Jordbrukets sektor Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Vi får Norge til å gro! 14.10.2014 1
Historisk Perspektiv Jordbruk i Norge startet for 6000 år siden Vann og vassdrag: 16 000 Km 2 = 4,9 % av Norge Jordbruksareal i drift (2012): 9 916 Km 2 = 3 % av Norge 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom på dagsorden 1980-tallet: Avrenning fra punktutslipp kom under kontroll silopressaft, gjødselkjellere, halmlutingsanlegg. 1990-tallet: Fokus på erosjon - mål om redusert høstpløying 2000-tallet: Fokus på avrenning av næringsstoffer gjødselnormer fangdammer, grasdekte soner Skreddersydde løsninger i spesielt utsatte områder 14.10.2014 2
Landbruket gjør allerede mye Gjennom forskrifter og vilkår knyttet til utbetaling av produksjons- tilskudd er miljøkravene for jordbruksdrift ytterligere innskjerpet de senere årene: Krav til lagring og spredning av husdyrgjødsel Krav om gjødselplanlegging Krav om sprøytesertifikat og sprøytejournal Krav om å følge spesifikke jordarbeidingsrutiner i erosjonsutsatte områder Krav om å settes igjen en vegetasjonssone på minst 2 meter mot vassdrag og kanaler Krav om miljøplan (utgår) Kvalitetssystem i landbruket (KSL) RMP og SMIL 14.10.2014 3
Vannforvaltningen Vannforskriften ble vedtatt i 2006 som en gjennomføring i norsk rett av EUs rammedirektiv for vann fra 2000. Første planperiode: 2010 2015: Gjennomføring av 29 vannplaner (ca 20 % av landarealet) Andre planperiode: 2015 2021: Hele landet med 106 vannområder 14.10.2014 4
Vanndirektivet: Nedbørfeltbasert Helhetlig alle sektorer Miljømål Forvaltningsplan Tiltaksprogram Planperiode 6 år 14.10.2014 5
Vannregioner: 11 stk helnorske pluss 11 grenseregioner vannregionmyndighet vannregionutvalg referansegruppe Vannområder: 106 stk. Prosjektleder, styringsgruppe, faggrupper (landbruk) NB: Det er i vannområdene planene lages. 14.10.2014 6
14.10.2014 7
Miljømålene skal nås innen 2021 14.10.2014 8
Planprosess 14.10.2014 9
Avklaringer fra Kgl. Res juni 2010 Miljømålene skal legges til grunn for statlig og kommunal forvaltning være retningsgivende. Sektormyndighetene gjør vedtak om iverksetting av tiltak etter relevant lovgivning. Ved saksbehandling vurderes oppdatert kunnskap om fordeler/ulemper og kostnadseffektivitet. Sektormyndigheten kan med begrunnelse i ovenforstående fravike forvaltningsplanen. 14.10.2014 10
Avklaringer fra Kgl. Res juni 2010 Forvaltningsplanene omfatter en rekke tiltak hvor det er meldt behov for statlig finansiering. Godkjenning av forvaltningsplanen kan ikke legge føringer for Regjeringens og Stortingets prioriteringer i fremtidige statsbudsjetter. 14.10.2014 11
Målkonflikt, eller er det flere mål vi skal arbeide mot samtidig 14.10.2014 12
Ulik behandling av næringer Hva regnes inn når vi skal redusere mengden næringssalter i vannforvaltningsarbeidet? Havbruk Oppdrettsanlegg teller ikke Jordbruk Grisehus eller areal til matproduksjon - teller
Krangel mellom jordbruk og avløp Uheldig med konflikt, vi må forutsette at arbeidet med bedre vannmiljø er en dugnad hvor alle sektorer skal delta. EUs avløpsdirektiv ble iverksatt i norsk lov i 2004 med forurensningsforskriften. Avløp SKAL renses! Av urenset avløp er hele 80 % av totalfosfor biotilgjengelig mot kun 23 % av jordbruksavrenning. I tillegg kommer bakteriell forurensning. Bønder bor spredt og rammes i høy grad av pålegg om å kople kloakk til kommunalt renseanlegg. 14.10.2014 14
Påvirkning alle vannforekomster 14.10.2014 15
Hva sier planene? Avrenning fra jordbruk kommer på 3. plass. 3000 vannforekomster er registrert med jordbruk som påvirker.. Jordbruk: 1. Erosjon av jordpartikler 2. Tilførsel av nitrogen og fosfor til vannforekomstene 3. Tilførsel av organisk materiale - husdyrgjødsel 4. Algevekst, gjengroing og redusert oksygennivå 5. Plantevernmidler kjemisk forurensing Skogbruk: 1. Stor avrenning av næringsstoffer de første årene etter hogst 2. Erosjon og avrenning ved kjøreskader og markberedning 14.10.2014 16
