Kraftsituasjonen pr. 30. april:



Like dokumenter
Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 5. november:

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober:

Kraftsituasjonen veke 4, 2009

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018

Kraftsituasjonen veke 24, 2016

Kraftsituasjonen veke 3, 2017

Norges vassdrags- og energidirektorat

Kraftsituasjonen veke 20, 2010

Kraftsituasjonen veke 20, 2016

Kraftsituasjonen veke 31, 2016

Kraftsituasjonen veke 2, 2017

Kraftsituasjonen veke 1, 2019

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 1, 2017

Kraftsituasjonen veke 50, 2016

Norges vassdrags- og energidirektorat

Kraftsituasjonen veke 8, 2010

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019

Kraftsituasjonen veke 2, 2018

Kraftsituasjonen veke 3, 2016

Kraftsituasjonen veke 30, 2016

Norges vassdrags- og energidirektorat

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

Kraftsituasjon Presseseminar

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Kraftsituasjonen pr. 22. november:

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2017

Kraftsituasjonen veke 2, 2019

Kraftsituasjonen veke 48, 2018

Kraftsituasjonen veke 5, 2017

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018

Kraftsituasjonen veke 6, 2017

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik

Kraftsituasjonen veke 7, 2017

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017

Kraftsituasjonen veke 1, 2018

Kraftsituasjonen veke 4, 2016

Kraftsituasjonen veke 9, 2016

Kraftsituasjonen veke 5, 2016

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018

Kraftsituasjonen veke 4, 2017

Kraftsituasjonen veke 16, 2010

Norges vassdrags- og energidirektorat

Kraftsituasjonen veke 9, 2019

Kraftsituasjonen veke 49, 2018

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2018

Kraftsituasjonen veke 12, 2016

Kraftsituasjonen veke 41, 2018

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016

Kraftsituasjonen veke 8, 2016

Kraftsituasjonen veke 10, 2016

Norges vassdrags- og energidirektorat

Kraftsituasjonen veke 7, 2016

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat

KRAFTSITUASJONEN. 3. kvartal Foto: NVE/Stig Storheil

Kraftsituasjonen veke 49, 2016

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad

KRAFTSITUASJONEN. Tredje kvartal Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kraftsituasjonen veke 2, 2016

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal Tor Arnt johnsen (red.)

Kraftsituasjonen veke 40, 2018

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kraftsituasjonen veke 34, 2016

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport kraftsituasjonen. 2. kvartal 2004

Møte med aktørene den

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 4. kvartal 2011

Kraftsituasjonen veke 49, 2015

Kraftsituasjonen veke 43, 2016

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Kraftsituasjonen veke 15, 2016

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/ UM

Kraftsituasjonen vinteren 2010/2011

Transkript:

Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17. Det er den laveste produksjonen for en uke så langt i år. Nedgangen skyldes først og fremst lavere kraftetterspørsel som følge av mildere vær. Dette har bidratt til lavere priser. I tillegg har begrensningene i utvekslingskapasiteten mellom Sør-Norge og Sverige forsterket seg ytterligere i uke 17. Dette har ført til at eksporten fra Sør-Norge til Sverige gikk ned med om lag 1 fra uke 16 til 17. Den norske produksjonen er imidlertid ventet å stige i tiden fremover. Det er store snømengder i fjellet, og basert på dagens meteorologiske prognoser vil snøsmeltingen gi et energitilsig betydelig over normalt i inneværende uke. En markedspriskontrakt med et påslag på 1,9 øre/kwh ville i uke 17 gitt en pris til sluttbruker i Sør-Norge på 29,2 øre/kwh. Det er en nedgang på 5,2 øre sammenlignet med uken før. Samme kontrakt i Midt- og Nord-Norge ville gitt en pris på 48,2 øre/kwh. Det er en nedgang på 2,5 øre i Midt-Norge og 1,5 øre i Nord-Norge fra uke 16.

