RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Kommuneplanens arealdel 2015-2025
1. INNLEDNING I henhold til plan- og bygningslovens 4-3, skal det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse ved utarbeidelse av planer for utbygging: «Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6» Risiko benyttes for å angi en fare, og er knyttet til uønskede hendelser der det kan oppstå skader, ulykker eller tap av produksjon og/eller materielle verdier. Risiko i forbindelse med arealplanlegging defineres som produktet av heten for en uønsket hendelse, og konsekvensen av denne hendelsen. Risiko = het x konsekvens Risiko- og sårbarhetsanalysen skal kartlegge hvilke uønskede hendelser det er aktuelt å forebygge eller planlegge tiltak mot. Hendelser som har stor het og store konsekvenser gir størst risiko. Hendelser som har liten het og små konsekvenser gir liten risiko. Det ble i 2012 utarbeidet en felles risiko- og sårbarhetsanalyse for alle tre kommunene på Hadeland. Denne ROS-analysen følger samme metodikk som det interkommunale dokumentet for å sikre en viss kontinuitet. Her blir de ulike hendelsene mer spesifikke for kommunen, og bidrar derfor til et sterkere beslutningsgrunnlag i forbindelse med arealprioriteringer i Jevnakers utvikling. 2. METODE I risiko- og sårbarhetsanalysen for Gran, Jevnaker og Lunner kommune, har en gått ut fra følgende graderingskriterier: Gradering av het: o Meget : Skjer i gjennomsnitt mer enn 1 gang per år. o : Skjer i gjennomsnitt 1 gang i løpet av 1-10 år. o Mindre : Skjer i gjennomsnitt 1 gang i løpet av 10-100 år. o Lite : Skjer i gjennomsnitt sjeldnere enn 1 gang per 100 år. Gradering av konsekvenser for person- og/eller miljøskader, samt økonomiske konsekvenser: o Ufarlig: Ingen person- eller miljøskader. Økonomiske konsekvenser opp til 100 000kr. o : Få og små personskader, mindre miljøskader. Økonomiske konsekvenser mellom 100 000kr og 1 million kr. o Kritisk: Få, men alvorlige personskader, og omfattende miljøskader. Økonomiske konsekvenser mellom 1 og 10 millioner kr. o Farlig: Opp til fem døde, og opp til 20 alvorlig skadde/syke. Økonomiske konsekvenser mellom 10 og 100 millioner kr. o Katastrofalt: Mer enn fem døde, og mer enn 20 alvorlig skadde/syke. Økonomiske konsekvenser over 100 millioner kr.
het: Konsekvens: Ufarlig Kritisk Farlig Katastrofalt Meget Mindre Lite Akseptabel risiko. Liten risiko, avbøtende tiltak kan vurderes. Avbøtende tiltak er nødvendig. Vurder endring av plan. Risiko er uakseptabel. Planarbeid skrinlegges dersom endring av plan og/eller avbøtende tiltak ikke gir markant forbedring av risikonivå.
3. FORHOLD OG UØNSKEDE HENDELSER Jevnaker kommune utgjør et stort geografisk område. Under følger en gjennomgang av ulike forhold og uønskede hendelser. Enkelte av forholdene vil gjøre seg gjeldene i hele kommunen, andre vil kun påvirke et mindre område. Dette vil utdypes i kap.4 Oppsummering og vurdering for de aktuelle temaene det gjelder. Emne Forhold og uønsket hendelse Nei het Konsekvens Risiko Naturgitte forhold 1 Er området utsatt for snø- eller steinskred? 2 Er det fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)? 3 Er området utsatt for flom i innsjø/vann? 4 Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket bekk? 5 Er det radon i grunnen? Meget 6 Er området vindutsatt? Meget 7 Er området nedbørutsatt? Meget Kritisk Kritisk Kritisk Ufarlig Ufarlig Infrastruktur Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøre en risiko for området? 8 - Hendelser på veg Meget 9 - Hendelser på jernbane Lite Farlig 10 - Hendelser på innsjø/vann/elv Mindre 11 - Hendelser i luften Lite Farlig Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.), utgjøre en risiko for området? 12 - Utslipp av giftige gasser/væsker 13 - Utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker Mindre Mindre Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? 14 - Elektrisitet Meget Farlig Farlig 15 - Teletjenester Ufarlig 16 - Vannforsyning Kritisk 17 - Renovasjon/spillvann Kritisk Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: 18 Påvirkes området av magnetisk felt fra el.linjer? 19 Er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? Lite
Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? 20 - Til skole/barnehage? 21 - Til nærmiljøanlegg (idrett etc.)? 22 - Til forretning etc.? 23 - Til busstopp? Brannberedskap 24 Omfatter området spesielt farlige anlegg? 25 Har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? 26 Har området bare en mulig atkomstrute for brannbil? Tidligere bruk Er det mistanke om forurensning i grunnen fra tidligere virksomheter? 27 - Bensinstasjon/bilverksted/tank anlegg Kritisk Kritisk 28 - Mekanisk verksted 29 - Galvaniseringsverksted 30 - Impregneringsverk Meget 31 - Avfallshåndtering/deponi Meget 32 - Gjentatte rivingsarbeider/rehabilitering av bygninger fra 1950 1980 33 - Gruver: åpne sjakter, steintipper etc. 34 - Militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. Omgivelser 35 Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? 36 Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? Ulovlig virksomhet Sabotasje og terrorhandlinger 37 - Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? 38 - Finnes det potensielle sabotasje- /terrormål i nærheten? Meget Mindre Lite Farlig Under følger en tabell som viser hvordan de ulike hendelsene plasseres i forhold til konsekvens og het. Denne kan brukes i det videre arbeidet for å se hvor det er nødvendig med avbøtende tiltak eller hvor man må være særlig oppmerksom ved plassering av nye tiltak.
het: Konsekvens: Ufarlig Kritisk Farlig Katastrofalt Meget Mindre 6. Vind 7. Nedbør 15. Bortfall teletjenester 5. Radon 8. Hendelser på veg 14. Bortfall elektrisitet 30. Forurensning impregneringsverk 31. Forurensning avfallshåndtering 35. Regulerte vannmagasiner 20, 21. 22 og 23 Fare for myke trafikanter 27. Forurensning bensinstasjon 28. Forurensning mekanisk verksted 10. Hendelser på innsjø/vann/elv 36. Terrengformasjoner 2. Utglidninger 3. Flom i innsjø 4. Flom i elv/bekk 16. Bortfall vannforsyning 17. Bortfall renovasjon/spillvann 24. Brannfarlig anlegg 12. Utslipp av giftige gasser/væsker 13. Utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker Lite 19. Klatrefare høyspentmaster 9. Hendelser på jernbane 11. Hendelser i luften 38. Terror 4. OPPSUMMERING OG VURDERING I det følgende redegjøres det for bakgrunnen for risikovurderingen, samt eventuelle avbøtende tiltak for forhold og uønskede hendelser i gul, oransje og rød risikosone. Det redegjøres også for forhold som ikke utløser behov for avbøtende tiltak, men som likevel ikke regnes som uaktuelle. 4.1 Naturgitte forhold Skred Det er ingen områder i Jevnaker kommune som er spesielt skredutsatte, men en viss fare for utglidninger er til stede i områdene rundt Randsfjorden. Nesbakken består stort sett av løsmasser, og ved ekstreme vannmengder i fjorden eller store nedbørsmengder, kan hendelser forekomme. Dette forebygges ved å legge inn byggeforbudssoner langs fjord og elver, samt gjennom egne bestemmelser i reguleringsplaner. Flom Svenåas løp har gjennom årene gradvis blitt innsnevret av ulike årsaker. Ved store nedbørsmengder er elven svært utsatt for å flomme over, samtidig som det smale elveløpet gir vannmassene svært høy fart, noe som igjen bidrar til økt risiko for skade på omkringliggende bebyggelse og eiendommer. En egen tiltaksplan er utarbeidet for å bedre forholdene i elva, og denne er innarbeidet i kommuneplanens arealdel og bestemmelser for å sikre mot fremtidige uønskede hendelser. Randsfjordens vannstand er regulert, noe som bidrar til økt sikring mot flom. Ved store nedbørsmengder eller spesielt stor snøsmelting i fjellet, kan fjordens vannstand likevel gå over normalen. Dette forebygges ved å legge inn byggeforbudssoner og krav til flomsikring i reguleringsplaner.
