Resultatrapport for Det nye arbeidslivet: Nye arbeidstidsordninger blant fedre og mødre og blant foreldrepar
|
|
- Paul Solberg
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Resultatrapport for Det nye arbeidslivet: Nye arbeidstidsordninger blant fedre og mødre og blant foreldrepar Målsetting og bakgrunn for prosjektet Målet med prosjektet er å få en bedre forståelse av foreldres yrkestilpasninger sett i lys av endringer i arbeidslivet, samt av politiske målsettinger om større likedeling av yrkes- og familiearbeid mellom mødre og fedre. I tillegg til å studere arbeidstid blant grupper av mødre og grupper av fedre, har det vært et mål å få mer innsikt i tilpasninger på parnivå. Det finnes flere datakilder med opplysninger om arbeidstid, og arbeidstid måles på ulike måter. Tre mål som ofte benyttes for arbeidstidens lengde, er vanlig ukentlig arbeidstid, avtalt ukentlig arbeidstid og faktisk ukentlig arbeidstid. I prosjektet har vi lagt vekt på å bruke alle de tre målene og å vise at de kan gi ulike bilder av foreldres arbeidsinnsats, av endringer over tid, og av forskjeller mellom fedre og mødre. Hvilket mål som er best, avhenger av den aktuelle problemstillingen. Parallelt med dette prosjektet for Norges forskningsråd har vi hatt noen mindre prosjekter om arbeidstid på oppdrag fra ulike departementer, samt et internt finansiert prosjekt med analyser av arbeidstid basert på SSBs levekårspanel. Dette har vært fruktbart fordi vi har kunnet gjøre bruk samme litteratur og datakilder i flere prosjekter. Noen av publikasjonene fra vårt prosjekt er delvis finansiert av Norges forskningsråd og delvis av midler fra tilgrensende prosjekter. Oppnådde resultater I all hovedsak har prosjektet resultert i analyser og kunnskap i tråd med målsettingen, men kanskje med noe mindre vekt på analyser av par enn det som var planen. Paranalysene er dessuten dels basert på andre datakilder enn det som opprinnelig var planlagt, noe vi har redegjort for i framdriftsrapporter underveis. I utgangspunktet hadde vi planlagt å benytte hovedsakelig Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) til å analysere pars arbeidstid. Ettersom AKU foreløpig bare gir paropplysninger for gifte, og ikke for samboende foreldre, har vi supplert med paranalyser fra andre datakilder, som Tidsbruksundersøkelsen 2000, paneldelen i Levekårsundersøkelsene, EU-SILC, samt en undersøkelse om Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren Analysene av pars arbeidstid er dels basert på reelle pardata, dvs. at vi har opplysninger fra begge parter i samme undersøkelse, og dels på data der en av partene har gitt opplysninger både om seg selv og partneren. I det følgende presenteres utvalgte hovedfunn fra prosjektet, samlet under noen hovedtema. Mødres og fedres arbeidstid Vi har analysert utviklingen i mødres og fedres arbeidstid siden begynnelsen av 1990-tallet og fram til 2005, altså en periode med mange familiepolitiske reformer som kan påvirke foreldres yrkestilpasninger. Vi har hovedsakelig sett på den avtalte og den faktiske arbeidstiden. Sysselsettingsnivået blant gifte/samboende mødre har økt noe siden begynnelsen av 1990-tallet, men mindre enn vi kanskje kunne vente ut fra den omfattende barnehageutbyggingen i perioden. Flere enn før har avtale om heltidsarbeid, mens færre har kort deltid. Fremdeles har imidlertid nesten halvparten av mødrene deltidsjobb. De bedrede permisjonsrettighetene på 1990-tallet har gitt mer midlertidig fravær blant mødre med små barn. Mødres faktiske arbeidstid er derfor lavere enn deres avtalte arbeidstid, og har også endret seg mindre. Særlig for mødre med små barn er det stort avvik mellom avtalt og faktisk arbeidstid. Lang arbeidstid er blitt noe mindre vanlig blant fedre, men er fremdeles utbredt. Få fedre har avtalt deltid. Det har vært en viss økning i det midlertidige fraværet blant fedre med små barn, noe som bl.a. reflekterer bedrede permisjonsrettigheter. Det er fremdeles betydelige forskjeller mellom mødres og fedres arbeidstid, særlig når vi ser på den faktiske arbeidstiden, og særlig når barna er små. Det er derfor fremdeles grunnlag for å snakke om et "tosporet foreldreskap" i Norge. 1
2 Barn har fremdeles stor betydning for kvinners arbeidstid, men mindre for menns. Barn påvirker i liten grad menns avtalte arbeidstid, men fedre reduserer sin faktiske arbeidstid noe når de har små barn, særlig hvis det er kun ett barn i husholdningen. Dette bunner både i at de tar foreldrepemisjon, og at de begrenser yrkesarbeidet på andre måter. Fedre med barn i skolealder bruker derimot mer tid i yrkeslivet enn menn uten barn. Selv om fedre reduserer yrkesinnsatsen noe når de har små barn, er dette beskjedne tilpasninger i forhold til dem vi finner blant mødre. Arbeidstid blant par av foreldre Par med barn bruker jevnt over ganske mye tid i yrkeslivet, men få har arbeidsuker som sammenlagt overstiger to fulle jobber. Gode permisjonsordninger gjør at foreldre kan redusere arbeidsinnsatsen når barna er helt små, men etter at barna er fylt to år, ser vi kun beskjedne forskjeller i arbeidstid mellom par etter yngste barns alder. Par med lang utdanning har ofte lange arbeidsuker, men disse utgjør en