Årlig rapport BOLYST



Like dokumenter
Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato:

Frist: 24. april Sendes til: Til: KRD Fra: Norges Bygdekvinnelag Dato: Kommune:

Valdres Natur- og Kulturpark Dato:

Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato:

Sluttrapport BOLYST. Til: KRD Norske Parker, sekretariatet v/ Trude Knagenhjelm Dato:

Austrått Rapport

Lyst på Bygda. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Hva er navnet på prosjektet?

Årlig rapport BOLYST

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai a) Forprosjekt X b) Hovedprosjekt c) Videreføring av eksisterende prosjekt

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Frist: 24. april Sendes til:

Årlig rapport BOLYST

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn

Dalanerådet Dato:

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund

KulturSmia i Sund med Impresario Lofoten

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010.

Sluttrapport BOLYST. Egil Tofte, virksomhetsleder

Til: KRD Fra: Snåsa kommune Dato: 25.juni 2012

Rune Eliassen, rådgiver i Troms Fylkeskommune

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai a) Forprosjekt X Hovedprosjekt b) Videreføring av eksisterende prosjekt

Slutt rapport BOLYST

Folk til Fjelberg

i KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Kysten er Klar programmet i Sør-Trøndelag

Avsluttende rapport BOLYST

Freske folk på Fredvang

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen.

Årlig rapport BOLYST

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt X c) Videreføring av eksisterende prosjekt X

Bolyst 2010 Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn

Utbetalings- og rapporteringsskjema for tilskudd

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Målrettet integrering av flyktninger. d.d. våren 2014

Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes)

Sluttrapport BOLYST. Valdres Natur- og kulturpark Dato: 27.november Sendes til:

Sendes til: Sluttrapport BOLYST Kommunal- og regionaldepartementet Norges Bygdekvinnelag Dato:

Til: KMD Fra: Namsskogan kommune, 7890 NAMSSKOGAN Dato:

Slutt rapport BOLYST

Til: KMD Fra: Bygdemellom, Tinn kommune Dato:

Årlig rapport BOLYST (sluttrapport)

a) X Styringsgruppe b) Forankring i befolkningen c) X Samarbeid med andre aktører lokalt, regionalt eller nasjonalt Effektmåla i prosjektet er:

PROSJEKTREGNSKAP 2010 ØRLAND KULTURSENTER

Skånland kommune v/kommunalsjef Torbjørn Simonsen Dato: 23. april 2013

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Rennebu 3000 Engasjerende Optimisme

Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy, Røst. (Lofotrådet) Ungdomsprosjektet «Bo i Lofoten.» (Tidl. Ungdomsprosjektet i Lofoten.

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Fakultet for kunstfag

Søknadsskjema for Bolyst

SENTER FOR IBSEN-STUDIER ÅRSPLAN Senter for Ibsen-studier UNIVERSITETET I OSLO

Søknadsskjema for Bolyst.

Herøy kommune Dato:

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune

Verdal kommune Rådmannen

Freske folk på Fredvang

Årlig rapport BOLYST

Kultur og natrubasert turisme

Velkommen til Operaen!

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN INDRE FOSEN KOMMUNE

Anja Evensdatter Rasmussen, vikarierende prosjektleder i Samdrift Dato: Juni 2016

Sjekk Nordmøre med fokus på vertskap og rekruttering 1.rapportering Dato:

Årlig rapport BOLYST. Politisk leder i Øst-Finnmark regionråd Frank Martin Ingilæ. Rådgiver Erle Larsen ved Finnmark fylkeskommune s næringsavdeling.

Samejubileet 2017 en status til rådgivende utvalg på Røros

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran

Årlig rapport BOLYST

Handlingsplan for BODØ piloten

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober)

UTREDNING AV KRIGSFILMFESTIVALEN I ELVERUMREGIONEN - SØKNAD OM STØTTE

Plan for DKS skoleåret 2015/16

Sluttrapport BOLYST. Dato: Bolyst 2013 tilsagnsnr statsbudsjettet 2012 Kap.552, post 72 tilsagn kr.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 10:00

Rapport fra BOLYST-prosjektet. Nærmiljøutvalget som motor i lokalsamfunnsutvikling. Valnesfjord, Fauske kommune

«Det er ønskelig å videreutvikle en kultur som fremmer godt samspill og felleskap mellom ulike grupper ansatte og enheter i organisasjonen.

