Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet

Like dokumenter
Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet

Hvordan sikre både miljø- og ressurshensyn?

Referansegruppemøte Resultater og videre planer

Matfondprosjektet Avløpsslam i landbruket: Tungmetaller og organiske miljøgifter i slam. Mattrygghet ved bruk av slam til jordbruksformål

Plantetilgjengelig fosfor i slam. Anne Falk Øgaard

Plantetilgjengelighet av fosfor i ulike slamtyper. Anne Falk Øgaard Emilio Alvarenga

Plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam

Gjødselvareforskriften - under revisjon - hva skjer - og hva med biogassstrategien?

Avløpsslam i jordbruket risiko for fosfortap

Hva skjer på slamfronten?

Effekt av avløpsslam på risiko for fosfortap

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås

Tilgjengelig fosfor i kalkfelt avløpsslam

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Fremtiden for fjerning av fosfor med kjemiskfelling. Harsha Ratnaweera Professor, Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB

Tidenes største slamprosjekt i Norge er ferdig hva har vi lært? Hvor går veien videre for utnyttelse av ressursene i avløpsslam?

Potensielle miljøeffekter av å tilføre avløpsslam til jordbruksarealer

Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel

Ny gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo

Jord og gjødsling. Foto: Reidun Pommeresche

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Anvendelser av biorest i Norge

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 12/438-2 / IRAHOM

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

MOVAR IKS Presentasjon av forsøk ved Kambo RA FREVAR, 3F Chimica og MOVAR

Norsk Vanns arbeid med avløpsslam. Fagtreff Arne Haarr

Bransjenorm slam. Møtenotat Referansegruppa. Mattilsynet, ved Torhild Tveito Compaore, og Jon Wold, MOVAR IKS hadde forfall

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan

NY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE

VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater

Jord- og Plantekultur 2009

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB

Avløpsslam i Norge en suksesshistorie?

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Utvasking av fosfor fra organisk jord

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2010 Kva skal vi gjere med fosfor i avløpsslam?

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Vedlegg A Oversiktskart med tilstandsklasser

Organiske miljøgifter i slam - resultater fra omfattende undersøkelse på 18 renseanlegg 2017/18

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Utnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til lokal, fornybar energi

Årsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Re og Færder kommune 2018

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Fosforutvasking fra organisk jord

Revisjon av gjødselvareforskriften Begrensinger for tilførsel av fosfor. Anna-Sara Magnusson, seksjon for lokal forurensing

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Temagruppe landbruk PURA

Strukturkalking mindre klimautslipp og større avling

Aluminium og spormetaller i Kaldvellfjorden - tilstandsformer og opptak i fisk

Årsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Nøtterøy, Re, Stokke og Tjøme kommune 2016

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø

Innparametre, beregninger og forutsetninger:

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Tønsberg renseanlegg IKS KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2014

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

TAU RENSEANLEGG KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2012

TØRKEANLEGG FOR SLAM, IVAR IKS VALIDERT HYGIENISERINGSMETODE MED MULIGHETER FOR GJØDSELPRODUKSJON

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak

Tønsberg renseanlegg IKS KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2013

NORDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS Oppegård, Ski og Ås kommuner 2012

Generering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2011 Fosforfjerning frå avløpsvatn - kva gjer vi med fosforet? ved Arne Haarr VEAS

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland -

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for

Mineralgjødselstatistikk

Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie?

Fosfor, det nye arvesølvet? Eva Brod Divisjon for miljø og naturressurser

Miljøgifter i fallunderlag i barns lekemiljø. Foto: Carl Erik Eriksson

kalket slam som jordforbedringsmiddel

LIMNO-SOIL I. UMB og LIMNO-CONSULT Tore Krogstad og Øivind Løvstad. Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann LIMNO-CONSULT

ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier?

Tønsberg renseanlegg IKS KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2015

26B2. Avløpsanlegg iht. kapittel 1 4 i forureiningsforskrifta

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Vurdering av datagrunnlaget for risikovurdering av miljøgifter og forurensninger i norsk avløpsslam

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

STATUS FOR ARBEIDET MED GJØDSELVAREFORSKRIFTEN. - Ny giv i arbeidet med revisjon

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Transkript:

Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet Anne Falk Øgaard Erik Joner Bioforsk Jord og miljø

Tre perspektiver Avløpsslam som fosforressurs: 1800 tonn P/år samles i avløpsslam tilsvarer 20-25 % av Norges forbruk av P i mineralgjødsel Miljørisiko fosfortap: Slamtilførsel etter dagens regelverk gir stor fosfortilførsel Mattrygghet: Utgjør slamtilførsel en risiko for matkvaliteten?