liten andel av samtlige foreldrepar. Det er først og fremst variasjoner i mors arbeidstid som bidrar til variasjoner i arbeidstid mellom par, og mødre med lang utdanning bruker betydelig mer tid i yrkeslivet enn mødre med kort utdanning. Fedre med lang arbeidstid har nesten alltid en partner som jobber mindre enn dem selv, mens dette ikke er tilfellet for den lille gruppen av mødre med lang arbeidstid. Det er snarere slik at når mor jobber mye, jobber far også mye. Fedre kompenserer noe med mer arbeid hjemme når mor er i jobb, men bare for visse oppgaver, og bare til en viss grad. Alt i alt varierer fars innsats hjemme overraskende lite med mors arbeidstid, og også med mors arbeidstidsordning. Full jobb for mor innebærer ikke mer familiearbeid fra far enn om mor ikke jobber. Dette tyder på at foreldre med to fulle jobber benytter barnehage og annen ekstern hjelp for å dekke opp for mors fravær. Dessuten går det mindre tid til husarbeid når mor er i full jobb. Vi finner få tegn til gjensidige tilpasninger over tid mellom mors og fars arbeidstid i analyser av paneldata. Arbeidstiden varierer noe over tid både for mødre og fedre, men kun i liten grad som en tilpasning til partnerens arbeidstid. Mødre tilpasser sin arbeidstid til yngste barns alder, men endrer ikke sin arbeidstid i tilfeller der fedre endrer sin. Fedres arbeidstid varierer lite med yngste barns alder, og endres heller ikke som et resultat av endringer i mors arbeidstid. Når det gjelder betydningen av ektefellens arbeidstid og inntekt for valg av deltid versus heltidsarbeid, finner vi at kvinnen oftere har heltidsarbeid når ektefellen ikke er i arbeid, og oftere er i deltidsarbeid og når mannen jobber deltid, sett i forhold til kvinner med ektefelle i full jobb. For menns arbeidstid betyr ektefellens arbeidstid relativt lite, men vi finner en økt sannsynlighet for lang deltid hos menn hvis ektefellen jobber lang deltid. Vi finner også at andel gifte kvinner med deltid øker når ektefellen har høy inntekt, mens menns arbeidstid i liten grad påvirkes av ektefellens inntekt. Den observerte effekten av partenes relative timelønn tyder på til dels motstridende sammenhenger. Kvinnens deltidsfrekvens er høyest når hun har høyere timelønn enn ektefellen, mens mannen i større grad jobber deltid når han har lavere timelønn enn kona. Deltid og undersysselsetting For å få bedre forståelse for kvinners og menns yrkestilpasninger, skiller vi mellom tre typer avtalt deltid, nemlig ufrivillig deltid, og kort og lang frivillig deltid. Vi finner at årsakene til deltid delvis er forskjellige for kvinner og menn, men prosessene inn i deltidsarbeid har også mange fellestrekk. Det å ha ektefelle og barn bidrar imidlertid til økt sannsynlighet for deltid bare for kvinner. Samtidig synes kvinner og menn i samme type jobb stort sett bundet av samme type lokale arbeidstidskultur og arbeidstidsorganisering. I den grad menn rekrutteres inn i kvinnedominerte virksomheter, har de like stor sannsynlighet som kvinner for å jobbe deltid, også uønsket deltid. Ufrivillig deltid er ofte knyttet til etterspørselsfaktorer i arbeidsmarkedet, mens frivillig deltid bestemmes like mye av tilbuds- og etterspørselsfaktorer. Kjønn har stor betydning for det å jobbe deltid både når vi anlegger et etterspørsels- og tilbudsperspektiv, men kjønnseffekten svekkes mer ved 2
3 kontroll for arbeidsmarkedsposisjon og etterspørselsfaktorer, enn ved kontroll for individuelle bakgrunnsfaktorer og familieforhold. Arbeidstid i nye og gamle yrker Analyser av arbeidstidsutviklingen (faktisk arbeidstid) for kvinner og menn med og uten barn gir ikke støtte til en antakelse om at kvinner i de nye kunnskapsyrkene har lengre og mer ustandardisert arbeidstid enn kvinner i mer tradisjonelle deler av arbeidslivet. Det ser snarere ut til at arbeidstiden i de nye yrkene nærmer seg arbeidstiden i de tradisjonelle yrkene, enn omvendt. Krav til utdanningslengde i yrket har betydning for forskjeller i arbeidstid mellom yrkesgrupper. For kvinners del er arbeidstiden lengre i de tradisjonelle yrkene med høye utdanningskrav, enn i de tilsvarende nye yrkene. Slik vi har operasjonalisert det nye arbeidslivet, omfatter det bare ni prosent av de sysselsatte. Kvinnene i disse nye yrkene har ofte kortere arbeidstid enn sine mannlige kolleger, noe som gjelder enten de har barn eller ikke. Hvordan tolke foreldres arbeidstidsønsker? I Norge, som i mange andre land, oppgir mange yrkesaktive at de gjerne skulle ha kortere arbeidstid. Slike opplysninger tolkes ofte som reelle preferanser. Basert på en analyse av arbeidstidsønsker blant småbarnsforeldre i Norge argumenterer vi for at det er for enkelt å se ønsker om kortere arbeidstid som tegn på oversysselsetting eller som grunnlag for politikk. Mange av dem som sier de gjerne skulle jobbe mindre, kan få redusert arbeidstid i sin nåværende jobb, og har samtidig høy husholdningsinntekt. Ofte vil ønsker om kortere arbeidstid mer være uttrykk for idealer om mer luft og rom i hverdagen, enn for at folk virkelig vil jobbe mindre hvis de får mulighet. Når spørsmål om arbeidstidsønsker kobles til endringer i inntekt, kan vi dessuten få en underrapportering av ønsker om å jobbe