Prosjektnotat. Tidevannsanalyse. 1 av 5. Sammenligning av harmoniske konstanter fra modell mot observasjoner



Like dokumenter
Prosjektnotat. Endringer i FASIT kravspesifikasjon. Versjon 2015 (HØRINGSUTKAST)

Prosjektnotat Vartdal Ringmur Bæreevne mot grunn. 1 av 5. Beregninger i henhold til Byggforskseriens anvisning Svein Terje Kolstad

FORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Rapport. Partikkelspredning fra Jelkremsneset. Forfatter Øyvind Knutsen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi

Oppdaterte beregninger med QRA på Andøya og Evenes. GRADERING Forsvarsbygg ODD PETTERSEN

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering

Forenklede måter å finne strømprognoser for en lokalitet på Rapport i prosjektet DINO, del av AP 2.2

Rapport. Dagslysforhold ved Hardangerbruportalen. 1 av 10. Modell forsøk. Forfatter Barbara Matusiak. Rapportnummer - Fortrolig

Resultater fra strømmålinger ved Kamøyvær, Nordkapp kommune, 2013

Rapport. Mekaniske egenskaper til HDPE. Strekktesting ved romtemperatur. Forfatter(e) Frode Grytten

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Samlerapport. Diverse prøving av Rapido Tynnpuss. Forfatter Noralf Bakken. SINTEF Byggforsk Material og byggeteknikk

Prosjektnotat. Helikopterlandingsplass på nye Stavanger Universitetssykehus. 1 av 12. Foreløpige støysoner

Støymessige konsekvenser av landinger etter kl 23 på Sandefjord lufthavn

STATENS KARTVERK SJØ. Lervigsveien 36, 4014 Stavanger Sentralbord: Telefaks: RAPPORT

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

GJELDER. Versjon 01/ Document2 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Knut Torsethaugen 5

Rapport. Lavtemperaturegenskaper til HDPE. Strekktesting ved lave temperaturer. Forfatter(e) Frode Grytten

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: RIM-RAP-01

Rapport. Modellering av strøm og vannslektskap i Sør-Troms (Malangen-Sør). Sluttrapport. Forfatter(e) Dag Slagstad Øyvind Knutsen

Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland DATO

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Icopal MonarVap Reflex 110 reflekterende dampsperre. Forfattere Fredrik Slapø Sivert Uvsløkk

Prosjekt I Sak: 3B Kompletterende pr(l)ving av Roth MultiPex r(l)r-i-r(l)r- system med nytt varer(l)r iht.

Implementering av utbyggingsprogram Rogaland

Resultater fra strømmålinger Store Skorøya i Troms, 2014

Vedlegg 3. Strømmodeller for simulering av interaksjonen mellom ulike oppdrettsanlegg

Halsanvegen7, Verdal.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november Marit Thyholt.

Rapport. CFD-vurdering av potensielle tiltak for forbedret vannføring i Ørakanalen. Forfatter(e) Dadan Darmana Jan Erik Olsen Grim Eidnes

Implementering av utbyggingsprogram Troms

SINTEF. OC2017 A Restricted. Rapport. Forurensningsprøver fra Heines fyr. Forfatter Kjersti Almås. Foto fra Wikipedia.

Samanlikning av tidvassmodellar i arbeidet med K 0 - flata.

Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO

RAPPORT. FES99 og GOT00.2 modellane i samband med K 0 - prosjektet.

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.

Strømmålinger ved Bodø havn i Nordland, 2014

Implementering av utbyggingsprogram Nordland

Ny aktivitet med flyskole, revidert GODKJENT AV ODD PETTERSEN. Dokumentet har gjennomgått SINTEFs godkjenningsprosedyre og er sikret digitalt

NINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011

SBF51 A06015 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav. Marit Thyholt

SalMar Nord. Strømmålinger Øyra 5m, 15m, spredning, bunn. Akvaplan-niva AS Rapport:

Notat. Bodø Havn nytt havneområde på Lille Hjartøya

Rapport. Trosavik Invest AS. OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga. EMNE Havnivå. DOKUMENTKODE RIM-RAP-01_rev01

Akkrediteringsdag 8/9/ Svein E. Hansen

Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene

Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017

NOTAT SOLSKJERMING. Det anbefales utvendige screen.

Modell for implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen

NOTAT. 1. Innledning. 2. Grunnforhold GEOTEKNISK VURDERING AV GRUNNFORHOLD FOR REGULERINGSPLAN VED LINNESSTRANDA

Strømmålinger i Nyholmsundet ved Bodø, 2014

Egil Kristoffersen & Sønner AS

Rapport. Simulering av strøm Otrøya - Gossen. 2018: Fortrolig. Forfatter(e) Øyvind Knutsen og Ole Jacob Broch

Prøving av endeavslutning ved rørfôring

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO

Presentasjon av prosjektet Miljødokumentasjon Nordmøre

Kartframstilling av luftkvalitet til bruk i arealplanlegging

Rapport. Bruforbindelsen Grytøy-Sandsøy, bølgehøyder og oppskyll. Forfatter(e) Svein Vold Arne E. Lothe. SINTEF Byggforsk Infrastruktur

Sluttrapport Støvnedfall Franzefossbyen 2010/2011 Franzefossbyen AS.