Levanger kommune Den Kulturelle Skolesekken LEVANGER PLAN Den Kulturelle Skolesekken - Driftskomiteen , Tone V Rostad

Forskningsstrategi

Saksframlegg. 3) Formannskapet vedtar følgende disponering av Kulturfondet mars 2007:

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Arbeidsplasser i møtet mellom kultur og næring

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

Skånland kommune v/kommunalsjef Torbjørn Simonsen Dato: 23. april 2014

Kunst- og kulturskole

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Rapport 2012 Den kulturelle spaserstokken, Tjøme kommune Den kulturelle spaserstokken (Dkss)

henrik ibsen skien norway strategier

DET KONGFL1GE KOMMUNAL OG RECIONALDEPARTEMENT. Var rel DAIll

SAMARBEIDET MELLOM KIRKE OG SKOLE

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Årlig rapport BOLYST

Sluttrapport BOLYST. «Ski heile året» Dato: Desember 2012

Norges musikkhøgskole. Årsplan for Seksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi. Til høring

Prosjektets målsetting Å etablere et "kulturhistorisk film-arkiv" for bevaring av viktig kulturhistorisk materiale slik at de kan sikres og bevares.

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf)

EVALUERING AV KOMPETANSETILTAK I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK FOR BARNEHAGEANSATTE I REGI AV NAFO MARIANNE HØJDAHL

Årsplan Kulturskolen. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Handlingsplan for

Årsplan Kulturskolen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008, Kampen skole. RUSK og RASK kampen om søppeldynga!

Livsgledeuka juni 2016 Grimstad

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Reisemål med Olavsarven som plattform

Transkript:

Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: Fra: KRD Ørland Kultursenter Årlig rapport BOLYST Dato: 30.04.2013 Kommune: Ørland Prosjektnavn: Reformasjonsprosjektet Austrått 1537 Prosjektleder: Ola Garli Leder i styringsgruppen: Kontaktperson i fylkeskommunen: Forankring av prosjektet (flere kryss er mulig) Mål og eventuelle Ola Garli Mari Grut a) Er Ørland kommunes store satningsområde for å levendegjøre og formidle kommunens og regionens historiske arv. b) Prosjektet er implementert i undervisningsopplegget for Ørland kommunes barnehager, barneskoler og ungdomsskole. Lokale kunstnere og kulturaktører arbeider med ulike temaer i prosjektet. c) Prosjektet er et satningsområde for Nidaros bispedømme og støttet av Nidaros biskop. Prosjektet er et norsk bidrag til det internasjonale programmet for Luther-tiåret (2007-2017). Gjennom prosjektet er Ørland kommune med i det Europeiske reformasjonsnettverket som arbeider med Luther - tiåret. Prosjektet er kjent i fagmiljøene ved universiteter og høyskoler her i landet. Prosjektets mål er å etablere Ørland som et nasjonalt markeringssted for reformasjonen i Norge.