I tettbygde sentrumsområder er det en del harde flater, som asfalterte veger og takflater. Regnvann blir ikke fordrøyd, men renner mer eller mindre fritt. I de senere årene har hyppigheten av kraftige nedbørsbyger økt, og heten er dermed stor for at en ofte vil få problemer med overflatevann som ikke renner unna. Dette medfører en akseptabel risiko, ettersom konsekvensene sjelden er særlig store, verken for miljø, økonomi eller folk, men god dimensjonering av takrenner og dreneringssystemer anbefales på generelt grunnlag for å unngå unødvendige problemer. Lokalklima Vind og nedbør kan bidra til et nokså utrivelig lokalklima. Særlig gjør dette seg gjeldende når vinden står inn fra Randsfjorden i gatene på Nesbakken og langs Verkevika. Dette er imidlertid bare tidvis et problem, og forholdene utløser ikke behov for avbøtende tiltak, selv om det til tider er særs utrivelig. Man kan likevel ta høyde for dominerende vindretninger ved planlegging av nye boligfelt. Dette vil kunne bidra til et mer gunstig lokalklima i private hager, noe som igjen vil bidra til økt trivsel for innbyggerne. Andre elementer som virker inn på lokalklimaet er selvsagt solen, omkringliggende landskap og støynivå. Ved plassering av støyømfintlige tiltak som f.eks. boligområder vil Statens vegvesens håndbok T-1442, Håndtering av støy i arealplanlegging være særdeles viktig å legge til grunn ved beslutninger om plassering. Radon En stor del av Jevnaker kommune er utsatt for radongass. Det er særlig høy aktsomhet for radongass i de bebygde områdene fra Randsfjordens sørlige ende, vestover mot Mo gård, og nedover mot Kistefoss og langs elva ned til Hønefoss. Områdene ligger i det geologiske området som kalles Oslofeltet, og som har alunskifer i berggrunnen. Alunskifer er en kilde til radongass. Kilde: http://geo.ngu.no/kart/radon/ Kilder Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. Radon dannes naturlig i berggrunnen og siver inn gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen sammen med lufta. Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften. Bruk av stein som byggemateriale kan bidra til radon i inneluft, men i Norge er
dette sjelden en viktig kilde. Tilkjørte masser, pukk og grus i byggegrunnen kan likevel bidra til problemer med radon i områder som ellers er lite utsatt. Andre viktige faktorer som påvirker radonkonsentrasjonene i inneluft er byggets konstruksjon og tetthet mot byggegrunnen, ventilasjon, geologiske forhold, og klima. Oppvarming av bygninger i vinterhalvåret fører til at varm luft stiger opp og at et undertrykk dannes i de laveste etasjene. I en bygning som ikke er tett mot grunnen, og der det er trykkforskjell mellom jordlufta i byggegrunnen og inneluften, vil den radonholdige jordlufta kunne strømme inn og gi forhøyede konsentrasjoner i inneluften. Områder med løsmasser og berggrunn som inneholder radiumrike bergarter som for eksempel alunskifer, granitter og pegmatitter vil kunne føre til svært høye radonnivåer innendørs. Radon i nybygg Alle nye bygninger skal ha radonforebyggede tiltak. Byggteknisk forskrift (TEK10) stiller krav til at alle nye bygninger som er beregnet for varig opphold, skal oppføres med radonforebyggende tiltak. I tillegg stiller forskriften krav om at nybygg skal ha et radonnivå i inneluft under 200 Bq/m3. Forskriftens fulle navn er forskrift om tekniske krav til byggverk. Kravene er: 13-5. Radon 1. Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m 3. 2. Følgende skal minst være oppfylt: - Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. - Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m 3. 3. Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd. 4.2 Infrastruktur Det må tas høyde for at det kan forekomme ulykker på vegnettet i Jevnaker kommune. Hvilke direkte virkninger dette vil gi for beboere og virksomheter i kommunen avhenger helt og holdent av hvor eventuelle ulykker finner sted. Det er ikke spesielle farer forbundet med bruk av transportnettet for gående, syklende og kjørende i kommunen, men man kan ikke utelukke at uhell kan forekomme, og at utfallet i så fall kan være svært alvorlig. Det anbefales å tilrettelegge for at myke trafikanter kan bevege seg trygt på transportnett som er adskilt fra biltrafikk. Dette er ivaretatt i planforslaget. Bortfall av tekniske tjenester vil skape ulempe, og det er særlig viktig at vannforsyningen og håndteringen av avløp og renovasjon fungerer som det skal. Langvarige strømbrudd når det er kaldt kan også føre til problemer, særlig for husstander og virksomheter som kun bruker strøm til oppvarming. Risikonivået er lavt, og tiltak for å hindre bortfall av tekniske tjenester løses ikke i arealplaner. Brannberedskapen i kommunen er god, med eget brannvesen og sentralt plassert brannstasjon. Det finnes anlegg i kommunen som kan klassifiseres som spesielt brannfarlige, som f.eks. bensinstasjonene og HRA. Det er likevel ingen stor het for hendelser ved slike anlegg, ettersom forebyggende tiltak er lovpålagt og regelverket rundt rutiner er strengt. Konsekvensene av en brann ved et slikt anlegg kan likevel bli meget store, så det er viktig å ha i bakhodet at anleggene er der, også i den overordnede arealplanleggingen. Øvrige forebyggende tiltak utover gjeldende lovverk løses ikke gjennom kommuneplanens arealdel. Deler av kommunen har kun en adkomstveg, eller veg der omkjøring er svært tidkrevende. Eksempelvis gjelder dette langs Vestsidevegen, hvor omkjøringen blir svært lang dersom vegen er
blokkert. I regionalplan for Samfunnssikkerhet og beredskap 2014-2017 for Oppland pekes det også på Vang Mølle (krysset Fjordlinna E16) som et kritisk punkt. En blokkering av veien her vil hindre tilgang til store deler av Jevnakers nordøstre arealer. Da vil utrykningstjenester fra Gran eller Lunner bli nødvendig for å bistå de involverte. Situasjonen ved Vang Mølle vil bli betraktelig bedret ved at ny E16 kommer på plass, mens situasjonen langs Vestsidevegen vil forbli uendret. Dette er viktig å ta hensyn til i den langsiktige planleggingen. 4.3 Tidligere bruk En kartlegging av registrerte forekomster av forurensing i grunnen ble utarbeidet i 2014. I forbindelse med dette ble også utslippstillatelser til ulike foretak gjennomgått og oppsummert. Det hele ble samlet i en rapport som viser hvor grunnforurensningene finnes, hva slags forurensning det er snakk om, og eventuelle farer forbundet med disse. Under følger en forenklet liste over registrerte forurensede områder: 1: Blyberg Sag og Høvleri AS Grunnforurensning fra treimpregnering. Miljødirektoratet har klassifisert forurensningen som akseptabel med dagens areal- og resipientbruk. 2: Hadeland glassverk Gammel fylling Miljødirektoratet har registrert mistanke om forurensning av deponiet gjennom metallforbindelser brukt i produksjon av glass og glassprodukter. 3: Norema Flisfylling Overskuddsmateriale fra produksjon av trevarer. Miljødirektoratet har klassifisert deponiet til å være lite eller ikke forurenset. 4: Norema Tømmegrop for rensevann Tømmegropa er analysert, og det er funnet alifatiske hydrokarboner og aromatiske hydrokarboner. Alifatisk forbindelse er betegnelsen for de organisk kjemiske forbindelser som inneholder kjeder av karbon. Fettstoffer inneholder slike alifatiske kjeder. Aromatiske hydrokarboner er en gruppe innen den organiske kjemien. Aromatene inneholder minst en Aromatisk ring (mest kjent er benzenringen, som har seks karbonatomer bundet sammen i en ring.) Hvert karbonatom er bundet til et hydrogenatom eller en annen substituent. Benzen er den enkleste aromatiske forbindelsen, den består av en kun en ring, derav navnet benzenring. Aromatiske forbindelser lukter ofte ganske sterkt derav navnet aroma. Miljødirektoraret klassifiserte i 2003 forurensningen som akseptabel med daværende areal- og resipientbruk. 5: Pipebekken fyllplass Tidligere søppelfylling/deponi. Her er det fra Miljødirektoratets side mistanker om forurensning i form av metallforbindelser, diverse hydrokarboner og klororganiske forbindelser, men dette er ikke bekreftet. 6: Randsfjord glassverk AS I perioden 2003-2006 ble det gjennomført miljøtekniske grunnundersøkelser av deponiet, og i 2006 ble tiltak for å hindre videre spredning av forurensning gjennomført. Analysene bekreftet ulike metallforbindelser i det gamle deponiet. Funnene samsvarer med avfall fra produksjon av glass og glassprodukter. Miljødirektoratet har klassifisert forurensningen som akseptabel med dagens areal- og resipientbruk etter gjennomførte tiltak. 7: Råtarud fyllplass
