Balanserer butikk og alkoholpolitikk

JURIST k o n t a k t w w w. j u r i s t k o n t a k t. n o NR 3 2010 Pris til Carsten Smith Jobber som advokat og tannlege Curt A. Lier nyvalgt leder av Juristforbundet Namsfunksjonen utfordrer rettssikkerheten Vinmonopolets Lars Sogn Balanserer butikk og alkoholpolitikk

Brukere av Rettsdata Total - bruker oss mer, er mest fornøyd og opplever at de får mest igjen for pengene* 60% av våre brukere på Rettsdata Total har best totalinntrykk av Gyldendal Rettsdata** Rettsdata Total: 60% Andre leverandører: 40% www.rettsdata.no * Sammenlignet med brukere av Gyldendal Rettsdata som ikke abonnerer på Rettsdata Total. **Resultatet baserer seg på 221 respondenter som bruker Rettsdata Total, og som blir spurt om hvilken leverandør av juridiske oppslagsverk de har best totalinntrykk av. Kontaktinformasjon Gyldendal Rettsdata: Internett: www.rettsdata.no, e-post: rettsdata@rettsdata.no, telefon: 22990420

Innhold 5 6 12 Leder Carsten Smith Siden sist 6 Carsten Smith Den tidligere høyesterettsjustitiarius vant årets rettssikkerhetspris. 14 Curt A. Lier 17 Ståle Eskeland 18 20 Datalagringsdirektivet Henry Tengelsen om tilsyn 16 Ny juristleder Curt A. Lier er valgt som ny leder av Juristforbundet. 22 Namsfunksjonen 24 Rolf J. Widerøe 27 28 32 Kim Lind Villanger Aleidis Løken Juristmållaget 29 Namsfunksjonen Når namsmannen ikke behersker lovanvendelsen blir det et rettssikkerhetsproblem for skyldneren. 35 Bedriftsjuristene 36 38 40 John Christian Elden Lønnsoppgjøret Arbeidslivet 36 Krimjournalist VG-journalist Rolf J. Widerøe er utdannet jurist og har skrevet NOKAS-bok. 42 Juristene på Polet 47 Magne Skram Hegerberg 48 Fag / Meninger / Debatt Frederik Barth Ole Richard Holm-Olsen 40 Advokat og tannlege Aleidis Løken borer i både tenner og lover. 53 Stilling ledig 61 Nytt om navn Carsten Det snakkes om grunnlovskonservatisme, men den ekte respekt for grunnloven ville være å sørge for at den videreføres som en levende kraft Smith

TESTAMENTARISKE GAVER Kreftforeningen er fritatt for arve avgift på testamentariske gaver. Bidraget kommer derfor i sin helhet kampen mot kreftsykdommene til gode. Kreftforeningens arbeid er basert på gaver og innsamlede midler. Testamentariske gaver utgjør her et meget viktig bidrag. Kontonummer 7032.05.11168 GAVER GIR SKATTEFRADRAG Gaver til kreftforskning som drives under medvirkning av Staten, kan føres til fradrag i selvangivelsen (skattelovens 6 42). Kontonummer 5005.05.11011 Kreftforeningen Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo servicetorget@kreftforeningen.no tlf: 07877 Tilsluttet Innsamlingskontrollen i Norge, registreringsnummer 007 Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative NÅ OVERLEVER SEKS AV TI KREFT For 40 år siden overlevde kun 3 av 10. Dette viser at kreftforskning nytter. Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behandlings metoder. Hjelp oss med å nå målet. FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938 Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkende medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreft rammede og pårørende. Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av testament. Tilbudet er gratis. Les mer på www.kreftforeningen.no Støtt kreftsaken > Sammen skaper vi håp juristkontakt_halvside_jan10.indd 1 Alltid tilgjengelig Cresco Unique 2 % sparerente fra første krone ingen begrensninger i antall uttak Cresco Unique er en konto som tilbys medlemmer i foreninger tilknyttet Akademikerne. Cresco Unique kan brukes både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uavhengig av hvordan du bruker kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet: 2 %* sparerente fra første krone Gebyrfrie varekjøp over hele verden Gebyrfri nettbank Kredittreserve på inntil kr 75 000 Søk online på www.cresco.no/unique Kundeservice 815 00 073 HK Reklamebyrå / 0310 1/14/2010 3:08:22 PM Betingelser pr. mars 2010. Nominell kredittrente 8,90 % årlig. Effektiv rente: kr 10.000 (12,57 %), kr 25.000 (10,58 %), kr 50.000 (9,92 %).

