18. desember 2009 Notat om Nytt forskningsprogram i bedriftsøkonomi av Iver Bragelien, leder NRØA. 1 Sammendrag Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) vil bidra til at det etableres et forskningsprogram i bedriftsøkonomi. Satsingsprogrammet skal gi et forskningsmessig løft til et fagområde som har stor samfunnsmessig betydning, men som tradisjonelt har vært lite synlig på forskningsarenaen i Norge. Siden en stor del av forskningen i bedriftsøkonomi i sin natur er anvendt og næringsrettet, vil den økte satsingen bidra til et bedre beslutningsgrunnlag i norsk næringsliv. Mye av forskningen vil imidlertid også være relevant for offentlig forvaltning og andre organisasjoner. Ved opprettelsen av forskningsprogrammet kan det være naturlig å ta utgangspunkt i to sentrale og aktuelle utfordringer: 1. Hvordan analysere og håndtere uforutsette hendelser (som finanskrisen) og 2. Bærekraftig utvikling (i lys av klimakrisen). Forskning innen regnskap og økonomisk styring prioriteres, fordi forskningsutfordringene er spesielt store innenfor disse områdene. Programmet skal finansiere doktorgrads- og postdoktorstipendier og gi støtte til enkeltprosjekter og andre aktiviteter som ligger til grunn for god forskning. Norges Forskningsråd bør stå som programansvarlig, men også andre kan bidra til finansieringen. 1 Korrespondanse rettes til Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA), Universitets- og høgskolerådet, Pilestredet 46, 0167 Oslo. Kontaktperson: seniorrådgiver Mona Majgaard, tlf.: 22 45 39 56, e-post: mona.majgaard@uhr.no.
Notat om nytt forskningsprogram i bedriftsøkonomi Side 1 Innledning Dette notatet skal etablere et diskusjonsgrunnlag for å opprette et nytt forskningsprogram i bedriftsøkonomi. Et fagområde som har stor samfunnsmessig betydning, hvor vi har gode forskere, men hvor den samlede forskningsaktivitet i Norge har vært for lav. Området har ingen dedikerte forskningsprogrammer i dag, og forskningsaktiviteten anses ikke for å være stor nok til at Norges Forskningsråd vil gjennomføre en evaluering av fagområdet. 2 Dette gjør at støtten til å drive forskning er alt for svak, til tross for at fagområdet utgjør ett av de viktigste kompetanseområdene i Norge. Det kan for eksempel nevnes at fagområdet står for 10 prosent av studiepoengproduksjonen. Det er et fagområde i vekst, og Statistisk Sentralbyrå mener at personer med økonomi- og administrasjonsutdanning vil utgjøre den største arbeidstakergruppen med universitets- og høyskoleutdanning i år 2025. 3 Å gi en god forskningsbasert utdanning til så mange mennesker krever en betydelig bredere og større forskningsaktivitet enn vi har i dag. Og dette er i seg selv et svært godt argument for å opprette et nytt forskningsprogram. Men mer og bedre forskning i bedriftsøkonomi vil også ha en mer direkte effekt for næringsliv og forvaltning, i form av bedre innsikt hos beslutningstakerne. Innenfor bedriftsøkonomi er den faglige utviklingen rask, noe som reflekterer en utstrakt eksperimentering med nye metoder og tilnærminger i praksis. Det er avgjørende for norsk verdiskaping at norske virksomheter har tilgang til oppdatert kunnskap om disse nye metodene og tilnæringene, basert på teoretiske betraktninger og empiriske resultater. Et stort og aktivt forskningsmiljø, spredt rundt på flere geografiske steder i Norge, er avgjørende for å kunne utvikle og videreformidle denne kunnskapen til bedrifter, forvaltningsenheter og andre organisasjoner. Det er viktig å understreke at vi allerede har sterke forskningsmiljø innen bedriftsøkonomi som kan utvikles videre. Støtten som Norges Forskningsråd ga til den nyopprettede forskerskolen i bedriftsøkonomi illustrerer dette. Forskerskolen og forskningsprogrammet vil være to komplementære motorer for å gi et betydelig løft til fagområdet nasjonalt. En indirekte positiv effekt av økt satsing på bedriftsøkonomi som fagområde kan være en sterkere identitetsbygging og profesjonstilknytning, som igjen vil kunne gi atferd mer i tråd med virksomhetenes mål og samfunnets behov. Vi ønsker å bruke forskningsprogrammet som verktøy for å fremme en slik utvikling. I dette notatet definerer vi fagområdet bedriftsøkonomi, vi diskuterer nærmere behovet for forskning innenfor området, vi gir eksempler på bedriftsøkonomisk forskning som har stor samfunnsmessig betydning og vi utdyper utdanningsområdets betydning; før vi går nærmere inn på hvordan vi tenker oss at forskningsprogrammet kan bygges opp, med satsingsområder, aktiviteter og organisering. 2 Norges Forskningsråd har nylig gjennomført en evaluering av fagområdet samfunnsøkonomi. Evalueringen avstedkom et nytt satsingsprogram på 20 millioner kroner. Noen mindre deler av det bedriftsøkonomiske fagområdet var omfattet av evalueringen (finans). Disse fikk gode tilbakemeldinger i evalueringen og nyter også godt av det etterfølgende satsingsprogrammet. 3 Roger Bjørnstad, Dennis Fredriksen, Marit L. Gjelsvik og Nils Martin Stølen. Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning, 1986-2025. Statistisk sentralbyrå, august 2008.