Kraftsituasjonen pr. 3. april 2 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Innhold 1. Magasinfylling...3 2. Tilsig og nedbørforhold...5 3. Produksjon, forbruk og utveksling...7 4. Kraftpriser...11 5. Kraftforbruk...16 6. Kraftsystemets tilstand...19

Kraftsituasjonen pr. 3. april 3 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 1. Magasinfylling Magasinfyllingen under fjorårets nivå Ved utgangen av uke 17 var fyllingsgraden i norske magasiner 36, prosent. Gjennom uken falt fyllingsgraden med 1,3 prosentpoeng mot 2,5 prosentpoeng uken før. Magasinfyllingen er nå 2,5 prosentpoeng under fjorårets nivå og 1,4 prosentpoeng over medianverdien for uken. Figur 1 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Norge. Prosent. Kapasitet=84,3 TWh. Kilde: NVE 1 9 8 7 6 Median (199-27) 28 27 Maks. (199-27) Min. (199-27) Prosent 5 4 3 2 1 Uke nr. Svenske magasiner hadde en fyllingsgrad på 25,5 prosent, en nedgang på,7 prosentpoeng fra uken før. Figur 2 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Sverige. Prosent. Kapasitet=33,8 TWh. Kilde: Svensk Energi 1 9 Prosent 8 7 6 5 4 Median (195-24) 28 27 Maks. (195-24) Min. (195-24) 3 2 1 Uke nr. I elspotområde NO1 (Sør-Norge) var fyllingsgraden 31,4 prosent, en nedgang på 1,2 prosentpoeng. Elspotområde NO2 (Midt-Norge) hadde en fylling på 23,2 prosent. Det er en nedgang på 1,6 prosentpoeng fra foregående uke. I elspotområde NO3 (Nord-Norge) gikk fyllingsgraden ned med 1,3 prosentpoeng til 53,9 prosent.

Kraftsituasjonen pr. 3. april 4 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Figur 3 Vannmagasinenes fyllingsgrad for elspotområdene NO1, NO2 og NO3. Prosent. Kilde: NVE 1 9 Prosent 8 7 6 5 4 28 27 26 25 24 23 3 2 NO1 1 Uke nr. 1 9 Prosent 8 7 6 5 4 28 27 26 25 24 23 3 2 NO2 1 Uke nr. 1 9 Prosent 8 7 6 5 4 28 27 26 25 24 23 3 2 NO3 1 Uke nr.

Kraftsituasjonen pr. 3. april 5 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 2. Tilsig og nedbørforhold Beregnet nyttbart tilsig for uke 17 var 1,2 TWh, eller i underkant av 8 prosent av normalt. Hittil i 28 har tilsiget vært 16 TWh, eller vel 3 TWh mer enn normalt. Basert på dagens meteorologiske prognoser ventes i uke 18 et energitilsig på drøyt 7 TWh, eller nesten tre ganger så mye som normalt. Det er rimelig å forvente at noe av tilsiget vil forsvinne i flomtap. Det nyttbare tilsiget vil derfor sannsynligvis bli noe lavere. Det tidligere største nyttbare tilsiget for uke 18 er 6,6 TWh i 2. 1 Figur 4 Nyttbart tilsig i Norge i 27 og 28, maks, min og gjennomsnitt for perioden 197-1999,. Kilde: Nord Pool og NVE 15 1 75 Maks 197-1999 Gj.snitt 197-99 Min 197-99 27 28 125 1 75 5 5 25 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 197-99 27 28 Årstilsig Tilsig til og m ed uke 17 I uke 17 kom det mest nedbør på Vestlandet med 2-5 mm. Omregnet i nedbørenergi kom det,8 TWh, eller omtrent 6 prosent av normalt. Hittil i år har nedbørenergien vært 45 TWh eller 2 TWh mer enn normalt. For inneværende uke ventes 2-8 mm over store deler av Sør- Norge, mens det i Midt- og Nord-Norge ventes mindre enn 1 mm. Totalt ventes drøyt 3 TWh nedbørenergi, eller 27 prosent av normalt. Figur 5 Nedbør i Norge i 27 og 28, og gjennomsnitt for perioden 197-1999,. Kilde: NVE 1 75 Gj.snitt 197-99 27 28 125 1 75 5 5 25 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 197-99 27 28 Årsnedbør Nedbør til og m ed uke 17 1 For flere detaljer når det gjelder vannføring i Norge se: http://www2.nve.no/h/hd/plotreal/