Snakk om lønn Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Journalist: Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS inge.martinsen@07.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 26. april 2010. Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Redaksjonen avsluttet 23. mars 2010 Vårens lønnsoppgjør er i gang og det skal snakkes lønn. Men det er et sted man ikke snakker om lønn, og det er med kollegaene. Det er ikke sikkert det er så lurt. I Danmark forteller forskere og forhandlere at akademikere skyter seg selv i foten når de ikke vil fortelle om størrelsen og sammensetningen av egen lønn med kollegene sine. Særlig i privat sektor er snakk om lønn mer tabubelagt enn snakk om sex, forteller en sjefskonsulent i det danske forbundet for jurister og økonomer. Forbundet oppfordrer til å dele lønnsopplysninger med kolleger. Hvis ikke får sjefene som bestemmer lønn en altfor stor fordel. «Det er nok sjefer som deler ut lønn etter hvem de personlig er på bølgelengde med», heter det derfra. Også arbeidsmarkedsforsker Jørgen Stamhus er tilhenger av åpenhet om lønn. Han tror det er en stor ulempe for mange at man ikke snakker om det på arbeidsplassene. Det er arbeidsgiver som tjener mest på denne tradisjonen, mener han. Ledelsen spiller på argumentet med at lønn må være en privatsak, fordi man er redd for misunnelseseffekten. «Hvis ikke jeg får like mye som kollegaen blir jeg sur, og gjør mindre». Men forskeren mener dette er tull, fordi det er prinsippene bak lønnsdannelsen som må være klar. Men det er klart at åpenheten har vanskelige kår når begge parter ønsker hemmelighold. Dersom det er åpenhet om lønn må lederen være sterk i argumentasjonen når man prioriterer en person framfor en annen. Når alle vet hvordan man får lønnsøkning, kan man innrette seg etter det hvis man ikke har blitt prioritert. offentlig sektor er det ikke lett å skjønne I systemet for lønnsdannelse. Man må nesten være en insider i organisasjonslivet for å skjønne alle begrepene og forhandlingsgangen i oppgjøret. I staten styres dessuten nesten hele lønnsoppgjøret fra sentralt hold. Ifølge Juristforbundets forhandlingssjef har rundt 85 prosent av pengene blitt fordelt sentralt de siste ti, femten årene. Det er med andre ord veldig lite å fordele ute på arbeidsplassene. Det er ingen overraskelse at Juristforbundet ved Akademikerne krever lokale oppgjør også denne gang. Dette er en gammel kampsak for juristene. Nytt denne gang er at man ønsker lokal lønnsdannelse som et pilotprosjekt i fire utvalgte virksomheter. Les mer om lønnsoppgjøret i offentlig sektor i denne utgaven av Juristkontakt. Les også om hva som kan skje etter at pengene tar slutt og du ikke klarer å betale regningene dine. I en kronikk langer bak i bladet, hevder Frederik Barth at namsmannsfunksjonen fungerer så tilfeldig at det utgjør et rettssikkerhetsproblem for både skyldner og kravshaver. Lektoren ved Politihøgskolen har forsket på området og får i Juristkontakt støtte fra inkassobransjen. Namsmannen kan for eksempel trekke folk i lønn, hente inn biler hvor avdrag ikke er betalt og kaste folk ut av leiligheten ved manglende husleiebetaling. «Men når namsmannen ikke behersker lovanvendelsen blir dette et rettssikkerhetsproblem for skyldner», sier Barth. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: Tips redaksjonen: omg@jus.no eller 22 03 50 19 mob. 48 24 83 52 For annonser: dhamme@online.no tlf.: 64 95 29 11 Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no 5

Smith & Jussen Carsten Smith ønsker å få menneskerettighetene inn i grunnloven. For meg personlig har ikke dette noen betydning. Men jeg har syv, snart åtte, barnebarn. 6 Juristkontakt 3 2010

Tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith ble i mars tildelt Rettssikkerhetsprisen for sitt arbeid for innføring og styrking av menneskerettighetene her i landet. Juristkontakt fikk en prat med prisvinneren, om blant annet samers rettigheter, domstolers uavhengighet. Og om studietiden med en hodeskalle på skrivebordet. Av Ole-Martin Gangnes «Carsten Smith har, som rettsvitenskapsmann, høyesterettsjustitiarius og samfunnsdeltaker, gitt viktige bidrag til norsk rettsutvikling og samfunnsdebatt i nærmere 50 år. Som grunnlag for tildeling av Rettssikkerhetsprisen for 2010 vil juryen særlig fremheve hans arbeid for innføring og styrking av menneskerettighetene i Norge», skriver juryen i sin begrunnelse. Juryen, bestående av lagmann Hanne Sophie Greve, advokatene Kari Østerud og Pål W. Lorentzen samt de tidligere justisministrene Odd-Einar Dørum og Hanne Harlem, peker på at selv om Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon ble ratifisert av Norge i 1952, var det først på 90-tallet den kom til å spille en praktisk viktig rolle i norsk rettsliv. Innføringen av menneskerettighetene som grunnleggende prinsipper for all myndighetsutøvelse, skjedde ikke uten kamp. Her sto Carsten Smith i første rekke, både som juridisk forfatter og dommer. Han spilte en viktig rolle i det utvalg som utredet innholdet i det som skulle bli menneskerettsloven av 1999. Ved menneskerettsloven fikk de sentrale menneskerettigheter status som norsk lov, med forrang foran eldre lover», skriver de i begrunnelsen. Betyr en slik pris noe, når man har fått så mange utmerkelser og hedersbevisninger som du har fått opp gjennom årene? Ja, det gjør det. Man blir alltid glad for at mennesker man selv setter høyt gir utrykk for anerkjennelse, sier Carsten Smith om prisen fra egne juristkolleger. Inn i grunnloven Det har kommet kritikk av hvordan menneskerettighetene etterleves her i landet. I forrige utgave av Juristkontakt, sier for eksempel Gro Hillestad Thune at menneskerettighetene må være mer en fine ord på et papir. Er Norge så gode på menneskerettigheter som vi tror selv? Jeg må aller først si at vi tross alt ligger langt fremme på dette området. Men det er samtidig vesentlig å ta svikt som påpekes av internasjonale kontrollorganer og nasjonale rettsarbeidere alvorlig enten det gjelder varetekt, barnevern eller i psykiatrien. Vi må legge mer arbeid og ressurser i effektiv oppfølging. Men så kan man videre spørre om selve menneskerettighetene er godt nok utbygd her hjemme. Vi har der flere viktige saker framfor oss. Vi bør få menneskerettighetene inn i grunnloven. Det har gått sent å få det på plass, sier han. Det snakkes om grunnlovskonservatisme, men den ekte respekt for grunnloven ville være å sørge for at den videreføres som en levende kraft. Ved å få menneskerettighetene inn i grunnloven vil vi vise Norge som rettstat og menneskerettstat. Grunnloven må være et levende dokument som får mer direkte betydning for folk i dette landet. Husk at grunnloven er det sterkeste rettsmiddelet vi har. For meg personlig, har ikke dette noen betydning. Men jeg har syv, snart åtte, barnebarn. Grunnlovsfesting er det sikreste for vern i andre tider. Det er en stor og vanskelig verden der ute, også i den vestlige delen av verden. Grunnlovsfesting er det sikreste for vern i andre tider. Det er en stor og vanskelig verden der ute Men hva med kritikken, fra blant annet Maktutredningen, som sier det er problematisk at makt overføres fra valgte politikere til ikke-valgte dommere? Menneskerettighetene har denne virkningen, det er nettopp det som er poenget. De skal verne mot myndighetene. Det vil nødvendigvis innebære at det overføres myndighet til domstolene. Rettigheter blir ikke effektive uten det. Noen liker ikke at det skjer en slik overføring fra regjering, forvaltning og til dels Storting men det er for meg et grunnleggende