delmål med prosjektet. I hvilken grad har prosjektet nådd eller er prosjektet på vei til å nå sine mål? Delmål 1: Et årlig reformasjonsseminar skal bli det viktigste nasjonale forum for tverrfaglige diskusjoner rundt reformasjonen, dens samtid og vår lutherske arv. Delmål 2: En nyoppsetning av Henrik Ibsens skuespill "Fru Inger til Østraat" skal ha sin urframføring under åpningen av reformasjonsuken 2014, som en del av det nasjonale 200 - årsjubileet for Norge. Gjennom dramaet synliggjør Ibsen Fru Ingers rolle i Norges fall som et selvstendig kongerike i 1537. Oppsetningen skal gjøres i samarbeid med Trøndelag teater. Delmål 3: Prosjektet skal videreutvikle regionens historiske identitet gjennom å stimulere til, utvikle og synliggjøre lokale aktiviteter knyttet til prosjektets tema. En egen reformasjonsuke skal være en religiøs, kulturell og historisk begivenhet med folkelig fokus. Målgrupper for prosjektet, når prosjektet frem til disse? Det faglige arbeidet er i rute for å nå prosjektets mål. Dog er prosjektet enda ikke fullfinansiert. Det arbeides kontinuerlig med dette. - Nasjonale og internasjonale fagmiljøer. - Lokal, regional og nasjonal allmenhet. - Skoler, organisasjoner, lag og grupper. Den faglige motoren i prosjektet er det årlige reformasjonsseminaret. Rundt dette spinnes det opp aktiviteter som et resultat av den fortløpende dialogen mellom prosjektets aktører og målgruppene. Prosjektet formes således inovativt innenfor faglige rammer. Resultat som er oppnådd i form av aktiviteter eller tiltak ÅR AKTIVITET/T ILTAK KOMMENTAR 2010 Historieuken Historieuken ble arrangert 06.-09.04. Hovedtema var Fru Ingers kjøkken. Lokale kokker ble invitert til å lage og presentere mat fra fru Ingers kokebok. I tillegg var det utstillinger, worshop i heraldikk for barn og konserter. Reformasjonsseminaret Kirkefilmfestivalen Skuespillet Fru Inger til Østraat Seminaret ble arrangert 07.- 08.04. Seminarets formål var å se sammenhengen mellom reformasjonen i Norge og Fru Inger til Austrått. Dette skaper et stort lokalt engasjement. Norges første Kirkefilmfestival ble arrangert i november 2010 Forprosjektet ble etablert og det ble opprettet kontakt med forfattere for omskriving av Ibsens skuespill

Fru Inger året I samarbeid med Ørland Sparebanks 150 års jubileum ble en rekke arrangement presentert under paraplyen "Fru Inger året". Spesielt ble grunnskolene og kulturskolen engasjert med konserter, forestillinger, workshops, instrumentlaging, utstillinger og foredrag Operaen Fru Ingers natt Urfremføring av Glenn Haugland og Heidi Tronsmo sin opera med tekster og handling fra Ibsens skuespill Fru Inger til Østraat. Fremført av lokale aktører. Det ble opprettet kontakt med universitetet på Ås om et felles prosjekt for å kartlegge herregårdslandskapet på Austrått. 2011 Historieuken Historieuken ble arrangert 26.-30.04. Uken inneholdt konserter, utstilling, workshop, foredrag og historiske filmer Skuespillet Fru Inger til Østeråt Skolesatsingen Austråttlandskapet Reformasjonsseminaret Kirkefilmfestivalene Austråttlandskapet Besøk i Seminaret ble arrangert 27.-28.04. Hovedfokus på seminaret var den norske reformasjonen. Blant foreleserne var biskop i Nidaros Tor Singsaas og generalsekretær i Mellomkirkelig råd Berit Hagen Agøy Det ble i 2011 arrangert to kirkefilmfestivaler. En i april og en i november Harry Guttormsen blir engasjert, sammen med utvalgte skuespillere, i arbeidet med manus og videreføring Det ble etablert et samarbeidsprosjekt med skolene i Ørland. Under faglig veiledning skal skolene utvikle egne prosjekter innenfor de tema reformasjonsprosjektet omhandler. Besøk av 13 studenter fra Ås. Studentene skriver semesteroppgaver og masteroppgave om Austråttlandskapet. Ledelsen i kommunen og Kultursenteret besøkte for å etablere et samarbeid rundt Reformasjonsprosjektet. Besøket førte til at Ørland nå er på listen over Die Luthergedenkstätten. 2012 Historieuken Historieuken ble arrangert 20.-25.03. Uken inneholdt konserter, forestillinger, utstilling, foredrag og kino. Spesielt må trekkes frem Opphaug skoles forestillingen med tablå fra Luthers bordtaler. Reformasjonss eminaret Seminaret ble arrangert 24.-25.03 Årets seminar hadde et internasjonalt preg og hadde som tema : Power, Mission and Mentality~ Paths to a Lutheran Scandinavia. Blant foreleserne var Preses Helga Byfuglien, Dr.Martin Treu fra samt forskere og professorer fra NTNU, UiT og UiO

