Hvordan påvirker regelendringer arbeidsdeltakelse? Tom Kornstad and Thor O. Thoresen. Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå



Like dokumenter
5. Barnehageforliket effekter på arbeidstilbud og inntektsfordeling

Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid.

Konsekvenser av familiepolitikk 2

Konsekvenser av familiepolitikk 2

5. Universell eller inntektsavhengig barnetrygd? *

Politikken overfor familier med førskolebarn noen veivalg Lars Håkonsen, Tom Kornstad, Knut Løyland og Thor Olav Thoresen *

Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå

Konsekvenser av familiepolitikk 2

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Barnehageløftet UNIVERSITETET I OSLO. -en selvfinansierende reform? Jørgen Næss Haugseth. Masteroppgave i samfunnsøkonomi Økonomisk institutt

Oppgaveseminar 4 (kap 8-11)

Barnehageforliket effekter på arbeidstilbud og inntektsfordeling Tom Kornstad og Thor Olav Thoresen *

Silje Vatne Pettersen. Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren /9 Rapporter Reports

Større virkninger på lengre sikt

Lars Håkonsen, Tom Kornstad, Knut Løyland og Thor Olav Thoresen

Kvinners lønn og inntekt og hvorfor

Tilbudsvirkninger ved skattereformer: Virkninger av utvalgte skattereformer simulert ved modellen LOTTE-Arbeid*

Torbjørn Eika, Zhiyang Jia og Tom Kornstad Økonomiske virkninger av to tiltak for likere lønn

Økonomiske analyser 5/2003

3. Omsorg. veksten vært større for de private barnehageplassene

FAKTA Kvinner i arbeids- og familieliv 2017

Forskning i Statistisk sentralbyrå

Velferdsstaten. (Kap. 9 Barr + kap. 13 Rosen&Gayer) Kap 2 Borjas (side 33-64) Negativ inntektsskatt (basisinntekt) og garantert minsteinntekt

Begreper fra arbeidslivet

Resultatrapport for prosjektet; Mistilpasning, utstøting og endrede kompetansekrav på arbeidsmarkedet Prosjektnummer /S20

Simulering av effekter av endringer i foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordningen

Kontantstøttebruk i Drammen Kontantstøtte:

Hossein Moafi og Elin Såheim Bjørkli

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Kommunestyret

Universell eller inntektsavhengig

Inet. Kontantstøtten AKTUELL KOMMENTAR. sterkeste argumentet for kontantstotten er at

Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon?

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten

Søknad om økonomisk stønad

Økonomisk stønad - søknad

Elisabeth Rønning. Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og økonomi før innføring av kontantstøtte Hovedresultater og dokumentasjon

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Heidi Kristin Reppen og Elisabeth Rønning. bruk av kontantstøtte våren 1999 Kommentert tabellrapport. 1999/27 Rapporter Reports

og motstandere, og uansett standpunkt har svært mange engasjert seg i saken.

En empirisk analyse av fenomenet med motløse

DOKUMENTASJON AV ARBEIDSTAKERS FRAVÆR PGA. BARNS ELLER BARNEPASSERS SYKDOM

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling

Barnehager og kontantstøtte

Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

7. LOTTE-Arbeid mikrobasert modell for beregning av arbeidstilbudseffekter av skatteendringer

Figurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25

SNORRe Statistics Norway s Open Research Repository

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Kontantstøtten og mødres arbeidstilbud; Varig effekt eller retur til arbeid?*

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Resultatrapport for Det nye arbeidslivet: Nye arbeidstidsordninger blant fedre og mødre og blant foreldrepar

LOTTE-Arbeid mikrobasert modell for beregning av arbeidstilbudseffekter av skatteendringer *

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

SØKNAD OM ØKONOMISK SOSIALHJELP I EIGERSUND

Kvinner yrkesdeltakelse, familieomsorg og sykefravær.

Ragni Hege Kitterød. Han jobber, hun jobber, de jobber Arbeidstid blant par av småbarnsforeldre. 2005/10 Rapporter Reports

Econ1220 Høsten 2006 Innledning

Karine Nyborg, ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46

John K. Dagsvik, Tom Kornstad, Zhiyang Jia og Thor Olav Thoresen

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

Konsekvenser av familiepolitikk

Lønner det seg å arbeide?

DE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk

Kontantstøttens samfunnsøkonomiske effekter

Sykefraværets anatomi i Norge Simen Gaure Simen Markussen Knut Røed Ole J. Røgeberg

Utviklingen av arbeidstilbudet i Norge

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse

Barnefamiliers økonomi

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/9106 /64032/ Bente Wilhelmsen

Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt?*

SØKNAD OM ØKONOMISK SOSIALHJELP I EIGERSUND

Gifte kvinners yrkesdeltaking og betydningen av motløshet analysert ved bruk av data fra Arbeidskraftundersøkelsene

Molde kommune Rådmannen

Resultater - konkrete tall

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.)

Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse

10 Radrommet, kolonnerommet og nullrommet

Hva er en kø? En lineær datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn først

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid.

Arbeidstid. Forslag til forbedringer i arbeidsmiljøloven

Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon

Notater. Inger Håland og Gunn Næringsrud. Kontantstøtte og Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 2004/82 Notater 2004

Arbeidstidsordninger -kultur og struktur. Kari Ingstad Førsteamanuensis HiNT

Endringer i pensjonsskattereglene

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Melding til formannskapet /08

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet

Dokumentasjon av «LOTTE-Barn»

Rapporter. Hossein Moafi Barnetilsynsundersøkelsen 2016 En kartlegging av barnehager og andre tilsynsordninger for barn i Norge.

