Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken 2/2014 Kommunalbanken finansierer Hallingporten Side 6 Solvik-Olsen skal reformere transportsektoren Side 3 «Grønne obligasjoner for et grønnere samfunn» Kristin Halvorsen, Cicero Side 7 NORSKE BOMPENGESELSKAP: Sparer en milliard i året på lav rente Side 4 Foto: Olav Heggø/Fotovisjon www. 1
Leder Sikkert som banken «Sikkert som banken» brukes gjerne som bilde for å understreke noe som er særlig solid, robust og bestående. Så har den nære historien vist oss at bildet ikke alltid stemmer med virkeligheten. I kjølvannet av finanskrisen har flere banker fått hjelp av egne lands myndigheter for å holde seg flytende og svært mange har blitt kraftig nedgradert av ratingbyråene. De anses ikke lenger som like sikre. En finansinstitusjon er helt avhengig av tillit. Derfor har europeiske finansmyndigheter iverksatt omfattende stresstesting av alle større europeiske banker. Resultatene er ventet offentliggjort i slutten av oktober. Bankenes rolle som kredittformidler, til å kanalisere risikokapital til ulike investeringer, er sentral for å skape vekst og arbeidsplasser. I Europa har bankenes rolle som kredittformidlere bremset opp. Statistikk viser at kapitalmarkedet delvis har overtatt bankenes rolle, men kun delvis. Derfor har den europeiske sentralbanken iverksatt nye, omfattende tiltak for å skape insentiver til økt kredittformidling, i tillegg er renten satt lavt. Allikevel er veksten mager og det er fortsatt stor usikkerhet om veien videre. «Kommunalbanker verden over bidrar til at offentlige investeringer får finansiering når markedene og tilbudet ellers tørker inn» I Europa vokser offentlig eide kommunalbanker frem. I samtaler med mine europeiske kollegaer får jeg høre om store kutt i bevilgningene og tøffe innsparingstiltak. Da blir verdien av lave finansieringskostnader stor. Kommunalbanker verden over bidrar til at offentlige investeringer får finansiering når markedene og tilbudet ellers tørker inn. Og til renter som gjenspeiler sektorens lave risiko. Kapitalmarkedet er også en viktig kreditt formidler, men i Europa er mark edet lite sammenlignet med tradisjonell bankfinansiering. Allikevel ser vi her hjemme at Kommunebudsjett Kristine Falkgård Administrerende direktør kapitalmarkedet for kommunale låneopptak har vokst kraftig de senere årene. Dette kan gjenspeile at norsk økonomi har et annet utviklingsforløp enn hos våre europeiske partnere. Kommunalbanken er først og fremst en langsiktig aktør, som sikrer at viktige velferdsinvesteringer får finansiering til gunstige betingelser uavhengig av de økonomiske syklene. Denne rollen ble fremtredende under finanskrisen, da også det norske kapitalmarkedet ble utfordret. Norske kommuner kunne opprettholde et høyt aktivitetsnivå i tråd med myndighetenes målsetting. Kommunalbanken bidro til dette. Myndighetene verden over har innført en rekke kapitalkrav som er ment å adressere de manglene i bankenes forretningsmodeller som ble avdekket i kjølvannet av krisen. Strengere kapital krav innebærer at finansinstitusjoner må ha mer egenkapital for hver krone de låner ut. Det har blitt dyrere å drive bank, samtidig som bankene har blitt sikrere. Finansdepartementet fastsatte 12. mai i år forskrift om identifisering av systemviktige finansinstitusjoner. De begrunnet dette med at enkelte finans institusjoner er systemviktige, fordi de har særlig stor betydning for finanssystemet og økonomien. Kommunalbanken ble ansett som systemviktig. Det understreker viktigheten av vår virksomhet for fylker, kommuner og lokal samfunn landet rundt. Klassifiseringen som systemviktig betyr økte kapitalkrav. Det betyr at vi fortsatt må øke egenkapitalen betydelig i årene fremover. Den raskeste måten å oppnå dette på er å redusere beregningsgrunnlaget. Ut fra Kommunalbankens rolle og mandat og investeringsbehovet som tegner seg i kommunal sektor fremover, mener vi det ikke er et godt alternativ. «Vi koster rundt tre øre for hver hundrelapp vi låner ut» Alternativt kan vi bygge opp mer egenkapital gjennom å tjene mer penger. Kommunalbanken drives