mindre, særlig blant menn med lav inntekt. Opplysninger om arbeidstidsønsker er følsomme for ordlyden i spørsmålet, tema for undersøkelsen, samt den bredere politiske og kulturelle konteksten. Resultater etter prosjektslutt Flere konferansepaper har resultert i artikler, og vi tar sikte på å få publisert ytterligere tre artikler. Randi Kjeldstad og Erik Nymoens paper "Part-time work, underemployment and gender. Supply and demand side explanations" er anbefalt publisert, etter en viss omarbeiding, i Economic and Industrial Democracy. Forfatterne reviderer paperet i tråd med reviewernes uttalelser og håper å få det publisert i løpet av Artikkelen analyserer deltidsarbeid, både såkalt frivillig og ufrivillig deltid, i et kjønnsperspektiv og diskuterer under hvilke forhold kvinner og menn jobber deltid. Diskusjonen er basert på logistiske regresjonsanalyser av Arbeidskraftundersøkelsene. Analysene inkluderer uavhengige variabler for familiefase, human kapital, karakteristika ved husholdet og partneren, og variabler for arbeidskraftsetterspørsel. De viser at ufrivillig deltid i hovedsak er knyttet til etterspørselsfaktorer, mens frivillig deltid er bestemt av tilbuds- og etterspørselsfaktorer i like stor grad. Kjønn har stor betydning for det å jobbe deltid både når vi anlegger et etterspørsels- og tilbudsperspektiv, men kjønnseffekten svekkes mer ved kontroll for arbeidsmarkedsposisjon og etterspørselsfaktorer, enn ved kontroll for individuelle bakgrunnsfaktorer og familieforhold. Lars Dommermuth og Ragni Hege Kitterøds paper: "Fathers' employment in a father-friendly welfare state. Does fatherhood affect men's working hours?" er omarbeidet og sendt til vurdering i tidsskriftet Community, Work & Family. Det finnes mye forskning om hvordan mødre tilpasser sitt yrkesarbeid til familien, mens fedres yrkestilpasninger er mindre studert. Paperet analyserer i hvilken grad barn påvirker fedres avtalte og faktiske arbeidstid, basert på SSBs Arbeidskraftundersøkelse Det ser ut til at barn i liten grad påvirker fedres avtalte arbeidstid, men at fedre reduserer den faktiske arbeidstiden noe når de har små barn, og særlig hvis det er bare ett barn i husholdningen. Dette reflekterer både at fedre har foreldrepermisjon, og at de begrenser arbeidstiden på andre måter. Fedre med barn i skolealder bruker derimot mer tid i yrkeslivet enn menn uten barn i husholdningen. Selv om fedre reduserer yrkesinnsatsen noe når de har små barn, er dette beskjedne tilpasninger i forhold til dem vi finner blant mødre. 3
4 Silje Vatne Pettersens paper "Dual-Earner Couples with Children. Exploring the Relationship between the Parents Working Hours in the Context of Norwegian Work-Family Policy" bearbeides for å sendes til vurdering i et internasjonalt tidsskrift. Paperet analyserer forholdet mellom mødres og fedres arbeidstid i foreldrepar over tid, basert på paneldelen i SSB levekårsundersøkelser Et sentralt spørsmål er i hvilken grad fedre og mødre endrer sin arbeidstid som en følge av at partneren øker eller reduserer sin arbeidstid. Både for mødre og fedre varierer arbeidstiden noe over tid, men kun i liten grad som en tilpasning til partnerens arbeidstid. Mødre tilpasser sin arbeidstid til yngste barns alder, men endrer ikke sin arbeidstid som følge av at fedre endrer sin. Fedres arbeidstid varierer lite både med yngste barns alder og mors arbeidstid. Selv om større likedeling av arbeid ute og hjemme er en viktig politisk målsetting i Norge, tilpasser par med barn seg fremdeles ganske tradisjonelt. FOU-oppgaver Vi har hatt en omfattende formidlig fra prosjektet, både ved deltakelse på konferanser og seminarer og ved publisering i fagtidsskrifter, bøker og rapporter, samt i mer populærvitenskaplige fora. Vi har også holdt en rekke foredrag i ulike sammenhenger. Prosjektet har så langt frambrakt 5 artikler basert på tidsskrifter med referee, 6 artikler i tidsskrifter uten referee, 4 artikler på internett, 4 kapitler i antologier, 4 SSB-rapporter og 9 konferansepapers. Vi har holdt 11 foredrag fra prosjektet. To av konferansepaperne er omarbeidet og sendt til vurdering i referee-tidsskrifter, og ett er under bearbeiding og vil snart bli sendt til vurdering i et referee-tidsskrift (jf over). Involverte miljøer Arbeidet med prosjektet er utført av medarbeidere i Seksjon for demografi og levekårsforskning i Statistisk sentralbyrå. Randi Kjeldstad og Ragni Hege Kitterød har stått for hovedtyngden av arbeidet, og Silje Vatne Pettersen, Erik Nymoen og Lars Dommermuth har bidratt på ulike områder. I noen av analysene har vi også fått kommentarer og innspill fra andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå. Dette gjelder særlig analyser av fedres og mødres arbeidstid basert på Arbeidskraftundersøkelsene, der Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk har vært en verdifull diskusjonspartner. Vi har ellers hatt stor glede av deltakelse og samarbeid i Nettverket for yrkes- og familieliv. Dette nettverket består i hovedsak av forskere med prosjekter om forholdet mellom arbeids- og familieliv, finansiert over Arbeidslivsprogrammet i Forskningsrådet. Vi har hatt jevnlige møter i hele prosjektperioden, de siste to åra for å