Om prosjektet Finansiert av Matfondet/jordbruksavtalemidler + brukere Finansiering: kr 2,16 mill. per år Forskere fra Bioforsk (Anne Falk Øgaard, Erik Joner, Trine Eggen) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) (Tore Krogstad) Varighet: 2012-2015

Delprosjekt WP 1: Plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam og effekt på tilgjengelig fosfor i jord både på kort og langsikt (Tore Krogstad, UMB, Anne Falk Øgaard) WP 2: Effekt av behandlingstrinn i renseanlegg på plantetilgjengelig fosfor (Anne Falk Øgaard og Emilio Alvarenga, Bioforsk) WP 3: Effekt av avløpsslam på risiko for fosfortap (Anne Falk Øgaard, Bioforsk) WP 4: Mobilitet og biotilgjengelighet av tungmetaller i jord tilført avløpsslam (Erik Joner og Pierre-Adrien Rivier, Bioforsk) WP 5: Nedbrytning og biotilgjengelighet av organiske miljøgifter i jord tilført avløpsslam (Erik Joner og Trine Eggen, Bioforsk)

WP 1 Videreføring av tidligere feltforsøk To feltforsøk med 3 typer slam med hovedfokus på effekter på jord (2007 ) Hobøl Ås Veas, Frevar og Tau

P-AL («plantetilgjengelig» fosfor) og vannløselig fosfor 30 25 20 15 10 5 0 Veas Frevar Tau Mingj Veas Frevar Tau Mingj P-AL (mg P/100g) P-AL vår 07 P-AL høst 07 P-AL høst 09 P-AL høst 12 P-vann (mg P/kg) 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 P-vann vår 07 P-vann høst 07 P-vann høst 09 0,0 Veas Frevar Tau Min.gj. Veas Frevar Tau Min.gj. Ås Hobøl Ås Hobøl Tilført 2 tonn tørrstoff/daa Innblandet til 10-15 cm dyp kg P/daa Veas 30 Frevar 27 Tau 14 Mineralgjødsel 1-2* *Årlig tilførsel

Jordas fosforbindingsevne - målt som oksalatløselig jern og aluminium Fe-ox + Al-ox (mmol/kg) 140 120 100 80 60 40 20 2007, før slamtilførsel 2009 0 Veas Frevar Tau Min.gj. Veas Frevar Tau Min.gj. Ås Hobøl

Jordstruktur - Aggregatstabilitet (Viktig for motstand mot erosjon) Aggregatstbilitet % 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 ab ab ab bc a Ås 2-6 mm 0,6-2 mm VEAS FREVAR TAU Husdyrgj Mineralgj a ab ab b c Aggregatstbilitet % 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 b b c c Hobøl a 2-6 mm 0,6-2 mm VEAS FREVAR TAU Husdyrgj Mineralgj a bc b c c

Nye feltforsøk Ås: MOVAR, Bekkelaget og Sandefjord Øsaker (Østfold): FREVAR, MOVAR og VEAS Effekter av slam og kalk på tilgjengelig fosfor i jord og jordstruktur

P-AL og vannløselig fosfor, nytt felt Ås P-AL (mg P/100g) 14 12 10 8 6 4 P-AL vår 11 P-AL høst 12 Vann-P (mg P/kg) 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 Vann-P vår 11 Vann-P høst 11 2 0 Bekkelaget MOVAR Sandefjord NPK NK NK + kalk 0,2 0,0 Bekkelaget MOVAR Sandefjord NPK NK NK + kalk Tilført 1 tonn tørrstoff/daa Innblandet til 10-15 cm dyp kg P/daa Bekkelaget 31 Movar 23 Sandefjord 30 Mineralgjødsel 1,4* *Årlig tilførsel

Potteforsøk -Planteopptak av fosfor (P) i slam - 12 slamtyper testet - Sammenlignet med mineral-p

Fosforopptak Sum 6 høstinger, 225 mg P/potte med slam (9 kg P/daa) 180 160 P effektivitet % av Kontroll-9 P opptak (mg P/potte) 140 120 100 80 60 40 Slam Kontroll Gjøvik 12 Sandefjord 15 Lillevik 18 Ullensaker 20 FREVAR 24 MOVAR 26 20 Bekkelaget 28 0 NRA 28 IVAR IKS 30 HIAS 34 TAU, råslam 38 VEAS 39 P effektivitet % = ((Slam Kontroll-0)/(Kontroll-9 Kontroll-0))*100

Sammenheng mellom fosforopptak og fosforanalyse av slam Tester flere analysemetoder, eksempel: 40 40 P opptak (mg P/potte) 35 30 25 20 15 P opptak (mg P/potte) 35 30 25 20 15 10 0 10 20 30 10 0 25 50 75 100 P-AL, 1:20 (mg P/potte) P-AL, 1:50 (mg P/potte)

Sammenheng mellom fosforopptak og jern og aluminium i slammet 40 40 P opptak (mg P/potte) 35 30 25 20 15 R² = 0,69 P opptak (mg P/potte) 35 30 25 20 15 R² = 0,83 10 0 1000 2000 3000 4000 5000 10 0 1000 2000 3000 4000 5000 Total Al (mmol/kg) Total Al + 0,5 *Fe (mmol/kg)

WP 3 Fosfor i avrenning, startet i 2011 Øsaker (Østfold) FREVAR, MOVAR og VEAS

Fosfor i avrenning 100% 95% 90% 85% 80% Aggregatstabilitet Bedret aggregatstabilitet kan gi mindre jordtap og dermed også mindre fosfortap 75% 70% FREVAR MOVAR VEAS Mineralgj.

