev EU på norsk www.ks.no/europa