Kraftsituasjonen pr. 3. april 6 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 I uke 17 var temperaturene i Sør- og Midt-Norge 2 til 3 grader over normalt, mens det var tilnærmet normale temperaturer i Nord-Norge. For uke 18 ventes noe høyere temperaturer i Sør-Norge med temperaturer omkring 4 grader over normalt. I Midt- og Nord-Norge ventes betydelig varmere med temperaturer fra 7 til 1 grader over normalt. I Sør-Norge har vinteren vært særdeles nedbørrik. I høyereliggende strøk er det fortsatt betydelig mer snø enn normalt. Her er snøsmeltingen godt i gang opp til ca. 1 moh. I Midt-Norge og Nordland er det mindre snø enn normalt i kystnære områder. For øvrig er det omkring normale snømengder. Snømengdene i fjellet er nå mellom 1 og 2 prosent over det normale toppnivået som inntreffer i begynnelsen av mai. Figur 6 Utviklingen av snømagasinet for de norske vannkraftmagasinene vintrene 25-6, 26-7 og 27-8. Maksimum og minimum fra perioden 1971-26. Kilde: NVE 14 % Snøens energiinnhold i % av median kulminasjon 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % Maximum 1971-26 Median 1971-2 Minimum 1971-26 25 / 6 26 / 7 27 / 8 % 1. sep. 1. des. 1. mar. 1. jun. For flere detaljer om snø, smelting, nedbør og temperatur henvises det til: www.senorge.no

Kraftsituasjonen pr. 3. april 7 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 3. Produksjon, forbruk og utveksling Det samlede norske kraftforbruket falt med 196 fra uke 16 til 2314 i uke 17. Reduksjonen fant hovedsakelig sted i Sør-Norge (NO1), der forbruket falt med 164. Dette skyldes gjennomgående høyere temperaturer i Sør-Norge i uke 17. Kraftforbruket falt også noe fra uke 16 til uke 17 i Midt-Norge (NO2) og Nord-Norge (NO3). Den samlede norske kraftproduksjonen falt med hele 298 fra uke 16 til uke 17. I uke 17 var totalproduksjonen 2359. Reduksjonen var størst i Sør-Norge med 24, men også betydelig i Nord-Norge. Her falt produksjonen med 66 til 311. Reduksjonen i Sør-Norge kan skyldes lavere kraftpriser. I Midt-Norge økte produksjonen noe. Norsk nettoeksport falt med 12, og var 45 i uke 17. Nettoeksporten fra Sør- Norge falt med 76. I Nord-Norge snudde nettoutvekslingen fra uke 16 til uke 17, slik at man endte med en knapp nettoimport til dette elspotområdet forrige uke. I Midt-Norge ble nettoimporten redusert med 29 til 125. Tabell 1 Norsk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 16 og 17 i 28 og uke 17 i 27. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År 27 28 Endring Uke 17 16 17 uke 16-17 Produksjon NO1 1697 226 1786-24 NO2 264 254 262 8 NO3 271 377 311-66 Totalproduksjon 2232 2657 2359-298 Forbruk NO1 1524 1777 1613-164 NO2 357 48 387-21 NO3 287 325 314-11 Totalforbruk 2169 251 2314-196 Import NO1-173 -249-173 76 NO2 93 154 125-29 NO3 16-52 3 55 Norsk Nettoimport -63-147 -45 12 *Ikke temperaturkorrigerte tall Det nordiske totalforbruket falt med 468, og var 7175 i uke 17. Forbruket falt i alle landene, men nedgangen var størst i Norge og Sverige. I Sverige falt forbruket med 194 til 2614 i uke 17. Også forbruksreduksjonen i Sverige har sammenheng med økte temperaturer i forrige uke. I Finland og Danmark falt forbruket med henholdsvis 73 og 5. Samlet nordisk kraftproduksjon fulgte i stor grad forbruksutviklingen, og falt med 49 til 7275 i uke 17. Norge stod for mesteparten av produksjonsfallet, men også i de andre landene falt produksjonen. I Sverige, Finland og Danmark var reduksjonen henholdsvis 69, 73 og 5 fra uke 16 til uke 17. Mens nettoeksporten falt betydelig i Norge, økte den i Sverige fra 291 i uke 16 til 416 i uke 17. I Danmark økte nettoimporten med 45 fra uke 16 til 135 i uke 17. I Finland var utvekslingen uendret i uke 17 sammenlignet med uke 16. Samlet falt den nordiske nettoeksporten med 22 til 1 i uke 17.