Notat om nytt forskningsprogram i bedriftsøkonomi Side 2 Definisjon av fagområdet bedriftsøkonomi 4 Innenfor handelshøyskoletradisjonen i Norge har det etter hvert utkrystallisert seg en felles forståelse av fagområdet bedriftsøkonomi: Bedriftsøkonomi er et fagområde som skal gi kunnskaper om beslutninger på mikronivå, dvs. innenfor private og offentlige organisasjoner, med sikte på å koordinere bruk av knappe ressurser, slik at de best mulig fyller organisasjonens mål. Det bedriftsøkonomske fagområdet skal samtidig sette beslutningstakeren i stand til å bedømme samfunnsmessige virkninger av slike beslutninger, og til å handle innenfor juridiske og etiske rammer. Fagområdet dreier seg i likhet med samfunnsøkonomi om økonomiske valg og økonomisering av ressurser, selv om det i bedriftsøkonomien handler om å økonomisere med en organisasjons ressurser og ikke med samfunnets ressurser. Mange forskere tar da også utgangspunkt i de samme teoriene som i samfunnsøkonomien for å belyse forskningsspørsmål. Fagområdet er imidlertid eklektisk og deler kunnskapsbase og teorier også med matematikk, statistikk, psykologi, sosiologi, antropologi, statsvitenskap og rettslære. Fag innen bedriftsøkonomi tar ofte utgangspunkt i aktiviteter som utøves av personer med utdanning innenfor området. Bedriftsøkonomi inkluderer således regnskap, økonomistyring, investering og finansiering (som samlet ofte omtales som bedriftsøkonomisk analyse) og strategi, organisasjon, ledelse og markedsføring (som ofte betegnes som administrative fag). I dag er skillet mellom de tradisjonelle fagemnene i ferd med å viskes ut på flere områder; for eksempel innen økonomistyring, der regnskap, kostnads- og inntektsanalyse, budsjettering / planlegging, finans, strategi og økonomisk organisasjonsteori (med motivasjons- og insentivteorier) danner et felles bakteppe. Tilsvarende kan regnskapsfagets intellektuelle grunnlag sies å inkludere matematikk, beslutningsteori, måleteori, kapitalmarkeds-/finansteori, informasjonsteori/-økonomi, sannsynlighetsteori og kontraktsteori. 5 Fagområdet har vært gjennom en rivende utvikling de siste 20-30 årene, ikke minst har utviklingen av kontraktsteori, prinsipal-agent teori, spillteori, bedriftsøkonomisk adferdsteori, transaksjonskostnadsteori og prospektteori hatt stor betydning. Empiriske studier av foretak og dets omgivelser har også gitt betydelige bidrag. I den senere tid har temaer som virksomhetsstyring (corporate governance) og ansvar for indre og ytre miljø i vid forstand (human resource management og corporate social responsibility) fått økt oppmerksomhet. I nordisk sammenheng er det en egen forening som dekker bedriftsøkonomi som fagområde (Nordisk foretaksøkonomisk forening NFF), og i Norge har vi en årlig fagkonferanse (Fagkonferanse i bedriftsøkonomiske emner FIBE) som i 2009 ble arrangert for 26. gang. I tysk språkdrakt kalles fagområdet for Betriebswirtschaft. På engelsk kan ulike begreper brukes, men business economics og business administration er vel de mest dekkende. 4 Avsnittet er i hovedsak basert på et notat om fagområdet bedriftsøkonomi av professor Lars Fallan ved Trondheim Økonomiske Høgskole, datert 27. april 2009. Det trekker også på et innspill til forskningsprogrammet skrevet av professor Terje Vassdal ved Universitetet i Tromsø, datert april 2009. 5 Se J. Demski, J. Fellingham, Y. Ijiri og S. Sunders notat Some thoughts on the intellectual foundations of accounting. A commentary. datert februar 2002.
Notat om nytt forskningsprogram i bedriftsøkonomi Side 3 Behov for forskning i bedriftsøkonomi I henhold til definisjonen vi ga ovenfor, skal bedriftsøkonomisk forskning bidra til kunnskap om hvordan virksomheter alene og i samhandling med andre kan oppnå størst mulig verdiskapning (i økonomisk eller ikke-økonomisk forstand). Maksimal verdiskaping kan være i form av størst mulig verdier med en gitt ressursinnsats, eller at en gitt mengde verdier blir skapt med minst mulig ressursinnsats. Fagområdet er opptatt av hvordan alle viktige mikroaktører i samfunnet (i private og offentlige organisasjoner) skal tilpasse seg for å nå sine mål. Fagområdet spenner således på tvers av hele det norske samfunnet. Det er et viktig fundament både for verdiskapningen i privat sektor og for utnyttelsen av offentlige ressurser. Store deler av Norges brutto nasjonal produkt påvirkes av den kompetansen som beslutningstakere på alle nivå har om bedriftsøkonomiske problemstillinger. Mer og bedre norsk forskning i bedriftsøkonomi vil ha minst tre effekter. Den første effekten vil være at de som underviser innenfor fagområdet blir bedre i stand til å formidle oppdatert kunnskap til studenter og andre. Den andre effekten vil være at det blir mer relevant forskning som norske bedrifter, offentlige forvaltning og andre organisasjoner kan støtte seg på. Og den tredje effekten vil være at flere forskere kvalifiserer seg til å undervise innenfor fagområdet. Alle disse tre effektene er svært viktige. For å kunne orientere seg i internasjonal forskning er det en stor fordel å være en aktiv forsker selv. Som vi vil diskutere nærmere senere i notatet er fagområdet i vekst, og det står allerede for rundt 10 prosent av studiepoengproduksjonen i Norge, med studietilbud på 26 universiteter og høyskoler rundt i landet. Det er derfor nødvendig med mye bedriftsøkonomisk forskning av høy kvalitet for å gi alle disse studentene god forskningsbasert undervisning og veiledning. Samtidig ønsker virksomheter som bruker fagpersoner