Viktige opplysninger: Oppgavesettet består av 3 deler som teller likt

Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM4A Vår 2011 Fredag 18. mars 2011 kl. 09:00-14:00 Oppgavesettet består av 5 sider + 1 plansje Viktige opplysninger: Oppgavesettet består av 3 deler som teller likt Hjelpemidler: Norsk rettskrivningsordbok Del 1 Sommerjobb i Etiopia Du har fått sommerjobb som utvekslingsstudent i nord-vestre Etiopia, der Redd Barna har et bistandsprosjekt. Etiopia er et av verdens fattigste land, og du er veldig spent på hvordan det vil bli å arbeide som helsearbeider der. Du håper at erfaringen kan bli utgangspunkt for en prosjektoppgave om ernæring og helse for barn i et afrikansk land. Som forberedelse til turen tar du ulike vaksiner, inkludert oral koleravaksine. På helsekontoret får du vite at denne ikke har så god effekt, men du velger å ta den uansett. a) Hva er kolera? Hva er den molekylære mekanismen for hovedsymptomet ved kolera? I tillegg til vaksiner, blir du også rådet til å kjøpe og ta med deg Idoform (inneholder frysetørkete laktobakterier), som skal tas hver dag under hele oppholdet og som skal forebygge turistdiaré. b) Hvordan kan laktobakterier tenkes å forebygge "turistdiaré"? Nevn minst tre mulige mekanismer. Etter at du har vært en uke på den lille helseklinikken i Etiopia, har du fått en del idéer til hva du kan skrive om i prosjektoppgaven. Spesielt er du interessert i å se nærmere på den tradisjonelle kosten som folk flest spiser i Etiopia. Typisk spiser en etiopisk familie et kveldsmåltid med teff-injerra (pannekaker) og grønnsaksaus. I familier med dårlig råd er dette det eneste måltidet i løpet av dagen. I en matvaretabell (se Tabell 1 nedenfor) finner du informasjon om næringsinnholdet i teff (et kornslag som dyrkes i Etiopia): c) Kommentér næringsinnholdet i teff, spesielt med tanke på jern, kalsium og protein/aminosyrer. Hvorfor er teff spesielt verdifullt som hovednæringskilde for fattige familier? En dag du er på klinikken kommer det en mor med et 2 år gammelt barn som er slapt, har utspilt abdomen, hovne ledd og sutrer når du tar i ungen, spesielt ved berøring av armene og bena. Moren forteller at barnet har hatt kramper de siste to dagene. Du mistenker at barnet har rakitt (engelsk syke) forårsaket av vitamin D-mangel. Side 1 av 14

d) Hvilke av barnets symptomer passer med rakitt? Hvilke faktorer kan disponere for vitamin D-mangel i Etiopia? Nevn minst 3 andre årsaker til rakitt/osteomalasi (generelt, ikke bare i Etiopia). Klinikken har et lite bibliotek med etiopiske medisinske tidsskrifter. En dag blar du i gamle årganger og fester deg ved en artikkel om aflatoxiner i etiopisk krydder. Du har lært om aflatoxin som en muggsoppgift som finnes i mat, og lurer på hvor stort problem aflatoxin er for folk i Etiopia. I abstraktet til artikkelen finner du noen svar: Ethiop. Med. J. 1996 Oct;34(4):243-9. Screening of aflatoxins in ground red pepper in Addis Ababa. Fufa H, Urga K. Ethiopian Health and Nutrition Research Institute, Addis Ababa, Ethiopia. Aflatoxin contamination of ground red pepper samples collected from government owned good stores, retail shops and open markets in Addis Ababa was investigated. From sixty samples of ground red pepper 8 (13.33%) were positive for aflatoxins. Only aflatoxin B1 was detected. Aflatoxin levels in ground red pepper positive samples ranged from 250 to 525 µg/kg. (Abstraktet er forkortet). Grenseverdi for aflatoxin