SENSORVEILEDNING Praktikumsoppgave privatrett grunnfag våren 2002 Advokat, førstelektor Per Racin Fosmark -------------------------------------------------------------------- I. Generelt om sensuren Det er viktig å understreke at det er et uttrykt mål for Det juridiske fakultet at kandidatene skal bedømmes ut fra hva de skriver, og ikke ut fra hva de måtte ha utelatt med mindre noe helt sentralt for besvarelsen er uteglemt. Jeg vil også understreke at karakterskalaen skal brukes, og vi må ta i betraktning at det er studenter som i utgangspunktet kun har studert jus i ett år, som tar eksamen privatrett grunnfag. II. Generelt om sensorveiledninger Sensorveiledningen, som er offentlig etter eksamen, er ment som en veiledning for sensorene. Veiledningen er følgelig i utgangspunktet ingen mønsterbesvarelse, og den må heller ikke i bedømmelsen legges til grunn som en streng mal som studentene forventes å følge. Det er også en forutsetning at sensorene selv går gjennom den delen av litteraturen som det er vist til i veiledningen. III. Generelt om oppgaven Oppgaven er hentet fra familieretten, og spørsmålene omhandler skifteoppgjøret. Tidsforbruket på oppgaven er anslått til 5 timer, og praktikumsoppgaven teller således 5/8 i bedømmelsen. Hovedlitteratur: Peter Lødrup: Familieretten (4. utg. 2001). (Når det gjelder sidehenvisninger, se nedenfor) Læringskrav: God forståelse. Det tema oppgaven tar opp, er bra behandlet i Lødrups lærebok, og det behandles såvel i kursundervisningen som på manuduksjonene. Emnet må således anses som sentralt. IV. Oppgavens enkelte spørsmål 1
1. DRØFT OG AVGJØR OM PEDER KAN FÅ OVERTA LEIERETTEN TIL LEI- LIGHETEN I BAKKEGATEN. Litteratur: Lødrup s. 258-259. Grunnlaget for Peders krav er el. 67 bokstav c (jfr. husll. 8-3 første ledd). Det fremgår av bestemmelsen at retten til å overta leiekontrakten er betinget av at det foreligger særlige grunner. I vurderingen av om det foreligger særlige grunner skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov, jfr. siste ledd. Kravet til særlige grunner kan ikke oppfattes særlig strengt. Når det gjelder oppgavens faktum, vet vi at det dreier seg om en treværelses leilighet som Marte hadde leid i en to års tid før Marte og Peder giftet seg. Marte inngikk leiekontrakten ett år før de ble samboere. Det forhold at Marte hadde leieforholdet før de ble samboere og senere giftet seg, er et moment som taler mot at det foreligger særlige grunner. Når det gjelder Peders behov, er det kun angitt i oppgaveteksten at han trengte leiligheten av hensyn til seg selv, Julie og barnet. Men det må etter min mening være rimelig klart at hensynet til Peders nye familie ikke er relevant ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner. Selv om vi ikke vet noe om Martes behov for leiligheten etter bilulykken (20 % medisinsk invalid og 30 % ervervsmessig ufør), må det kunne legges til grunn at dette isolert sett ikke er noe tungt argument i favør av Marte, da hun jo hadde blitt frisk nok til å reise over til Peder i USA. Løsningen på dette spørsmålet er således klart, og det er ikke grunnlag for å gi Peder medhold. Konklusjon: Peder får ikke overta leieretten til leiligheten. 2. DRØFT OG AVGJØR HVOR MEGET MARTE KAN UTTA FORLODDS (FØR DELINGEN) AV SINE EIENDELER. Litteratur: Lødrup s. 212-213. Marte har på skjæringstidspunktet følgende aktiva: Bil: NOK 180.000 Innbo: NOK 20.000. Aksjefond: NOK 370.000. Bankkonto: NOK 1.300.000. 2