arbeide med en antologi med utvalgte resultater fra deltakernes prosjekter. Mens vi i vårt prosjekt har arbeidet med kvantitative analyser av store utvalgsundersøkelser, har mange av de andre deltakerne i nettverket jobber mer kvalitativt. Dette har gitt mange fruktbare diskusjoner om forholdet mellom funn basert på ulike tilnærminger og datakilder, noe som også gjenspeiles i antologien "Arbeidslivets klemmer. Paradokser i det nye arbeidslivet". Vi har også deltatt i et nordisk nettverk om deltid, finansiert av det svenske forskningsrådet. Prosjektgjennomføring og ressursbruk Prosjektet er i all hovedsak gjennomført etter tidsplanen og i henhold til planlagt ressursbruk. Som vi har redegjort for i framdriftsrapportene, har det imidlertid vært visse forskyvninger underveis. Pga. graviditet og foreldepermisjon hos en av prosjektmedarbeiderne, ble deler av de bevilgede midlene fra Forskningsrådet for 2004 overført til 2005 (kr ). Prosjektet har i hele prosjektperioden hatt noe finansiering fra SSB. Deler av de interne midlene fra 2006 ble overført til Dette ble gjort for å ferdigstille en del påbegynte arbeider, særlig for å sluttføre arbeidet med våre bidrag til antologien "Arbeidslivets klemmer. Paradokser i det nye arbeidslivet". Resultatenes betydning Vi mener prosjektet gir viktige bidrag til forskning i skjæringsfeltet familie/arbeidsliv. Det utgjør også et viktig informasjonsgrunnlag for forvaltningen. Arbeidet har gitt økt kompetanse i bruk av ulike datakilder og større forståelse for forskjellen mellom ulike arbeidstidsbegreper. Særlig har analysene av paneldata vært krevende og gitt økt kompetanse i slike analyser både i og utenfor SSB. Når det gjelder resultatenes betydning, vil vi særlig trekke fram følgende punkter: 4
5 Bedre kunnskap om at ulike arbeidstidsbegrep kan gi forskjellige bilder av foreldres arbeidstid, særlig for mødre med små barn. Hva som er det beste målet for arbeidstid, avhenger av den aktuelle problemstillingen. Økt kunnskap om fedres arbeidstid. Mens mødres arbeidstid dekkes i den løpende rapporteringen fra Arbeidskraftundersøkelsene, er dette ikke tilfellet for fedres arbeidstid. Derfor har det vært viktig å få fram kunnskap om endring og variasjon i fedres arbeidstid, og om hvilken betydning barn har for menns tilpasning på arbeidsmarkedet. De omfattende analysene av ulike typer deltid gir en mer helhetlig forståelse av ønsket og ufrivillig deltid for kvinner og menn i alle livsfaser enn det vi har hatt tidligere. Bedre kunnskap om arbeidstid blant par av foreldre. Analyser av arbeidstid på parnivå gir bedre forståelse av foreldres arbeidstilbud, av menns og kvinners ulike tilpasninger ute og hjemme, og av tidspress og arbeidsdeling i barnefamiliene enn hva vi får ved å se på mødre og fedre hver for seg. Bedre forståelse av forholdet mellom mors yrkesarbeid og fars innsats hjemme. Dagbokdata fra tidsbruksundersøkelser gjør at vi kan se på flere typer hus- og omsorgsarbeid enn hva som er mulig gjennom andre datakilder. Vi får dermed et mer fullstendig bilde av fars innsats hjemme, avhengig av mors arbeidstid. Bedre forståelse av gjensidige tilpasninger i mødres og fedres arbeidstid over tid. Det er tidligere gjennomført få longitudinelle analyser av foreldres arbeidstid på parnivå. Panelanalysene i prosjektet har gitt viktig kunnskap på dette feltet og har også gitt bedre innsikt i mulighetene og begrensningene ved denne type data. En mer reflektert holdning til hvordan vi skal tolke foreldres arbeidstidspreferanser, slik disse framkommer i utvalgsundersøkelser. 5
Ragni Hege Kitterød. Han jobber, hun jobber, de jobber Arbeidstid blant par av småbarnsforeldre. 2005/10 Rapporter Reports
2005/10 Rapporter Reports Ragni Hege Kitterød Han jobber, hun jobber, de jobber Arbeidstid blant par av småbarnsforeldre Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne
DetaljerInnledning Elin Kvande og Bente Rasmussen... 13
Arbeidslivets klemmer bok.book Page 7 Tuesday, October 2, 2007 2:56 PM Innhold Innledning Elin Kvande og Bente Rasmussen... 13 Arbeidslivet i endring møter det doble likestillingsprosjektet... 14 Et paradoks...
DetaljerTrude Johnsen. Deltid 2009
Trude Johnsen Deltid 2009 Deltid Tilstand Virkningene av deltid Loven og virkemidlene LOs holdning Jun-11-09 side 2 Norge på toppen Kilde: 15-64 år, Eurostat, 2006 Jun-11-09 side 3 Forklaring på forrige
DetaljerHjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå
Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå 1 Prosjekt: Mobilizing unutilized labour reserves. The role of part-time work and extended
DetaljerNotat Mødres og fedres arbeidstid. Likere enn før, men fremdeles store forskjeller 1. Innledning
Notat rhk, 25. juni 2007 2.1. Mødres og fedres arbeidstid. Likere enn før, men fremdeles store forskjeller 1 Innledning Det har lenge vært en målsetting i norsk familie- og likestillingspolitikk å legge
DetaljerVaskehjelp vanligst i høystatusgrupper
Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Privat rengjøringshjelp er forholdsvis lite utbredt i Norge. Blant småbarnsfamilier har det vært en viss økning de siste åra, men fremdeles har bare 13 prosent av
DetaljerMer likedelt med ulik arbeidstidsordning?