i dag svært kostnadseffektivt. Banken har klart lav ere driftskostnader enn de fleste akt ører vi kan sammenliknes med. Vi koster rundt tre øre for hver hundrelapp vi låner ut. Selv om vi kutter alle driftskostnader så monner det lite. Økte marginer på utlån bedrer inntjeningen alt annet like. Vi nyter godt av svært lave renter i Norge i dag. Det er ikke nødvendigvis et godt tegn for de økonomiske utsiktene. Dersom Kommunalbanken skal være en aktør under krevende markedsforhold er det viktig at vi er til stede og legger et solid grunnlag for virksomheten under gode markedsforhold. Eier kan også velge å øke Kommunalbankens kapitalbase. Diskusjonen i Kommunalbanken rundt kapitalsituasjonen gjenkjennes nok i de aller fleste finans institu sjoner i dag. Regulatoriske myndigheter er opptatt av sårbarheten i det finansielle systemet og skattebetalernes midler. Kommunalbanken bidrar til å beskytte skattebetalernes midler ved simpelthen å være til stede. God lesing! Forslag til budsjettrenter 2015-2018 Kommunalbanken har de siste årene laget forslag til budsjett rente til bruk i kommende budsjett- og økonomiplanperiode. Utgangspunkt for Kommunalbankens forslag til budsjettrenter er rapporter fra Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå, samt løpende FRA-renter avlest i markedet. Norges Bank utgir Pengepolitisk Rapport (PPR) fire ganger i året. I disse rapportene kommer reviderte anslag både på utvikling i styringsrente og utvikling i 3 måneders Nibor kommende 2 Budsjettår Norges Bank SSB Du kan lese mer om budsjett renter på våre nettsider: www. Markedet (FRA-basert) FORSLAG BUDSJETTRENTE 2015 2,20 2,10 2,02 2,20 2016 2,45 2,20 2,14 2,50 2017 2,70 2,50 2,38 2,70 2018 2,65 3,00 tre år. Ny pengepolitisk rapport blir pub lisert 18. september. SSB kommer i sine rapporter, kalt Økonmisk Analyse, også med anslag på både videre utvikling i styringsrenten og 3 måneders Nibor. I rentemarkedet gir de såkalte FRAkontraktene (Forward Rate Agreement FRA) løpende kvotering på hva Nibor forventes å ligge på fremover i tid. Disse vil alltid reagere raskt på hendelser i markedet og kan derved svinge mye over tid. For å anslå kommunesektorens lånerente må det også tas hensyn til kredittpåslaget til bankene. Vi har i våre anslag lagt til grunn Kommunalbankens gjeldende marginpåslag for langsiktige lån til kommuner og fylkeskommuner på 0,4 prosent. Andre finansieringsløsninger vil nødvendigvis ha andre marginpåslag som det må tas hensyn til. I følgende tabell er alternativene sammenstilt og i tillegg hensyntatt marginpåslaget. Kommunal banken fraskriver seg ethvert ansvar for at den fremtidige utviklingen av rentesatser som ikke harmonerer med våre anslag. Av Børge Daviknes
Profil Skal reformere transportsektoren Fra Svinesund til Kirkenes: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen brukte to uker i sommer på å møte og lytte til befolkningen langs E6. (Foto: SD/Tor Midtbø) Mens samferdsels ministeren sitter i budsjettforhandlinger, ser han tilbake på en lang og utbytterik E6-sommer. I to uker hadde Ketil Solvik-Olsen mobilt kontor og kjørte Norge på langs. Nå er han klar for å reformere transportsektoren. - Er det blitt mye bilkjøring i sommer? - I to intense uker i sommer kjørte jeg, som så mange andre også har gjort, på E6. Faktisk kjørte jeg helt fra Svinesund til Kirkenes, en lang reise gjennom et vakkert og variert landskap. Over 3100 km ble turen til slutt. - Bilen var et rullende møterom. Sammen med min politiske ledelse i departementet møtte jeg innbyggere, nærings liv, lastebilsjåfører, NAF, Amcar, vegvesenet, politiet, tollere, lokalpolitikere og mange andre som engasjerer seg for bedre infrastruktur. Langs veien fikk vi sett og følt på gode og dårlige sider ved vår infrastruktur. - Turen gjaldt ikke bare vei vi besøkte også havner, jernbanestasjoner, flyplasser, godsterminaler og annen sentral infrastruktur. God infrastruktur binder næringslivet og befolkningen sammen. «Både standard og vedlikehold varierer mye. Det er stort behov for nyinvesteringer og vedlikehold» - Hva opplevde du i løpet av disse