verdispørsmål. Jeg anser det som en styrking av menneskerettighetene og rettstaten. Og når jeg her snakker om menneskerettigheter, må jeg presisere at jeg mener de rettigheter som er fastsatt i internasjonale konvensjoner med en bred tilslutning. Når vi snakker om domstolers uavhengighet du ledet Domstolskommisjonen midt på 1990-tallet, som blant annet foreslo dagens ordning med en egen Domstolsadministrasjon. Hvorfor var det viktig for domstolene å bli friere i forhold til Justisdepartementet? Vel, det var sterke krefter som ikke ønsket en slik endring, men jeg anså det som et viktig skritt for økt uavhengighet. Samtidig understreket jeg at ønsket om løsrivelse fra justisdepartementet ikke kom av uønsket innblanding. Departementet hadde utvist respekt for den dømmende virksomheten i domstolene helt siden 1814. Men vi så tydelige tegn på at justisdepartementet fikk mer politisk karakter, og det kunne slå inn i administrasjonen av domstolene. Flertallet Juristkontakt 3 2010 7

Vi så tydelige tegn på at justisdepartementet fikk mer politisk karakter, og det kunne slå inn i administrasjonen av domstolene mente at uavhengighet i administrasjon bidro til å sikre uavhengigheten i domstolene på lenger sikt. Samerett Du har arbeidet mye med samersog samisk kulturs rettsstilling. Hvordan kom du inn i det arbeidet? Litt tilfeldig, men jeg husker det godt. 7. juni 1980, etter en markering av 75-års jubileet for unionsoppløsningen, tok daværende justisminister Cappelen meg til side og spurte om jeg ikke ville lede det nye Samerettsutvalget. Jeg svarte at jeg ikke behersket feltet, men Cappelen mente at jeg hadde kompetansen. Da jeg påpekte at dette var et voldsomt stort arbeid, svarte han at: Ja det er det, men noen må gjøre det. For fedrelandets skyld! Smith kom inn i arbeidet og ble engasjert. Jeg lærte først og fremst to ting: Hvordan Norge hadde behandlet samer over lang tid. Og hvordan mitt eget fag, jussen, hadde neglisjert samiske rettigheter. Det bidro til engasjementet og arbeidet. Etter hvert kom det på plass både en grunnlovsendring og sameloven. Etter at han ble pensjonert fra Høyesterett, har Smith ledet nye samerettslige utvalg. Den siste kommisjonen har arbeidet med vern av sjøsamenes kultur gjennom rett til fiske. I 2008 avga kommisjonen en enstemmig innstilling, der kjernen er at samene som bor langs kysten har rett til fiske, på grunnlag av den historiske bruken og etter folkeretten. Og at dette må slå gjennom i reguleringen av fisket. Retten ble anbefalt å gjelde på områdegrunnlag og ikke på I mars fikk Carsten Smith Rettssikkerhetsprisen. Prisen er opprettet av Norges Juristforbund og ble første gang utdelt i 2006. Den er i år et stipend på 50 000 kroner. individuelt grunnlag. Saken ligger på regjeringens bord. Sent under høringen fikk vi utspill fra regjeringsadvokaten som trakk i tvil de rettslige vurderingene, som jeg hadde hovedansvaret for. Jeg har svart departementet og imøtegått dette. Fra regjeringens side kom det et utspill i media i fjor, fra fiskeriministeren, som innebar at hun ikke anså at det forelå noen rettigheter. Dette er et spørsmål om en kulturs være eller ikke være. Under statens fornorskningspolitikk gjennom hundre år ble sjøsamene hardest rammet. De data som utvalget har lagt fram viser at det er en fem på tolv situasjon for denne kulturen. Spørsmålet er om den norske stat skal anerkjenne det jeg mener den er forpliktet til. Det må et krafttak til for å redde det materielle grunnlaget for sjøsamene. Den sentrale folkerettslige kilden er menneskerettskonvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Kom utenfra Dette at én gruppe gis et særskilt vern kan ikke det føre til et ras av særkrav også fra andre? Nei, vi har bare ett urfolk her i landet. Det handler om vern av urfolk 8 Juristkontakt 3 2010