Det oppgaven legger opp til, er en drøftelse av om verdien av aksjefondet og om hele eller deler av innestående på bankkontoen kan tas ut forlodds, jfr. el. 61 bokstav d. Når det gjelder bilen, er det åpenbart ikke noe rettslig grunnlag for å ta ut den forlodds. Det samme gjelder innboet. Men når det gjelder innboet, kan kanskje noen kandidater få problemer med oppgaveteksten da det ikke går klart frem om PC og skriver (verdi NOK 1.000), som Peder fikk låne med seg til USA, er inkludert i beløpet NOK 20.000, eller om det kommer i tillegg. Dersom noen kandidater derfor drøfter om Marte evt. kan ta ut PC en med skriver forlodds, jfr. spørsmål 4, må dette være fullt ut akseptabelt. Men det er ikke noe grunnlag for å gi Marte medhold på dette punkt. Innestående på bankkontoen er erstatningen som ble utbetalt, og grunnlaget for Martes forloddskrav er, som nevnt ovenfor, el. 61 bokstav d. Av erstatningspostene er det erstatning for fremtidig inntektstap (NOK 650.000), fremtidige merutgifter (NOK 150.000) og ménerstatningen (NOK 100.000) som kan holdes utenfor forlodds, forutsatt at erstatningen er behold ( beholdne verdien). Her er det ingen tvil om at disse erstatningspostene er i behold, og Marte kan således ta ut forlodds tilsammen NOK 900.000 av erstatningen. Den delen av spørsmålet som relaterer seg til erstatningsutbetalingen, må anses som enkelt, og det må føre til trekke dersom kandidatene svikter her. Når det gjelder aksjefondet, er denne delen av spørsmålet vanskeligere. Vi vet at aksjefondet er finansiert ved det sluttvederlag (NOK 300.000) Marte fikk. Spørsmålet er således om et slikt sluttvederlag faller inn under el. 61 bokstav d annet punktum: Utbetaling fra arbeidsgiveren i forbindelse med oppsigelse eller førtidspensjonering kan holdes utenfor på samme vilkår. For det første oppstår spørsmålet om hva som ligger i begrepet på samme vilkår. Det mest naturlige er å legge til grunn er at beløpet ikke bare må være i behold, men at beløpet også må omfatte de tapsposter som er nevnt i bokstav d første punktum. Dette innebærer i så fall at sluttvederlaget må omfatte fremtidig inntektstap for å kunne holde det utenfor delingen. Oppgaven gir ingen nærmere opplysninger om hvordan sluttvederlaget er sammensatt, men det må være fullt ut akseptabelt å komme til at sluttvederlaget faller inn under el. 61 bokstav d. En annen mulig løsning er å legge til grunn at lønn i oppsigelsestiden utgjør en del av sluttvederlaget, og at man således må foreta en skjønnsmessig fordeling slik at f. eks. 1/3 av sluttvederlaget går inn i delingsgrunnlaget. Et forhold som kompliserer det hele noe, er at Marte ble sagt opp i januar 1999, mens skjæringstidspunktet er 1. desember 1999. Men jeg vil understreke at kandidatene på dette punkt må ha stor grad av frihet når det gjelder konklusjonen. Kravet om at beløpet skal være i behold, skaper ingen problemer her. Det må likeledes være klart at verdistigningen på aksjefondet også kan tas ut forlodds, dersom hele sluttvederlaget omfattes av forloddskravet. I motsatt fall må det gjøres en forholdsmessig fordeling. Avkastningsregelen i el. 60 annet ledd kommer ikke til anvendelse på verdistigningen på aksjefondet, da dette i ekteskapslovens forstand ikke er å anse som avkastning. En annen sak er at dette ofte i daglig tale blir betegnet som avkastning. Konklusjon: Marte kan holde NOK 900.000 av bankkontoen utenfor forlodds. Marte kan holde aksjefondets verdi utenfor forlodds, men her må andre 3