ukene? - Det har vært mye storslått natur og mindre storslåtte veier. Det er store varia sjoner, både innad i fylkene og fylkene imellom. Både standard og vedlikehold varierer mye. Altfor mye. Slike store variasjoner kan skape farlige situa sjoner. Det er stort behov for nyinvesteringer og vedlikehold. Samtidig skal vi ikke svartmale. På mange strekninger har veien rimelig bra standard. - Er det noen steder du passerte som du særlig vil trekke frem? - Jeg kommer til å huske Norges kanskje vakreste trebro, på Tretten. Og stein ene som hadde boret seg ned i asfalt en etter et nylig ras på Kvænangsfjellet. Jeg kommer definitivt til å huske følelsen av å kjøre over Kåfjordbrua, som vi har gjort bompengefri. Men best av alt vil jeg huske menneskene, de flotte, kunnskapsrike og gjestfrie menneskene. - Vi lyttet, noterte og knipset og satt oppe til midt på natta for å fordøye alt vi hadde opplevd, og for å diskutere hva vi kan gjøre for at infrastrukturen kan bli bedre og tryggere. Det var to fantastiske uker, som vil være svært nyttige i vårt arbeid. Dette er bare starten. - Hva skjer så fremover? - Reformene handler om et viktig systemskifte. Det er iverksatt arbeid med å forenkle planlegging og regler for vegsektoren, jernbanen, havnene og luftfarten. Blant annet skal et statlig veiinvesteringsselskap på plass i løpet av 2015, med formål å bygge ut mer vei, mer langsiktig og helhetlig. - Vi har videre satt i gang arbeidet med en bompengereform som gjør at bomtakstene kan reduseres mange steder, som tillegg til de vi fjerner. Enkeltsak ene vi rydder opp i er mange, men et enklere regelverk og bedre organisering gir oss mer for hver krone vi bevilger. - Hva er dine prioriteringer i statsbudsjettet for 2015? - Budsjettet legges frem for Stortinget i oktober, sier Solvik-Olsen. Av Julian Farner-Calvert 3
Bompenger Billig rente gir mer samferdsel Beregninger Kommunalbanken har utført viser at norske bompengeprosjekter årlig sparer opp mot en milliard kroner i renteutgifter. Grunnen til sparte renteutgifter er dagens svært lave rentenivå sammenliknet med renten som legges til grunn ved etablering av et bompengeprosjekt. Det kan gi mer penger til vei og kortere nedbetalingstid. Utvider Bybanen i Bergen Bergen Bompengeselskap er et av prosjektene som nyter godt av dagens lave renter. Selskapet har lånt 3,9 milliarder kroner i Kommunalbanken, og har med en rente på 2,15 prosent en årlig rentebesparelse på over 80 millioner. - Den lave renten vi for tiden har i Kommunalbanken gir oss en fantastisk mulighet til å holde finanskostnadene på et nivå langt under det som var antatt. Det er bysamfunnet, og den enkelte bil ist, som tjener på at vi har en så god finansiering, sier daglig leder Jan Otto Evjen i Bergen Bompengeselskap. I tillegg til lav rente har Bergen hatt bedre trafikkutvikling enn forventet det siste året. Det gir bedre økonomi for selskapet. Besparelsene går til videre utbygging av blant annet Bybanen. - De gunstige lånebetingelsene gir nye muligheter for fremtidige bybaneprosjekter. To større bydeler i Bergen, Åsane og Fyllingsdalen, er på plankartet for bybanetilknytning, sier Evjen. En milliard i besparelser Svært mange bompengeprosjekter i landet nyter nå godt av de lave markedsrentene. I 2013 hadde bomselskapene en samlet lånegjeld på 35 milliarder kroner. Når et nytt bompengeprosjekt vurderes, settes det en kalkulasjonsrente for å avgjøre om prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Denne renten settes i de fleste tilfeller til 6,5 prosent. I virkeligheten oppnår selskapene betydelig lavere rente på lånene. Kommunalbanken er største långiver til kommunal sektor og lånefinansierer over 70 prosent av de norske bompengeprosjektene. Kommunalbankens gjennomsnittsrente til disse selskapene er i dag på 2,1 prosent. Den gjennomsnittlige lånekostnaden til bompengeselskapene trekkes opp av at selskapene gjerne velger fastrentelån eller ulike rentesikringsordninger for å få forutsigbarhet. Tar man dette med i beregningen betaler bompengeselskapene i dag en gjennomsnittlig lånerente på 3,41 prosent. Forskjellen