Arbeidsdeling hjemme blant foreldrepar: Mer likedelt med ulik arbeidstidsordning? På tross av omfattende reformer og en offentlig målsetting om økt likedeling av husholdsarbeid, er det fortsatt slik at
DetaljerStørst likedeling blant de høyt utdannede
Familier og arbeidsdeling Samfunnsspeilet 5/2000 Hus- og omsorgsarbeid blant småbarnsforeldre: Størst likedeling blant de høyt utdannede Ragni Hege Kitterød Økt yrkesarbeid blant mødre har medført større
DetaljerStort omfang av deltidsarbeid
Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere
DetaljerNotat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007
tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i
DetaljerEr kvinner fornøyd med arbeidstiden sin?
Kvinners avtalt og ønsket Kvinners avtalt og ønsket Er kvinner fornøyd en sin? Tidligere forskning fra mange land tyder på at langt flere kvinner ønsker å jobbe mindre, ikke mer enn det de gjør. Dette
DetaljerEr det plass til mødre i det nye arbeidslivet?
Er det plass til mødre i det nye arbeidslivet? Stort arbeidspress, lange arbeidsdager og høye krav til kunnskap og resultater. Det nye arbeidslivet omtales ofte som grådig og grenseløst. En ny studie viser
DetaljerNår jobber hun minst like mye som han?
Når jobber hun minst like mye som han? Det er blitt ganske vanlig at kvinner jobber omtrent like mye som menn, men fremdeles jobber halvparten av kvinnene mindre enn sin partner. Når hun jobber mest, har
DetaljerNotat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007
Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)
DetaljerRagni Hege Kitterød og Randi Kjeldstad
2004/6 Rapporter Reports Ragni Hege Kitterød og Randi Kjeldstad Foreldres arbeidstid 1991-2001 belyst ved SSBs arbeidskraftundersøkelser, tidsbruksundersøkelser og levekårsundersøkelser Statistisk sentralbyrå
DetaljerHver fjerde ønsker å bytte jobb
Hver fjerde ønsker å bytte jobb Drøyt en av fire sysselsatte har planer om å bytte jobb eller starte ny virksomhet i løpet av de nærmeste tre årene. Disse planene varierer med hvor godt den enkelte trives
DetaljerHvem gjør mest hjemme? Hva sier mor og hva sier far?
Hvem gjør mest hjemme? Hva sier mor og hva sier far? I denne artikkelen sammenligner vi mødres og fedres beskrivelser av hvordan de fordeler oppgavene hjemme. Analysene er basert på en undersøkelse blant
DetaljerEndringer i mødres og fedres arbeidstid på tallet
Strammere tidsklemme? Endringer i mødres og fedres arbeidstid på 199- tallet Økningen i mødres tid til yrkesarbeid på 199-tallet var betydelig mindre enn økningen i andelen sysselsatte skulle tilsi. Langt
DetaljerKonsekvenser av familiepolitikk 2
Konsekvenser av familiepolitikk 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2017 Denne forelesningen: Effekt av innføring av kontantstøtte på foreldrenes yrkesdeltakelse Konsekvenser av - barnetrygd
DetaljerNotater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater
2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2
DetaljerKonsekvenser av familiepolitikk 2
Konsekvenser av familiepolitikk 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Denne forelesningen: Effekt av innføring av kontantstøtte på kvinners yrkesdeltakelse Konsekvenser av - barnetrygd
DetaljerMindre samsvar blant kvinner enn menn
Mindre samsvar blant kvinner enn menn Norske kvinner og menn uttrykker gjennomgående likestilte holdninger til kjønnsroller. Samtidig har kvinnene fortsatt hovedansvaret for arbeidet hjemme, noe som gjelder
Detaljer71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014
Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller
DetaljerKonsekvenser av familiepolitikk 2
Konsekvenser av familiepolitikk 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Denne forelesningen: Effekt av innføring av kontantstøtteordningen på kvinners yrkesdeltakelse Konsekvenser av -
DetaljerMest fornøyd med (delvis) likestilling
Mest fornøyd med (delvis) likestilling Husarbeid og det praktiske arbeidet i og rundt hjemmet er fortsatt sterkt kjønnsdelt, spesielt i småbarnsfamilier, selv om matlaging, oppvask og innkjøp er noenlunde
DetaljerTid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon
Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon Majoriteten av norske kvinner har opparbeidet seg rett til lønnet fødselspermisjon, men noen grupper skiller seg ut som større brukere
DetaljerMødre med 1-2-åringer mye sammen med barna? Ragni Hege Kitterød
Økonomiske analyser 3/2003 Mødre med 1-2-åringer Mødre med 1-2-åringer mye sammen med barna? Ragni Hege Kitterød Kontantstøtte for foreldre med barn i alderen 1-2 år ble innført i 1998/99. Jevnt over bruker
DetaljerDobbeltarbeidende seniorer
Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,
DetaljerGod helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet
God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet Under halvparten av befolkningen i alderen 62-66 år er i arbeid. De siste 30 åra har den tiden unge eldre bruker til inntektsarbeid gått ned med
DetaljerOmfanget av deltidsarbeid
Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i
DetaljerArbeidst id og arbeicistids- onsker blant foreldre
ArbeidstidSamfunnsspeilet 1/96 Arbeidst id og arbeicistids- onsker blant foreldre På 1980-tallet fikk flere fedre lang arbeidstid. Denne utviklingen har nå snudd. Færre fedre hadde lange arbeidsuker i
DetaljerHøy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden
Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste
DetaljerSilje Vatne Pettersen. Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren /9 Rapporter Reports
2003/9 Rapporter Reports Silje Vatne Pettersen Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren 2002 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports
DetaljerEndringer i organiseringen av yrkesaktive pars hverdag
Endringer i organiseringen av yrkesaktive pars hverdag En kvantitativ studie av pars fordeling av tid brukt til yrkesarbeid i perioden 1991-2009 Lone Dahlin Arntsen Masteroppgave i sosiologi Institutt
DetaljerHeltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007
Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig
DetaljerStore endringer i småbarnsforeldres dagligliv
Store endringer i småbarnsforeldres dagligliv Småbarnsforeldre bruker mer tid til yrkes- og familiearbeid og mindre tid til fritidsaktiviteter enn folk i andre familiefaser. De siste tiårene har mødre
DetaljerNotat. 2.2. Hvor mye jobber mor og far til sammen? Arbeidstid blant par av foreldre. 1. Innledning
Notat rhk, 23. oktober 2007 2.2. Hvor mye jobber mor og far til sammen? Arbeidstid blant av foreldre 1. Innledning Statistikk og forskning om foreldres yrkestilknytning og arbeidstid viser ofte mønstre
Detaljermed rengjorin gshjelp
Rengjøringshjelp Samfunnsspeilet 5/98 Fremdeles få småbarnsfamilier med rengjorin gshjelp Til tross for at småbarnsforeldrene har fått bedre økonomi, at mange ønsker seg betalt hjelp, og at de kan nytte
Detaljer3. Omsorg. veksten vært større for de private barnehageplassene
3. Barn og eldre er de to gruppene i samfunnet som har størst behov for tilsyn og hjelp, stell og pleie. Hovedkilden for støtte til omsorgstrengende familiemedlemmer er familien, først og fremst kvinnene.
DetaljerSNORRe Statistics Norway s Open Research Repository
SNORRe Statistics Norway s Open Research Repository http://brage.bibsys.no/ssb/?locale=en Kitterød, R. H. (2007): Arbeidstidsønsker i småbarnsfasen. Hvordan tolke ønsker om kortere arbeidstid? Sosiologisk
DetaljerKristian Rose Tronstad (red.)
2007/1 Rapporter Reports Kristian Rose Tronstad (red.) Fordelingen av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn Inntekt, sysselsetting og tidsbruk Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger
DetaljerEducation PhD, 2003 in sociology, University of Oslo
CV A Name: Ragni Hege Kitterød Date of birth: 13.06.1959 Address: Pauline Halls vei 35, 1410 Kolbotn, Norway Telephone: 95 05 03 75 E-mail: rhk@ssb.no Education PhD, 2003 in sociology, University of Oslo
Detaljer11. Deltaking i arbeidslivet
Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold
DetaljerHvorfor er mødre mer fornøyde med full jobb i noen undersøkelser enn i andre?
Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Hvorfor er mødre mer fornøyde med full jobb i noen undersøkelser enn i andre? Både i Norge og internasjonalt finnes det nå en rekke studier av folks arbeidstidspreferanser,
DetaljerHvorfor er mødre mer fornøyde med full jobb i noen undersøkelser enn i andre?
Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Hvorfor er mødre mer fornøyde med full jobb i noen undersøkelser enn i andre? Både i Norge og internasjonalt finnes det nå en rekke studier av folks arbeidstidspreferanser,
Detaljersituasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.
Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De
DetaljerAvtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte
Kristine Nergaard Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte Arbeidskraftundersøkelsene 2008 og 2009 Kristine Nergaard Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte Arbeidskraftundersøkelsene
DetaljerMuskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?
Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på
DetaljerTor Petter Bø, Ragni Hege Kitterød, Tonje Køber, Sølve Mikal Nerland og Tor Skoglund Arbeidstiden - mønstre og utviklingstrekk
Tor Petter Bø, Ragni Hege Kitterød, Tonje Køber, Sølve Mikal Nerland og Tor Skoglund Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser,
DetaljerLikestilling hjemme. Tre innlegg
Likestilling hjemme. Tre innlegg 1. Deling av husarbeid og omsorgsoppgaver for barn Ragnhild Steen Jensen, ISF, og Ivar Lima, NOVA 2. Holdninger til likestilling, Tale Hellevik, NOVA 3. Deling av husholdsoppgaver
DetaljerKristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting
Kristine Nergaard og Espen Løken Deltid og undersysselsetting 1 Tema og datagrunnlag Fagforbundet har bedt Fafo om å framskaffe data om deltidsarbeid, undersysselsetting og midlertidig ansettelse innen
DetaljerHeidi Kristin Reppen og Elisabeth Rønning. bruk av kontantstøtte våren 1999 Kommentert tabellrapport. 1999/27 Rapporter Reports
1999/27 Rapporter Reports Heidi Kristin Reppen og Elisabeth Rønning Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren 1999 Kommentert tabellrapport Statistisk sentralbyrå
DetaljerHalvparten av fedrene vil ha lengre kvote
Halvparten av fedrene vil ha lengre kvote Lengre fedrekvote er populært blant fedre som jobber i det offentlige og blant dem som har partnere med høy utdanning eller inntekt. Bor far i Agder, Rogaland
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerMange har god helse, færrest i Finland
Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,
DetaljerSamværsmødre liten gruppe med mye omsorg
Samværsmødre liten gruppe med mye omsorg Barn som ikke bor sammen med begge foreldre, bor oftest hos mor. Mor har imidlertid en sentral plass i omsorgsbildet også når barna bor hos far. Samværsmødre har
DetaljerFærre barn med kontantstøtte
Færre barn med kontantstøtte Kontantstøtteordningen ble innført i 1998 for alle 1-åringer, og utvidet til også å gjelde 2-åringer i. Tre av fire 1- og 2-åringer mottok da slik støtte. Siden den gang har
DetaljerMer fritid, mindre husholdsarbeid
Utviklingen i tidsbruk de siste 30-årene: Mer fritid, mindre husholdsarbeid Vi har fått mer fritid gjennom de siste tiårene, mye fordi vi har kuttet ned på husholdsarbeidet. Et kutt som særlig kvinnene
DetaljerProsjektnummer: The BI Conference on Corporate Governance
Sluttrapport 26749 - The BI Conference on Corporate Governance. Rapporteringsfrist: 21782. Mottatt: 217817. Side: 1 SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 26749 Prosjekttittel: Prosjektleder: Aktivitet / Program:
DetaljerHvem er de nye involverte fedrene?
