Forvaltningsplaner for gjess; hva bør de inneholde og hvordan få planen til å bli et godt verktøy? Ove Martin Gundersen Ingunn Tombre
o o Ikke forvaltere Presentasjonen basert på erfaringer, generert kunnskap og et oppdrag fra Miljødirektoratet
Forvaltning av gjess; Internasjonale konvensjoner og avtaler o Bern-konvensjonen o Ramsar-konvensjonen o Biodiversitets-konvensjonen o Bonn-konvensjonen
Nasjonale rammer o Naturmangfoldsloven o Viltloven o Jaktrammer og jakttider
Forvaltningsplan o mange nivå og skala, ulikt ansvar og myndighet o lokal (kommune) o regional (fylkesnivå) o nasjonal o internasjonal o Få planen til å bli et «levende dokument»! o Hvordan unngå at planen havner «i skuffen»?
Identifisere mål for planen o Realistiske? o Målbare? o Evaluering? Av hvem, når, og til hvilken kostnad o En adaptiv plan?
Hvem er ansvarlig? Hvem eier planen? Annonseres/formidles Lett tilgjengelig! «To the point.»
«Det ligger et forbedringspotensial ved at forvaltningsplanene i større grad tar i bruk ny kunnskap om jaktorganisering, forebyggende tiltak og sonering med friarealer for gås. En adaptiv forvaltning forutsetter at ny kunnskap fortløpende tas i bruk og at virkemidlene justeres slik at målet om redusert konflikt i landbruket nås, samtidig som man sikrer levedyktige bestander av gjess.»
Forslag for innhold i en plan på fylkesnivå (I) Regional: Innledning En beskrivelse av situasjonen i det aktuelle fylket og behovet for en forvaltningsplan. Arter og biologi En kort beskrivelse av aktuelle arter og deres biologi. Innholdet bør være kort og relevant for aktuell plan. Rammer for forvaltning av gjess i Norge Dette avsnittet bør være likt for alle planene. Internasjonale avtaler For de arter som har en slik avtale bør det være en beskrivelse av avtalen (Regional plan bør også følge målene i internasjonale avtaler).
Forslag for innhold i en plan på fylkesnivå (II) Forvaltningsmål for fylket Konflikt områder En beskrivelse av hvilke konflikter som er i regionen, hva som er dokumentert og hvilke utfordringer som foreligger. Dette blir et viktig grunnlag for å senere identifisere prioriteringen av tiltak.
Forslag for innhold i en plan på fylkesnivå (III) Forbyggende tiltak Her kan det deles inn i akutte og mer langsiktige/bestandsregulerende tiltak. Sistnevnte vil bare være aktuelt for de jaktbare artene grågås, kortnebbgås og kanadagås. For hvitkinngås må andre tiltak foreslås.
Forslag for innhold i en plan på fylkesnivå (IV) Eksempler på tiltak (hver og en bør beskrives kort med tanke på innhold og utførelse): a) Friområder b) Fysiske hinder c) Tilrettelagte beitearealer d) Jaging e) Skadefellinger f) Jakt (her kan både tidlig jakt og vanlig jaktstart være aktuelt. Her kan det også beskrives kort hvordan jakten kan organiseres for å optimalisere uttaket, gjerne vise til brosjyre om dette). Referanser
o Med basis i den regionale forvaltningsplanen bør kommunene lage en lokal handlingsplan hvor de beskriver problemene i sitt område. Lokal handlingsplan (I) o Kartlegge bestanden i sin kommune
o Følge opp og dokumentere beitetrykk. Dette kan gjøres ved å telle antall gjess på marken, telle ekskrementer, måle gresslengde (men da i relasjon til ekskrementer), slik at tiltak kan settes inn direkte der problemet er. Lokal handlingsplan (II) o Forebyggende tiltak som jaging, gjerder, etc.
o Tilrettelegge for friområder, gjerne på gamle beiter på øyer og holmer og i nærheten av rasteplassene til gjessene (mulig i kombinasjon med beitedyr). Lokal handlingsplan (III) o Stille krav til organisering av gåsejakt for tidlig jaktstart?
Kartlegge bestanden Registreringer av gjess, spesielt i områdene hvor det er konflikt; Når på året er gjessene der? Hva beiter de på? Mulige samarbeidspartnere for kommunen: Norsk ornitologisk forening (lokallag) Norges jeger- og fiskerforening (lokallag og regionale) Norges bondelag (lokallag og regionale) Relevante forskningsinstitusjoner
Eksempel på lokal forvaltningsplan Sande kommune, Vestfold o Forord o Bakgrunn o Gås i kommunen o Mål med planen o Forvaltningsrammer o Foreslåtte tiltak o Prioriteringer og oppfølging o Referanser
Tidlig jaktstart er ofte en motivasjon for å lage en lokal forvaltningsplan. En slik lokal forvaltningsplan må være godkjent for å kunne bruke tidlig jaktstart som konfliktreduserende virkemiddel for landbruket. Konsekvenser for jakten senere i sesongen? Skadeforebygging vs. bestandsregulering?
o Tidlig jakt er et virkemiddel som i dag blir brukt flere steder, men det foreligger imidlertid lite dokumentasjon av effekten av jakten, hverken på antall felte gjess eller på beiteskadene i Norge per dags dato Tidlig jakt o Det bør derfor stilles krav om organisering av jakta, for å få tidlig jakt o Det bør også stilles strengere krav til rapportering tilbake til kommunen over felte gjess i denne perioden o «Gåseapp» kan være et krav om å bruke under tidlig-jakta
Utviklet en APP for gåsejakt Kan rapportere fortløpende fellinger Skala: kommune-nummer
Vi kan bistå i prosessene! Fint med noen lokale drivkrefter. Utvikle forsøk?