i nøtter for direkte konsum i Norge er 10 µg/kg (Codex-justering av aflatoksingrenseverdier, Kommisjonsforordning (EU) nr. 165/2010, 26. februar 2010). e) Hvilke enzymer er oftest involvert i metabolismen av kroppsfremmede stoffer, og hvilken type reaksjoner katalyserer de? f) Aflatoxin omdannes til en reaktiv metabolitt. Hva kjennetegner en reaktiv metabolitt, og hvorfor tror du leveren er særlig utsatt for den toksiske effekten av aflatoxin? g) Etiopisk red pepper inngår i dagligkosten til etiopiere, og brukes for å krydre kjøtt og grønnsakstuingene etioperne spiser sammen med teff-injerra. Du har erfart gjennom oppholdet ditt at daglig inntak av pepper i Etiopia kan være i størrelsesorden 10-20 g pepper eller mer. Hvordan vurderer du informasjonen om forekomsten av aflatoxin i etiopisk pepper i abstraktet ovenfor? (Tabell 1 på neste side) Side 2 av 14

Tabell 1. Noen data for næringsinnhold i teff (pr. 100 g). Kilde: nutritiondata.self.com. Side 3 av 14

Del 2 Gallesten Ingunn Larsen er en tidligere frisk 45 år gammel kvinne med tre barn i småskolen. Hun har en travel jobb i et legemiddelfirma, og reiser mye i forbindelse med arbeidet. Det har ikke vært til å unngå at det har blitt en del fet restaurantmat og litt for lite trening på Ingunn de siste årene. Nå sliter hun med noen kilo for mye. De siste ukene har hun merket en diffus smerte i øvre høyre del av magen, opp under costalbuen. Smerten har kommet og gått, men blitt spesielt ille etter måltider. Fete måltider har vært verst. Hun får etter hvert tiltagende vondt og får anfall av smerte der hun blir så kvalm at hun må kaste opp. Da hun observerer at hun er blitt gul i øyets sclera, kontakter hun straks lege. Ved ultralydundersøkelse av abdomen vises flere stener i galleblæren og i gallegangene. a) Hva er sammensetningen av galle og hvordan produseres galle? b) Forklar hvilken rolle gallesalter spiller i nedbrytning og absorpsjon av fett. c) Hva stimulerer produksjon av galle og tilførsel av galle til tarmen? d) Hva er sammensetningen av gallestener? e) Hvilken betydning har resirkulering av gallesalter, og hvordan foregår det? f) Hvordan kan en fastklemt gallesten føre til komplikasjoner i pankreas og lever? g) Nevn minst tre faktorer som kan disponere for gallesten. Del 3 Svar kort på følgende spørsmål (1-10 linjer) 1) Nevn minst to årsaker til tiaminmangel (vitamin B1-mangel). 2) Nevn minst én funksjon som tiamin (vitamin B1) har i organismen, og nevn minst to sykdomstilstander forårsaket av tiaminmangel (vitamin B1-mangel). 3) Hva er en PEST-sekvens og hvilken betydning har den? 4) Hvilke funksjoner har lipider i organismen? 5) Nevn i rekkefølge lagene i veggen i jejenum fra innside til utside. 6) Nevn en vanlig granulomatøs betennelse i tynntarm og hvilken del av tarmveggen som er involvert ved denne betennelsen. 7) I hvilken del av tarmveggen ligger plexus myentericus? 8) I hvilke to organer foregår det meste av glukoneogenesen? Side 4 av 14

9) Hva er magesaftens viktigste funksjoner? 10) Hvordan absorberes vann i fordøyelseskanalen? 11) Hva er amylase, og hvor produseres det? 12) Gjør rede for lokalisering og kirurgisk betydning av foramen epiploicum. 13) Forklar mikroanatomisk oppbygning og funksjon av Disses rom. 14) Preparatomtalen for morfin oppgir at biotilgjengeligheten ved oral tilførsel av tabletter er 30-50%. Hva menes med biotilgjengelighet (= biologisk tilgjengelighet)? Nevn tre faktorer som kan påvirke biotilgjengeligheten. 15) Hvilke to områder i fordøyelseskanalen er avbildet i mikroskopibildene merket med henholdsvis A og B? (Fargeplansje på eget ark). Gi en kort begrunnelse for svaret. Det medisinske fakultet, Oslo, 7. mars 2011 Signatur leder av eksamenskommisjon Side 5 av 14