Kraftsituasjonen pr. 3. april 8 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Tabell 2 Nordisk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 16 og 17 i 28 og uke 17 i 27. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År 27 28 Endring Uke 17 16 17 Uke 16-17 Produksjon Norge 2232 2657 2359-298 Sverige 358 399 33-69 Finland 1397 1434 1361-73 Danmark 471 575 525-5 Jylland 313 412 377-35 Sjælland 158 162 148-14 Totalproduksjon 7158 7765 7275-49 Forbruk Norge 2169 251 2314-196 Sverige 258 288 2614-194 Finland 1635 166 1587-73 Danmark 664 665 66-5 Jylland 43 394 391-3 Sjælland 26 271 269-2 Totalforbruk 748 7643 7175-468 Import Norge -63-147 -45 12 Sverige -478-291 -416-125 Finland 238 226 226 Danmark 193 9 135 45 Nettoimport -11-122 -1 22 *Ikke temperaturkorrigerte tall Utviklingen i kraftproduksjon og forbruk Det samlede nordiske kraftproduksjonen har vært 145,5 TWh i de 17 første ukene av 28. Det er 2,2 TWh mer enn samme periode i fjor. Norsk kraftproduksjon utgjør 5,7 TWh til og med uke 17. Det er 4,6 TWh, eller om lag 1 prosent, mer enn på samme tidspunkt i fjor. Figur 7 Produksjonsutvikling i de nordiske landene, 27 og 28,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE 3 3 2 2 1-28 27 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 1-28 27 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 2 5 FINLAND 12 DANMARK 2 1 5 1 5-28 27 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 8 4 28 27 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52

Kraftsituasjonen pr. 3. april 9 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Det nordiske kraftforbruk har samlet vært 144, TWh i årets 17 første uker. Det er,6 TWh mindre enn tilsvarende periode i fjor. Reduksjonen skyldes først og fremst lavere forbruk i Sverige og Finland. I Norge har derimot kraftforbruket økt så langt i år. Forbruket i Norge har vært 47,7 TWh i denne perioden, mens det på samme tidspunkt i fjor var 1,6 TWh lavere. Figur 8 Forbruksutvikling i de nordiske landene, 27 og 28,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE 3 3 2 2 1-28 27 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 1-28 27 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 2 5 FINLAND 12 DANMARK 2 1 5 1 5-28 27 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 8 4 28 27 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Kraftutveksling Den samlede nordiske nettoeksporten har vært 1,5 TWh så langt i år. Det har blitt nettoeksportert 5,6 TWh til Tyskland og Polen, mens importen fra Russland og Estland har vært 4,1 TWh. I Norge har nettoeksporten vært 3, TWh i årets 17 første uker. På samme tid i fjor var utvekslingen omtrent i balanse. Figur 9 Nettoutveksling pr. uke for Norge og Norden, 27 og 28,. Kilde: Nord Pool 75 5 25-25 -5-75 Import NORGE Eksport 28 27 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 75 5 25-25 -5-75 Import Eksport NORDEN 28 27 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Overføringskapasiteten mellom Sør-Norge (NO1) og Sverige varierte i forrige uke mellom og 35 MW. I helgen var det ingen overføringskapasitet mellom Sør-Norge og Sverige. Dette førte til at utvekslingen mellom disse elspotområdene falt ytterligere i uke 17. Sørnorsk nettoeksport til Sverige var 37 i uke 17. Det er 87 mindre enn uken før.