Effekt av molo på bølgeforhold oyn HF / ABUS oyn REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

RAPPORT Spredningsberegning - Hordafôr

Flytebrygger i Vikan. NOTAT Oppdragsgiver: Bodø Kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 1

Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 OPPDRAGSRAPPORT B

K I T H. Ebrev. Elektronisk utsending av brev FOR HELSE OG VELFERD.. INFORMASJONSTEKNOLOGI

Luktanalyse Nybuåsen / Goasholt - Notodden

RAPPORT Spredningsberegning - Hordafôr

Figur 2 viser spektrumet til signalet fra oppgave 1 med 20% pulsbredde. Merk at mydaqs spektrumsanalysator 2

Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk

Rapport Kilde Akustikk AS. Hareheia vindpark. Støyvurdering. Arealavgrensning for Hareheia vindpark. for Sarepta Energi AS november 07

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Rapport. Strømmodellering med SINMOD i Førdefjorden. Forfatter(e) Morten Omholt Alver Finn Are Michelsen Ingrid Helene Ellingsen

Vurderinger omkring skader i våtdekk på katamaranen "Frøy Viking" Bjørn Bratfoss (Statens havarikommisjon for transport - SHT) DATO

Tilsigsserier for Samsjøen nedslagsfelt. Vannstand i Samsjøen

Steinar Skoglund, Rambøll DATO

Bølge og vindvurdering ved Ånstadsjøen, Sortland

Rapport. Oslo lufthavn Gardermoen. Forventet støymessig effekt av nytt regelverk for trafikkavvikling gjeldende fra 7. april 2011.

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1

Notat01_Tres.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Arne E. Lothe 6

Vannstands- og bølgevurdering - Veiholmen

Modellering av tarebiomasseproduksjon

AUTOMATISK HENDELSESANALYSE. Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS

NOTAT 1 INNLEDNING HYDRAULISK BEREGNING AV HØYLANDSKANALEN

Rapport Kilde Akustikk AS. Roan vindpark. Støyvurdering. Forhåndmeldt areal for Roan vindpark. for Sarepta Energi AS november 07

DNMI. Det norske meteorologiske institutt. RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen

Endring av strømforhold i Tromsøsundet som følge av utfylling ved Fr. Nansens plass

RAPPORT Spredningsberegning - Hordafôr

PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Svein Ramstad 8

Cermaq Norway AS. Strømmålinger Hjartøy 2014 Vanntransport, spredning og bunn. Akvaplan-niva AS Rapport:

Wilsgård Fiskeoppdrett

Cermaq Norway AS. Strømmålinger Hjartøy Ø Spredning og bunnstrøm. Akvaplan-niva AS Rapport:

GJELDER. Jostein Aksnes, VOTT Ingunn Milford, Vegdirektoratet Roger Nilsson, Skanska Odd Durban Hansen, VOTT

N OTAT Oppdragsgiver: ODEN AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Vers j on: 1. Prosjekt Ørnes - bølgepåvirkning og stormflo

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

STF80 F Gradering: Fortrolig. Tromsø havn. Virkning på strømforholdene av planlagt utbygging i Tromsøysundet

Vi har ikkje registrert særleg sårbare område eller objektar som treng særleg utgreiing.

Havstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap?

SWAN 3 G BØLGEBERE GNING FOR LOKALITET BREIVIKA. Vindgenererte bølger, havdøn ninger, diffraksjon og refraksjon Vedlegg til lokalitetsrapport

LAGRING AV SKOGSBRENSEL

Transkript:

SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: Postboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 40005350 Telefaks: 93270701 fish@sintef.no www.sintef.no/fisk Foretaksregister: NO 980 478 270 MVA Prosjektnotat Tidevannsanalyse Sammenligning av harmoniske konstanter fra modell mot observasjoner 1 DATO 2012-01-24 FORFATTER(E) Øyvind Knutsen OPPDRAGSGIVER(E) Astafjordprosjektet 3 OPPDRAGSGIVERS REF. Oppdragsgivers referanse ANTALL SIDER OG VEDLEGG: 6 SAMMENDRAG Vi har sammenlignet tidevann i modellen med 800 m oppløsning mot data fra Sjøkartverket for to stasjoner, Andenes og Harstad. Sammenligningen er gjort ved harmonisk analyse av ca en måned med modelldata for å estimere tidevannskomponenter som er gitt i tabell på hjemmesidene til Sjøkartverket. UTARBEIDET AV Øyvind Knutsen GODKJENT AV Dag Slagstad PROSJEKTNOTAT NR SIGNATUR SIGNATUR GRADERING Åpen 1 av 5