som rådgivere og foredragsholdere at fagpersonene er best mulig oppdatert på sine områder. Norsk forskning er altså nødvendig for å overføre internasjonale forskningsresultater til det norske samfunnet, enten via studentene eller direkte fra fagpersoner til bedrifter, offentlig forvaltning og andre organisasjoner. Men norsk forskning vil også gi mer relevant forskning for norske interessenter. For det første vil forskningen bidra til å beskrive norske forhold, slik at brukerne av forskningen bedre kan se hvilke spesifikke muligheter og utfordringer som de står overfor i norske virksomheter. For det andre kan særnorske eller særskandinaviske forhold gjøre at sammenhengene som blir beskrevet i internasjonal forskning ikke nødvendigvis gjelder for norske virksomheter. Og for det tredje vil norsk forskning kunne ta opp problemstillinger som er relevante for norske virksomheter, men som internasjonale forskere ikke er så opptatt av. I dag varierer forskningsaktiviteten sterkt mellom institusjonene. I 2008 ble det i gjennomsnitt for alle landets universiteter og høyskoler publisert 0,7 publiseringspoeng (vel en halv artikkel) per vitenskapelig ansatt. Gjennomsnittet for de sju universitetene (alle fag sett under ett) var 0,9 publiseringspoeng. Noen av bedriftsøkonommiljøene ligger rundt landsgjennomsnittet, men de aller fleste ligger langt lavere. Siden de aller fleste lærestedene er små målt i antall vitenskapelig ansatte (men store målt i antall studenter), er det totale antallet publiseringer også lavt. Selv de to store institusjonene, NHH og BI, har bare
Notat om nytt forskningsprogram i bedriftsøkonomi Side 4 henholdsvis 158 og 177 publiseringspoeng i 2008, som utgjør henholdsvis 0,7 og 0,6 poeng per fagårsverk. 6 Det kan være flere underliggende årsaker til at forskning i bedriftsøkonomi ikke har det omfang som samfunnets behov skulle tilsi. En problemstilling kan være det manglende eierskapet for fagfeltet hos viktige samfunnsaktører. Hvis vi sammenligner med ingeniører, så er det for mange av deres fagfelt store bedrifter som tar ansvar for den faglige utviklingen (for eksempel innen offshore oljeboring og telekommunikasjoner). Dette har vi lite av innen de økonomisk-administrative fagområdene, kanskje på grunn av det såkalte gratispassasjerproblemet: Alle organisasjoner har behov for kompetansen, men ingen føler ansvar nok til å ta et ledende ansvar for å utvikle den kompetansen som det er behov for. Det kan også spekuleres i om manglende følelse av profesjonstilhørighet gjør at kandidatene som blir utdannet innen de økonomisk-administrative fagene ikke føler det samme ansvar for å utvikle fagfeltet som for eksempel innen medisin. Mens utøvere av faget medisin må kvalifisere seg gjennom utdanning, er dette ikke nødvendig for utøvere av økonomiskadministrative funksjoner. Profesjonsinteressene må vel også sies å være mer likeartet innen 7 medisin, og utøverne opptrer oftere som en gruppe for å forsvare sine interesser. Samtidig har bedriftsøkonomene ved universitetene og høyskolene ikke evnet å ha tilstrekkelig fokus på forskning. En medvirkende årsak til dette kan være det høye antallet studenter per vitenskapelig årsverk i bedriftsøkonomi. Mange av fagpersonene er også sterkt etterspurte som foredragsholdere og rådgivere (som igjen skyldes den store samfunnsmessige betydningen av fagområdet). Undervisning, administrasjon, formidling og andre eksterne aktiviteter tar derfor opp mye av tiden til fagpersonene, som ellers kunne ha vært brukt på forskning. Det kan hevdes at dette igjen skyldes en relativt svak forskningstradisjon innen fagfeltet historisk, både i Norge og internasjonalt. Samtidig er det utfordrende for institusjonene å rekruttere flere forskere/lærere inn i bedriftsøkonomi fordi antallet nye doktorgrader per år er svært lavt, som skyldes både manglende finansiering og at kandidatene fra masterstudiene er så etterspurte i arbeidsmarkedet at få har ønsket å gå videre til doktorgradsstudier med de betingelsene som lærestedene har kunnet tilby. Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) har derfor tidligere tatt initiativ til at det etableres en nasjonal forskerskole for bedriftsøkonomi. Denne ble startet opp i januar 2009, med 14 institusjoner som medlemmer og Norges Handelshøyskole som vertsinstitusjon. Forskerskolen ble i september 2008 tildelt 24 mill. kroner for åtteårsperioden 2009-2016 fra Norges Forskningsråd. Det var sterk konkurranse om disse midlene. Kun 5 av 27 søknader fikk økonomisk støtte. Fagkomiteen som vurderte søknadene skrev i sin vurdering blant annet at [t]his is an excellent and extremely strong application. Den nye nasjonale forskerskolen i bedriftsøkonomi vil være en viktig motor for å øke volumet og kvaliteten på doktorgradsprogrammene i bedriftsøkonomi. Det satsingsprogrammet som NRØA nå tar initiativ til vil være en komplementær motor, som utfyller forskerskolen på de 6 Noen av disse publiseringene er innenfor samfunnsøkonomi.. Se notatet Behovet for faglig kompetanseutvikling og rekruttering innenfor høyere økonomisk-administrativ utdanning i Norge som ble utarbeidet av NRØAs arbeidsutvalg i september 2007 for flere detaljer. http://www.uhr.no/documents/behover_for_faglig_kompetanseutvikling.pdf 7 Se R. Khurana og N. Nohrias artikkel It s time to make management a true profession i Harvard Business Review fra oktober 2008 (side 70-77) for en diskusjon av flere problemstillinger knyttet til det å se på bedriftsøkonomi som en profesjonsutdanning.