Kraftsituasjonen pr. 3. april 1 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Ytterligere begrenset overføringskapasitet til Sverige førte til lavere kraftpriser i Sør-Norge i forrige uke. Dette bidro igjen til økt eksport til Midt-Norge (NO2). Den sørnorske nettoeksporten til Midt-Norge økte med 17 til 25 i uke 17. Importen til Midt- Norge fra Nord-Norge (NO3) og Sverige falt med henholdsvis 31 og 2. Nordnorsk nettoimport fra Sverige økte med 13 til 2 forrige uke. Til tross for den begrensede importen fra Sør-Norge falt kraftprisen i Sverige i uke 17. Dette kan skyldes en betydelig forbruksreduksjon. Sammen med lavere kraftproduksjon i Danmark, la lavere svenske priser grunnlaget for at svensk eksport til Danmark økte med 34 til 251. Nettoeksporten fra Danmark og Sverige til Tyskland falt med henholdsvis 16 og 22 til 195 og 66. Denne nedgangen har sammenheng med et betydelig prisfall i Tyskland i forrige uke. Figur 1 Import og eksport mellom de nordiske land og fra/til tilgrensende områder i uke 17 i 28 (uke 16). Alle tall i. Kilde: Nord Pool* Ukentlig utveksling () NO3 4 (3) NO2 52(83) () 25 (13) (5) 1(17) 3(24) () 42 (62) 1 () 1 (2) RU NO1 8 (84) 3 () 4 (124) SE 2 (3) 57 (66) FI 54(57) 23 (234) 251 (217) 1 () DK1 () DK2 () EST 1 (2) 1 () TY 196 (211) 7 (89) 4 (1) 59 (59) PO * Tallene i figur 1 er ikke avstemt mot tallene i tabell 1 og 2, og det eksisterer avvik i forhold til nettohandelstallene i tabell 1 og 2. Kraftflyten mellom Sverige og de norske elspotområdene NO2 og NO3, samt utveksling internt i Norge er basert på planlagt elspotflyt. Tallene vil avvike fra faktisk utveksling ved endringer i driftsforholdene.

Kraftsituasjonen pr. 3. april 11 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 4. Kraftpriser Engrosmarkedet Systemprisen falt med 55 kr fra uke 16 til 296 kr/mwh i uke 17, etter 5 uker med kontinuerlige økninger. Mildere vær og lavere forbruk bidro til at børsprisene falt i alle de nordiske elspotområder, med unntak av Sjælland, fra uke 16 til 17. Størst reduksjon fant sted i Sør-Norge, der den gjennomsnittlige børsprisen gikk ned med 42 kr fra uke 16 til 218 kr/mwh i uke 17. I Midt- og Nord-Norge falt gjennomsnittsprisen med henholdsvis 2 og 12 kr fra uke 16 til 37 kr/mwh i uke 17. Sverige og Finland hadde sammenfallende priser, og gjennomsnittsprisen endte på 354 kr/mwh. I Sjælland var prisen omtrent uendret fra uke 16. Prisen ved den tyske kraftbørsen EEX falt med 84 kr fra uke 16 til 479 kr/mwh i uke 17. Dette kan sees i sammenheng med høyere vindkraftproduksjon i Tyskland i uke 17 sammenlignet med uken før, i tillegg til høyere temperaturer enn normalt for perioden. Prisnedgangen i Tyskland bidro til at børsprisen på Jylland falt med 2 kr fra uke 16 og var 411 kr/mwh i uke 17. Den nederlandske kraftbørsen APX hadde en gjennomsnittspris på 592 kr/mwh i uke 17, som var en oppgang på kun 7 kr fra uken før. Figur 11 Ukegjennomsnitt for døgnmarkedspris (elspotprisen) for prisområde NO1 og European Electricity Exchange (EEX), 26/27 og 27/28, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX 11 1 9 26/27 Nord Pool NO1 26/27 EEX 27/28 Nord Pool NO1 27/28 EEX 8 7 kr/mwh 6 5 4 3 2 1 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 Uke Det er fortsatt store begrensninger i eksportkapasiteten fra Sør-Norge, slik tilfellet har vært de siste ukene. I tillegg til lavere forbruk enn uken før, var det fullstendig stans i eksportkapasiteten fra Sør-Norge til Sverige i helgen. Sammen har dette bidratt til at prisutviklingen i Sør-Norge har vært jevnt fallende utover uken. Spotprisen i Midt- og Nord- Norge var sammenfallende i omtrent alle timer i uke 17. Prisen i disse områdene var gjennomgående høyere enn i Sør-Norge i hele uke 17. Også sammenlignet med de andre nordiske elspotområdene var prisene i Sør-Norge lavere i omtrent alle timer i uke 17. I enkelte lavlasttimer på mandag, tirsdag og søndag var børsprisen i Sverige, Finland, Jylland og Sjælland på samme nivå som børsprisen i Sør-Norge. I time 7 på søndag var prisen i disse områdene lavere enn i Sør-Norge. Dette skyldes lavt forbruk i lavlasttimene, i tillegg til en god vindkraftsituasjon i Danmark mot slutten av uken.

