SPILLEFILM: FORNØYELSE OG FAG - Studieark DE UFRIVILLIGE Originaltittel: DE OFRIVILLIGA. 1 t 38 min. Sverige 2008. Regi: Ruben Östlund. Manus: Östlund og Erik Hemmendorf. Foto: Marius Dybwad Brandrud. Musikk: Benny Andersson. Produsent: Erik Hemmendorf. Skuespillere: Villmar Björkman, Maria Lundqvist, Henrik Vikman, Linnea Cart-Lamy, Sara Eriksson, Cecilia Milocco, Leif Edlund Johansson m.fl. Regissør Ruben Östlund Ruben Östlund har sin utdannelse fra Högskolan för Fotografi och Film i Göteborg og har jobbet som regissør, manusforfatter, filmfotograf og klipper. Han står bak kritikerroste kortfilmer og dokumentarer som LÅT DOM ANDRA SKÖTA KÄRLEKEN (2001), FAMILJ IGJEN (2001) og SCEN NR. 6882 UR MITT LIV (2005). I Sverige fikk Östlund mye oppmerksomhet for sin første spillefilm GITARMONGO (2004), som både ble hyllet av kritikerne og brukt som argument for at den statlige svenske støtteordningen for spillefilm måtte avskaffes. DE UFRIVILLIGE er hans andre spillefilm.
Filmomtale Sverige, 2008: En bussjåfør holder sine passasjerer innelåst i bussen for å få den som har ødelagt gardinen til å tilstå; en mann overtaler sine kamerater til å utsette en kompis for noe som enten er en skøyerstrek eller en voldtekt; to tenåringsjenter trener på mykpornoposering foran et webkamera; en mann skades av fyrverkeri i sitt eget bursdagsselskap; en lærer utsetter klassen sin for et psykologisk eksperiment for å vekke elevenes bevissthet rundt det å ta egne valg kontra det å følge massene. Med DE UFRIVILLIGE makter regissør Ruben Östlund å skape en svært ubehagelig stemning i kinosalen en stemning som hadde gjort filmen ulidelig hvis det ikke var for at den var så humoristisk. Som i debutfilmen GITARMONGO benytter han seg av dokumentarfilmens virkemidler i et forsøk på å fjerne den distansen publikum vanligvis møter en spillefilm med. Resultatet er en hyperrealistisk følelse av tilstedeværelse som blander YouTubes umiddelbarhet med spillefilmens nitide komposisjon. Relevante fag Norsk, religion og etikk, samfunnsfag, sosiologi og sosialantropologi, sosialkunnskap og mediefag.
Filmens form Mange har en klar oppfatning av at spillefilm og dokumentarfilm er to separate måter å lage film på der den ene er oppspinn og den andre er sannhet. De to genrene har visse karakteristika. Noen forskere mener at forskjellen i all hovedsak er et spørsmål om hvilken kontrakt som finnes mellom publikum og filmskapere. Presenteres og selges filmen som fiksjon eller som virkelighet? Mange filmer leker med disse kategoriene og det finnes et vell av nyanser. Tenk bare på historiske krigsfilmer som er baserte på virkelige hendelser, men som gjerne har store Hollywood-stjerner i rollene. Man har også dokumentarfilmer som bruker scener med gjenskaping av situasjoner. Noen filmer lanseres uten en klar profil, og har gjerne amatørskuespillere som spiller roller som er til forveksling lik sine egne liv eller til og med basert på deres egne liv. Av og til er man usikker på om det man ser er ekte eller ei. De filmatiske virkemidlene er med på å påvirke dette. DE UFRIVILLIGE bruker mange virkemidler som tradisjonelt tilhører dokumentarsjangeren og mange av scenene føles veldig ekte og intime. At nesten ingen av skuespillerne har erfaring som skuespillere fører ikke til dårlig skuespill, men til at spillet blir enda mer