Notat om nytt forskningsprogram i bedriftsøkonomi Side 5 områdene hvor forskerskolen ikke vil kunne være aktiv eller kunne gi økonomisk støtte. Vi kommer tilbake til hva pengene i satsingsprogrammet skal brukes til senere i dette notatet. Opprettelsen av og den økonomiske støtten til forskerskolen viser for øvrig at vi tross alt har en sterk forskningsmessig kjerne å bygge videre på i bedriftsøkonomi, selv om omfanget av forskning totalt sett burde ha vært større. Vi har flere sterke fagmiljø med gode internasjonale nettverk som publiserer i topp internasjonale journaler, og vi har et godt nettverk blant fagmiljøene i Norge, blant annet representert ved NRØA, forskerskolen og den årlige fagkonferansen i bedriftsøkonomiske emner (FIBE). Eksempler på bedriftsøkonomisk forskning Vi konkluderte ovenfor med at Norge trenger mer forskning i bedriftsøkonomi for å bringe frem ny kunnskap til private og offentlige virksomheter, både fra internasjonale og norske forskningsmiljø. Men dette betyr ikke at vi står på bar bakke i dag. Fagfeltet i Norge har vært svært viktig for å bygge opp og videreformidle ny kunnskap, som igjen har bidratt til at verdiskapingen i norske virksomheter har kunnet øke sterkt de senere årene og at markedene har kunnet fungere mer effektivt til kundenes beste. Vi vil her presentere noen eksempler på slik kunnskap. - Eierskap: Norske forskere har gjennom lengre forskning satt fokus på eierskapets betydning, basert på norsk empiri. Belyste temaer inkluderer betydningen av eierskapskonsentrasjon, aktivt eierskap og langsiktig eierskap. Resultatene av forskningen har materialisert seg i flere stortingsmeldinger og offentlige utredninger. - Styrets rolle: Norske forskere har for eksempel forsket på betydningen av utenlandske styremedlemmer og grunnlegger- og familieinnflytelse i norske børsnoterte selskap. Det har også vært norske forskerprosjekter som har bidratt til å utvikle et begrepsapparat for verdiskapende styrer, og det er utviklet verktøy som flere konsulentfirmaer bruker i Norge og ellers i Norden. - Regnskap: Norske forskere har gjennom lang tid vært sentrale premissleverandører for norsk regnskapslovgiving og norske regnskapsstandarder. Ettersom nye europeiske standarder nå må følges også av norske bedrifter, har norske forskere på området en viktig rolle for å analysere og fortolke hvordan de nye standardene påvirker informasjonsinnholdet og kvaliteten. For eksempel har norske forskere de senere årene studert hvordan regnskapsinformasjon påvirker aksjekursen til børsnoterte selskap, hvordan rapporteringskvaliteten påvirkes av regnskapsstandardene, hvordan de store pensjonsforpliktelsene til norske selskaper beregnes ulikt i ulike selskap, utviklingen av regnskapet i offentlig sektor, omfanget av brudd på regnskapslovgivingen og omfanget av konkurskriminalitet. - Etikk og Corporate Social Resposibility (CSR): CSR omfatter selskapenes indre miljø (helse, miljø og sikkerhet) og ytre miljø (miljøvirkninger i alle deler av verdikjeden). Informasjon om dette er interessant for ansatte, eiere, långivere, leverandører, kunder, nærmiljøet, miljøorganisasjoner og storsamfunnet. Norske forskere deltar aktivt i den empiriske forskningen om rapportering av miljøinformasjon, og i hvilken grad det skal stilles obligatoriske krav til omfang og innhold. I forlengelsen av denne forskningen har spørsmål om selskapene kan utarbeide et bærekraftig regnskap (sustainable accounting) dukket opp på den internasjonale forskningsarenaen. Pålitelighet i rapporteringen og eventuell uavhengig attestasjon er andre spørsmål som diskuteres. Andre forskere ser på hvordan CSR kan påvirke de ansattes motivasjon og
Notat om nytt forskningsprogram i bedriftsøkonomi Side 6 identifikasjon med bedriften. Relatert til dette ser forskere også på hvordan etiske holdninger (pliktetikk) påvirker de ansattes utholdenhet og effektivitet og dermed bedrifters lønnsomhet og overlevelsesevne. Spesielt er dette interessant i mindre virksomheter, som gründerbedrifter. - Revisjon: I Norge må man gjennom spesialiserte utdanninger i regnskap og revisjon på bachelor- eller masternivå for å revidere selskaper, mens godkjenning som revisor i mange andre land baserer seg kun på en prøve, gjerne arrangert av revisjonsprofesjonen selv. Den sterke rollen som akademia har i Norge gjør at vi er attraktive internasjonalt for samarbeid både innen undervisning og forskning. Det er dessuten et tett samarbeid med Revisorforeningen og de større revisjonsselskapene. Sentrale forskningsspørsmål inkluderer hvordan revisor utøver profesjonelt skjønn i revisjon og hvordan reguleringer og andre faktorer påvirker revisjonskvaliteten. - Skatteatferd: Bedriftsøkonomiske forskere har bidratt med kunnskaper om skatteatferden til personlig næringsdrivende og selskaper, som gir lovgiver og andre et bedre kunnskapsgrunnlag for å forutse virkninger av skattelovsendringer, for eksempel i forhold til skatteplanlegging eller skatteunndragelse. Det har også blitt studert om fastsettelsen av internpriser påvirkes av skatteforhold. - Finans: Norge har lange og sterke tradisjoner for forskning på hvordan risiko bør fordeles mellom aktører og hvordan