Kraftsituasjonen pr. 3. april 12 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Børsprisen ved den tyske og nederlandske børsen fulgte en relativ lik utviklingsbane frem til fredag, med pristopper i høylast- og kveldstimene. På fredag og lørdag nådde prisen ved den nederlandske kraftbørsen svært høye nivåer på henholdsvis 1385 og 3976 kr/mwh. Dette kan ha sammenheng med testingen av Norned kabelen(7 MW) i retning Sør-Norge, som ble gjennomført i høylasttimene disse dagene. Figur 12 Spotpriser i Norden, Nederland og Tyskland i uke 17, 28, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool, EEX og APX 14 13 12 11 1 9 NO1 NO2 NO3 Sverige og Finland og Sjælland Jylland Tyskland (EEX) Nederland (APX) NOK/MWh 8 7 6 5 4 3 2 1 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Figur 13 Flyt på Nordned kabelen og børsprisen ved den nederlandske børsen APX lørdag 26 april. 5 4 Nederlandsk Eksport (+)/Import (-) Kraftpris Nederland 3 NOK/MWh, MW 2 1-1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 13 14 15 16 17 18 19 2 21 22 23 24 Time Det har vært en oppgang for de finansielle kvartalskontraktene på Nord Pool, mens det har vært en nedgang på EEX fra uke 17 til uke 18. Den nordiske kvartalskontrakten for tredje kvartal endte på 316 kr/mwh mandag i uke 18. Det er en oppgang på 16 kroner fra mandag i uke 17. Prisen på fjerdekvartalskontrakten endte på 42 kr/mwh, opp tre kroner fra forrige

Kraftsituasjonen pr. 3. april 13 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 uke. I Tyskland sank prisen på tredjekvartalskontrakten med 8 kroner og endte på 515 kr/mwh. Fjerdekvartalskontrakten endte på 564 kr/mwh mandag i uke 18, ned 5 kroner fra mandag i forrige uke. Prisen på utslippskvoter for 28 endte på 197 kr/tonn mandag i uke 18, ned 4 kroner fra uken før. Kontraktprisen for 29 gikk også ned med 4 kroner til 22 kr/tonn. Figur 14 Daglige sluttpriser for enkelte kontraktstyper i det finansielle kraftmarkedet siste tolvmånedersperiode, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX 6 NP 3. kvartal 8 NP 4. kvartal 8 EEX 3. kvartal 8 EEX 4. kvartal 8 5 kr/mwh 4 3 2 28.3.7 28.4.7 28.5.7 28.6.7 28.7.7 28.8.7 28.9.7 28.1.7 28.11.7 28.12.7 28.1.8 28.2.8 28.3.8 28.4.8 Figur 15 Daglige sluttpriser for utslippskvoter på CO 2, kroner/tonn. Kilde: Nord Pool