Skuespillet Fru Inger til Østraat Besøk fra Plante et tre i 2013 Reformasjonsseminaret Historieuken - uke 17 Leseprøver på skuespillet ble gjennomført i mars med utvalgte skuespillere En delegasjon fra vil besøke Ørland. Besøket ble utsatt til 2013 pga finansieringen Ørland kirke har fått anledning til å plante et tre i Lutherhagen i. Dette tiltaket ble utsatt til 2013 pga finansieringen. Seminaret ble arrangert 17.april. Tema for seminaret var "En norsk rennesanse?" Tema og foredragsholdere: Hva var renessansen? -Elisabetta C. Wollf, Universitetet i Oslo Reformasjonen - en religiøs renessanse? - Roger Jensen, leder Oslo Pilegrimssenter Senmiddelalderens kirkekunst i Norge som kilde til periodens trosliv - Margrethe C. Stang, NTNU Erkebiskop Erik Walkendorfs byggearbeid på Nidarosdomen - ein renessanse for helgenkongen St. Olav? -Øystein Ekroll, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider og NTNU Ved I, hvorfor vi hedder herremænd og vil være højere agtet end andre? Austråttborgen og adelig selvforklaring i den dansk-norske renessansen. - Daniel Johansen, stipendiat NTNU Historieuken 2013 hadde kvinner som tema. Fru Inger stod sentralt i programmet. Det samme gjorde kvinners arbeid opp gjennom tidene. Historisk rundtur på Ørland med fokus på betydningsfulle kvinner. Britisk historisk film: "Lady Jane" Slektsforskning - seminar for nybegynnere. Musikkforedrag: Musikk fra Fru Ingers tid Foredrag: Maktmennesket Fru Inger Foredrag: Ibsens fru Inger. Film: "Fru Inger til Østråt", norsk film fra 1975 Bokbad: Flere forfattere forteller om sitt arbeid med stoffet frem til boka legges frem

Fotoutstilling i Galleri Hans: Fosenkvinner i arbeid. Samarbeid med Fosen Bildearkiv og Yrjar heimbygdslag. Også omvisning for skoleelever. Opptredener med elever og lærere fra kulturskolen Kirkefilmfestival I forbindelse med historieuken ble det arrangert kirkefilmfestival. En ny festival planlegges i november 2013 hvor tema er: Solidaritet og toleranse Historisk mat Skuespillet fru Inger til Østeraat Grunnlovsjubile et Elever fra Hårberg skole jobbet, i samarbeid med reformasjonsprosjektet, med historisk mat. Dette ble presentert på en forestilling i Ørland Kultursenter. Her fikk vi oppleve historisk mat, sang og spill, dans og teater. Retter fra Fru Ingers kokebok ble blant annet presentert. Stemmerettsjubileet har blitt og planlegges markert ved en rekke arrangement Hanna Ryggenbiennalen Kunstutstilling Inga Dalsegg Festforestilling i Store sal i samarbeid med Ørland kommune Sangernes aften - sanger for, med, om og av damer Damenes aften i f.m. kulturminnedagene 8. - 15. september, Tema: Historiens kvinner (og menn) - deltakelse, fellesskap og handling Utstilling med Aud Lilleengen Lørdagsuniversitet med varierte tema relatert til stemmerettsjubileet Det er i 2013 jobbet med den lokale forankringen av forestillingen. Workshop i juni hvor temaet er: Hvordan vi kan arbeide for større lokalt eierskap og engasjement. Det jobbes også kontinuerlig med fullfinansieringen av forestillingen Arbeide for at Tingstua klargjøres som kommunens markeringssted ifm grunnlovsjubileet i 2014 Nedsette en gruppe innen som skal planlegge aktivitetene som skal gjennomføres i løpet av 2014 Markeringer av stemmerettsjubileet Eksterne samarbeidspartenere Invitere Kommunal- og Regionaldepartementet til et presentasjonsmøte i september/ oktober. Opprette kontakt med Olavsfestdagene med sikte på å bli en fast samarbeidspartner/satellitt