investorer optimalt bør plassere sine midler i en portefølje av verdipapirer. Finansforskningen er omfattende og inkluderer for eksempel prising av finansielle produkter, risikostyring, hvordan opsjonsteori kan benyttes på realinvesteringer, bruk av hybrid kapital som finansieringskilde for bedrifter, hvordan private husholdninger opptrer som investorer og hvordan rentemarkedet påvirkes av informasjonsasymmetri mellom aktørene. Norske forskere i finans er aktive i samfunnsdebatten og har de siste ti årene for eksempel satt søkelys på uheldige sider ved finansnæringens tilbud av kompliserte spareprodukter. Dette fokuset har medvirket til en innstramning av regelverket for markedsføring av slike investeringstilbud. Videre har norske forskere bidratt til å kaste lys over hvordan flere norske kommuner kunne tape store beløp på sine investeringer i kompliserte kredittderivater, jfr. Terra-saken. - Strategi: Norske forskere har bidratt på mange områder innenfor det som kan kalles strategifaget. For eksempel har en norsk forsker utviklet et rammeverk som utfyller Michael Porters verdikjedemodell med modeller for verdiverksted og verdinettverk, som er aktuelle for henholdsvis problemløsende og formidlende virksomheter, mens Porters verdikjedemodell er mer relevant for vareproduserende virksomheter. Forskningen har bidratt til en ny forståelse av fremtidens utfordringer i selskaper som Telenor og Accenture. I kjølvannet av finanskrisen forskes det på hvordan kriser og sjokk skaper og ødelegger konkurransefortrinn. Det viser seg at de relative endringene i lønnsomhet mellom bedrifter som oppstår i krisetider i bare begrenset grad reverseres når man kommer ut av krisen. Det er derfor interessant å se på hvorfor det er slik og om utviklingen følger bestemte mønstre. - Samarbeid og allianser: Bruken av ulike samarbeidsformer mellom bedrifter har i de senere år økt betydelig både i Norge og internasjonalt, blant annet fordi bedriftenes egne ressurser og kompetanse ofte setter begrensninger for videre utvikling. Rundt halvparten av alle allianser gir imidlertid ikke de forventede resultater. Norske forskere har levert viktige forskningsbidrag som har økt vår kunnskap og forståelse for hvordan man kan designe og lede allianser og samarbeid på vellykkede måter. Man har forsket på hvilke strategiske dimensjoner som avgjørende i oppstartsfasen,
Notat om nytt forskningsprogram i bedriftsøkonomi Side 7 betydningen av ulike kontrakts- og styringsformer, samt hvordan man håndterer endringer og tilpasninger underveis i samarbeidet. - Næringsklynger: Forskere fra flere norske institusjoner har forsket på næringsklynger over en 15 års periode. Klyngeteori tar utgangspunkt i at kunnskap smitter over på andre og kombineres på nye måter som gir innovasjon og nyskaping. Resultatene av den norske forskningen har hatt betydelig gjennomslag i norsk næringspolitikk. Forskningen har hatt en viktig begrepsdannende effekt og har etablert et solid grunnlag for diskusjoner om nøytral næringspolitikk eller en mer aktiv klyngepolitikk er best egnet, for eksempel i form av kunnskapsbasert næringsutvikling eller spesielle rammevilkår for norske rederier. - Industrielle nettverk: I et omfattende paneuropeisk forskningssamarbeid, hvor en forsker som nå jobber i Norge har vært den drivende kraften, har det vært forsket på interaksjon i industrielle nettverk. Resultatene av forskningen har vært benyttet i forbindelse med innkjøp og markedsføring av flere store norske selskap. - Operasjonsanalyse og Supply Chain Management: Mange bedrifter opplever økte krav til hurtighet, kostnadseffektivitet og/eller spesialløsninger, samtidig som produkter og tjenester gjerne produseres langt unna der hvor de utvikles og selges. Både i industri og i forskning er man derfor i økende grad opptatt av global optimalisering. Forskere bidrar med kunnskap som gir bedre produkt- og prosessutvikling, produksjon, transport og lagerhold. Dette er ikke minst viktig i et miljø- og klimaperspektiv. - Markedsføring og merkevareledelse: Markedsføringsfaget har sterke tradisjoner i det bedriftsøkonomiske miljøet. En nyere utvikling er fokuset på merkevareledelse. Her studeres hvilke assosiasjoner kundene har til de ulike merkevarene og produktene. Et nyere forskningsinitiativ ser på hvordan TV-reklame kan både styrke salget kortsiktig og få en mer langsiktig effekt i form av merkevarebygging. - Balansert målstyring: Over halvparten av norske virksomheter av en viss størrelse har innført balansert målstyring i en eller annen form, siden konseptet først ble utviklet på begynnelsen av 1990-tallet. Dette er et eksempel på et verktøy som mange norske ledere ikke hadde på pensum da de tok sin utdannelse, og hvor det har vært viktig å ha norske forskere med innsikt på området. - Beyond budgeting: Skandinaviske selskap eksperimenterer med alternative styringsverktøy til erstatning for det tradisjonelle budsjettet. Målstyring og prognoser er sentrale i så måte. Statoil er ett av selskapene som jobber med dette, og det er nå satt i gang et større forskningsprosjekt for å lære mer om design og bruk av utvidede styringssystem - Variabel avlønning: De siste 20 årene