Kraftsituasjonen pr. 3. april 14 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 25 2 kr/tonn 15 1 5 CO2 des 8 CO2 des 9 28.3. 11.4. 25.4. 9.5. 23.5. 6.6. 2.6. 4.7. 18.7. 1.8. 15.8. 29.8. 12.9. 26.9. 1.1. 24.1. 7.11. 21.11. 5.12. 19.12. 2.1. 16.1. 3.1. 13.2. 27.2. 12.3. 26.3. 9.4. 23.4. 27 28 Sluttbrukerprisene Tirsdag i uke 18 var prisen på standard variabel kraftleveringskontrakt som tilbys for uke 19, 35,2 øre/kwh. Det er opp,2 øre fra forrige uke. Utviklingen i standard variabel kraftpris er beregnet på bakgrunn av et volumveid snitt for dominerende kraftleverandører i 22 nettområder. Til sammenligning vil gjennomsnittlig pris for de 15 billigste landsdekkende kraftleverandørene som tilbyr standard variabel kontrakt, være 31,4 øre/kwh for levering i uke 19. Denne prisen gikk ned,1 øre fra forrige uke. Dette betyr at gjennomsnittsprisen hos de landsdekkende leverandørene vil være 3,8 øre billigere enn gjennomsnittet blant de dominerende leverandørene for levering i uke 19. En markedspriskontrakt med et påslag på 1,9 øre/kwh ville i uke 17 gitt en pris til sluttbruker i Sør-Norge på 29,2 øre/kwh, ned 5,2 øre fra uke 16. Samme kontrakt i Midt- og Nord-Norge ville begge gitt en pris på 48,2 øre/kwh. Dette innebærer en nedgang på 2,5 øre i Midt-Norge og 1,5 øre i Nord-Norge fra uke 16.

Kraftsituasjonen pr. 3. april 15 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Figur 16 Utviklingen i standard variabel kraftpris siste 52 uker for dominerende leverandør (volumveid snitt), gjennomsnittet av landsdekkende leverandører og en tenkt spotpriskontrakt med påslag på 1,9 øre/kwh. Alle priser inkludert mva. Kilde: Konkurransetilsynet og NVE 8 Standard variabel pris - dominerende leverandører Standard variabel pris - 15 billigste landsdekkende leverandører 7 Spot pluss påslag (1,9 øre) i Sør-Norge (NO1) Spot pluss påslag (1,9 øre) i Midt-Norge (NO2) 6 Spot pluss påslag (1,9 øre) i Nord-Norge (NO3) 5 øre/kwh 4 3 2 1 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 Uke nr. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Norge i uke 18 er 5,3 øre/kwh, som er ned,3 øre fra uke 17. I Sverige er prisen i uke 18 for 1-års fastpris 59,5 øre/kwh målt i norsk valuta, ned 1,3 øre fra uke 17. Gjennomsnittsprisen for de fem norske, landsdekkende leverandørene som tilbyr 3-års fastpriskontrakt er 55,8 øre/kwh i uke 18, ned,2 øre fra uke 17. Figur 17 Utviklingen i 1-årige norske og svenske fastpriskontrakter med årsforbruk på 2 kwh for siste 52 uker. Den svenske prisene er oppgitt inklusive kostnader til elsertifikat. Alle priser inkl. mva. Aritmetisk gjennomsnitt for 36 svenske og 16 norske leverandører, norske øre/kwh. Kilde: Montel og Konkurransetilsynet øre/kwh 7 65 6 55 5 45 4 35 3 25 2 Norsk 1-års fastpris Svensk 1-års fastpris 15 1 5 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 Uke nr.

Kraftsituasjonen pr. 3. april 16 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 5. Kraftforbruk Norsk temperaturkorrigert forbruk har vært 47,7 TWh for årets 16 første uker. Sammenlignet med tilsvarende periode i 26 og 27 er det en økning på henholdsvis 1,5 og 1,8 TWh. Det temperaturkorrigerte totalforbruket var 2,6 TWh i uke 16. Det er,1 TWh mindre enn uken før. I alminnelig forsyning var det temperaturkorrigerte forbruket 1,8 TWh i uke 16. Det er,1 TWh mindre enn uken før. Til og med uke 16 har det temperaturkorrigerte forbruket i alminnelig forsyning vært 35,2 TWh. Det er 1,6 TWh mer enn samme periode i fjor. Figur 18 Temperaturkorrigert totalforbruk i Norge.. Kilde: Nord Pool 35 14 3 12 25 2 15 F 1 8 6 4 1 28 2 5 27 26 26 27 28 Årsforbruk Forbruk til og med uke 16 Figur 19 Temperaturkorrigert forbruk i alminnelig forsyning i Norge.. Kilde: Nord Pool 3 1 9 25 8 7 2 6 5 15 4 3 1 2 28 1 5 27 26 26 27 28 Årsforbruk Forbruk til og med uke 16