MEDSEM/ODSEM/ERNSEM4A VÅR 2011 A B Side 6 av 14 Del 3, spørsmål 15

Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM4A Vår 2011 Fredag 18. mars 2011 kl. 09:00-14:00 Oppgavesettet består av 5 sider + 1 plansje Viktige opplysninger: Oppgavesettet består av 3 deler som teller likt Hjelpemidler: Norsk rettskrivningsordbok Del 1 Sommerjobb i Etiopia Du har fått sommerjobb som utvekslingsstudent i nord-vestre Etiopia, der Redd Barna har et bistandsprosjekt. Etiopia er et av verdens fattigste land, og du er veldig spent på hvordan det vil bli å arbeide som helsearbeider der. Du håper at erfaringen kan bli utgangspunkt for en prosjektoppgave om ernæring og helse for barn i et afrikansk land. Som forberedelse til turen tar du ulike vaksiner, inkludert oral koleravaksine. På helsekontoret får du vite at denne ikke har så god effekt, men du velger å ta den uansett. a) Hva er kolera? Hva er den molekylære mekanismen for hovedsymptomet ved kolera? Kolera er en bakterieinfeksjon i tynntarmen (forårsaket av Vibrio cholerae) som kjennetegnes av sterk vandig diaré og oppkast. Bakterien produserer et eksotoksin som utløser kraftig diaré ved å låse et stimulerende G-protein (G s ) i aktiv form. Normal aktivering av G s i tarmepitelceller starter med ligandbinding til en G-protein-koblet reseptor. G s binder da GTP istedenfor GDP. Normal inaktivering skjer spontant fordi G s hydrolyserer bundet GTP til GDP. Når koleratoksin er til stede blir bundet GTP ikke blir hydrolysert. Det fører til vedvarende produksjon av camp og vedvarende sekresjon av vann og ioner. I tillegg til vaksiner, blir du også rådet til å kjøpe og ta med deg Idoform (inneholder frysetørkete laktobakterier), som skal tas hver dag under hele oppholdet og som skal forebygge turistdiaré. b) Hvordan kan laktobakterier tenkes å forebygge "turistdiaré"? Nevn minst tre mulige mekanismer. Turistdiaré skyldes matbårne tarmbakterier ( f. eks. e. coli). Laktobakterier kan ha probiotiske egenskaper. Probiotiske bakterier kan virker på flere måter i tarmen: De kan konkurrere med patogene bakterier om plassen i økosystemet i tarmen. De kan skille ut stoffer som virker hemmende på andre bakteriers vekst, eller som stimulerer epitelet i tarmen til å skille ut forsvarsstoffer. Probiotiske bakterier kan også eventuelt tenkes å virke ved å påvirke immunsystemets celler i lamina propria. Side 7 av 14

Etter at du har vært en uke på den lille helseklinikken i Etiopia, har du fått en del idéer til hva du kan skrive om i prosjektoppgaven. Spesielt er du interessert i å se nærmere på den tradisjonelle kosten som folk flest spiser i Etiopia. Typisk spiser en etiopisk familie et kveldsmåltid med teff-injerra (pannekaker) og grønnsaksaus. I familier med dårlig råd er dette det eneste måltidet i løpet av dagen. I en matvaretabell (se Tabell 1 nedenfor) finner du informasjon om næringsinnholdet i teff (et kornslag som dyrkes i Etiopia): c) Kommentér næringsinnholdet i teff, spesielt med tanke på jern, kalsium og protein/aminosyrer. Hvorfor er teff spesielt verdifullt som hovednæringskilde for fattige familier? Her bør studentene kommentere jerninnholdet (100 g Teff dekker 50-60% av