har variable lønnselementer som bonus, opsjoner og aksjer blitt innført i svært mange norske virksomheter, som del av en internasjonal trend. Norske forskere har deltatt aktivt for å utvikle vår forståelse av mulighetene og problemene knyttet til variabel lønn. Denne kunnskapen er sterkt etterspurt av norske bedrifter og offentlige virksomheter. Dette er et forskningsområde som har blitt ytterligere aktualisert i kjølvannet av finanskrisen, siden ledere og andre ansatte i finansnæringen typisk har sterke økonomiske insentiver. - Økonomistyring i offentlig sektor: De siste årene er det gjennomført omfattende reformer i offentlig sektor både i Norge og internasjonalt. Endringene har mange likhetstrekk på tvers av land, men effektene kan bli forskjellige og reformene kan ha utilsiktede virkninger. Bedriftsøkonomiske forskere bidrar med å peke på
Notat om nytt forskningsprogram i bedriftsøkonomi Side 8 styringsdilemma og å forklare de ulike resultatene, som igjen kan bidra til å rette opp utilsiktede virkninger. - Innovasjon: Teknologisk drevet innovasjon i produkter og prosesser følges i stor grad av organisasjons-, markeds- og tjenesteinnovasjoner. Innovative forretningsmodeller i det norske markedet for nettbaserte tjenester og telekommunikasjonstjenester er i stor grad bygget på forskning i bedriftsøkonomiske fag, for eksempel på strategi, konsumentatferd, prissetting og styringsform. - Endringsledelse: Mange norske bedrifter opplever et stort press for å omstille seg i tråd med endrede konkurranseforhold. Mellomledernes evne til å gjennomføre endringene og de ansattes reaksjoner er ofte avgjørende i omstillingsprosesser. Amerikansk forskning er ikke alltid direkte overførbar, på grunn av en annen bedriftskultur og mer involvering av de ansatte i Norge. Norsk forskning baserer seg derfor på et tett samarbeid med næringslivet, for eksempel ved å lære av fusjonen mellom Statoil og Hydro. - Kriser og sjokk: Det er satt i gang et større forskningsprosjekt for å se på hvordan bedrifter og bransjer påvirkes av finansielle kriser og konjunktursjokk. Det ses for eksempel på hvordan finansieringen påvirker bedriftenes atferd og hvordan banker behandler ulike bedrifter forskjellig i krisetider. Bedriftenes og bankenes atferd vil påvirke konkursrisiko og utvikling i markedsandeler og produktivitet. Eksemplene er basert på innspill fra forskningsmiljøer i Norge og må ses på som litt tilfeldige smaksprøver. De illustrerer imidlertid viktigheten og bredden av bidrag i bedriftsøkonomisk forskning. Bedriftsøkonomi som utdanningsområde Fagområdets betydning for norsk verdiskapning reflekteres i den store søkningen til de økonomisk-administrative utdanningene, som i praksis inkluderer nesten utelukkende studier med sin hovedvekt innenfor bedriftsøkonomi (men hvor samfunnsøkonomi og andre fagområder kan inngå som deler av studiet). I 2008 var det mer enn 23 000 søkere på utdanninger innenfor det økonomisk-administrative området i Samordna opptak. I tillegg kommer rundt 6 000 søkere til relevante bachelorstudier på Handelshøyskolen BI, som ikke er med i samordna opptak. Det betyr at mer enn hver fjerde søker til høyere utdanning i Norge kan tenke seg å ta en økonomisk-administrativ utdanning, mens hver sjuende søker har det som førstevalg. 8 Det er ikke nok studieplasser til alle søkerne, alle søkerne er ikke kvalifiserte og det er heller ikke alle søkerne som har våre studier som førstevalg. Til tross for dette utgjør de økonomiskadministrative studiene hele 10 prosent av total studieproduksjon i Norge. 9 Det var da også 8 Innenfor samordna opptak hadde 25 prosent av søkerne i 2008 økonomisk-administrative studier som ett av sine valg. Medregnet søkertallene til bachelorstudier på BI, vil den reelle totale prosentandelen ligge omtrent 4 prosentpoeng høyere (på 29 prosent). Rundt halvparten av søkerne på økonomisk-administrative fag i samordna opptak hadde et av disse på førstevalg, altså 12 prosent av den totale søkermassen. Norges Handelshøyskole og Trondheim Økonomiske Høgskole hadde flest primærsøkere. Når vi tar hensyn til BI øker andelen til rundt 14 prosent. BI har også mange søkere til årsstudier, masterstudier og deltidsprogrammer. Disse er ikke medregnet her, til tross for at tallene fra Samordna opptak også inkluderer noen (men ikke alle) studier av disse typene. Det er videre noen andre private institusjoner som ikke er med i Samordna opptak, både blant økonomiskadministrative fag og andre fag (men de fleste private institusjoner av betydning innenfor andre fagområder er med). 9 Kilde: Databasen for statistikk om høgre utdanning
