VEDTATT I SAK 66/08 I HASVIK KOMMUNESTYRE 10.11.08

VEDTATT I SAK 66/08 I HASVIK KOMMUNESTYRE 10.11.08

1. INNLEDNING...3 2. RUSMIDDELSITUASJONEN...3 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge... 3 2.2 Rusmiddelsituasjonen i Hasvik... 5 2.2.1 Bevillinger... 6 3. MÅL OG STRATEGIER...6 3.1 Nasjonale mål og strategier... 6 3.2 Kommunens mål og strategier... 7 4. TILTAK...7 Innsatsområde 1: Forebyggende tiltak... 8 Innsatsområde 2: Allmennforebyggende og holdningsskapende tiltak... 10 Innsatsområde 3: Tiltak rettet mot rusmisbrukere (og andre)... 11 Innsatsområde 4: Tiltak rettet mot salgs- og skjenkesteder, politikere... 12 5. OPPFØLGING OG REHABILITERING AV RUSMIDDELMISBRUKERE...12 6. OPPFØLGING AV RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN...13 Sammenstiling av tiltak...14

1. INNLEDNING Etter alkohollovens 1-7d er kommunene pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Ifølge 1-7d bør alkoholpolitisk handlingsplan bli behandlet i hver kommunestyreperiode. Sosial- og helsedirektoratet råder kommunene til å utforme en helhetlig ruspolitisk handlingsplan fordi bruk av alkohol og narkotika bør sees i sammenheng. Rusmiddelpolitisk handlingsplan er ikke lovpålagt på linje med alkoholpolitisk handlingsplan. Alkoholpolitisk handlingsplan er en integrert del av en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. I forbindelse med rullering av Plan for rusforebyggende arbeid i Hasvik kommune behandlet formannskapet framlagt plan i møte 09.11.2007 sak 72/07. Planen ble da returnert til administrasjonen for ny utarbeidelse. Hvorfor en rusmiddelpolitisk handlingsplan i Hasvik kommune? Planen skal gjøre det enklere å se de rusmiddelpolitiske utfordringer i sammenheng og prioritere tiltak og hjelp ut fra den lokale situasjonen og kommunens egne behov. Det bør omfatte alle sider av kommunens rusmiddelarbeid. Alle typer forebyggende tiltak, bevillingspolitikk, så vel som oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere inn i en samlet plan Planen må sees i sammenheng med: Kommuneplan 1998 2010 Psykiatriplan 2007 2010 Arbeidsgruppen som har arbeidet med den rusmiddelpolitiske handlingsplanen er: Plan- og strategileder Bente Olsen Husby Sosialkonsulent Camilla Svendsen Ergoterapeut Wanja Holmstrøm Student Svein-Erik Pettersen Saksbehandler Evy Ann Nilsen 2. RUSMIDDELSITUASJONEN 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge 1 av seks unge som drakk alkohol pådro seg fysiske skader som følge av vold, ulykker og selvskading i tilknytning til drikking Blant jentene i vg. skole oppga 6 % at de var blitt seksuelt utnyttet uten å kynne yte motstand pga tung alkoholrus Ungdom får kjøpt alkohol i fire av fem forsøk på utesteder, i litt over 50 % av forsøkene i butikk, og i to av tre forsøk på Vinmonopolet 38 % av elevene på vg. skole har vært beruset mer en ti ganger siste år, mot 10 % av elevene i ungdomsskolen Blant ungdom med en fuktig livsstil, er de yngste mest utsatte for negative utfall av drikking enn de eldste i forhold til slagsmål, hærverk og å skade seg med vilje. Kilde: SIRIUS ungdomsundersøkelse blant unge 15-20 år 2006. SIRUS Pape/Rossow 2007