mellom kalkulasjonsrenten og dagens rentenivå gir dermed en besparelse på rundt 1 milliard kroner for norske bompengeprosjekter. Raskere nedbetaling Bomselskapenes rentebesparelser kommer i de fleste tilfeller til gode gjennom kortere nedbetalingstid. Overskuddet kan brukes på andre måter, for eksempel til å bygge mer vei, senke bompengesatsene eller redusere innkrevingsperioden. Nestleder i transportkomiteen Abid Q. Raja (V) mener pengene bør brukes til å styrke infrastrukturen. - Dette gir muligheter til større investeringer i samme område. Særlig om det brukes til økt fremkommelighet for gående, syklende og kollektivtrafikk så oppnår vi mye ved å holde på planlagt 4
Mer midler til Bybanen: Bergen Bompengeselskap nyter godt av lave renter. Nå er bydelene Åsane og Fyllingsdalen på plankartet for bybanetilknytning. (Foto: Kommunalbanken) Abid Q. Raja, nestleder i transportkomiteen, vil prioritere gående, syklende og kollektivtransport. nedbetalingstid. Da styrker vi infrastrukturen og miljøet, sier Raja. Lavere satser i fremtiden Regjeringen har gitt signaler om at man i fremtiden skal få lavere bompengesatser i hele landet, ved å innføre en rentekompensasjonsordning (se egen sak). Målet er at mer av bompengene skal gå til selve prosjektene, mens mindre skal brukes til å betale for finansiering av lån. Av Therese Murberg Nytt lån til Bybanen Bergen Bompengeselskap har valgt Kommunalbanken som finansieringskilde til byggetrinn tre av bybanen i Bergen. Lånet er på nær 1,2 milliarder kroner til grønn rente. Dette er et renteprodukt som er lavere enn Kommunalbankens ordinære p.t.-rente og gis til klimavennlige prosjekter. - Vi er godt fornøyd med at Bergen Bompengeselskap igjen har valgt Kommunalbanken som lånekilde. Det viser at vi kan tilby fleksible finansieringsløsninger og konkurransedyktige betingelse, sier utlånssjef i Kommunalbanken, Lars Strøm Prestvik. Bompenger i Norge Norge har hatt bompenger i ulike varianter i 300 år. Det første anlegget kom i Kongsberg i 1721, for å finansiere broer. Pr. mai 2014 er 177 bomstasjoner i drift, i regi av 60 selskaper. Her passerer nå ca. 500 millioner biler i året, inkludert ferger med bompengeinnkreving. Totalt har bomselskapene i dag lån på 35 milliarder kroner, dobbelt så mye som i 2009. Det skal stå lokale initiativer bak alle bomprosjekter, som i sin tur skal vedtas i Stortinget. Når et prosjekt er vedtatt, skal bomselskapene finansiere veibygging og kreve inn bompenger. I Norge er bomselskaper organisert som aksjeselskaper. De fleste har offentlige eiere (kommuner/fylker). Utvider traseen til Flesland Byggetrinn tre av bybanen omfatter 7,1 kilometer dobbeltspor mellom Rådal og Bergen lufthavn Flesland med syv holdeplasser. Holdeplassen ved Birkelandskrysset er kombinert med kollektivterminal. Det skal bygges seks tunneler, tre broer, seks kulverter og tre gangbroer. Alle krysninger av veier blir planfrie, men noen fotgjengeroverganger blir i plan med banen, de fleste i forbindelse med holdeplasser. Mellom holdeplassene vil banen gå med bybanens makshastighet som er 70 km/t. Betjener lånet med bompenger Selskapet betjener lånet ved hjelp av inntekter fra bomringen i Bergen. Bomringen i Bergen består av 14 bomstasjoner og hadde i 2013 vel 53,5 millioner passeringer. Lånet skal være nedbetalt innen april 2024. Større statlig støtte I en pressemelding fra mai melder samferdselsdepartementet om en rentekompensasjonsordning for bompengeselskaper. - Regjeringen arbeider for å redusere bompengebelastingen for folk og næringsliv. Vi vil innføre en ordning der man kan redusere rentekostnadene for veiprosjekt og kompensere renteutgiftene over statsbudsjettet. Det gir grunnlag for lavere takster i bomprosjekt over hele landet, sier samferdselsminister Ketil Solvik- Olsen. Bompengeselskapene har opparbeidet seg en gjeld på rundt 35 milliarder kroner. Det betyr at forholdsvis mye av bompengeinntektene går til å dekke rente- og administrasjonsutgifter. I mange bompengeprosjekter de siste årene er det lagt til grunn 6,5 prosent i lånerente som en beregningsteksnisk forutsetning i