Rapport 3/2005. Formelle og totale skattesatser på inntekt for personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN

Prosjektoppgaver om diusjonsprosesser og diusjonstilnærmelse

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Kvinners inntekt

Transkript:

Hvordan påvirker regelendringer arbeidsdeltakelse? Tom Kornstad and Thor O. Thoresen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1

Motivasjon Stort fokus på arbeidstilbud i mange land, Norge inkludert Høyt arbeidstilbud kan oppnås på mange forskjellige måter o Redusert skatt på arbeidsinntekt o Fleksibilitet i arbeidsmarkedet mht arbeidstidsordinger (deltid/kveldsarb) o Barnehagedekning o Overføringsordninger som oppmuntrer til arbeid (WFTC, EITC) Konsekvenser av ulike politikkregimer o Undersøke effekter av iverksatte endringer o Hvordan undersøke effekter av potensielle politikkendringer? Mikrosimulering basert på modell for personers arbeidstilbud 2

Motivasjon, forts. En slik modell kan brukes til å simulere effekter av o Endringer i skatte- og overføringssystem o Endringer i mulighetene for pass av barn utenfor hjemmet o Endringer i tilbudet av ulike arbeidstidsordninger (heltid/deltid) o Kombinasjon av dette, for eks. effekten av kontantstøtten ved ulike grader av rasjonering i barnehagemarkedet Regne ut effekter på o Arbeidstilbud o Inntektsfordeling o Offentlig proveny - skatter og overføringer Fordel o Gjennomføre konsistente analyser av ulike politikkendringer o Detaljert beskrivelse av skatte- og overføringssystemet o Eksempel på anvendelse og potensialet til slike modeller 3

Modellspesifikasjoner Mødre med førskolebarn 1-5 år, gift eller samboende Tidligere: Arbeidstid er kontinuerlig variabel, gitt timelønn. Ser bort fra pass av barn Diskret modell for valg av arbeid og pass av barn. Valg av jobb og barnepass er ikke bare bestemt av lønn og barnepassutgifter, men også andre kvalitative variable som av natur er diskrete Fanger opp viktige trekk ved arbeidsmarkedet og markedet for pass av barn o Flere heltidsjobber og heltids barnehageplasser enn deltids o Mors arbeidstilbud betinger pass av barn o Tre hovedformer for pass av barn: barnehage, dagmamma, eget pass o Foreldre ser ofte ut til å foretrekke barnehage framfor dagmamma o En del foreldre er rasjonert i barnehagemarkedet Budsjettbetingelse: Arbeidsinntekt, arbeidsfri inntekt, utgifter til barnepass, skatter, overføringer inklusive eventuell kontantstøtte 4

Politikk-reformer Referansesystem: 2003 skatte og overføringssystem Data inkluderer mødre med minst ett barn 1-5 år (framført fra 1998 til 2003) 1. Norsk variant av "the working families tax credit" (U.K.) Gulrot-variant Familien får kr 30 000 per år hvis mor jobber minst 17 timer per uke ("basic credit") Hvis mor jobber mer enn 24 timer per uke, får familien i tillegg kr 20 000 per år Overføringen er inntektsavhengig - Avtrapping: 25 pst av fam. inntekt over kr 400 000 2. Fjerning av kontantstøtten Foreldre til barn 1 2 år får en skattefri overføring, som avhenger av bruken av offentlige og private barnehager Ikke-brukere får omkring kr 39 000 per år per barn, mens overføringen skaleres ned til null for brukere av fulltids barnehageplass 5

Figur 1: Fordelingen over tilstander i referansesystemet og etter innføring av norsk variant av WFTC Probability Base-line WFTC 0.35 0.30 0.25 Child care center Other paid care 0.20 0.15 0.10 0.05 0.00 0 8 20 28 38 0 8 20 28 38 Home work Combinations of weekly hours of work and modes of care 6

Figur 2: Fordelingen over tilstander i referansesystemet og ved fjerning av kontantstøtten Probability 0.40 Base-line No home care allowance 0.35 0.30 Child care center Other paid care 0.25 0.20 0.15 0.10 0.05 0.00 0 8 20 28 38 0 8 20 28 38 Home work Combinations of weekly hours of work and modes of care 7

25000 20000 15000 10000 5000-5000 -1 0000 Change in post-tax in c o m e 0 Increasing num ber of spaces at child care centers Fee cuts Rescinding the hom e care allow ance M odified W orking Fam ilies' Tax Credit System 1 2 3 4 5 Q u in tile C h a n g e in w e e k ly working hours, m o th e rs 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1 2 3 4 5 Q u in tile 8

Konklusjon Vist at mikrosimuleringsmodeller kan være en hendig verktøy ved studier av effekter av ulike politikkendringer Modellen gjør det mulig å studere effekter av endringer i skatter, overføringer, timelønninger, dekningsraten i barnehagemarkedet, tilbudet av deltids- og heltidsjobber Fordel med modell: o Mulig å gjennomføre konsistente analyser o Relativt lite ressurskrevende å gjennomføre simuleringer Vanskelig å lage gode modeller Kontantstøtten, out of sample test Effekter av kontantstøtten ved ulike grader av rasjonering i barnehagemarkedet Modellutvidelse: Fars arbeidstilbud 9