løsninger også godtas, jfr. ovenfor. 3. DRØFT OG AVGJØR HVOR MEGET PEDER KAN TA UT FORLODDS (FØR DELINGEN) AV SINE EIENDELER. Litteratur: Lødrup s. 205-213. Peder har på skjæringstidspunktet følgende aktiva: Rt og RG: NOK 80.000 Fotoutstyr: NOK 40.000 Tomt (særeie): NOK 150.000 Rest stipend: NOK 120.000. Kandidatene må således ta stilling til hvilke av disse aktivapostene Peder kan ta ut forlodds med unntak for tomten som er hans særeie. Norsk Retstidende og Rettens Gang. Grunnlaget for Peders krav her er el. 61 litra a. Kandidatene bør få fram at denne bestemmelsen skal tolkes forholdsvis snevert, og at det er gjenstander som etter sin art bare kan fylle den ene ektefelles behov som faller inn under bestemmelsen. Oppgaven gir ingen foranledning til å drøfte åpenbart urimelig. Det er på det rene at en ektefelles studiebøker og lignende eiendeler som er anskaffet til utdanningsformål faller inn under bestemmelsen. På den annen side er det like klart at f. eks. en advokats bibliotek faller utenfor hva som uttas forlodds (Lødrup s. 205). Peder er universitetsstipendiat i rettsvitenskap, og spørsmålet blir således om domssamlingene skal likestilles med studiebøker eller en advokats bibliotek. Vi vet i denne forbindelse ikke noe om på hvilken måte og når de 40 årgangene av Rt. og RG ble anskaffet. Personlig er jeg av den oppfatning at Peder bør kunne utta Norsk Retstidende og Rettens Gang forlodds, men også andre løsninger må her være fullt akseptable. Det avgjørende for bedømmelsen må være om kandidatene får frem at bestemmelsen skal tolkes snevert, og om de ser forskjellen på studiebøker og arbeidsredskaper. Fotoutstyr. Grunnlaget for Peders krav er også her el. 61 litra a. Det fremgår av oppgaveteksten at Peder hadde fotografi som hobby, og hobbyutstyr utgjør en tvilsom grensesone i forhold til forloddsretten. Kandidatene bør få frem at det er ikke tilstrekkelig til å få ta ut noe forlodds at kun den ene ektefellen har brukt gjenstanden; her fotoutstyret. 4
Lødrup nevner som eksempler at mannens frimerkesamling eller hustruens flygel ikke kan uttas forlodds, og de beste grunner taler vel derfor for at Peder ikke kan ta ut fotoutstyret forlodds. Men begge løsninger må her aksepteres. Rest stipend. Denne delen av spørsmålet må regnes som relativt vanskelig. Innledningsvis kan det slås fast at ingen av alternativene i el. 61 direkte omhandler stipendet. Etter min mening blir spørsmålet om man kan anvende 61 bokstav d på stipendet, enten ved at man likestiller utbetalingen av stipendet med erstatning for tap i fremtidig erverv, eller utbetaling fra arbeidsgiver som skal kompensere fremtidig inntektstap. Ut fra oppgaveteksten vet vi stipendet, som ble utbetalt i juni 1999, var til livsopphold. Hadde Peder mottatt stipendet i månedlige deler, er det klart at den del av stipendet som ville komme til utbetaling etter skjæringstidspunktet, måtte holdes utenfor delingen. Det kan således anføres at det vil virke vilkårlig at utbetaling av stipendet som et engangsbeløp, skal stille Peder dårligere. På den annen side har Peder mottatt stipendet før skjæringstidspunktet, og det er ut fra oppgaveteksten ikke knyttet noen vilkår til disponeringen av stipendet selv om formålet er livsopphold. Jeg kan ikke se at spørsmålet om hvordan et slikt stipend skal behandles, er behandlet i forarbeidene eller familierettslitteraturen. Rettspraksis har heller ikke, så vidt jeg kan se, tatt stilling til spørsmålet. Kandidatene må derfor ha stor grad av frihet på dette punkt både når det gjelder drøftelsene og konklusjonen. Det må være helt akseptabelt å komme til at stipendet ikke omfattes av noen av de alternativene el. 61 oppstiller, og at rest stipend således er gjenstand for likedeling. Videre må det være akseptabelt at man anvender prinsippet i 61 bokstav d og tar ut verdien av rest stipend forlodds. Etter mitt skjønn bør Peder få medhold i sitt forloddskrav her, men løsningen er, som nevnt, tvilsom og uavklart. Noen kandidater vil kanskje drøfte