Fra Ungdoms bruk av rusmidler. Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007: De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa 15-20 år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom var stabilt omkring 3 liter rein alkohol gjennom 1990-tallet, fant det sted en økning rundt tusenårsskiftet, og har i de seinere år vært omkring 4,5 5 liter. Andelen som oppga at de hadde brukt cannabis noen gang, økte fra første halvdel av 1990- tallet fram til årtusenskiftet, da henholdsvis 17-19 prosent på landsbasis og 27-28 prosent i Oslo oppga at de noen gang hadde brukt cannabis. Deretter kan det spores en viss nedgang. I 2007 var det 11 prosent i aldersgruppa 15-20 år i landet som helhet som rapporterte at de hadde brukt cannabis noen gang. Den tilsvarende andelen i Oslo var 19 prosent. I 2007- undersøkelsen rapporterte 5 prosent på landsbasis og 9 prosent i Oslo at de hadde brukt cannabis i løpet av de siste seks måneder. Undersøkelsen () fra 2007 bekrefter ellers tendensen vi har sett i de senere år om at andelen som uttrykker en positiv holdning til narkotika, ikke lenger øker. De siste to-tre år har omkring 6-8 prosent av 15-20 åringer på landsbasis og 7-10 prosent i Oslo, gitt uttrykk for at de synes at cannabis bør kunne selges fritt her i landet. Antallet aktive injiserende rusmiddelavhengige anslås å være stabilt, rundt 11 000-15000. Antall narkotikarelaterte dødsfall (overdosedødsfall) ligger høyt i Norge, men det har vært registrert en nedgang de senere årene. I 2004 døde 223 personer av overdoser mens det var falt til 195 i 2006. Antall HIV-tilfeller blant sprøytemisbrukere holder seg stabilt lavt. I 2007 var et totalt 4 000 registrerte HIV-positive i Norge. De siste tre årene har det vært en urovekkende økning i antall nysmittede jf Folkehelseinstituttet. Salget av alkohol i Norge øker år for år, og er nå målt til 6,46 liter ren alkohol pr år pr innbygger over 15 år. Salg av vin øker mest. Dreiningen mot større forbruk av vin fortsetter og utgjør ca 30 % av omsetningen. Ølsalget endrer seg lite og utgjør 50 % av omsetningen. Spritsalget holder seg konstant, men er redusert fra 40 % av omsetningen i 1980 til ca 20 % i 2006. Rusbrus er stabilisert på nær halve nivået sammenlignet med toppåret 2003, da det ble introdusert i dagligvarehandel. Salget utgjør mindre enn 2 % av total omsetning. Det uregistrerte forbrukes anslås å utgjøre mellom 1/3 og ¼ av totalkonsumet. Legger en dette til grunn anslås alle innbyggere over 15 år å drikke ca 10 liter ren alkohol i året. Når det gjelder uregistrert alkohol som brukes hjemmelaget og smuglet sprit i mindre grad enn tidligere, mens taxfri- og grensehandel øker. Nær 2/3 av drikkesituasjonene var knyttet til fredag og lørdag i 2007, mot under 50 % i 1973 jf Rusmidler i Norge, 2006/SIRUS. Debutalderen for alkohol holder seg stabilt over tid og er 14 år og 6 mnd for øl og 15 år og 3 mnd for vin og brennevin. Forbruket blant ungdom mellom 15 og 20 år steg kraftig på 90- tallet men har flatet ut. Kvinnenes forbruk er i samme perioden steget jevnt fra litt over 2 liter til å stabilisere seg rundt 4 liter. Dagens unge kvinner drikker dobbelt så mye som mødrene.