dagsbehovet for jern (10-12 mg pr. dag for menn og 12-18 mg pr. dag for kvinner), noe som gjør Teff til en eksepsjonelt god jernkilde) og innholdet av protein (alle de essensielle aminosyrene er tilstede, proteininnholdet er litt høyere enn i vanlig hvetemel). Teff er også en god kilde for kalsium, med 180 mg/100g er det en vel så god kilde som melk som har 119 mg/100 g. Energibehovet vil kunne dekkes (Teff har relativt høy energitetthet), men det avhenger av inntatt mengde og energiforbruk. En dag du er på klinikken kommer det en mor med et 2 år gammelt barn som er slapt, har utspilt abdomen, hovne ledd og sutrer når du tar i ungen, spesielt ved berøring av armene og bena. Moren forteller at barnet har hatt kramper de siste to dagene. Du mistenker at barnet har rakitt (engelsk syke) forårsaket av vitamin D-mangel. d) Hvilke av barnets symptomer passer med rakitt? Hvilke faktorer kan disponere for vitamin D-mangel i Etiopia? Nevn minst 3 andre årsaker til rakitt/osteomalasi (generelt, ikke bare i Etiopia). Symptomer som passer med rakitt: Slapphet, hovne ledd, ømme muskler, redusert allmenntilstand og kramper. Utspilt abdomen er passer ikke med rakitt. Kombinasjonen av mørkpigmentert hud og manglende soleksponering (som hos mange muslimske kvinner) kan føre til alvorlig vitamin D-mangel, selv i tropiske land. Vitamin D-mangel i fosterlivet utvikles videre hos barnet etter fødselen på grunn av lavt vitamin D-innhold i morsmelken, og generell mangel på gode vitamin D-kilder i kosten i landområder hvor det spises lite fisk (ikke kystlinje, ubetydelig innlandsfiske). Andre årsaker til rakitt/osteomalasi: Malabsorpsjon Nyresykdom Arvelig sykdom ("Vitamin D-avhengig rakitt": vitamin D-resistens, hydroxylasemangel i nyre) Lav konsentrasjon av paratyroideahormon i blod Høy konsentrasjon av fosfat i blod Klinikken har et lite bibliotek med etiopiske medisinske tidsskrifter. En dag blar du i gamle årganger og fester deg ved en artikkel om aflatoxiner i etiopisk krydder. Du har lært om aflatoxin som en muggsoppgift som finnes i mat, og lurer på hvor stort problem aflatoxin er for folk i Etiopia. I abstraktet til artikkelen finner du noen svar: Ethiop. Med. J. 1996 Oct;34(4):243-9. Screening of aflatoxins in ground red pepper in Addis Ababa. Fufa H, Urga K. Ethiopian Health and Nutrition Research Institute, Addis Ababa, Ethiopia. Side 8 av 14

Aflatoxin contamination of ground red pepper samples collected from government owned good stores, retail shops and open markets in Addis Ababa was investigated. From sixty samples of ground red pepper 8 (13.33%) were positive for aflatoxins. Only aflatoxin B1 was detected. Aflatoxin levels in ground red pepper positive samples ranged from 250 to 525 µg/kg. (Abstraktet er forkortet). Grenseverdi for aflatoxin i nøtter for direkte konsum i Norge er 10 µg/kg (Codex-justering av aflatoksingrenseverdier, Kommisjonsforordning (EU) nr. 165/2010, 26. februar 2010). e) Hvilke enzymer er oftest involvert i metabolismen av kroppsfremmede stoffer, og hvilken type reaksjoner katalyserer de? Cytokrom P450 (CYP) er en familie av enzymer som katalyserer oksidasjon av ulike substrater. Dette er fase I reaksjoner som tilfører eller avdekker funksjonelle grupper, som i fase II kan konjugeres med vannløselige molekyler som glukuronsyre eller sulfat. f) Aflatoxin omdannes til en reaktiv metabolitt. Hva kjennetegner en reaktiv metabolitt, og hvorfor tror du leveren er særlig