Videreutvikle samarbeidet med HINT, HIST og UMB innen relevante områder Vurdering av framdrift i forhold til opprinnelig plan Besøk fra Plante et tre i Ansette fagleder historie En delegasjon fra vil besøke Ørland høsten 2013. Under forutsetning av finansiering. Ørland kirke har fått anledning til å plante et tre i Lutherhagen i. Dette skal skje ved en seremoni på høstparten. Under forutsetning av finansiering I løpet av høsten 2013 skal det jobbes med å etablere en stilling som fagleder for vår historiesatsing. a) Prosjektet følger framdriftsmessig opprinnelig plan. b) Finansieringen er enda ikke på plass fullt ut. Hvis fullfinansiering ikke er mulig, må noe av programmet for det enkelte år utgå. Dette vil øke risikoen for ikke å nå hovedmålet. Dette prosjektet blir mer og mer kjent og utvikler stadig større nettverk. Vår vurdering er at prosjektet vil få nok midler til å bli gjennomført i full skala. Oppnådde resultater Hvor geografisk konsentrert har prosjektet hatt/vil ha effekt? (Kryss av) Kort beskrivelse av metodikk i prosjektet (max 250 ord) Overføringsverdi for eksempel til andre lokalsamfunn Ekstern a) Helt lokal effekt b) Effekten kommer innen flere kommune i regionen. c) Effekten kommer i hele fylket d) Effekten kommer i eget og andre fylker e) Effekten kommer i eget fylke, samt andre fylker og/eller utenfor Norge (X) f) Vet ikke/ikke relevant Prosjektets metodikk bygger på anerkjente vitenskapelige metoder, hentet fra fagområdene historie, teologi, arkeologi, kunsthistorie og pedagogikk. Overføringsverdien er stor. Å levendegjøre egen historie fenger alle hvis man klarer å formidle gjennom begeistring framfor belæring. En rød tråd i hele prosjektet vårt er formidling gjennom begeistring. Ørland kultursenter er en regional aktør og samarbeider med andre aktører i regionen og landsdelen som arbeider med kultur. Dette samarbeidet gjør at vårt prosjekt kjent og skaper interesse. Status så langt er at vi har etablert nettverk både nasjonalt og internasjonalt.

kommunikasjon og deltakelse på samlinger med utgangspunkt i prosjektet Regnskap (satt opp slik at det kan sammenlignes med budsjettpostene) Utgifter Inntekter 2010 373.200 58.500 2011 551.100 62.400 2012 493.600 32.100 2013, pr.30.04 325.000 11.000 SUM totalforbruk pr.30.04.2013 1.742.900 164.000 Hvilke målsettinger i distrikts- og regionalpolitikken hører prosjektet inn under? (Sett kryss ved svaret, flere svar er mulig) Gi en kort omtal av hvordan arbeidet er tenkt videreført etter prosjektets slutt (maks 250 ord) a) Stabilisere eller øke befolkningen b) Styrke, sikre eller etablere arbeidsplasser c) Opprettholde/videreutvikle eksisterende virksomhet eller bidra til nyetableringer d) Økt innovasjon eller innovasjonsevne (X) e) Økt kompetanse (både realkompetanse (både realkompetanse og formalkompetanse) for målgruppen (X) f) Økt tilgjengelighet (bedre veier, havner, andre transporttiltak og breibånd) g) Styrke regionale sentra (X) h) Å gjøre stedet/kommunen/området mer attraktivt som bosted eller lokaliseringssted for bedrifter? (X) i) Å gjøre stedet/kommunen/området mer attraktivt som reisemål? (X) Når prosjektet er avsluttet skal nye mål settes og aktivitetene videreføres og utvikles ved å skape nye arenaer for møtet mellom vitenskap og lokal kultur.