2.2 Rusmiddelsituasjonen i Hasvik I 2001 ble det foretatt en undersøkelse blant ungdom i skolealder i Hasvik kommune angående forhold til alkohol og andre rusmidler. Undersøkelsen viste ikke noen bedre resultater enn for resten av landet. Det er grunn til å tro at problematikken er lik i dag. Den totale omsetningen for salgs- og serveringsstedene i kommunen for 2007 er på i over 102 000 liter. Disse tallene er oppgitt fra salgs- og skjenkestedene i forbindelse med fastsetting av salgs- og skjenkegebyr. I tillegg til disse oppgitte tallene er varer handlet direkte fra vinmonopol og andre utsalgssteder utenfor kommunen. Fordeling mellom salgs- og serveringsstedene er som følger: 2006 2007 Salgssteder 81 851 90 612 Skjenkesteder 13 704 11 745 Totalt salg 95 555 102 357 * Tallene er oppgitt i liter Alkholsalg 2006 Alkoholsalg 2007 14 % 11 % 86 % 89 % Salgssteder Skjenkesteder Salgssteder Skjenkesteder Diagrammene viser at alkoholomsetningen totalt i kommunen har økt og at det er salgsstedene som står for økningen. I 2006 hadde utestedene 14 % av den totale omsetningen mens i 2007 har dette blitt redusert til 11 %. De siste årene har vi hatt en eksplosjonsartet økning i antall gjestedøgn. I 2002 hadde reiselivsbedriftene 2000 gjestedøgn og i 2007 viste tallene 12 674 gjestedøgn. I perioden 2006 2007 hadde kommunen en negativ folketilvekst. Av dette bakgrunnsmaterialet kan man trekke den konklusjonen at det er en økende drikkekultur blant innbyggerne i Hasvik kommune. Det kan også konkluderes med at økningen i bruk av alkohol foregår på andre plasser enn ved offentlige skjenkesteder da det totale salget for skjenkestedene er redusert i perioden fra 2006 til 2007. Lokalkunnskap viser at det vi har noe overskjenking ved utestedene og at vi har en del voldsepisoder i forbindelse med rus. Disse sakene blir ofte ikke anmeldt og blir dermed ikke med i statistikkene fra politiet.

2.2.1 Bevillinger Det finnes pr 01.09.2008 tre skjenkesteder med salg av brennevin, vin og øl i skatteklasse II(2,5-4,75%vol), ett skjenkested med midlertidig salg av vin og øl i skatteklasse II (2,5 4,75) samt tre dagligvarebutikker som er salgssted for øl i skatteklasse II (2,5 til 4,75 % vol). 3. MÅL OG STRATEGIER 3.1 Nasjonale mål og strategier Regjeringen har som overordnet mål å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Dette er de fem viktigste målene: Tydelig folkehelseperspektiv Bedre kvalitet og økt kompetanse Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Forpliktende samhandling Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende For å nå disse målene foreslår regjeringen å: Styrke kommunens oppfølgingsarbeid, opprette flere behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling og korte ned ventetidene på behandling Sikre at alle får individuell plan Gjennomføre forsøk med koordinerende «tillitspersoner» for rusmiddelavhengige Etablere rusrådgivere hos fylkesmennene Heve kvaliteten på tjenestene ved å innføre kvalitetsindikatorer, kartleggingsverktøy, veiledere og faglige retningslinjer Innføre ventetidsgaranti for barn og unge rusmiddelavhengige under 23 år Utarbeide veileder til tjenestene om barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige Heve kunnskapen om barn som trenger hjelp, utarbeide en strategi for tidlig intervensjon og styrke det regionale barnevernet Tallfeste udekket behov i kommunene og i spesialisthelsetjenesten Dele ut ungdommens forebyggingspris Styrker feltet med 350 millioner For 2008 videreføres 8 millioner kroner til legemiddelassistert rehabilitering. Videre foreslås en styrking på 100 millioner kroner, som står nærmere spesifisert i forslaget til statsbudsjett (kap. 718, side 57). For 2008 foreslås videre spesialisthelsetjenesten styrket med 900 mill. kroner til aktivitetsvekst i helseforetakene. Dette medfører en styrking av tverrfaglig spesialisert behandling på om lag 30 mill. kroner. Forslagene vil innebære at rusfeltet i 2008 vil være styrket med nær 350 mill. kroner sammenliknet med 2005.