utsatt for den toksiske effekten av aflatoxin? Reaktive metabolitter er kjemisk ustabile og vil kunne reagere med cellulære molekyler (DNA, proteiner, enzymer) som befinner seg i nærheten, dersom de ikke blir videre omdannet til inaktive metabolitter først. Dette kan føre til mutasjoner, celleskade eller celledød. Fordi reaktive metabolitter har kort levetid, vil de utøve sine skadelige effekter der de dannes. Leveren er det viktigste organet for metabolisme av kroppsfremmede stoffer, og aflatoxin transporteres via portablodet til leveren. g) Etiopisk red pepper inngår i dagligkosten til etiopiere, og brukes for å krydre kjøtt og grønnsakstuingene etioperne spiser sammen med teff-injerra. Du har erfart gjennom oppholdet ditt at daglig inntak av pepper i Etiopia kan være i størrelsesorden 10-20 g pepper eller mer. Hvordan vurderer du informasjonen om forekomsten av aflatoxin i etiopisk pepper i abstraktet ovenfor? Studentene bør kommentere at aflatoxin i mat er et potensielt stort problem i Etiopia. Når 1 av 10 innkjøp av pepper inkluderer et parti med høyt innhold av aflatoxin, vil et daglig inntak på 10-20 g pepper betyr en mulig eksponering for aflatoxin gjennom pepper på 2-10 µg daglig gjennomsnittlig en måned i året. Utifra svarene gitt på e) og f) bør studenten også kunne komme inn på mulighet for kronisk leverskade ved stadig inntak av aflatoxin. Sammen med andre skadelige påvirkninger av leveren, for eksempel virus infeksjon eller alkoholinntak kan en tenke seg kraftig økt risiko for leverkreft i Etiopia på grunn av aflatoxin eksponering. (Tabell 1 på neste side) Side 9 av 14

Tabell 1. Noen data for næringsinnhold i teff (pr. 100 g). Kilde: nutritiondata.self.com. Side 10 av 14

Del 2 Gallesten Ingunn Larsen er en tidligere frisk 45 år gammel kvinne med tre barn i småskolen. Hun har en travel jobb i et legemiddelfirma, og reiser mye i forbindelse med arbeidet. Det har ikke vært til å unngå at det har blitt en del fet restaurantmat og litt for lite trening på Ingunn de siste årene. Nå sliter hun med noen kilo for mye. De siste ukene har hun merket en diffus smerte i øvre høyre del av magen, opp under costalbuen. Smerten har kommet og gått, men blitt spesielt ille etter måltider. Fete måltider har vært verst. Hun får etter hvert tiltagende vondt og får anfall av smerte der hun blir så kvalm at hun må kaste opp. Da hun observerer at hun er blitt gul i øyets sclera, kontakter hun straks lege. Ved ultralydundersøkelse av abdomen vises flere stener i galleblæren og i gallegangene. a) Hva er sammensetningen av galle og hvordan produseres galle? Gallesyrer/gallesalter, kolesterol, bilirubin, HCO 3 og vann bør være nevnt. I tillegg vil mange også ta med fosfolipider, fettsyrer, proteiner, og ionene Na+, Ca 2+, K + og Cl -. Gallesyrer syntetiseres fra kolesterol i hepatocytter. Syntesen av nye gallesyrer er liten sammenlignet med gjenbruk via enterohepatisk resirkulering. Gallesyrer er svake syrer (lite dissosiert) og lite vannløselige. I hepatocyttene blir de i hovedsak konjugert til aminosyrene glysin og taurin, som er sterkt dissosiert. Slik blir gallesyrene mer vannløselige. Konjugerte gallesyrer kalles for gallesalter. Hepatocyttene tar opp stoffer som brukes til produksjon av galle fra blod (i sinusoidene) over sin basolaterale membran og sender ut galle til gallekapillærene over sin apikale membran. Epitelceller i gallekanalene produserer en væske som likner ekstracellulær