Notat om nytt forskningsprogram i bedriftsøkonomi Side 9 hele 2,5 søkere per studieplass i 2008 (som har studiene som førstevalg), mens det tilsvarende tallet for alle utdanningsområdene samlet sett var 2,0. Det er altså større konkurranse om de økonomisk-administrative studieprogrammene enn det som er vanlig for høyere utdanning. De siste tre årene har bachelorstudiet i økonomi og administrasjon ved Norges Handelshøyskole vært landets mest søkte studium. Over tid har de økonomisk-administrative studiene blitt stadig mer populære. Fra 2006 til 2008 har søkningen økt med hele 17 prosent (når kun førstevalgene til søkerne regnes med), mens søkningen totalt sett til høyere utdanning har gått ned med 1 prosent. Antall søkere per studieplass (førstevalg) har gått opp fra 2,1 til 2,5 i samme periode for våre programmer. Antall studieplasser har altså ikke økt i takt med den økte etterspørselen. Studiepoengproduksjonen i de økonomisk-administrative studieprogrammene har allikevel økt med 5 prosent på de samme to årene, mens produksjonen samlet sett i Norge har gått ned med 2 prosent. I et mer langsiktig perspektiv konkluderer en rapport fra Statistisk sentralbyrå at personer med økonomi- og administrasjonsutdanning vil utgjøre den største arbeidstakergruppen med universitets- og høyskoleutdanning i år 2025. 10 Den økte etterspørselen etter økonomisk-administrativ utdanning blant studentene reflekterer økt etterspørsel etter denne typen kompetanse fra arbeidsgivere i privat næringsliv, offentlig forvaltning og andre organisasjoner. Dette gjenspeiler dels at det norske samfunnet endrer seg i forhold til hvilke jobber som tilbys (produksjon kontra annen verdiskaping), dels at jobbinnholdet endres (flere økonomisk-administrative oppgaver) og dels at stillinger som tidligere ikke krevde høyere utdanning nå gjør det (fordi det forventes at de ansatte skal kunne jobbe mer selvstendig). For å kunne gi alle disse studentene god forskningsbasert undervisning og veiledning i tiden fremover er det nødvendig med en betydelig økt satsing på forskning i bedriftsøkonomi. Satsingsområder for forskningsprogrammet Forskningsprogrammet kan ha noen satsingsområder som prioriteres ved tildelinger av midler. Disse fokusområdene kan variere over tid. Ved opprettelsen av forskningsprogrammet kan det være naturlig å ta utgangspunkt i følgende to sentrale og aktuelle utfordringer for samfunnet: finanskrisen og klimakrisen. Finanskrisen er eksempel på en uforutsett situasjon eller hendelse som må analyseres og håndteres av både private og offentlige virksomheter. Klimakrisen ses i forbindelse med de muligheter og utfordringer som ligger i bærekraftig utvikling. 1. Hvordan analysere og håndtere uforutsette hendelser (som den aktuelle finanskrisen): For eksempel for å forstå årsakene til hendelsen/krisen, se på effektene av den for norske virksomheter, studere hvordan de møter utfordringene, diskutere hvordan virksomheter kan opptre for å stå bedre rustet ved tilsvarende uventede situasjoner i fremtiden og se på hva samfunnet kan gjøre annerledes for å unngå kriser. Dette temaområdet kan studeres ut fra flere fagtradisjoner innenfor økonomiskadministrative fag, og det bør være åpent for søknader fra mange fagområder for å kunne belyse spørsmålene bredest mulig. Søknader som ser på spørsmål knyttet til økonomistyring, regnskap, revisjon og andre kontrollsystemer bør prioriteres spesielt 10 Roger Bjørnstad, Dennis Fredriksen, Marit L. Gjelsvik og Nils Martin Stølen. Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning, 1986-2025. Statistisk sentralbyrå, august 2008.
Notat om nytt forskningsprogram i bedriftsøkonomi Side 10 for å øke forskningsaktivitetene innenfor områder hvor forskningsaktiviteten er spesielt lav både nasjonalt og internasjonalt og hvor behovet for forskning er stort. 2. Bærekraftig utvikling (i lys av klimakrisen): For eksempel studier av hvordan virksomheter bør opptre for å bedre utnytte begrensede naturressurser/energikilder, studier av hvordan finansielle markeder for naturressurser/energi virker og kan utnyttes, undersøkelse av hva slags ansvar virksomheter tar utover kortsiktig profitt, analyser av hvordan strategier kan utvikles for å oppnå lønnsomhet på lang sikt gitt de miljø- og ressursutfordringer som samfunnet står overfor og studier av hvordan renommé og verdi av merkevare kan påvirkes av det samfunnsansvaret som tas. Eksemplene viser at også dette temaområdet kan studeres fra svært ulike fagtradisjoner innen bedriftsøkonomi. På begge disse to temaene er vi avhengig av betydelig innovasjon og nyskaping for å lykkes. Forskning på områdene vil gi ikke bare gi bedre verdiskaping og mer effektiv drift i private og offentlig virksomheter, det vil også gi et bedre samfunn å leve i for norske borgere med høyere velferd. Jo bedre norske virksomheter er til å møte kriser og utnytte de muligheter som disse gir, jo mindre arbeidsledighet, jo mer interessante arbeidsoppgaver og jo bedre økonomisk situasjon vil arbeidstakerne oppleve. Og samfunnet blir generelt tryggere å bo i, fordi den generelle usikkerheten reduseres for den enkelte, samtidig som konsekvensene av de endringene som må gjøres oppleves som mindre dramatiske. Som nevnt avslutningsvis i punkt 1 kan det være aktuelt å prioritere forskning innen regnskap og økonomisk styring for å støtte opp om fagfelt som har spesielt store utfordringer både nasjonalt og internasjonalt. Den siste tids kriser og skandaler har vist til fulle at behovet for kompetanse på disse områdene er av stor samfunnsmessig betydning. Det bør derfor også være rom for på et mer generelt grunnlag å prioritere søknader fra disse fagområdene som ikke spesifikt retter seg mot de skisserte utfordringene. Eksempler på forskningsområder