finansieringsplanen. Denne beregningstekniske renten skal ta høyde for usikkerhet gjennom bompengeperioden. En ordning hvor bompengeselskapene gis rentekompensasjon, vil bety at staten må dekke renteutgiftene til disse bompengeprosjektene. I praksis vil bompengebidraget reduseres gjennom en slik ordning, mens statens utgifter øker tilsvarende. - Målet er at mer av bompengene skal gå til selve prosjektene, mens mindre skal benyttes til å betale for finansiering av lån, sier samferdselsministeren. Overgangsordning I påvente av at disse endringene kommer på plass ligger samferdselsdepartementet opp til en overgangsordning for bomprosjekt som er vedtatt av Stortinget men som ennå ikke er satt i verk. Overgangsordningen kan føre til lavere bompenger på 13 vedtatte bomprosjekter. Opplegget går ut på at bompengetakstene kan beregnes ut fra en lavere rentesats enn det som er lagt til grunn. Overgangsordningen gjelder prosjekter som tidligere er godkjent av Stortinget, og der innkrevingen vil begynne før en ny rentekompensasjonsordning for bompengelån er kommet på plass. Nå skal beregningsrenten kunne settes helt ned til en rente tilsvarende 10-års statsobligasjonslån. Færre bompengeselskap - Som ledd i arbeidet vil bompengesektoren bli omorganisert, slik at dagens mange bompengeselskap blir til to tre selskap som får ansvaret for innkrevingen, sier Solvik-Olsen. Regjeringen tar sikte på at de nye bompengeselskapene skal være etablert i løpet av 2015. Målet er at de skal erstatte de 50-60 bompengeselskapene som eksisterer i dag. 5
Kommunalbankens studentstipend Bedre økonomi etter kommunesammenslåing I år mottok Kommunalbanken ti søknader om student stipend. To oppgaver ble premiert med stipend. Her pres enterer vi Jan Andre Endre s- ens masteroppgave i statsvitenskap ved UiO, «Fornuft og følelse En studie av kommunesammenslåingen mellom Ølen og Vindafjord» - Målet med oppgaven min var å avdekke hvilke mål som lå bak ønsket om sammenslåing og hvorvidt målene ble innfridd, forteller Endresen. Han kommer fra Vindafjords nabokommune Karmøy, og kjente casen godt fra før. Ølen og Vindafjord kommune ble slått sammen til den nye kommunen Vindafjord 1. januar 2006. Tre år tidligere hadde et flertall av kommunenes innbyggere samtykket til sammenslåingen gjennom en folkeavstemning. Kommunene var forholdsvis like både i folketall og størrelse, og sammenslåingen kom i stand etter et lokalt initiativ. Sammenslåingen er ett av få eksempler på frivilllig kommunesammenslåing de siste årene. Livskraftig kommune Før folkeavstemningen fikk samtlige innbyggere i de to kommunene presenterte målene med kommunesammenslåingen. Hovedmålet for sammenslåingen var å «sikre ein livskraftig distriktskommune på Indre Haugalandet». Blant delmålene må nevnes å sikre og videreutvikle kvaliteten på kommunens tjenester. En viktig drivkraft bak ønsket om sammenslåing synes å ha vært den svake økonomien i de to kommunene. Tilhengerne av sammenslåing argumenterte med at med mindre de to kommunene slo seg sammen, ville det gå utover kvaliteten på de kommunale tjenestene. Økonomien i Ølen kommune var anstrengt, og kommunen havnet på ROBEK-listen kort tid etter folkeavstemningen. Et argument som ble brukt mot sammenslåingen var at det ville føre til en omfattende sentralisering av de kommunale tjenestene. Ølen hadde et klart kommunesentrum, mens tjenestene i Vindafjord var spredt rundt på flere bygder. Frykten i Vindafjord var derfor at en sammenslåing ville føre til at alle tjenestene ble sentralisert til Ølen sentrum. Bedre økonomi Underveis i sammenslåingsprosessen oppsto flere utfordringer. Store kulturforskjeller mellom de to kommunene kom til syne, både politisk og administrativt, selv om det var stor inn- og utpendling mellom kommunene. Vindafjord ble karakterisert som en typisk landbrukskommune, og Ølen som en industrikommune. Flere av nøkkelpersonene i sammenslåingen mente det ikke var noe stort økonomisk handlingsrom til for eksempel å takle uforutsette utgifter. Det er nå over åtte år siden sammenslåingen mellom Ølen og Vindafjord ble sluttført. En av forhåpningene som lå bak sammenslåingen, var at den ville føre til en bedre kommuneøkonomi. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler at driftsresultatet bør ligge på tre prosent for at kommuner skal være i stand til å finansiere fremtidige investeringer. Før sammenslåingen hadde både Ølen og Vindafjord under tre prosent netto driftsresultat. Den nye kommunen har, med unntak av 2007 og Fornuft og følelse: Jan Andre Endresen var en av mottakerene av Kommunalbankens studentstipend med oppgave om kommunesammenslåing. (Foto: Therese Murberg) 2008, hatt et driftsresultat som har ligget over hva TBU anbefaler. - Selv om kommuneøkonomien har vært bedre etter sammenslåing er det like vel vanskelig å si hvorvidt dette skyldes sammenslåingen eller andre forhold, under streker Endresen. Mer til tjenester Det har på enkelte områder vært stor grad av sentralisering, spesielt i administrasjon og styring. Andelen brukt på administrasjon og styring har blitt halvert etter sammenslåingen. Det har ført til at kommunen har evnet å flytte penger fra administrasjon til tjenesteproduksjon. Kommunen har beholdt en desentralisert tjenestestruktur på de tre store tjenesteområdene barnehage, skole og sykehjem. Det har imidlertid vært en sentralisering av barnevern, helsestasjoner og demensavdelinger. Sentraliseringen har vært begrunnet ut fra behovet for økt samordning på disse områdene, og ikke av økonomiske hensyn. Lokal prosess - En viktig grunn til at sammenslåingen gikk så bra synes å være at sammenslåingen i så stor grad var en lokal prosess. De to kommunene hadde tilstrekkelig med tid og frihet til å gjennomføre prosessen på en god måte. Svak økonomi var imidlertid en utfordring. Med tanke på arbeidet med kommunereformen og fremtidige sammenslåinger bør lokal frihet og tilstrekkelig med tilskudd sees på som forutsetninger for gode sammenslåinger, mener Endresen. I neste utgave av KBNdialog presenteres neste vinner av Kommunalbankens studentstipend. Mats Hobbel og Basil Daleq fra Handelshøyskolen i Trondheim er tildelt 20.000 kroner for oppgaven «Hvorfor balansert målstyring i norske kommuner?». Av Sissel Johnsen Lie Hallingporten Vegfinans AS Bomveikstrekningen Sokna-Ørgenvika på riksvei 7 ble åpnet av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen den 27. juni i år. Med dette ble reisene mellom østog vest landet langs riksvei 7 kortet ned med 21 km eller ca. 20 minutters kjøring. Bompengeselskapet Hallingporten Vegfinans AS står for delfinansiering av utbyggingen og fikk i 2010 innvilget 1,2 milliarder kroner i lån av Kommunalbanken. Lånet er sikret med selvskyldnergaranti fra Buskerud fylkeskommune og skal nedbetales ved hjelp av bompenger i løpet av en 15 års per iode. Total kostnaden for prosjektet er på 1,56 milliarder kroner. Snorklipping: Med hjelp fra representanter for trafikantene kunne samferdseslminister Ketil Solvik-Olsen erklære Hallingporten for åpnet. Foto: Børge Daviknes 6
Kommentar Grønne obligasjoner for et grønnere samfunn Det må investeres i klimatilpasninger og utslippsreduksjon. Grønne obligasjoner er i sterk vekst og kan være med på å sikre grønne prosjekter nødvendig kapital, skriver direktør i Cicero Kristin Halvorsen. FNs femte klimarapport er klar: Global oppvarming skyldes menneskeskapte klimautslipp. Selv om vi raskt reduserer utslipp fra fossile energikilder (kull, olje og gass) har vi allerede sluppet ut så mye at omfattende klimaendringer er uunngåelig. Vi må både investere i klimatilpasninger og i utslippsreduksjoner. Invest eringer krever kapital. Det er her grønne obligasjoner kan bidra til å løse klimautfordringene. Ved å sikre finansiering av «grønne investeringer» til konkurransedyktige betingelser, kan finanssektoren gjøre sin del av jobben. Hva er en grønn obligasjon? En grønn obligasjon sikrer lån og finansiering av miljøvennlige prosjekter. Grønne obligasjoner er ekstra interessante på klimaområdet fordi de kan supp lere offentlige budsjetter slik at kapitalkrevende investeringer i grønn infra struktur kan gjennomføres. Disse obligasjonene kan for eksempel delfinansiere