Fosfor i avrenning TP/partikler % Fosfat µgp/l 0,25 150 0,2 125 0,15 0,1 100 75 50 0,05 25 0 Veas Movar Frevar NPK 0 Veas Movar Frevar NPK Middel av 17 prøvetakinger og 2 gjentak Tilført 1 tonn tørrstoff/daa Innblandet til 10-15 cm dyp Tilført P P-AL kg/daa Veas 18 12 Movar 27 8 Frevar 11 5 Mineralgjødsel 1,4* 6 *Årlig tilførsel

WP 4 og 5 Potteforsøk, tungmetaller og organiske miljøgifter Bekkelaget, Movar og Sandefjord

Totalinnhold av metaller (mg/kg) Jord Bek Mov San Cr 65 35 (0) 18 (0) 21 (0) Ni 26 23 (I) 13 (0) 11 (0) Cu 10 230 (II) 250 (II) 140 (I) Zn 93 480 (II) 480 (II) 540 (II) As 4,9 1,8 2,1 3,1 Cd 0,25 0,89 (II) 0,76 (I) 0,72 (I) Pb (0) 23 22 (0) 12 (0) 15 (0) Ag 0,11 2,5 3,7 2,3 Tilstandsklasser i parentes

Opptak av tungmetaller i byggkorn (mg/kg) Kontroll Bek Mov San Bakgr*. 2 t/daa 6 t/daa 2 t/daa 6 t/daa 2 t/daa 6 t/daa Cr <0,075 <0,077 <0,078 <0,081 <0,078 <0,072 <0,075 0,51 Ni 0,14 0,15 0,20 0,13 0,15 0,14 0,19 2,1 Cu 4,2 5,2 7,5 5,1 6,1 5,4 5,9 9,8 Zn 33 44 71 43 52 45 51 32 As <0,0101 <0,0091 <LD <0,0112 <0,01 <0,0088 <LD Cd 0,034 0,047 0,063 0,040 0,045 0,037 0,035 0,08 Pb <0,082 <0,087 <0,081 <0,084 <LD <0,081 <LD 0,45 *Gjennomsnittlige bakgrunnsverdier for metaller i matplanter (Amundsen 2006)

Analyser av organiske fremmedstoffer i slam Avløpsanlegg 1 2 3 4 5 6 7 Median 2011 TCPP (Tri-Klor-Isopropylfosfat) mg/kg TS 1,3 1 1,5 1,2 0,62 0,68 0,55 2,60 TPhP (Tri-Fenylfosfat) mg/kg TS <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 0,15 PentaBDE (brom. flammehemmer) µg/kg TS 28 22 20 27 12 26 15 15 NonaBDE µg/kg TS <25 46 36 200 <25 77 33 DekaBDE (PBDE-209) µg/kg TS 410 900 420 1900 240 390 380 277* Sum alky-benzensulfonater mg/kg TS 1445 1956 702 1374 2830 587 694 Tonalide (AHTN; polysyklisk musk) mg/kg TS 1,7 2,1 1,2 1,2 0,86 1,5 0,96 0,80 Galaxolide (HHCB; polysykl.musk) mg/kg TS 4,6 8,4 3,4 0,37 1,8 6,5 7,5 9,55 Galaxolide lactone mg/kg TS 33 9,2 4,2 8,2 4,7 3,1 0,54 Sum PAH-16 mg/kg TS 0,4 n,d. 1,26 1,84 0,7 0,73 4,73 Bisfenol A mg/kg TS 0,29 0,31 0,46 0,73 0,93 2,2 0,31 0,43 4-iso-Nonylfenol (tekn.) mg/kg TS 3,6 3,8 5 13 3,8 4,9 4,4 4-t-Oktylfenol mg/kg TS 0,11 0,12 0,29 0,33 0,11 0,15 0,15 NP1EO (nonylfenol etoksilater) mg/kg TS 2,1 2,5 1,6 7,7 2,9 6,1 2,4 Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) mg/kg TS 9,8 14 6,4 43 16 6,6 13 Oktametylsyklotetrasiloksan mg/kg TS 0,02 0,016 0,026 0,016 <0.010 0,011 0,02 Dekametylsyklopentasiloksan (D5) mg/kg TS 0,22 0,13 0,6 0,11 0,13 0,16 0,34 Triklosan mg/kg TS 1,9 2,2 1,9 5,1 1,2 2 1,8 *Tidligere registrert maksverdi i Norge (Thomas et al. 2011) var 1700 ug/kg (målt i Arendal)

Videre utnyttelse av resultater fra potteforsøket Analyser av fremmedstoffer i jord og meitemark (og planter) fra karforsøket DTPA-ekstraherbare metaller i jord sammenliknes med tilførte mengder og opptak i planter for å beskrive biotilgjengelighet

www.bioforsk.no/slam