væske men som innholder mye HCO 3. I galleblæren blir gallen konsentrert 10-20 ganger gjennom absorpsjon av vann og ioner. Den konsentrerte gallen er likevel isosmotisk med ekstracellulær væske, i likhet med hepatisk galle. Det er bra hvis studentene kan beskrive transportmekanismene for viktige stoffer over cellemembraner i forbindelse med produksjonen av galle, men det forventes ikke her. b) Forklar hvilken rolle gallesalter spiller i nedbrytning og absorpsjon av fett. Gallesalter har en fettløselig del og en vannløselig del, og stabiliserer små fettperler som dannes under mekanisk omrøring. Gallesaltene orienterer seg slik at den ene enden stikker inn i fettfasen og den andre enden inn i vannfasen. Små fettperler har stor overflate/volum-ratio som er viktig for virkningen av lipolytiske enzymer (som er vannløselige). De minste fettperlene kalles miceller, og fra disse kan nedbrytningsprodukter av fettstoffer diffundere inn i enterocyttene. c) Hva stimulerer produksjon av galle og tilførsel av galle til tarmen? Hepatocyttenes produksjon av galle varierer med tilgangen på (resirkulerte) gallesyrer/gallesalter fra blod (gallesyreavhengig galleproduksjon). Det betyr at galleproduksjonen er høy i forbindelse med fordøyelse av måltider som inneholder fett, og lavere i periodene imellom. Sekretin stimulerer cellene i gallekanalene til produksjon av en vandig løsning som er rik på HCO 3. CCK, gastrin og kolinerge vagusfibre stimulerer tilførsel av galle til tarmen ved kontraksjon av galleblæren (og relaksasjon av Sphincter of Oddi). VIP og serotonin hemmer elektrolytt- og væskeopptaket i galleblæren, mens adrenerge sympatiske nervefibere øker det. Effekter av sekretin og CCK må være med for bestått. Side 11 av 14

d) Hva er sammensetningen av gallestener? Som oftest kolesterolkrystaller med kalsiumavleiringer (kolesterolmonohydrat), men også kalsiumsalter av bilirubin (pigmenterte stener), fosfat, fettsyrer, osv. e) Hvilken betydning har resirkulering av gallesalter, og hvordan foregår det? Resirkulering av gallesalter/gallesyrer betyr at de tas opp fra tarmen og føres tilbake til lever for å brukes til å produsere ny galle. Ca. 95% blir reopptatt på denne måten. Mengden av gallesalter som tømmes ut i duodenum i forbindelse med et fettrikt måltid kan være opp til tre ganger større enn den totale mengden gallesalter i organismen. Gallesyrene er fettløselige og diffunderer over tarmveggen til blod i tynntarm og tykktarm. Gallesaltene blir utelukkende tatt opp i terminale ileum (ved aktiv tramsport). Gallesaltene kan derfor utøve sin funksjon gjennom nesten hele tynntarmen uten å bli absorbert sammen med næringsstoffer. Bakterier i ileum og colon dekonjugerer gallesalter og dehydroksylerer gallesyrer. Noen av de sekundære gallesyrene som dannes på denne måten diffunderer til blodet, og noen tapes med avføringen. f) Hvordan kan en fastklemt gallesten føre til komplikasjoner i pankreas og lever? Hvis galle produsert i lever ikke kan skilles ut, vil gallekomponenter (gallesalter, bilirubin) lekke ut i blod. I tillegg vil hepatocyttene i seg selv bli skadet, noe som bl.a. kan sees i utslipp av leverenzymer. Nedbrytning og opptak av fett i tarmen vil bli nedsatt. Hvis en gallesten blokkerer utførselsgangen fra pankreas, vil man få dårligere nedbrytning av proteiner, karbohydrater og fett i tarm. Pankreasvevet kan også bli ødelagt med lekkasje av pankreasenzymer til omkringliggende vev og til plasma