Historikk DATO SBESKRIVELSE Skriv versjon Velg dato [Tekst] Tilgjengelige stasjoner for vannstandsmålinger i Nord-Norge 1 2 av 5

Vi ønsker å sammenligne modellresultater fra 800 m modellen som ble brukt til å generere grensebetingelser til 160 m modellen for Sør-Troms mot data fra Sjøkartverket. Data fra Sjøkartverket (www.vannstand.no) er hentet inn og brukt som sammenligningsgrunnlag for tidevannsdata fra modellen. I modellen er tidevannsdata implementert på de åpne grensene i den store 20 km modellen. Derfra forplanter tidevannet seg rundt i modellområde som en bølge. Når vi nøster modellområder blir disse bølgene lagret på grensene til det mindre området, og forplanter seg på nytt som en bølge i det nye modellområdet. Det er derfor ingen direkte drivkraft for tidevann på samme måte som vind (som er over alle modellområdene). Vi finner tidevannskomponentene fra elevasjonen i modellen i et gridpunkt ved en matematisk metode som heter harmonisk analyse. Dette er den vanlige måten å finne slike tidevannskomponenter på. Denne går ut på at vi kjenner de frekvensene som de forskjellige komponentene som driver tidevannet har, og med lange måleserier kan man isolere hvor mye hver av komponentene bidrar med. Det er vanlig å bruke en tidsserie på minst 28 dager for å estimere daglige og halvdaglige komponenter. Vi har brukt programvarepakken T-tide for tidevannsanalysen (se referanse). Modellen har blitt kjørt med 8 tidevannskomponenter. Disse er: --- SEMI DIURNAL / HALVDAGLIG --- (1) = M2 = Principal Lunar (2) = S2 = Principal Solar (3) = N2 = Elliptical Lunar (4) = K2 = Declin. Lun-Solar --- DIURNAL / DAGLIG --- (5) = K1 = Declin. Lun-Solar (6) = O1 = Principal Lunar (7) = P1 = Principal Solar (8) = Q1 = Elliptical Lunar Disse komponentene er tilstrekkelig til å reprodusere et daglig tidevannssignal i godt samsvar med observasjoner for hele norskekysten 1 3 av 5

Harstad Harmoniske konstanter for Harstad Konstituent Amplitude (cm) Fase (i grader relativt norsk normaltid) SA 12.3 328 M2 69.9 12 S2 23.8 52 N2 14.4 347 K2 6.7 50 K1 6.0 212 O1 4.2 58 Observasjoner fra Harstad, publisert på Sjøkartverkets hjemmesider. SA er en langperiodisk komponent som ikke er med i modellen, mens de andre komponentene er hel- eller halvdaglig (dvs de opptrer én eller to ganger pr dag). Tilsvarende info fra modellen. Her er det tatt ut de fire viktigste komponentene. Forskjellene er relativt små, M2 bidrar med 73.2 cm til overflatehevningen i modellen mens den bare bidrar med 69.9 cm i naturen. For S2, N1 og K1 er forskjellene henholdsvis 0.4, 1.2 og 3.1 cm. Fasen sier når tidevannet inntreffer, og et lavere tall for fasen i modellen betyr at tidevannskomponenten har maksimal amplitude litt for sent, avhengig av hvor stor faseforskjellen er. En faseforskjell på ca 29 grader tilsvarer en time i forskjell. Den største forskjellen her er på 3.8 grader for S2, hvilket tilsvarer mindre enn 8 minutter. 1 4 av 5

Andenes Harmoniske konstanter for Andenes Konstituent Amplitude (cm) Fase (i grader relativt norsk normaltid) SA 12.3 328 M2 66.5 11 S2 22.5 51 N2 13.7 345 K2 6.3 50 K1 6.6 206 O1 4.2 60 Observasjoner fra Andenes, fra Sjøkartverkets hjemmesider. Tidevannskomponenter fra modellen. Forskjellene i elevasjon er 0.1 2.3 cm, og faseforskjeller er 1.7 10.4 grader, tilsvarende 3.5 21.5 minutter. 1 5 av 5

Konklusjon De simulerte tidevannskomponentene er innenfor 3.1 cm for Harstad og 2.3 cm for Andenes, for de fire viktigste hel- og halvdaglige komponentene. Faseforskjellen er henholdsvis innenfor 3.8 og 10.6 grader. Dette gir grunnlag for å mene at tidevannet er realistisk simulert i 800 m modellen. Kilder til feil i simuleringene er bl.a. bunndyp som har samme oppløsning som modellen. I tillegg har vi analysert en måned med data, og en lengre tidsserie kunne ha bedret estimatene noe. Langperiodiske komponenter er ikke med i modellen, og kan derfor ikke reproduseres selv om de for noen lokaliteter er betydelige. Reference: R. Pawlowicz, B. Beardsley, and S. Lentz, "Classical tidal harmonic analysis including error estimates in MATLAB using T_TIDE", Computers and Geosciences 28 (2002), 929-937. Teknologi for et bedre samfunn www.sintef.no