3.2 Kommunens mål og strategier Dette er de viktigste målene: Redusere det totale alkoholkonsumet Arbeide for å etablere rusfrie tiltak Øke kompetansen blant ansatte i kommunen, foreldre og ledere i frivillige lag og foreninger Arbeide for god kontroll på salgs- og skjenkepolitikken For å nå disse målene foreslår kommunen å: Bidra til holdningsendring blant innbyggerne Bidra til holdningsendring blant salgs- og skjenkesteder Gi kompetansehevende kurs/opplæring Reetablere natteravnordning Skape møtearena for foreldrene i kommunen Opprettholde kontakt med borteboende elever Benytte den årlige aksjonsuken til å sette fokus på rusmisbruk blant ungdom Benytte eksisterende kompetanse i kommunen Etablere action-gruppe 4. TILTAK Hasvik kommune er en forholdsvis liten kommune og det er vanskelig å identifisere risikogrupper uten å stigmatisere de samme gruppene i vårt samfunn. Forebyggende tiltak for risikogruppene foregår på kryss og tvers av disse gruppene, igangsatte tiltak vil derfor treffe en større gruppe da det i hovedsak blir generelle tiltak for å begrense bruk av rusmidler.

Innsatsområde 1: Forebyggende tiltak Tiltakene skal virke forebyggende for rekrutteringen til rusmiljøene, samt bevisstgjøre ungdommer og andre målgrupper om deres eget forhold til rusmidler Tiltak 1 Foreldreveiledning, ledere frivillige lag og foreninger Kompetansehevende kurs/seminar, hvor man inviterer ressurspersoner fra kompetansesentrene til å belyse problematikk omkring rusmisbruk Tidsplan 2009-2012 (minimum et årlig seminar eller kurs) Kr. 40.000,- (tenkt kurs hvert 4 år, eks. tegn og symptomer ) Tilskudd rusmidler, psykiatrimidler, Sosialkontoret, pleie- og omsorg, kommunehelsetjenesten og Folkehelseprosjektet Utarbeides budsjett for hvert enkelt kurs/seminar Tiltak 2 Etablering av foreldregruppe Møtearena for foreldre i Hasvik kommune Kr. 1.000,- Kommunens Sosialkontor Tiltak 3 Kompetanseheving kommunalt ansatte Kommunalt ansatte som arbeider med rusproblematikk må få hevet kompetansen innenfor området. Herunder deltakelse i Rusforum Finnmark. Kr. 20 000,- Psykiatrimidler, midler fra kommunens Sosialkontoret, pleie- og omsorg, kommunehelsetjenesten og folkehelseprosjektet Utarbeides budsjett for hvert enkelt kurs/seminar Tiltak 4 Kompetanseheving rus, rettet mot skolene Benytte fagpersoner og offentlige etater som foredragsholdere for lærere og elever. Tidsplan 2009-2011 (minimum en årlig samling) Kr. 20.000,- Tilskudd rusmidler fra Fylkesmannen i Finnmark, psykiatrimidler Sosialkontoret, i samarbeid med pleie- og omsorgssektoren, kommunehelsetjenesten og Folkehelseprosjektet, skole v/rektorene Utarbeides budsjett for hvert enkelt kurs/seminar