om Peder kan skjevdele verdien av stipendet, jfr. el. 59 tredje ledd, noe som også bør godtas. Men 59 tredje ledd er en klar unntaksregel, og et slikt skjevdelingskrav vil neppe nå frem. Enkelte kandidater vil kanskje se på stipendet som en gave, og således anvende 59 første ledd. En slik løsning er neppe holdbar, og det forutsettes i så fall at stipendet ikke er betinget av noen motytelse (studier). Men det må være akseptabelt om man velger denne innfallsvinkelen. Konklusjon: Peder kan holde verdien av Norsk Retstidende og Rettens Gang og rest stipend utenfor forlodds, men her må andre løsninger også godtas, jfr. ovenfor. Enkelte kandidater reiser spørsmålet om Peder hadde med seg fotoutstyret og Norsk Retstidende og Rettens Gang inn i ekteskapet og således har krav på skjevdeling, jfr. el. 59 første ledd. Når oppgaven ikke sier noe uttrykkelig om dette, er det mest naturlig å anse disse aktiva som ervervet under ekteskapet. Men de kandidater som velger en annen løsning her, bør ikke 5
trekkes såfremt forloddskravene i relasjon til 61 er behandlet. I så fall blir det flere løsningsalternativer på slutten av oppgaven. 4. DRØFT OG AVGJØR OM PEDER KAN KREVE FORLODDS (FØR DELINGEN) PC EN MED SKRIVER SOM HAN HADDE MED SEG TIL USA. Litteratur: Lødrup s. 205-206. Grunnlaget for Peders krav er også her el. 61 bokstav a. Innledningsvis kan det slås fast at det er ikke noe vilkår at eiendelen tilhører den ektefellen som krever den forlodds, selv om dette vil være det vanlige. Det må være rimelig klart at PC en med skriver faller utenfor 61 bokstav a, og noen omfattende drøftelse kan her ikke forventes. Konklusjon: Peder kan ikke utta PC en med skriver forlodds. 5. DRØFT OG AVGJØR HVORDAN PEDERS GJELD SKAL KOMME I FRADRAG. Litteratur: Lødrup s. 235-242. Peder har særeie (tomten), d. v. s. gjeldsavleggelsen skal foretas etter el. 58 tredje ledd. Det må være helt akseptabelt at kandidatene her forklarer hvordan gjeldsavleggelsen skal foretas, og at selve regnestykke utstår til siste del av oppgaven, jfr. nedenfor. Peder har to gjeldsposter: Studiegjeld: NOK 60.000 Gjeld DsB : NOK 30.000 Gjelden til DsB faller inn under 58 tredje ledd bokstav b, da beløpet er brukt til å legge strøm frem til tomten som er Peders særeie. Netto særeie utgjør således NOK 120.000 [NOK 150.000 30.000]. Studiegjelden er annen gjeld, jfr. 58 tredje ledd bokstav c, og dette beløpet skal således fordeles forholdsmessig, d. v. s. vi må se på forholdet mellom netto likedelingsmidler og netto særeiemidler. Det siste beløpet er NOK 120.000, mens størrelsen av Peders netto likedelingsmidler beror på hvilke resultater kandidatene er kommet til på spørsmål 3. 6
PÅ BAKGRUNN AV DE SVARENE DU HAR KOMMET TIL PÅ SPØRSMÅL 2-5 OVENFOR, SETT OPP MED TALL HVOR MYE SOM ER GJENSTAND FOR LIKEDELING FRA HENHOLDSVIS MARTE OG PEDER. Marte: Hvis Marte får ta ut verdien av hele aksjefondet forlodds og deler av erstatningen, kommer det NOK 600.000 til likedeling fra henne. Beløpet fremkommer slik: Bil: NOK 180.000 Innbo: NOK 20.000 Bankkontoen: NOK 400.000. Hvis man er kommet til at bare deler av aksjefondets verdi kan uttas forlodds, øker likedelingsformuen tilsvarende. Noen kandidater reiser spørsmålet om den PC en Peder lånte (verdi NOK 1.000) inngår i beløpet NOK 20.000, eller om det kommer i tillegg. Oppgaveteksten gir ikke noe klart svar her, men uansett hvordan man ser på dette, skulle det ikke by på nevneverdige problemer for kandidatene. Peder: Regnestykke for Peder blir mer komplisert på grunn av gjelden og de ulike forloddsalternativer, og her kan mange forskjellige løsninger tenkes. Det eneste som ligger fast, er at Peders