Direktoratet for naturforvaltning postmottak@dirnat.no Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Høringsuttalelse fra Noregs grunneigar- og sjølaksefiskarlag (NGSL) vedrørende Miljødirektoratets (MD) forslag til regulering av fisket etter anadrom laksefisk i sjøen fra 2016. På generell basis vil NGSL hevde at Miljødirektoratets forslag vil være en fortsettelse av Miljøforvaltningen sin utfasingen av sjølaksefiske i Norge. Kunnskapsgrunnlaget anbefalingene er tuftet på er for vage, og er mer et ønske enn en nødvendig regulering. Hvorfor regulere strengere, når villaksbestandene er i en positiv utvikling? En større fordeling av villaks ressursen, fremfor en nødvendig biologisk forvaltning ligger til grunn i reguleringsforslaget. Miljøforvaltningen og dets Vitenskapelige råd for lakseforvaltning (VRL) er i NGSL sine øyne i ferd med å ødelegge fremtiden for tre næringer. Sjølaksefiske. Havbruk-oppdrett av laks og aure. Sportsfiske etter villaks og sjøaure. NGSL mener tiden er overmoden for at forvaltningsansvaret for anadrome laksefisk blir flyttet til Nærings- og fiskeridepartementet. NGSL mener også et villakseforvaltningen blir gjenstand for en revisjon. Villaks- som mat. Norge er i ferd med å miste villaksen- som en gastronomisk matopplevelse, hvor interessenter fra blant annet Frankrike, Tyskland og England er villige til å betale store summer for denne unike ressursen. Er det fordelaktig for Norge, som ønsker å fremstå som verdens fremste «sjømatnasjon», å la noen få «sportsfiskere» leke seg med maten, i stedet for å tilby norsk villaks på det internasjonale markedet. Kultur kan gå tapt. Norge er også i ferd med å miste det tradisjonsrike sjølaksefiske. Med det også noe av den norske kystkulturen. Det er ikke for sent å berge sjølaksefisket som er en viktig del av kystkulturen i Norge
og som har stor økonomisk betydning for de som fisker. I dag er det kun få utøvere igjen og fangstene er derfor langt lavere enn tidligere. Likevel betyr dette tradisjonsfisket mye for å opprettholde levende bygder til beste for både fastboende og besøkende. Sjølaksefiske bidrar også mye for å fremskaffe ny kunnskap. Det er økende oppmerksomhet på den verdifulle rollen som lokal/tradisjonell kunnskap kan ha innenfor forvaltningen av naturressurser, noe som er tydeliggjort gjennom en rekke internasjonale og nasjonale bestemmelser som legger opp til at slik kunnskap må tillegges vekt innen naturforvaltningen. I naturmangfoldlovens 8 er slått fast at all forvaltning skal baseres på vitenskapelig kunnskap så langt det er rimelig, men at myndighetene også skal «legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.» Lakseinnsiget i seg selv er et miljøbarometer som i større grad må vektlegges. -Er miljøforvaltningen klar over at de holder på og miste denne den viktige kunnskapen som sjølaksefiskerne besitter? Oppdrettslaks Vitenskapelig råd for lakseforvaltning konkluderer med at det er nødvendig å forsterke tiltakene for å redusere rømninger og gyting av rømt oppdrettslaks i villaksbestandene i Norge. Jfr. retningslinjer for regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra fiskesesongen 2016. Det er viktig at sjølaksefiske gjennom ordinær fisketid, gis mulighet til å bidra med å hindre at oppdrettslaksen når elvene. Det er fanget mindre oppdrettslaks i sjø og elv de siste årene. Oppdrettsnæringen har iverksatt tiltak for å begrense rømming av oppdrettslaks, men det vil også i fremtiden rømme fisk. NGSL mener det er svært viktig at denne fisken ikke når elvene. Dagens forvaltning Selv med et sterkt begrenset sjølaksefiske (etter 2008), sliter mange av landets laksevassdrag med å oppnå både Gytebestandsmål og Forvaltningsmål. NGSL krever nå at Miljødirektoratet(MD) setter inn nødvendige tiltak i det enkelte vassdrag, slik at de nye retningslinjene og «føre var» prinsippet også vil gjelde for elv. Bruk av fang og slipp som et forvaltningverktøy, hvor over 50 % av villaksen blir satt ut igjen i enkelte elver, må stanses. Det kan være at «fang og slipp» er direkte bestandregulerende. I Nidelva, Trondheimsfjorden, er det oppdaget mye laks med gjelle-blødning i 2015. Selv om årsaken er ukjent, kan det ikke utelukkes at villaksen stresses på grunn av «fang og slipp» (TOFA). I enkelte elver, eksempel Orkla, biter så mye som 18% av villaksen på krok mer enn en gang.(nina) Velger en fisker å sette ut laks, er det greit, men da skal fisket avsluttes, og laksen meldes inn som avlivet.