Tiltak 5 Rusfrie arrangementer for ungdom Gjennomføre diverse rusfrie arrangementer i samarbeid med kulturskolen, den kulturelle skolesekken, ungdomsklubbene og ungdomsrådet. Rusmidler, Psykiatrimidler, midler kommunens Tverrfaglig ungdomsteam, i samarbeid med Folkehelseprosjektet Tiltak 6 Tidsplan Oppfølging av borteboende elever i videregående skole Beholde kontakten med borteboere gjennom å invitere elevene på pizzamøter 1 gang pr halvår. Koble ungdommene mot ungdomskonsulenter og annet fagpersonell i vertskommunene. Kr. 5.000,- pr. år 2009-2012 (minimum to årlige samlinger) Psykiatrimidler, folkehelsemidler Folkehelseprosjektet Innarbeides i budsjett for hvert år Tiltak 7 Tidsplan Aksjonsuke mot narkotika Benytte den årlige aksjonsuken til å sette fokus på rusmisbruk blant ungdom, samt gjennomføre en helg med rusfrie arrangement/kurs m.v. rettet mot både foreldre og barn. 2009-2012 (årlig markering) Kommunens Sosialkontoret, skole v/rektorer Utarbeides budsjett for hver årlige markering. Samordnes med tiltakene 1, 2, 4 og 5. Tiltak 8 Seminarhelg Ungdom og rus Gjennomføre en helg med rusfrie arrangement/kurs/opplysningsarbeid m.v. rettet mot foreldre og barn i kommunen. Tidsplan 2009-2011 (årlig markering) Kr. 100 000,- Søker om eksterne midler fra fylkesmannen i Finnmark, forutsetter ekstern finansiering for å få gjennomført dette. Sosialkontoret, pleie- og omsorg, kommunehelsetjenesten og Folkehelseprosjektet Utarbeides budsjett for hver årlige markering. Samordnes med tiltakene 1, 2, 4 og 5.

Innsatsområde 2: Allmennforebyggende og holdningsskapende tiltak Tiltakene skal være holdningsskapende for befolkningen som helhet, samt bidra til å redusere alkoholforbruket. Tiltak 9 Etablering av Natteravn-ordning Reetablere ordningen med natteravner, samt bidra til nødvendig kursing av deltakerne. Skal bidra til et tryggere nærmiljø, samt forebygge vold og hærverk. Rusmidler, kommunens Sosialkontoret, i samarbeid med pleie- og omsorgssektoren og Folkehelseprosjektet Utarbeides budsjett for hvert år Tiltak 10 Av og til - kommune Hasvik kommune skal søke om å bli en Av og til kommune. Prosjektet finner sted i et nettverk som setter søkelys på bruk og misbruk av rusmidler, og legger opp til drøftinger og implementering av kjøreregler for hvordan og når man bør bruke rusmidler. 20.000,- Rusmidler, kommunens Folkehelseprosjektet, sosialkontoret

Innsatsområde 3: Tiltak rettet mot rusmisbrukere (og andre) Tiltakene skal stimulere til at både eksisterende rusmisbrukere og andre adrenalinjegere kan finne kicket gjennom ulike aktiviteter i stedet for gjennom bruk av rusmidler. I tillegg skal tiltakene bidra til at man får en bedre oppfølging av allerede etablerte rusmisbrukere. Tiltak 11 Etablering av Action-gruppe Det skal forsøkes etablert en action-gruppe som vil få ansvaret for gjennomføringen av arrangementer. Målet er at aktivitetene skal gi et adrenalinrush, og at deltakerne skal finne utfordringene så tøffe t de kan erstatte rusmidler. Arrangementene skal rettes mot deltakere fra 10. klasse og oppover, og det vil bli gjennomført arrangementer/ kurs for både menn og kvinner. Eksempler på aktiviteter kan være; Fjellklatring/ buldring Paintball Hundekjøring Vannsport (vannski, tube m.m.) Av sikkerhetshensyn må deltakerne være rusfrie. Rusmidler, psykiatrimidler Folkehelseprosjektet, i samarbeid med sosialkontoret Forutsettes ekstern finansiering Tiltak 12 Kombinasjonsstilling miljøarbeider/ støttekontakt Det er ønskelig å bruke en 75 % stillingen som miljøarbeider som ligger under pleie- og omsorg, som er knyttet opp mot psykiatrien i kommunen, til også å kunne drive oppsøkende virksomhet mot etablerte rusmisbrukere i kommunen. Gjennom samarbeid med sosialkontoret, pleie- og omsorgssektoren og folkehelseprosjektet kan man få på plass en del funksjoner som mangler pr i dag innenfor ungdomsarbeid, støttekontakt, psykiatri mv.. Tidsplan 2009 Kommunens, psykiatrimidler Rådmannen, sosialleder, pleie- og oms.leder Tiltak 13 Tidsplan 2009 Forprosjekt Kvinner og rus Hasvik kommune skal lage ett forprosjekt på temaet Kvinner og rus. Det settes fokus på dette nasjonalt og vi skal nå kartlegge behovet for dette i kommunen. Dersom det vil være behov for å lage ett prosjekt på dette søkes det om prosjektmidler eksternt. Rådmannen, sosialkontor, plan- og strategileder