virkelighetstro. Kameraarbeidet i DE UFRIVILLIGE er spesielt. Der man i mange filmer veksler ganske hetkisk mellom ulike kameravinkler og beveger kamera etter handlingen står kamera her til enhver tid stille. Man kan få en følelse av at kamera er stilt opp for å registrere hva menneskene finner på, som en flue på veggen. Når folk forsvinner fra bildet følger kamera ikke etter. Det virker tilfeldig hva som kommer med og ikke. Publikum får slik en følelse av at det som skjer ikke er regissert eller iscenesatt. Kamera dokumenterer hva disse vanlige menneskene i Sverige finner på. Altså er kamera med på å gi denne spillefilmen et dokumentarisk preg. Ofte forstår man ikke helt hvem som snakker, fordi skuespillerne ikke stilles opp med fokus på ansiktet. Når noe av det visuelle utelates vrir det på vår forståelse av hva som foregår. Etter hvert som ting åpenbarer seg blir man bevisst på sine egne ideer om hva som har foregått og eventuelt sine egne fordommer. Kamera er normalt med på å avgjøre hvem vi identifiserer oss med. Spørsmålet er om et slikt tilsynelatende nøytralt kamera, som aldri gir seg ut for å være blikket til en av karakterene, åpner opp for at man i større grad selv velger hvem man sympatiserer med. Tradisjonell filmfortelling innebærer blant annet å kommunisere tydelig overfor publikum hvem de sentrale karakterene i filmen er og hva de vil. Altså: Hva er motivasjonen for folk? Hva er målet? Hva er hovedkonflikten? Disse tingene er utradisjonelt lagt fram i DE UFRIVILLIGE og åpner for diskusjon om hvorvidt vi er sikre eller ei på hvem folk er og hva de vil. Film har i all hovedsak fulgt et prinsipp som kalles kontinuitetsklipping. Det innebærer at man i minst mulig grad skal få med seg at det klippes. Publikum skal også forstå instinktivt hvor man forflytter seg når man bytter klipp. Pauser på flere sekunder mellom bildene, slik vi ser i DE UFRIVILLIGE, er egentlig strengt forbudt, fordi det bryter med illusjonen, river oss ut av historien og gjør oss oppmerksomme på at vi ser en film som er satt sammen av ulike filmklipp. Dette påvirker vår oppfatning av tid i historien og det blir uklart om vi følger en historie fra begynnelse til slutt. Ruben Östlund bryter altså en rekke regler eller konvensjoner for spillefilm med måten han har laget DE UFRIVILLIGE på. Dette gjør filmen til en annerledes
opplevelse og gjør av man tenker over virkemidlene som tradisjonelt tas i bruk. Vel å merke: For å bryte regler på en skikkelig måte i film, må man kunne reglene man skal bryte. Problemstillinger og spørsmål til diskusjon Det kan diskuteres hvor vidt Östlunds virkemidler er forstyrrende for historiene som fortelles, eller om han lykkes i å formidle (oss) noe. Hva synes du? Er filmen skarp samfunnsanalyse og stor kunst, eller keiserens nye klær? Hva betyr tittelen? Fortellingene i filmen er fiktive, men hvilke er de dokumentariske trekkene i filmen? Hvilken effekt får valgene av kameravinkler? Hvordan fungerer bruken av tablåer, altså stillestående kameraer? Hvem sympatiserer du med i filmen? Er filmen objektiv eller subjektiv? Virker den realistisk eller fantastisk? Hvordan påvirker klippingen historien som fortelles? Er det utfordrende å følge tråden? Er alt kronologisk? Hvordan skiller oppfattelsen av tid i denne filmen seg fra det som dominerer i de mest populære filmene fra Hollywood?