investeringer i offentlig transport, energieffektive bygninger, og utbygging av fornybar energi. «Finanssektoren ligger nå i startgropa for å bli en viktig miljø- og klimaaktør» Grønne obligasjoner vokser raskt i det globale finansmarkedet, fra 11 milliarder amerikanske dollar utstedt i 2013 til 23 milliarder dollar så langt i år. Potensialet for vekst er mye større ettersom grønne obligasjoner utgjør mindre enn en promille av alle obligasjoner globalt. De er interessante for investorer og utstedere fordi grønne investeringer er framtidsrettede og kan gi bedre avkastning enn andre investeringer etter noen år, og fordi de er med på skape et positivt bilde av disse selskapene i media og hos offentligheten. Sikrer kvaliteten for grønne obligasjoner Så langt finnes ingen allment akseptert og klar definisjon av hva en grønn obligasjon er, men det arbeides for en strammere definisjon og klarere regler. Det er viktig at man ikke bare kan hevde at grønne obligasjoner er grønne, men at de faktisk bidrar til miljø- og klimavennlige investeringer. Grønne obligasjoner vil ikke være effektive og de vil komme i miskreditt hvis det avsløres at innholdet er grått og ikke grønt. Derfor bygger Cicero Senter for klimaforskning opp et tilbud om såkalte «second opinions» for grønne obligasjoner. Vi er et uavhengig ikke-kommersielt forskningsinstitutt med kompetanse til å sikre kvaliteten i grønne obligasjoner som vi godkjenner. For Kommunalbanken har vi så langt godkjent én grønn obligasjon. Vi vil gjerne ha flere grønne obligasjoner i Norge. Finanssektoren viktig klima- og miljøaktør? Det er ikke opplagt at grønne obligasjoner har noen særlig effekt på samfunnsutviklingen i en mer bærekraftig retning. Derfor er det viktig med egnede rammer for utvelgelse av prosjekter som kan få finansiering gjennom grønne obligasjoner, og gode prosedyrer for rapportering om gjennomføring og hva som er oppnådd gjennom investeringene. Mest mulig av denne informasjonen bør være offentlig tilgjengelig. Det er dette Cicero konkret arbeider med, som det er stor interesse for. Finanssektoren ligger nå i startgropa for å bli en viktig miljø- og klimaaktør. Foto: Rune Kongsro Av Kristin Halvorsen, direktør Cicero Antikorrupsjon Antikorrupsjon i kommunene Kommunene har et spesielt ansvar overfor befolkningen for at myndighetsutøvelse og forvaltning av fellesskapets midler ivaretar fellesskapets interesser og er basert på demokratiske prosesser. Kommunene har et spesielt ansvar overfor befolkningen for at myndighetsutøvelse og forvaltning av fellesskapets midler ivaretar fellesskapets interesser og er basert på demokratiske prosesser. KS og Transparency International har det siste året samlet 36 kommuner og 4 fylkeskommuner til tre nettverkssamlinger hvor arbeid med antikorrupsjon sto på agendaen. - Få saker er mer uheldige for omdømme og tillit i kommunesektoren enn eksempler på maktmisbruk og korrupsjon. For at innbyggerne skal ha tillit til kommunen forutsettes høy etisk standard, og det fordrer et systematisk arbeid med etikk og antikorrupsjon, sier Lise Spikkeland, spesialrådgiver i KS. Store forskjeller i kommunene - Det er stor forskjell på hvor langt kommunene har kommet i arbeid med antikorrupsjon. Det mange som oppgir at de har systemer, regler og rutiner på plass, men opplever at det ikke er tilstrekkelig kjent og nærværende i hverdagen for kommunens ansatte. Det er viktig å ha en kultur hvor det snakkes om etikk og fare for misligheter og korrupsjon. Mange erfarer at det er en svært viktig forutsetning for etikkarbeidet at det har god forankring i kommunens ledelse, sier Spikkeland. Nettverkssamlingene baserer seg på både foredrag, erfaringsutveksling og konkret arbeid både under og mellom samlingene. Temaer som internkontroll, rettspraksis, forankring og varsling har vært behandlet. Transparency International Norge har utarbeidet en håndbok i antikorrupsjon for kommunene: «Beskytt kommunen», som skal være et godt hjelpemiddel i kommunenes arbeid med antikorrupsjon. Av Lars Ludvigsen 10 tiltak mot korrupsjon 1. Klart uttalt holdning fra ledelsen 2. Antikorrupsjonsstrategi 3. Etiske retningslinjer inklusiv konkret regulering av relevante virksomhetstilpassede dilemmaer 4. Opplæring av ledelse og ansatte dilemmatrening 5. Varslingsordning og kommunikasjonslinjer 6. Risikoanalyse 7. Identifikasjon og håndtering av «røde flagg» 8. Integrity Due Diligence tredjeparter 9. Responsplan ved mistenkelig aktivitet gransking og utbedring 10. Åpenhet i organisasjonen Kilde: Partner Helge Kvamme i Advokatfirmaet Selmer DA 7