Mistanke om forurensning fra ulike metallforbindelser i deponiet som samsvarer med avfall fra produksjon av glass og metall. Risikovurdering gjennomført i 1994, tiltaksrapport med forslag til tildekking og lukking utarbeidet i 1997. Pålegg om tiltak etter forurensningsloven har senere kommet til Hadeland glassverk som står ansvarlig for fyllplassen. Miljødirektoratet har klassifisert forurensningen som akseptabel med dagens areal- og resipientbruk. 8: Sløvika industritomt Miljødirektoratet har klassifisert området som lite eller ikke forurenset. Eventuell forurensning kommer som følge av anleggsvirksomhet, klargjøring av byggematerialer. Kartlegging og undersøkelser gjennomført i 1990 og 2005. 9: Trollmyra søppelplass Kommunalt deponi og avfallsanlegg med tillatelse til drift. 10: Verkevika (Hadeland glassverk) Deponi fra produksjonen av glass og glassprodukter. Analyse av sigevann fra fyllplassen gjennomført av NIVA i 1977, miljøteknisk undersøkelse gjennomført i 2003 og en utvidet miljøundersøkelse gjennomført i 2005. En rekke metallforbindelser er bekreftet ved analyse, i tillegg til at det er mistanke om flere. Miljødirektoratet har klassifisert forurensningen i deponiet som akseptabel med dagens areal- og resipientbruk. 4.4 Omgivelser Randsfjorden er regulert, og dersom vannstanden tappes ned når fjorden er islagt kan det gi uforutsigbare forhold for isfiskere og andre som ferdes på fjordisen. Landskapet i kommunen består stort sett av et belte med jordbruksarealer som strekker seg opp fra Randsfjorden og går over i skogkledte åser. Dette er et landskapsbilde det er ønskelig å ivareta også i fremtiden. Det bør derfor legges til grunn at man ønsker å unngå nedbygging av jordbruksarealene, og at landskapsvirkningen ved utlegging av nye boligfelter vurderes fortløpende. Landbruksplanen for Hadeland har klassifisert de enkelte jordbruksarealene ut fra kvalitet og kan brukes som et hjelpemiddel ved prioriteringer. 4.5 Ulovlig virksomhet I utgangspunktet er ikke Jevnaker kommune et naturlig terrormål. Man kan likevel ikke utelukke fullstendig at store turistattraksjoner som Hadeland Glassverk og Kistefoss-museet, eller nasjonalt viktige bedrifter som Andritz hydro kan være potensielle mål for aksjoner som har til hensikt å skade samfunnet. Thorbjørnrud hotell huser ofte politikere og andre prominente medlemmer av samfunnet på ulike konferanser og forhandlinger. Likeledes vil et angrep på kommunens administrasjon i Samfunnshuset kunne få store følger. Det er altså flere steder og funksjoner i Jevnaker som kan være potensielle mål, men det er ikke noe som tilsier stor fare i landets totale trusselbilde. Større byer og mer sentrale turistattraksjoner eller militære mål står mye høyere opp på listen over e terrormål enn Jevnaker kommune. Kommunens beredskapsplan og kriseledelse er godt forberedt på en rekke uønskede hendelser med rutiner for hvordan ulike utfordringer skal imøtekommes dersom ulykken er ute. Disse vil også kunne igangsettes ved terrorangrep, selv om de nok er utarbeidet med tanke på naturkatastrofer.
5. KONKLUSJON OG ANBEFALING Gjennomgangen av mulige farlige forhold og uønskede hendelser viser at risikonivået er lavt. Av tiltak som kan innarbeides i en arealplan er det avbøtende tiltak for å unngå uønskede hendelser ved utglidning og flom, sanering av forurensede områder, samt adskilt transportnett for myke trafikanter som vil være aktuelt for kommuneplanens arealdel. Øvrige forhold løses gjennom ulike lover og forskrifter. 6. KILDER Naturgitte forhold: Norges Geologiske Undersøkelse, NGU: http://geo.ngu.no/kart/radon/ Statens strålevern: http://www.nrpa.no/fakta/89991/om-radon http://www.nrpa.no/fakta/90034/radon-i-nybygg Tidligere bruk: Miljødirektoratet: http://grunn.miljodirektoratet.no/ Utkast 21.09.15.