Økonomiske analyser 5/203 Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Dagens fedre bruker langt mer tid til ulønnet familiearbeid, såkalt husholdsarbeid, enn fedre på begynnelsen av 970-tallet. Er dette en generell
Detaljer2.4. Hovedtrekk ved arbeidstidens lengde
Notat tpb, 11. februar 2008 2.4. Hovedtrekk ved arbeidstidens lengde I dette avsnittet skal vi se hvordan lengden på den avtalte arbeidstiden per uke fordeler seg på grupper etter kjønn, alder, yrke, næring
DetaljerKvinner yrkesdeltakelse, familieomsorg og sykefravær.
Kvinner yrkesdeltakelse, familieomsorg og sykefravær. Astrid L. Grasdal, Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen. IA-konferansen, Lillestrøm, November 2011. Bakgrunn: Sykefravær: - Kvinner har vesentlig
DetaljerDet fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU
Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere
DetaljerPappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon?
Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon? En egen fedrekvote av fødselspermisjonen ble innført i 1993 med hensikt å få flere fedre til å ta del i barneomsorgen den første leveåret.
Detaljerganske forskjellige i de to tilfellene.
Hvem har det verst? Arne Andersen 2 Når en skal sammenligne levekårene til ulike grupper eller studere utviklingen i en gruppes levekår, tar en gjerne utgangspunkt i et stort antall levekårsmål som dekker
DetaljerStørre virkninger på lengre sikt
Kontantstøtten og mødres arbeidstilbud Større virkninger på lengre sikt Da kontantstøtten ble evaluert, var hovedkonklusjonen at den var en stor reform med små virkninger. Det gjaldt også mødres yrkesdeltakelse,
DetaljerNotater. Berit Otnes. Tidsbruk blant uførepensjonister med barn. 2003/3 Notater 2003
2003/3 Notater 2003 Berit Otnes Notater Tidsbruk blant uførepensjonister med barn Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 00.02.20 Forord Dette notatet gir en oversikt
DetaljerHeltid eller deltid? Kvinners arbeidstid i kvinnedominerte mannsdominerte yrker. Institutt for samfunnsforskning Institute for Social Research
RAPPORT 2002:6 Nettversjon Bente Abrahamsen Heltid eller deltid? Kvinners arbeidstid i kvinnedominerte mannsdominerte yrker Institutt for samfunnsforskning Institute for Social Research ISF 2002 Institutt
DetaljerAvtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner
ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det
DetaljerFORORD SAMMENDRAG 1. INNLEDNING 1 2. TIDLIGERE FORSKNING OG TEORI 5 3. METODE FORHANDLINGER OM DELTID MELLOM SMÅBARNSFORELDRE 35
Forord Endelig! De siste månedene har gått altfor fort, men nå er jeg endelig i mål. Likevel føles det rart å avslutte noe man har jobbet med i fem måneder. Jeg vil benytte denne anledningen til å takke
Detaljer"Prosjekt 3-3 turnus"
Sluttrapport for "Prosjekt 3-3 turnus" Nordreisa kommune Prosjektperiode: 01.10.2012-30.09.2014 Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 77 77 07 Postboks 174, 9156 Storslett Sonjatunveien 21 00 Telefaks:
DetaljerÅrsrapport 2007 Arbeidslivsforskning/ARB-FOR (Programperiode )
Årsrapport 2007 Arbeidslivsforskning/ARB-FOR (Programperiode 2002-2011) Året 2007 Program for Arbeidslivsforskning har i løpet av 2007 gjennomført en utlysning med søknadsbehandling. Det er bevilget midler
DetaljerNOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse
NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse Cecilie Aagestad Anne Mette Bjerkan Hans Magne Gravseth Vårt formål Vi har en populasjonsrepresentativ arbeidsmiljøundersøkelse i Norge SSB-LKU. Den forteller
DetaljerFedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker
Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden
DetaljerFoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner
FoU-prosjekt 164023: sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det er godt dokumentert at det er store forskjeller i fraværet mellom kjønn, aldersgrupper,
DetaljerRandi Kjeldstad og Erik H. Nymoen
004/9 Rapporter Reports Randi Kjeldstad og Erik H. Nymoen Kvinner og menn i deltidsarbeid Fordeling og forklaringer Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien
DetaljerMyten om spreke nordmenn står for fall
Tidsbruk i Europa Myten om spreke nordmenn st for fall Hvis vi nordmenn tror at vi er et særlig aktivt folkeferd, så stemmer ikke det med virkeligheten. Tidsbruksundersøkelsene som er gjennomført i Europa
DetaljerRagni Hege Kitterød. Tid til barna? Tidsbruk og samvær med barn blant mødre med barn i kontantstøttealder. 2003/5 Rapporter Reports
2003/5 Rapporter Reports Ragni Hege Kitterød Tid til barna? Tidsbruk og samvær med barn blant mødre med barn i kontantstøttealder Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports
DetaljerTidsbruk blant uførepensjonister med barn
Tidsbruk blant uførepensjonister med barn Få uførepensjonister er i inntektsgivende arbeid, og de som er det har kortere arbeidsdager enn andre. Uførepensjonister med barn har dermed mer tid til overs
DetaljerSamvær med barn etter samlivsbrudd: Hva svarer far og hva svarer mor?