Innsatsområde 4: Tiltak rettet mot salgs- og skjenkesteder, politikere Tiltak 14 vertskap Program for å sette fokus på salg/skjenking og utesteder Rusmidler, kommunens Folkehelsekoordinator Tiltak 15 Alkoholpolitiske retningslinjer Hasvik kommune har utformet utfyllende alkoholpolitiske retningslinjer i tilknytning til utarbeidelse av ny rusplan. Kommunens Politikerne, rådmannen, saksbehandlere 5. OPPFØLGING OG REHABILITERING AV RUSMIDDELMISBRUKERE Kommunen har ansvar for å hjelpe den enkelte til å komme vekk fra misbruk av alkohol og andre rusmidler. Den har også ansvar for å gi råd, rettledning og hjelp til vedkommende sin familie. Dette følger av lov om sosiale tjenester og kommunehelsetjenesteloven. Staten ved de regionale helseforetakene skal yte tjeneste etter spesialisthelsetjenesteloven. For å få dette til er det viktig med godt samarbeid, både mellom sosialtjenesten og fastlegen og mellom kommunale og statlige tjenester. Fastlegen eller sosialtjenesten kan søke om behandling i institusjon. Slik hjelp blir gitt når en ikke kan gi god nok hjelp utenfor institusjon. Oppholdet kan være opp til flere måneder, alt etter den enkeltes behov. Dersom noen utsetter sin fysiske og psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende misbruk, kan vedkommende legges inn i institusjon og holdes tilbake i institusjonen uten eget samtykke. Dette er regulert i sosialtjenesteloven. Sosialtjenesten kan legge frem slike saker for Fylkesnemda for sosiale saker. Etter et opphold i institusjon er ettervern et viktig tiltak. Ettervern skal hindre tilbakefall etter behandling. Ettervern bør omhandle en rekke tiltak som blir planlagt under oppholdet i institusjon og tiltakene bør være klar når behandling er gjennomført. Det er viktig å ta med rusmisbrukerens familie i videre oppfølging. Det er viktig å kunne gi en verdig hverdag for rusmiddelmisbrukere i Hasvik kommune. Det kjøpes i dag tilrettelagte arbeidsplasser gjennom Aksis Hasvik. Disse plassene brukes også til rumsiddelmisbrukere i kommunen. Dette er ett viktig tiltak for å kunne gi ett tilbud om aktivitet på dagtid for de som ønsker dette.

Miljøarbeider i samarbeid med sosialkontor og hjemmetjenesten skal ha oppsøkende kontakt mot rusmiddelmisbrukere i kommunen. For å kunne mestre hverdagen vil miljøarbeider være viktig som motiverende kontakt for rusmiddelmisbrukerne. 6. OPPFØLGING AV RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Rusmiddelpolitisk handlingsplan er en fireårig plan og behandles i hver kommunestyreperiode. I forbindelse med rullering foreslås det at planen evalueres en gang pr år. Det bør i den sammenheng vurderes om kommunen gjennom eksisterende tiltak i planperioden har nådd sine mål og/eller er på rett vei. Vurderingen bør legges til grunn for rullering av planen, og være bestemmende for hvorvidt det er behov for endringene i tiltakene. God oppfølging av planen sikres gjennom rådmannens rapporter til formannskap/kommunestyre en gang i året gjennom hele planperioden. Rådmannen har ansvar for at planen evalueres en gang pr år og rulleres hvert 4. år. Ansvarsfordelingen er gitt i tiltaksdelen til den rusmiddelpolitiske handlingsplanen.