og lokal betennelse som kan forsterke avløpshinderet. g) Nevn minst tre faktorer som kan disponere for gallesten. Fedme (forhøyet forekomst i industrialiserte land), kjønn (kvinner mer utsatte enn menn), alder (øker med økende alder), østrogen (øker med p-pillebruk, ved graviditet og østrogentilskudd i forbindelse med overgangsalder), kolesterolsenkende medikamenter (øker kolesterolmengden i galle), raskt vekttap, diabetes, faste, sykdommer som øker konsentrasjonen av kolesterol eller ukonjugert bilirubin. Arvelig disposisjon. Del 3 Svar kort på følgende spørsmål (1-10 linjer) 1) Nevn minst to årsaker til tiaminmangel (vitamin B1-mangel). Tiaminmangel forekommer først og fremst i Sør-Øst-Asia blant grupper som har et ensidig kosthold basert på polert (hvit) ris (ikke brun ris eller spesialfremstillt (parboiled) hvit ris). I vestlige land er tiaminmangel særlig forbundet med kronisk alkoholisme. Denne gruppen har både mangelfullt kosthold og økt behov for tiamin (økt tiaminbehov forekommer ved tilstander som gir redusert tarmfunkjon, redusert leverfunksjon eller økt stoffskifte). Side 12 av 14

2) Nevn minst én funksjon som tiamin (vitamin B1) har i organismen, og nevn minst to sykdomstilstander forårsaket av tiaminmangel (vitamin B1-mangel). Tiamin er nødvendig for energiproduserende metabolisme knyttet til Krebs syklus. Tiamin er involvert i metabolisme av karbohydrater, fett, aminosyrer, glukose og alkohol. Perifer nervesykdom med polynevropati (kalles også tørr beriberi) Kardiovaskulær sykdom med hjertesvikt (kalles også våt beriberi) Sentralnervøs sykdom med apati, ataksi, amnesi og konfabulering (Wernicke-Korsakoff syndrom ved kronisk alkoholisme) 3) Hva er en PEST-sekvens og hvilken betydning har den? PEST står for P-E-S-T (bokstavkodene for aminosyrene prolin-glutamat-serin-threonin). Denne aminosyresekvensen er utsatt for rask degradering og kan gi raskt tap av visse proteiner. Eks.: hemoglobin, muskelproteiner, fordøyelsesenzymer, mucin. 4) Hvilke funksjoner har lipider i organismen? Det er hensiktsmessig for organismen å lagre engergi i form av lipider (lav vekt og lite volum pr energienhet). Lipider fungerer også som mekanisk beskyttelse og termisk isolasjon. Lipider er forstadier til viktige hormoner og signalstoffer. Alle celler har en overflatemembran og interne membransystemer basert på lipider. Lipider kan også bindes kovalent til proteiner og endre proteiners binding i membraner. Lipider har viktige smak- og lukt-funksjoner i kosten. 5) Nevn i rekkefølge lagene i veggen i jejenum fra innside til utside. Jejunum-veggen består (fra innsiden) av tunica mucosa, tela submucosa, tunica muscularis og tunica serosa (peritoneum). To av disse fire hovedlagene deles ytterligere: Tunica mucosa består av enlaget sylinderepitel (lamina epitelialis), lamina propria og lamina muscularis mucosae. Tunica muscularis deles ilamina muscularis interna og lamina muscularis externa. 6) Nevn en vanlig granulomatøs betennelse i tynntarm og hvilken del av tarmveggen som er involvert ved denne betennelsen. Chrons sykdom. Hele tarmveggen er involvert. 7) I hvilken del av tarmveggen ligger plexus myentericus? I tunica muscularis mellom lamina muscularis interna og lamina muscularis externa. 8) I hvilke to organer foregår det meste av glukoneogenesen? Lever og nyrer. 9) Hva er magesaftens viktigste funksjoner? Innholder Intrinsic factor (nødvendig for absorpsjon av vitamin B12 i distale ileus), pepsinogen (omdannes til pepsin som deltar i tidlig nedbrytning av proteiner), H+ (omdanner pepsinogen til pepsin, denaturerer proteiner og dreper bakterier). 10) Hvordan absorberes vann i fordøyelseskanalen? Side 13 av 14