Samvær med barn etter samlivsbrudd: Hva svarer far og hva svarer mor? I Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 oppgir samværsfedre oftere enn enslige mødre at foreldrene har felles foreldreansvar for barna,
Detaljer8. Idrett som sosial aktivitet
Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det
DetaljerFortsatt nedgang i kvinners tid til husarbeid på 1990-tallet
Fortsatt nedgang i kvinners tid til husarbeid på -tallet Det har vært en betydelig nedgang i kvinners tid til husarbeid de siste 30 årene. Reduksjonen var særlig markert på 1970-tallet, men var også stor
Detaljer2. Inntektsgivende arbeid
Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980
DetaljerYrkesdeltakelsen lavere enn i 1998
AV TORMOD REIERSEN SAMMENDRAG Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som deltar i yrkeslivet, yrkesdeltakelsen, er et av de viktigste kriteriene for å vurdere om man lykkes med arbeids- og velferdspolitikken.
Detaljer2. Inntektsgivende arbeid
Til alle døgnets tider 2. Like mange i arbeid per dag Til tross for en økning i andelen sysselsatte i befolkningen, har tiden vi bruker til inntektsgivende arbeid endret seg lite fra 1980 til 2000. Dette
DetaljerHøring - NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene
Barne- og likestillingsdepartementet Postmottak@bld.dep.no Dette brevet sendes kun per e-post. Vår ref.: Deres ref.: Dato: 17/902-2- KOF 17/2004-29.09.2017 Høring - NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene
DetaljerAkademikere logger ikke av
Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg
DetaljerRagni Hege Kitterød. Tidsbruk og arbeidsdeling blant norske og svenske foreldre. Reports. Rapporter
95/22 Rapporter Reports Ragni Hege Kitterød Tidsbruk og arbeidsdeling blant norske og svenske foreldre Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Konasvinaer 1 995 Standardtegn i tabeller Symbols in
Detaljer«Helsearbeidere» tøffe kvinner i deltidsjobber
tøffe kvinner i deltidsjobber I dag jobber hver tredje sysselsatte kvinne innenfor helse- og sosialtjenester. Disse 426 000 kvinnene utgjør 82 prosent av alle sysselsatte i næringen. Halvparten av kvinnene
DetaljerBente Abrahamsen Yrkesinnsats og karriereutvikling: En studie av et utdanningskull hjelpepleiere
Bente Abrahamsen Yrkesinnsats og karriereutvikling: En studie av et utdanningskull hjelpepleiere Institutt for samfunnsforskning Oslo 2000 Innhold Forord 9 1 Innledning 11 1.1 Kvinners yrkesløp i et kontekstuelt
Detaljer0030 OSLO MOTTATT 3 O'APR 2008
Arbeids- og inkluderingsdepartementet Likesti llings- og Postboks 8019 Dep ARBEIDS - OG INKLUOERINGSOEPARTEMENTET disl
DetaljerNordiske menn gjør mest hjemme
Nordiske menn gjør mest hjemme Mens gifte eller samboende menn i og gjør nær 40 prosent av husholdningsarbeidet, er innsatsen under 25 prosent i og. Dette viser tall fra tidsbruksundersøkelser som er gjennomført
DetaljerKonsekvenser av familiepolitikk
Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -
DetaljerArbeidsmarked og lønnsdannelse
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Lønnsdannelsen bestemmer Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller?
DetaljerOdd Frank Vaage. Tid til arbeid Arbeidstid blant ulike grupper og i ulike tidsperioder, belyst gjennom tidsbruksundersøkelsene 1971-2000
2005/15 Rapporter Reports Odd Frank Vaage Arbeidstid blant ulike grupper og i ulike tidsperioder, belyst gjennom tidsbruksundersøkelsene 1971-2000 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger
DetaljerNotat Jobb, hjem og fritid. Hovedtrekk i befolkningens tidsbruk Innledning. 2. Om undersøkelsene
Notat rhk, 25. juni 2007 1.2. Jobb, hjem og fritid. Hovedtrekk i befolkningens tidsbruk 1970-2000 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over befolkningens tidsbruk basert på Statistisk sentralbyrås
DetaljerDet gode liv i den trygge favn? Barnefamiliers ressursbruk og hverdagsopplevelser Kjersti Melberg, forskningssjef, IRIS.
Det gode liv i den trygge favn? Barnefamiliers ressursbruk og hverdagsopplevelser Kjersti Melberg, forskningssjef, IRIS Prosjektet Livskvalitet i familien Hva er det med familien? Krise? Oppløsning? Unødvendig?
DetaljerFedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten
Berit Brandth og Elin Kvande (red.) Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten UNIVERSITÅTSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - Universitetsforlaget Innhold Forord 11 Kapittel 1 Innledning Velferdsstatens
DetaljerKvinners lønn og inntekt og hvorfor
Kvinners lønn og inntekt og hvorfor Hilde Bojer folk.uio.no/hbojer 12 desember 2007 Innhold Innledning: hva er likelønn? Kvinners inntekt Hvorfor har kvinner lav inntekt? Hvorfor har kvinner lav lønn?
Detaljer9. Tidsbruk og samvær
9. I tidsbruksundersøkelsene som ble gjennomført i 1980, 1990 og 2000 ble det registrert hvem man var sammen med når ulike aktiviteter ble utført i løpet av døgnet. Bare i 1990 og 2000 er denne registreringen
Detaljer