Sammenstiling av tiltak Tiltak Kostnad Innsatsområde 1: Forebyggende tiltak 1 Foreldreveiledning, veiledning Kompetansehevende kurs/seminar Sosialkontor Pleie og omsorg Kr. 40.000,- pr år Tilskudd rusmidler, psykiatrimidler ledere frivillige lag og foreninger Folkehelseprosjektet 2 Foreldregruppe Møtearena for foreldre i Sosialkonsulent Kr. 1 000,- Kommunens 3 Kompetanseheving kommunalt ansatte 4 Kompetanseheving rus, skole 5 Rusfrie arrangementer 6 Oppfølging borteboende elever 7 Aksjonsuke mot narkotika 8 Seminarhelg Ungdom og rus kommunen Kompetanseheving rusproblematikk Kompetanseheving rusproblematikk rettet mot elever og lærere Rusfrie arrangement for ungdom Beholde kontakt med borteboende elever på videregående skole Årlig aksjonsuke til å sette fokus på rusmisbruk blant ungdom Rusfritt arrangement/kurs/ opplysningsarbeid Sos.kontor, Pleie og omsorg,kom.helsetj.folkehelseprosjektet Tverrfaglig ungdomsteam, folkehelseprosjekt Folkehelseprosjektet Sosialkontor Pleie og omsorg Kommunehelsetj. Folkehelse-prosj. Sosialkontor, pleie og oms., Kommunehelsetj., folkehelse. Innsatsområde 2: Allmennforebyggende og holdningsskapende tiltak 9 Natteravn Bidra til ett tryggere nærmiljø, forebygge vold og hærverk 10 Av og til kommune Lokal alkoholforebygging gjennom deltakelse i nasjonalt nettverk Innsatsområde 3: Tiltak rettet mot rusmisbrukere og andre 11 Actiongruppe Gi deltakere alternativ til rusmidler i form av aktiviteter, aktiviteter som er tøffe nok til å erstatte rusmidler. 12 Miljøarbeider/ støttekontakt 13 Forprosjekt kvinner og rus Kombinasjonsstilling som miljøarbeider/støttekontakt. Kartlegge behov for eget prosjekt rettet mot kvinner Sosialkontor, pleie og omsorg, folkehelseprosjektet Folkehelsekoordinator Folkehelseprosjektet, sosialkontoret Rådmannen, sosialktr, plan og strategileder Rådmannen, folkehelsekoordinator, sosialleder Innsatsområde 4: Tiltak rettet mot salgs- og skjenkesteder 14 vertskap Program for å sette fokus på skjenking og utesteder Folkehelsekoordinator 15 Alkoholpolitiske Utfyllende alkoholpolitiske retningslinjer retningslinjer Politikerne, rådmannen, saksbehandlere pr år Kr. 20.000,- pr år Kr. 20.000,- pr år Kr. 20.000,- pr år Kr. 5 000,- pr år Ordinært Kr. 100.000,- Dugnad Kr. 20.000,- pr år Kr.??? Ordinært Kr.??? Kr.??? Ordinært Tilskudd rusmidler, psykiatrimidler, kommunens Tilskudd rusmidler, psykiatrimidler Tilskudd rusmidler, psykiatrimidler, kommunens Tilskudd rusmidler, psykiatrimidler, folkehelse- midler Tilskudd rusmidler, psykiatrimidler, kommunens Kommunens Tilskudd rusmidler, kommunens Folkehelsemidler, rusmidler Rusmidler, psykiatrimidler Kommunes, psykiatrimidler Kommunens Rusmidler, kom. Kommunens