netto særeie utgjør NOK 120.000, jfr. ovenfor spørsmål 5. Nedenfor følger noen løsninger basert på ulike alternativer, men også andre løsninger kan tenkes. Men kandidatene skal naturlig nok bare velge ett alternativ basert på de svar man er kommet frem til, og det skal ikke gis pluss til de kandidater som har med flere alternative løsningsforslag. Basert på løsningene i denne veiledningen, er alternativ 7 svaret. Alt. 1. Peder får utta Norsk Retstidende og Rettens Gang, fotoutstyret og rest stipend forlodds. Svar: Intet til likedeling fra Peder. Alt. 2. Peder får utta Norsk Retstidende og Rettens Gang samt fotoutstyret forlodds, d. v. s. rest stipend skal likedeles. Stipendet utgjør NOK 120.000 som tilsvarer Peders netto særeie. Forholdstallet mellom netto særeie og netto likedelingsmidler blir 1 : 1, d. v. s. ½ av studiegjelden [NOK 30.000] kan trekkes fra likedelingsmidlene. Svar: NOK 90.000 [NOK 120.000 30.000] til likedeling fra Peder. 7
Alt. 3. Peder får utta Norsk Retstidende og Rettens Gang forlodds, d. v. s. verdien av fotoutstyret og rest stipend skal likedeles. Verdien av fotoutstyret og rest stipend er til sammen NOK 160.000, d. v. s. likedelingsformuen utgjør 4/7 av summen av netto særeie og netto likedelingsformue [NOK 160.000 + 120.000 = 280.000]. Av studiegjelden kan således 4/7 trekkes fra likedelingsformuen, d. v. s. NOK 34.285. Svar: NOK 125.715 [NOK 160.000 34.285] til likedeling fra Peder. Alt. 4. Peder får utta verdien av fotoutstyret og rest stipend forlodds, d. v. s. verdien av Norsk Retstidende og Rettens Gang NOK 80.000 skal likedeles. Likedelingsformuen (NOK 80.000) utgjør således 2/5 av summen av netto særeie og netto likedelingsformue [NOK 80.000 + 120.000 = 200.000]. Av studiegjelden kan således 2/5 trekkes fra likedelingsformuen, d. v. s. NOK 24.000. Svar: NOK 56.000 [NOK 80.000 24.000] til likedeling fra Peder. Alt. 5. Peder får utta verdien av rest stipend forlodds, d. v. s. verdien av Norsk Retstidende og Rettens Gang samt fotoutstyret til sammen NOK 120.000 skal likedeles. Her blir forholdstallet det samme som under alt. 2, og løsningen følgelig den samme. Svar: NOK 90.000 til likedeling fra Peder. Alt. 6. Peder får utta verdien av fotoutstyret forlodds, d. v. s. verdien av Norsk Retstidende og Rettens Gang samt rest stipend til sammen NOK 200.000 skal likedeles. Likedelingsformuen (NOK 200.000) utgjør således 5/8 av summen av netto særeie og netto likedelingsformue [NOK 200.000 + 120.000= 320.000]. Av studiegjelden kan således 5/8 trekkes fra likedelingsformuen, d. v. s. NOK 37.5000. Svar: NOK 162.500 til likedeling fra Peder. Alt. 7. 8
Peder får utta verdien av Norsk Retstidende og Rettens Gang, samt rest stipend forlodds, d. v. s. verdien av fotoutstyret (NOK 40.000) skal likedeles. Likedelingsformuen (NOK 40.000) utgjør således ¼ av summen av netto likedelingsformue og netto særeie (NOK 40.000 + 120.000 = 160.000). Av studiegjelden kan således ¼ trekkes fra likedelingsformuen, d. v. s. NOK 15.000. Svar: NOK 25.000 til likedeling fra Peder. Jeg vil understreke at kandidatene må bedømmes ut i fra om de synes å ha forstått jussen, og de må selvsagt ikke trekkes for rene regnefeil. Kandidatene har ikke lov til å ha med seg kalkulator på eksamen, og noen av kandidatene må forventes å få problemer med noen av beregningene. Det må også være akseptabelt å angi ca-løsninger, som noen gjør, forutsatt at de viser at jussen er forstått. * * * Et utkast til sensorveiledning ble drøftet på sensormøtet 05.06.02. Endringer i veiledningen er markert med en loddrett strek i margen. Lykke til med sensuren! Oslo, den 5. juni 2002 Per Racin Fosmark /s/ 9