Filmens innhold De forskjellige landene i Norden har fellestrekk og ulikheter. Språkene ligner på hverandre og kulturene våre har mange fellestrekk, men like fullt har vi visse ideer om hvordan folk i de andre landene skiller seg fra nordmenn. Et eksempel er hvordan vi ser på oss selv og vår nasjonalitet. I Sverige mener mange at høyreekstreme har tatt til seg mange nasjonale symboler på et vis som gjør at det blir vanskelig for andre å vise nasjonal stolthet uten skam. Det kan handle om alt fra flagg, til nasjonaldag og kongehus. DE UFRIVILLIGE kan sies å være en skildring av Sverige i dag. Filmen gjenspeiler forskjellige aspekter av svensk kultur. En av sidene ved det svenske som svenske aviser trakk fram i anledning DE UFRIVILLIGE var det de mente var svensk motvilje mot å ta opp problemer. En rekke scener i filmen problematiserer det å si ifra og å stå for det man mener eller ta ansvar for egne handlinger, kontra det å følge strømmen. Filmen setter fellesskap opp mot individ, og vi får se forskjellige resultater av sosial ekskludering og det å stå utenfor. Spesielt den ene læreren i filmen opplever at hun ikke er del av fellesskapet på lærerrommet. Uuttalte sosiale regler spiller en dominerende rolle for hvordan samfunnet fungerer. Dette går på tvers av generasjoner, og DE UFRIVILLIGE setter også søkelys på hvordan ulike generasjoner ser på hverandre. Fordommer og ideer om stereotyper er omfattende. Folk leter etter syndere etter satte ideer om visse grupper, enten det er ungdom, som tilfellet er i filmen, eller folk som skiller seg ut på forskjellige måter. Ethvert samfunn eller fellesskap setter seg visse grenser og har forskjellige reaksjonsmønstre når disse brytes. Det kan være skolens reaksjoner når elever ikke er disiplinerte, det kan være sosiale grupper som reagerer når sosiale koder brytes, slik vi ser når en lærer bryter med oppfatningene til sine kollegaer. Også vennegjenger har sine uuttalte retningslinjer. I DE UFRIVILLIGE ser vi hvordan den dominerende oppførselen i en gruppe kan ramme enkeltindivider i gruppen. Noen blir ikke passet på, noen opplever at ritualer som gruppen ser på som lek og gøy er forulempende. Mange av disse sosiale mekanismene kan vi spore til egen hverdag. Vi lever etter en mengde sosiale regler som vi ikke alltid tenker over, samtidig som vi har skrevne regler i ulike sammenhenger som vi kanskje er mer bevisste på. Både skrevne og uskrevne regler er forskjellige fra kultur til kultur, fra land til land, fra generasjon til generasjon, og ofte etter kjønn. DE UFRIVILLIGE kan skape ettertanke om hvilke regler vi lever etter.
Problemstillinger og spørsmål til diskusjon Hva kan være plusser og minuser med individfokus og individualisme? Hvilke utfordringer kan tanken om fellesskap ha? Diskuter grensene som settes i filmen. Diskuter tilfeller av straff i filmen. Hvor går grensen for hva et overgrep er? Diskuter begrepet. Ser dere forskjeller på hvordan folk fra ulike generasjoner fungerer sosialt? Diskuter fordommer og stereotyper som dukker opp i filmen. Spørsmål om Söta bror Hvilke ulikheter kan dere spore mellom norsk og svensk kultur i filmen? Diskuter forskjeller mellom forhold til nasjonen i Norge kontra i Sverige. Hva er forskjellen på Syttende mai og svenskenes Flaggans dag, sjette juni? Filmen inneholder en mildt sagt drøy scene med et svensk flagg. Kunne en norsk film gjort det samme, og ville scenen hatt samme betydning i Norge? Diskuter hvorfor eventuelle forskjeller finnes. Gå gjennom ordlisten under og diskuter språklige ulikheter mellom norsk og svensk. Diskuter etymologien til ordene, altså hvor ordene kommer fra. Hvordan kan like ord få helt ulik mening på to så like språk? Ordliste Roligt morsomt Kul gøy Munkjakka hettegenser Tjejkompis venninne Hyra leie Käns føles Gulligt søtt (ikke på smak) Bli trøtt på bli lei av Ful stygg Brudar damer Le smile Kostym dress Kalling undikk Jobbig slitsom Drabbat rammet Tomtebloss stjerneskudd (i hånden) Omdömme vurderingsevne Skämt spøk Löjligt barnslig Vägra nekte Konstigt rart Taskigt slemt Bög homse Förlåt unnskyld Hittat på funnet opp Skälla kjefte Knark dop Avsikt hensikt