I en føre var tilnærming- skal det ikke fiskes på blandede bestander- hvor villaks fra en eller flere sårbare bestander inngår. Sjølaksefiske er strengt regulert på grunn av denne regelen. Resultatene fra NINA sine telemetri undersøkelser i Trondheimsfjorden (2012-2014), viser at så mye som 10 % av villaksen som ble merket med akustiske sendere, vandret mellom elver. Til og med mellom flere elver. Mest sannsynlig vandrer villaks fra sårbare bestander opp i livskraftige vassdrag, og blir fisket på av sportsfiskere, for fornøyelsen sin skyld. Reglene for fiske på blandede bestander må også gjelde for elv. Når miljøforvaltningen benytter føre var mot alt som kan være skadelig for villaksen i sjø, må en forvente at det samme gjøres i elv. Et demokratisk regelverk, som skal gjelde for alle. Elvene rundt Trondheimsfjorden krever at sjølaksefiske i Trondheimsfjorden fases ut for kommende reguleringsperiode. Med dagens kunnskap, eller mangel på kunnskap, så må også elvene rundt Trondheimsfjorden stenges for fiske. I dag er det rettighetshavere i elvene som: forvalter elvene setter fiskeregler rapporterer inn hvor mye laks som fanges i den enkelte elv. teller opp hvor mye laks som står igjen på elva teller hvor mange gytegroper det er på gytegrunnene. Miljøforvaltningen opptrer som de er pålagt å redusere beskatning av villaks mer i sjø enn i elv. Hvorfor er det blitt slik? Er det slik at St.prp. 32 «Vern om villaksen» og påfølgende Stortingsmelding er blitt misforstått? eller Er det på grunn av Norske lakseelver sin bærekraft strategi, som sier følgende; «Norske lakseelver(nl) mener at Norge må tilpasse seg et vedvarende lavere beskatningsnivå av villaksstammene enn det vi tidligere bar vært vant til. NL mener at det i årene framover ikke vil være nok villaks til at man både kan opprettholde et bærekraftig sjø1aksefiske og et bærekraftig elvefiske. En slik strategi vil føre til utarming for alle parter».(nl sin Årsmelding 2006 og 2007) Hvem er det som er blitt utarmet? Skal rettighetshavere til et sjølaksefiske ha tiltro til en slik forvaltning når, det ikke skal være nok laks til å opprettholde et bærekraftig sjølaksefiske for fremtiden. NGSL vil presisere at fiskeretten i sjø og elv juridisk står like sterkt. Historisk er det likevel sjølaksefiskerne som har måtte ta støyten når forvaltningen har ønsket en reduksjon i beskatningen av laksen. Dette er dokumentert i senere tid både av NINA og Statistisk sentralbyrå. NGSL krever at
byrdefordelingen rettes opp i forhold til reguleringene gjennomført fra og med 2008. Eksempler: Namsen i Nord-Trøndelag oppnår GBM flere ganger, men allikevel reduseres sjølaksefiske. Målselva i Troms oppnår GBM hvert år, men allikevel reduseres sjølaksefiske i Mallangfjorden. I Rogaland oppnår elver GBM i flere regioner, allikevel reduseres sjølaksefiske. Sjølaksefiske blir forbudt. I enkelte deler av regioner foreslår MD å fase ut sjølaksefiske, mens det fortsatt skal være beskatning av laks i de sårbare elvene i samme område. Hvorfor definerer MD «en rettighetshaver sin rett» ulikt i sjø og elv? Når MD bruker «føre var», slik det er ment i de nye retningslinjene for regulering av laksefiske, skal en «fredet villaks» i sjø ha like stor beskyttelse i elv. Adaptiv forvaltning- basert på prognoser og kvoter. NGSL krever en omlegging av dagens forvaltning, slik at villaksen får den nødvendige beskyttelsen- både i sjø og elv. En fleksibel forvaltning som tilpasses etter en behovsvurdering. For å nå dette målet, må dagens «personkvoter og sesongkvoter» erstattes med «kvote for elv». Kvote for elv = beregnet produksjonoverskudd etter oppnådd gytebestandsmål(gbm). Regionkvote = produksjonoverskudd fra alle regionens elver. Regionkvote fordeles mellom sjø og elv. SJØ. Regionkvote sjø fordeles mellom kommunene etter tidligere innmeldt fangst til SSB. (% andel) Elv. For å oppnå størst mulig høstbart overskudd, må kvoten fordeles slik at hele elva oppnår maksimal produksjonutnyttelse. 2.gangs gbm vil være mer treffsikkert enn 1. gangs gbm, og må ferdigstilles snarest, da dette vil være et nødvendig verktøy i vernet om villaksen. Når kommer det? Dagens «vente og se» forvaltning, er i ferd med å ødelegge vår villaksebestander. En felles Forvaltningsplan for villaksen, hvor rettighetshavere i elv, rettighetshavere i sjø, allmenheten og Havbruksnæringen deltar må utarbeides, slik at alle parter har en felles forståelse av
hva som må til for å verne om villaksen. Villaksen tilhører den norske stat. Vi som er rettighetshavere og brukere, skal ha tilgang til ressursen, når villaksen tåler beskatning. Med hilsen Arne Jørrestol styreleder i Ngsl.