Kraftsituasjonen pr. 3. april 17 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Forbruket i kraftintensiv industri var 648 i uke 16. Det er 8 mer enn i uken før. Forbruket i kraftintensiv industri var 1,3 TWh i de 16 første ukene av 28. Det er,1 TWh mer enn på samme tidspunkt i fjor. Norske elektrokjeler hadde et forbruk på 89 i uke 16. I løpet av årets 16 første uker har forbruket i elektrokjelene vært 1,5 TWh. Det er,1 TWh mer enn på samme tidspunkt i fjor, men,2 TWh mindre enn i de 16 første ukene av 26. Figur 2 Forbruk i kraftintensiv industri i Norge.. Kilde: Nord Pool 7 35 65 3 25 6 2 55 15 1 5 5 45 28 27 26 26 27 28 Årsforbruk 4 Forbruk til og med uke 16 Figur 21 Forbruk i elektrokjeler i Norge,. Kilde: Nord Pool 14 4 12 35 3 1 25 8 2 6 15 1 4 28 5 2 27 26 26 27 28 Årsforbruk Forbruk til og med uke 16

Kraftsituasjonen pr. 3. april 18 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Svensk temperaturkorrigert forbruk var 2,9 TWh i uke 16. Det er,1 TWh mindre enn uken før. I årets 16 første uker har det svenske temperaturkorrigerte forbruket vært 54,3 TWh. Det er en nedgang på,2 TWh fra samme periode i fjor. Figur 22 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall,. Kilde: Svensk Energi 4 24 21 35 18 15 3 12 9 25 6 28 3 2 27 26 26 27 28 15 Årsforbruk Forbruk til og med uke 16

Kraftsituasjonen pr. 3. april 19 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 6. Kraftsystemets tilstand 2 Vedlikeholdsarbeid på linjenett og ved kraftstasjoner pågår flere steder i Norden. For mer informasjon om linjer og kraftverk som er berørt, vises det til Nord Pools hjemmesider. Kontek-kabelen mellom Sjælland (DK2) og Tyskland (55/55 MW) var ute av drift også i fra 21. til 23. april på grunn av feil i nettet. Det har foregått testing av NordNed-kabelen (7/7 MW) mellom Norge og Nederland de siste to ukene. Testingen har vist positive resultater så langt og avhengig av testingen denne uken vil første NorNed auksjon finne sted førstkommende mandag. Denne auksjonen skal etter planen innlede en prøveperiode med to måneders varighet. Det er fortsatt kapasitetsbegrensninger mellom Sør-Norge (NO1) og Sverige som følge av feil på kabelen mellom Rød og Hasle (25/2 MW). Overføringskapasiteten har vært varierende (fra til 35 MW) gjennom uke 17. Kabelen er ikke ventet å være tilbake med full kapasitet før første halvdel av september. Det norske vannkraftverket Nye Tyin (1 og 2, 38 MW) har hatt redusert produksjonskapasitet i perioden 14. 24 april på grunn av vedlikehold. Vannkraftverket Tokke (1 og 3, 2 MW) i NO1 var ute av drift fra 14. - 24. april på grunn av feil. Det danske kullkraftverket Asnæs (64 MW) har vært ute av drift side 4. april på grunn av vedlikehold. Det ventes å være tilbake i drift 2. mai. Det danske kullkraftverket Amager (25 MW) var ute av drift fra 19. til 23. april på grunn av feil. Det danske gasskraftverket Avedøre 2 (54 MW) var ute drift fra tirsdag til onsdag sist uke på grunn av feil med turbin. Det danske kullkraftverket Stignæs 2 (26 MW) var ute av drift fra fredag til lørdag sist uke på grunn av feil. Det finske vannkraftverket Porjus (22 MW) var tilbake i drift 23. april. Det hadde vært ute av drift siden 7. april på grunn av feil. Det finske kullkraftverket Inkoo (23 MW) har vært ute av drift siden 31. mars på grunn av vedlikehold. Det ventes å være tilbake i drift 2. mai. 2 Kilde: http://www.nordpool.no ( Urgent Market Messages (UMM) ).