Hvilke tiltak foreslås 1. Balansegjødsling 2. Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel 3. Fangdammer, renseparker, 4. Hydrotekniske tiltak 5. Fangvoller og avskjæringsgrøfter 6. Fangvekster 7. Miljøavtaler med bonden 8. Åpne opp lukkede bekkesystemer 9. Erosjonssikring 10. Bedre veiledning/ rådgivning til bonden 11. Bredere kantsoner med busker og trær 14.10.2014 17
Virkemidler Landbrukets virkemidler er i hovedsak hjemlet i Jordloven; Produksjonsforskriften, Forskrift om spredning av husdyrgjødsel, tilskudd over JA; RMP og SMIL. Forurensningsloven 8: Vanlig forurensning fra jordbruk og skogbruk m.v. er tillatt i den utstrekning det ikke er gitt særlige forskrifter etter 9. Noen planer trekker fram behov for nye virkemidler i jordbrukssektoren: 1. Økte rammer for RMP og SMIL 2. Bedre finansieringsordning for erosjonssikring 3. Revidering av gjødselvareforskriften 4. Jordbruk må fjernes fra unntaket i forurensningsloven 8: 5. Juridiske virkemidler for etablering av kantsoner 14.10.2014 18
Danmark - egen randsonelov - 2012 Forbudt å dyrke jord, gjødsle eller bruke sprøyte i en 10 meter bred sone. Omfatter 500 000 dekar men det pågår forhandlinger om å reduser arealet til 250 000 dekar. 14.10.2014 19
Kantsoner Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, 8.Miljøkrav Mot vassdrag med årssikker vannføring og mot kanaler uten årssikker vannføring skal det settes igjen en vegetasjonssone på minst 2 meter, målt horisontalt, regnet ved normalvannføring. Slik vegetasjonssone kan ikke jordarbeides. 14.10.2014 20
Kostnader 1. Kostnadseffektivitet er et viktig prinsipp i vannforskriften, jf. 25. 2. Eks beregne antall kg fosfor per krone. 3. NILF og Bioforsk har laget rapport på Kostnadseffektivitet for tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Østfold og Akershus 4. Kost/nytte: når nytten av tiltak er lavere enn kostnaden skal unntak benyttes. 5. Det er generelt dårlig vurdering eller tallfesting av kostnader for de ulike tiltakene i planene. Men landbruk kommer relativt høyt ut. 14.10.2014 21
Overvåking Hvem skal betale? Norge har et sektordelt miljøansvar: Hver sektor har et selvstendig ansvar for å ordne opp i sine miljøproblemer. Forurensningsforskriften gir hjemmel til å pålegge tiltakshaver overvåking, men ikke vanlige jordbruksforetak. Vi har en fragmentert vannovervåkning med store mangler. Sitat en av planene: Det er stort behov for økte bevilgninger til overvåking, både problemkartlegging og tiltaksorientert overvåking. Vannregionen vil også påpeke at det er behov for avklaring på hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltaksovervåking innenfor landbruk og kostnadene for denne. 14.10.2014 22
Hva blir viktig framover Framsnakke alt det vi allerede gjør på vannmiljø. Målet om økt matproduksjon står ved lag. Er miljømålene satt riktig? Problematiser uheldige virkninger av ensidige miljøtiltak: esk. redusert jordarbeiding mykotoksiner økt behov for sprøytemidler redusert matproduksjon redusert inntekt til bonden. Vår verktøykasse er RMP og SMIL Begrense juridiske virkemidler til Jordlova, unngå forurensningsloven. Vannmyndigheten (KLD) må ha ansvaret for helhetlig overvåking av vannforekomstene i hele Norge. Prioritere tiltak som gir minst mulig grad av restriksjoner og driftsmessige ulemper. 14.10.2014 23
Helhetlig perspektiv Jordbruk og matproduksjon har til alle tider har satt økologiske fotavtrykk ved avrenning av næringsstoffer, erosjon og landskapsendringer. Ved å innføre krav om redusert jordarbeiding, grasdekte vannveier og gjødselnormer som ikke dekker plantenes næringsbehov, vil matproduksjonen i Norge reduseres. Dette vil føre til at vi må importere mer mat fra utlandet. Den maten som vi importerer setter også økologiske fotavtrykk. Dersom norsk matproduksjon reduseres på grunn av strenge miljøkrav, og vi samtidig importerer mat fra land som stiller lavere miljøkrav, vil den samlete globale miljøbelastningen øke. 14.10.2014 24