Ved osmose. Vann følger opptak av osmotisk aktive stoffer. Na+/K+ ATPasen skaper en Na+ gradient som levérer energi til absorbsjon av vann og løste stoffer over tarmveggen. Vanntransporten kan foregå mellom eller gjennom tarmens epitelceller. 11) Hva er amylase, og hvor produseres det? Amylase er et fordøyelsesenzym som nedbryter karbohydrater til disakkarider og monosakkarider (ved å spalte α-1,4 bindinger). Amylase produseres i spyttkjertlene i munnhulen og i pankreas. 12) Gjør rede for lokalisering og kirurgisk betydning av foramen epiploicum. Foramen epiploicum er lokalisert dorsalt for leveren, til høyre for gaster, begrenset av retroperitoneale strukturer; duodenum; ligamentum hepatoduodenale og leveren. Foramen epiploicum utgjør åpningen som forbinder bursa omentalis (lille sekk) med resten av bukhulen (store sekk). Deler av tarm kan herniere gjennom denne åpningen. Under et operativt inngrep i bukhulen kan man her få tilgang til væsken i bursa omentalis. I kanten av foramen epiploicum finnes vena porta, a. hepatica og ductus choledochus, og disse tre strukturene må identifiseres før en kan skjære i det lille oment og få tilgang til pankreas. 13) Forklar mikroanatomisk oppbygning og funksjon av Disses rom. Disses rom er spalten mellom hepatocytter og endotelcellene som kler sinusoidene i leverparenchymet. Sinusoideveggen er diskontinuerlig, med store glipper mellom endotelcellene. Disse hviler heller ikke på noen tydelig basalmembran. Plasma har derfor fri tilgang til Disses rom. Hepatocyttene har mikrovilli inn mot denne spalten. Følgende kreves ikke for bestått besvarelse: En leverlobulus har ikke egne lymfekar. Overskytende intercellulærvæske fra lobuli kan følge Disses rom i motsatt (radial) retning av blodstrømmen, vil deretter fordele seg i ekstracellulær matriks i bindevevet mellom lobuli og deretter gå over i lymfekar i dette bindevevet). 14) Preparatomtalen for morfin oppgir at biotilgjengeligheten ved oral tilførsel av tabletter er 30-50%. Hva menes med biotilgjengelighet (= biologisk tilgjengelighet)? Nevn tre faktorer som kan påvirke biotilgjengeligheten. Biotilgjengeligheten er et uttrykk for hvor mye av stoffet som når det systemiske kretsløp. (Noen studenter vil kanskje huske at denne kan bestemmes ved å sammenligne arealet under kurven for plasmakonsentrasjon som funksjon av tiden når samme dose gis hhv per os og i.v., men det kreves ikke). Biotilgjengeligheten er avhengig av hvor mye av stoffet som absorberes (tungt løselige stoffer kan absorberes ufullstendig), graden av førstepassasjemetabolisme i tarm og lever, og om substansen transporteres aktivt tilbake til tarmlumen etter at den har diffundert passivt inn i tarmepitelet (via P-glykoprotein og andre transportører). 15) Hvilke to områder i fordøyelseskanalen er avbildet i mikroskopibildene merket med henholdsvis A og B? (Fargeplansje på eget ark). Gi en kort begrunnelse for svaret. A: tynntarm (i dette tilfelle jejunum, men kreves ikke detaljert nærmere enn at det er tynntarm). Begrunnelse: Man ser villi intestinales (tarmtotter) samt en plica circularis. Duodenum godkjennes ikke som svar siden det her mangler submukøse kjertler. B: colon. Her ser man krypter men ikke villi. Side 14 av 14