innen regnskap som kan prioriteres inkluderer regnskapets informasjonsverdi for verdsettelse (for eierne/kjøpere av virksomheten), for kredittvurderinger (for långivere og leverandører), for miljøinformasjon og annen ikke-finansiell informasjon (for myndigheter, media og andre interessenter) og for beslutningstaking, prestasjonsmåling og andre kontrollformål på ulike nivåer i organisasjonen (for ledere). Eksempler på forskningsområder innenfor økonomisk styring som kan prioriteres inkluderer studier av styringsverktøy som ledelsen kan bruke på ulike nivåer i virksomheten for å øke verdiskapingen og mer generelt den økonomiske organiseringen av verdiskapingen (for eksempel med utgangspunkt i et agent-, kontrakts- eller transaksjonsperspektiv). Forskningsprogrammet bør gi rom både for forskning som tar utgangspunkt i aktuelle problemstillinger i virksomheter eller bransjer og for forskning som er mer generell i sin natur. Forskningen bør videre være rettet både mot produksjonsvirksomheter og tjenesteytende sektor. 11 Den kan være rettet mot store eller små virksomheter. 12 På generell basis skal forskningen bidra til at de som jobber med økonomi og administrasjon i praksis gjøres bedre stand til å treffe gode beslutninger basert på etiske grunnprinsipper og samfunnsansvar. Når bedriftsøkonomi som fagfelt styrkes gjennom et slikt eget forskningsprogram, vil det 11 Tjenesteytende sektor står for over 60 prosent av verdiskapingen i Norge målt i BNP og tre fjerdedeler av sysselsettingen. Kilde: HSH. 12 Familiebedrifter utgjør for eksempel en svært betydelig andel av verdiskapingen i norsk og europeisk næringsliv (anslagsvis 30-50 prosent av sysselsettingen), men det har vært gjort lite forskning på disse bedriftene i Norge og i de fleste europeiske land.
Notat om nytt forskningsprogram i bedriftsøkonomi Side 11 også føre til en sterkere identitetsbygging opp mot fagområdet og en sterkere profesjonstilknytning for utøverne av faget, som igjen vil kunne gi en atferd som er mer i tråd med både virksomhetenes mål og samfunnets behov. Aktiviteter i satsingsprogrammet For virkelig å kunne gi et betydelig forskningsmessig løft for det bedriftsøkonomiske fagmiljøet må programmet gi støtte til en bredde av aktiviteter. Erfaringsmessig er det stor konkurranse om stipendmidler og andre bevilgninger på institusjonene. Ressursene er begrensede, og som et mer generelt fagfelt er det ikke alltid at det bedriftsøkonomiske området når opp i den interne konkurransen om oppmerksomhet. Vi ser for oss at støtten kan deles inn i tre grupper av aktiviteter: 1. Med tanke på det store rekrutteringsbehovet innenfor området, og mangelen på førstekompetanse hos mange av fagfolkene rundt på høyskolene, er det naturlig at finansiering av doktorgradsstipend og postdoktorstipend blir en svært viktig del av satsingsprogrammet. Doktorgrad kan være i form av nærings-phd. 2. Programmet bør videre støtte enkeltprosjekter både for forskere i rekrutteringsstillinger og for forskere i faste stillinger. Dette kan være støtte til innsamling av data, reisevirksomhet for å samarbeide med andre forskere, frikjøp fra undervisning, m.m. 3. Andre aktiviteter som det kan være aktuelt å støtte inkluderer: - Støtte til å delta på faglige seminarer og konferanser - Støtte til å ta doktorgradskurs på andre institusjoner - Støtte til lengre forskningsopphold i inn- og utland - Støtte til å invitere internasjonale fagpersoner til Norge for forskningsopphold og seminarer Det nye forskningsprogrammet og den allerede etablerte forskerskolen i bedriftsøkonomi skal være komplementære motorer for å stimulere til mer forskningsaktivitet og økt rekruttering. Forskningsprogrammet skal således både gi støtte til aktiviteter som inngår i forskerskolen (men som ikke finansieres av forskerskolens midler) og stimulere til forskningsaktiviteter som ligger utenfor forskerskolen. Satsingsprogrammet bør bidra til at det blir en bedre kjønnsbalanse i fagfeltet. Organisering av satsingsprogrammet Norges Forskningsråd bør stå som programansvarlig. Den årlige rammen bør ligge på 25-30 millioner kroner. Finansieringen av programmet kan delvis baseres på bidrag fra relevante departementer, næringslivsorganisasjoner og større private bedrifter. Søknader om midler fra programmet kan gå via institusjonene. For doktorgradsstipender og postdoktorstipender gis støtten som en rundsumbevilgning til vertsinstitusjonen, som skal gå til å dekke lønn, sosiale kostnader og generelle driftsmidler. Institusjoner kan også skrive samlesøknader til programmet for å støtte andre aktiviteter, med en grundig rapportering i etterkant for å sikre at midlene faktisk brukes til formål som er i tråd med satsingsprogrammets intensjoner.
Notat om nytt forskningsprogram i bedriftsøkonomi Side 12 I programstyret bør det være representanter fra forskningsmiljøene, fra næringslivet og fra offentlig forvaltning. Disse miljøene bør involveres tidlig i diskusjonen rundt hvordan satsingsprogrammet faktisk skal bygges opp. Det kan være hensiktsmessig at programmet i første omgang tidsbegrenses, for eksempel med en varighet på 10 år, og at det legges opp til en evaluering etter halvgått løp.