SISTE SIDE Engasjement for lokal velferd Lars Strøm Prestvik (39) har vært utlånssjef i Kommunalbanken i litt over en måned. Han er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, har tilleggsutdannelse fra Harvard Business School og kommer fra stillingen som Senior kundeansvarlig i Nordea, hvor han har hatt kundeansvar for blant annet offentlig sektor og samferdsel. - Vi er svært godt fornøyd med å ha fått Lars Strøm Prestvik med på laget. Han har solid fagkompetanse og ledererfaring med inngående kjennskap til bank og finans, sterk kundeorientering og stort engasjement for offentlig sektor, sier administrerende direktør Kristine Falkgård i Kommunal banken. Lars er gift og har to barn i skolealder. Han har seks års fartstid som kommunestyrerepresentant i Nittedal. Oppvokst på gård, opprinnelig odelsgutt og niende generasjon på slektsgården. I stedet for et liv som bonde har det blitt en karriere innenfor økonomi og finans, og nå i Kommunalbanken. «Langsiktig partner for lokal velferd» er Kommunalbankens visjon. Denne visjonen liker Prestvik veldig godt og han har klar formening om hva det betyr for ham og den avdelingen han nå leder. - Kommunalbanken skal være kjent som en langsiktig aktør for å få realisert lokalt velferd. Banken har uten tvil høy kompetanse innen finansiering og kommunenes lånebehov. Jeg ser det som vesentlig at vi bidrar til økt finansiell forståelse og kompetanse hos våre kunder. Kommunene skal også kunne forvente at vi forstår deres utfordringer og bidrar med fornuftige finansieringsløsninger. Opp i alle de alvorlige ordene, få nå med at dette brenner jeg for, smiler han. Spør oss om lån Av Sissel Johnsen Lie Ny utlånssjef: Lars Strøm Prestvik vil at Kommunalbanken skal bidra til økt finansiell forståelse og kompetanse hos kundene. En gledens dag: Statsråd Solveig Horne erklærer senteret for åpnet. (Foto: Romerike Krisesenter) Romerike Krisesenter i nye lokaler Romerike Krisesenter IKS nye bygg på Skedsmokorset som ble åpnet i sommer, er finansiert av Kommunalbanken med 55 millioner kroner. Foran et hundretalls gjester foretok statsråd Solveig Horne den offisielle åpningen 23. juni i år. Jeg er glad for at kommunene på Romerike velger å satse i en tid der andre kommuner velger å legge ned, sier hun. Fjorten kommuner har gått sammen om det felles krisesenteret. Bygget består av 16 moderne beboerrom med til sammen 62 sengeplasser med kvinne- og herreavdeling, med gode oppholdssoner og et flott uteområde. Senteret er bygget for å kunne dekke behovet i et 20-års perspektiv, der det er tatt høyde for stor befolkningsvekst. Her kan brukerne leve i gode og harmoniske omgivelser, sier daglig leder Laila Darrani. Kommunalbankens kunde-og markedsansvarlige: Børge Daviknes Telefon: 2150 2054 bod@ Oslo, Rogaland og Hordaland Jarle Byre Telefon: 2150 2052 jab@ Buskerud og Nordland Lars Ludvigsen Telefon: 2150 2053 lal@ Vestfold, Telemark og Sogn og Fjordane Lars Maurits Bekkelund Telefon: 2150 2011 lmb@ Akershus, Finnmark og Hedmark Rådgivning hovedbankavtaler Marit Urmo Harstad Telefon: 2150 2057 muh@ Møre og Romsdal, Svalbard og Troms Rådgivning hovedbankavtaler Terje Christer Dalby Telefon: 2150 2051 tcd@ Aust-Agder, Vest- Agder og Østfold Torger M. Jonasen Telefon: 2150 2056 tmj@ Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag og Oppland Rådgivning hovedbankavtaler Nyheter fra Kommunalbanken AS Ansvarlig redaktør: Adm. direktør Kristine Falkgård Redaktør: Julian Farner-Calvert Layout: Therese Murberg Trykk: Nr1 Trykk AS, Opplag: 14.000 Kommunalbanken AS Haakon VIIs gt. 5b Pb. 1210 Vika N-0110 Oslo Telefon 2150 2000 post@ www.