Det er en fem på tolv situasjon for denne kulturen og ikke andre. Det som gjør det samiske folket spesielt, er at det er et folk som i sin helhet har sitt virke på Nordkalotten. Denne kulturen lever eller dør akkurat her, ingen andre steder. Det betyr at vi har et spesielt ansvar, historisk og internasjonalt. De vilkårene som den norske stat gir dem er avgjørende. Da Smith ble utnevnt til høyesterettsjustitiarius i 1991, etter avskjed i nåde som professor i rettsvitenskap, kom han inn i høyesterett «utenfra». Han hadde ikke bakgrunn som dommer i Høyesterett, selv om han tidligere hadde vært konstituert noen måneder i to perioder. Ikke siden 1909 hadde noen kommet direkte inn som justitiarius. Hvordan var det for deg personlig å begynne som Høyesteretts leder med den bakgrunnen du hadde? Det som bidro til å gjøre overgangen så positiv rent personlig, var å bli møtt kollegialt på en åpen og vennlig måte. Det å komme fra det «uorganiserte» universitetet til et arbeidsmessig mye mer organisert sted var en overgang selvfølgelig. Jeg hadde jo også min bagasje i den forstand at jeg hadde utrykt ønske om mer åpenhet og at man skulle legge til rette for å konsentrere seg om færre saker med prinsipielle elementer og mer samfunnsmessig betydning. Det hjalp at to-instans reformen kom akkurat da. Smiths reformtanker om å gjøre Høyesterett til en mer synlig statsmakt var velkjent. Allerede i 1974 luftet han tankene på et møte i Tromsø, i regi av Dommerforeningen. Det ble ikke så godt mottatt den gang, erindrer han. Året etter møtte han høyesterettsdommer Knut Blom i debatten «Viser Høyesterett for svak profil». Under Smiths ledelse av Høyesterett kom det på plass noe til da så I 2003 ble Carsten Smith tildelt Storkors av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sitt samfunnsgavnlige virke. Blant gratulantene var Sametingets daværende visepresident, Ragnhild Nystad. (Foto: Morten Holm / Scanpix) uvant som en informasjonsmedarbeider. Og en større stab av jurister som forbereder sakene for ankeutvalget. Var det en revolusjon du satte i gang? Nei, jeg bruker ikke slike ord. Det var noen forandringer jeg ser tilbake på med tilfredshet. Smith satt som leder av landets høyeste domstol fram til 2002. Å lære eller ikke lære Et dykk i avisenes klipparkiver forteller om en profilert jurist og jusstudent helt fra starten av. I 1952 kan for eksempel forlegger Tønnes Andenæs, bror av Johs. Andenæs, fortelle at jusstudent Carsten Smith har kommet opp med ideen om å starte bladet Jussens Venner. «Vi syntes ideen var så god at den burde realiseres så fort som mulig», sier Andenæs. Og i et intervju med Verdens Gang i 1956 er Smith avbildet med et dødninghode i hendene mens han sier «å lære eller ikke lære». Unge Carsten Smith er intervjuet fordi han er den eneste på sitt kull som går ut med ren laud. Jeg husker at jeg hadde den hodeskallen på skrivebordet. Det var noen som hadde gitt den til meg og så ble den vel med på bildet i avisen. 17 år gammel innledet Carsten Smith sitt lange kjærlighetsforhold til Universitetet i Oslo, et forhold som skulle komme til å vare i over førti år, bare avbrutt av ganske korte sidesprang som advokatfullmektig og som dommerfullmektig. Som nyslått student i 1949 var han ikke i tvil om at han skulle begynne på Universitetet i Oslo, men han var slett ikke sikker på hvilket fag han skulle velge», skriver hans kone Lucy Smith i det 990 siders lange festskriftet som ble gitt ut i anledning 70-årsdagen i 2002. Med en far som var advokat ble det likevel jus. Studietiden var en fantastisk tid preget av stor frihet. Vi hadde bare to store eksamener i jus og lite var tilrettelagt. Jeg trivdes med den formen. Men jeg skjønte senere, som universitetslærer, at det var en form som ikke kunne opprettholdes. Når vi fikk massetilstrømning til studiet så vi at mange trengte mer struktur. Han ble universitetsstipendiat fra midten av 1950-tallet og dosent i 1960. Doktoravhandlingen fra 1963 Juristkontakt 3 2010 9

Carsten Smith figurerer i Verdens Gang i 1956 avbildet med et dødninghode. Jeg husker at jeg hadde den hodeskallen på skrivebordet. Det var noen som hadde gitt den til meg, sier han. Smith er intervjuet fordi han er den eneste på sitt kull som går ut med ren laud. (Faksimile VG) tar for seg garantiretten 800 sider skrevet samtidig som han blant annet ga ut tre andre jusbøker. Da han ble professor i rettsvitenskap i 1964 hadde han allerede en posisjon som forsker. Gjennom de mange årene ved universitetet merket han store forandringer og nye vinder, som for eksempel studentopprør på 1970-tallet. Som dekan opplevde han i 1977 at studenter brøt seg inn på universitetsdirektørens kontor, etter at kollegiets arbeidsutvalg hadde søkt tilflukt der, bak låst dør, for å klare å avvikle et møte i fred etter gjentatte forstyrrelser. Vi skulle behandle disiplinærregelverket, det skulle faktisk mykes opp. Men studentene var vel provosert av at det i det hele tatt skulle være et slikt reglement. Studentene slo i alle fall inn glassdøren til ytre kontor og brøt seg inn. Vi fikk akkurat Politikk og jus Utfordres ikke menneskerettighetene generelt veldig etter en hendelse som 11. september? Man kan ofte søke klokskap hos forgjengerne. Grunnloven av 1814 innførte de liberale borgerrettighetene i en tid fylt med krig og nød. Også den gang var det terror. Men grunnloven var altså grunnlovsfedrenes svar. Det er det vi skal bygge på. Både som høyesterettsjustitiarius og professor i rettsvitenskap har han opplevd spenningsfeltet mellom jus og politikk. Ifølge Kåre Willoch forsøkte Smith å hindre at høyesterettsdommer Ketil Lund fikk lede arbeidet med å granske de hemmelige tjenestene. Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith viste her sin klokskap ved å prøve å hindre at Stortinget valgte en høyesterettsdommer til leder av denne kommisjonen, men dessverre forgjeves», skriver han i Smiths festskrift fra 2002. Jeg ga utrykk overfor Stortinget at det ville være ønskelig for Høyesterett å ikke velge en sittende høyesterettsdommer til dette oppdraget. Men vedkommende stortingskomité valgte å henvende seg direkte til Ketil Lund personlig, sier Smith om saken i dag. I forbindelse med Alta-saken, i 1980, bidro Smith til å hindre at forsvaret ble satt inn mot demonstrantene som forsøkte å hindre den omstridte kraftutbyggingen av Alta Kautokeinovassdraget. Justisministereddet en Munch fra å falle ned. Men møtet ble stoppet. Noe sånt skjedde vel ikke da du selv studerte? Det var nok fjernt fra egen studietid. Det var i tiden etter krigen, med fellesprogrammet, da man skulle bygge Norge. TV-stjerne Mange tror du bare har vært opptatt av menneskerettighetene og internasjonal rett, men var det ikke den sentrale privatretten du begynte med? Jeg var opptatt av erstatningsrett og garantirett. Det som fanget meg der, var at det innefor formuesretten var et enormt domstilfang. Men forholdet til internasjonale menneskeretter lå der hele tiden, jeg skrev tidlig artikler om dette. Allerede i 1962 kom artikler om folkerett. Selv om folkerettslige spørsmål ble et stadig viktigere interessefelt, ble han for eksempel den første formannen i Bankklagenemnda i 1988. Han utredet også om Norges Banks forhold til politiske myndigheter og var medlem av bankdemokratiseringsutvalget. I 1964 ble Carsten Smith TVstjerne. Spørreprogrammet «Kvitt eller dobbelt» på NRK trengte en hoveddommer og Smith ble spurt. Det anser jeg som en karrieretopp. Den gang var det bare én kanal og programmet gikk i beste sendetid på lørdag. Høyere kan man ikke nå! Det var gøy, sier han om TV-jobben som kone Lucy overtok etter hvert og deretter datteren Merete i dag. Peter Lødrup og Gunnar Aasland skriver at du kunne ha blitt en glimrende prosedyreadvokat. Vurderte du advokatyrket? Vel, jeg vurderte det nok, men jeg ble så grepet av livet på universitetet og syntes det var storartet å være der. Carsten Smiths far var jurist, hans kone Lucy Smith er jurist, forøvrig Norges første kvinnelige jusprofessor, og deres tre døtre er jurister. Tar du ansvar for barnas yrkesvalg? Studentene slo inn glassdøren til ytre kontor og brøt seg inn. Vi fikk akkurat reddet en Munch Man kan selvfølgelig tolke det som at det er mangel på fantasi i denne familien. Men jeg tror heller at jentene så til sin mor og fant ut at det virket som en interessant vei å gå. 10 Juristkontakt 3 2010

JUS-ann-41x260-ny.qxp:Layout 1 08-09 Smith og Kari Østerud fra Rettssikkerhetsprisens jury. Innføringen av menneskerettighetene som grunnleggende prinsipp for all myndighetsutøvelse, skjedde ikke uten kamp, sa hun ved utdeling av prisen. (Foto: Karen O. Haavik) ren henvendte seg nemlig til forsvarsministeren med ønske om å bruke forsvaret i forbindelse med demonstrasjonene. Smith ga forsvarsministeren juridiske argumenter for å si nei. Justisdepartementet hentet på sin side argumenter fra professor Carl August Fleischer. Bevæpnet med hver sin jusprofessor må diskusjonene ha gått livlig internt i regjeringen den gang. Flere oppdrag Du har tatt fatt på mange store arbeidsoppgaver. Har du ikke blitt lei? Går man lei får man ta en tur i Nordmarka, ta en god kveld med familie og venner eller en langhelg på fjellet. Det klart at man må bite tennene sammen noen ganger også, men jeg opplever meg selv som et lykkelig menneske og har vært heldig som har fått jobbe med så mye interessant. Han har fortsatt kontor i Høyesterett og har flere regjeringsoppdrag som pensjonist. Kort tid etter at han gikk av med pensjon i Høyesterett ledet han for eksempel en kommisjon som skulle utarbeide en nordisk konvensjon om samers rettigheter og bryte ned grensenes betydning. Vi ble ferdig i 2005. Det dreier seg om et sett av rettsregler på tvers Jeg ga utrykk overfor Stortinget at det ville være ønskelig for Høyesterett å ikke velge en sittende høyesterettsdommer til dette oppdraget av landegrensene mellom Norge, Sverige og Finland. Dette konseptet har fått en del oppmerksomhet fordi det kan være aktuelt i mange regioner. Forslaget ligger på bordet hos de ulike nordiske regjeringene. For tiden sitter jeg i FNs urfolksråd og holder en del foredrag rundt omkring. Jeg var nylig sammen med Lucy i Seoul i Sør- Korea, der vi begge holdt forelesninger. Det sies at du får tid til å lese noe annet en jusbøker også? Jada. Jeg vender stadig tilbake til klassisk norsk litteratur fra den såkalte gullalderen, selv om jeg prøver å orientere meg også innen nyere internasjonal skjønnlitteratur. Jeg leser mye og jeg leser gjerne. Jeg er glad i historie og lyrikk og heller ikke fremmed for en krim, sier Smith. Kursoversikt gå inn på www. juskurs.no Juristenes Utdanningssenter (JUS) Kristian Augustsgt. 9, 0164 OSLO tlf. 22 03 50 50 juskurs@jus.no Juristkontakt 3 2010 11

Siden sist Norsk jus vs Strasbourg Ketil Lund og Sven Ole Fagernæs diskuterte menneskerettighetsjus for en fullsatt Frokostkjeller. Fire jus-tungvekterne møttes til torgslag om menneskerettighetsjus da Amnestygruppa på Universitet i Oslo arrangerte "Menneskerettighetsuka" i mars. Dekan Hans Petter Graver fra Juridisk fakultet på UiO, Sven Ole Fagernæs fra regjeringsadvokaten, tidligere høyeterettsdommer Ketil Lund og Vibeke Blaker Strand, stipendiat ved Institutt for offentlig rett debatterte for en fullsatt Frokostkjeller om norske "jurister er en brems for innføring av menneskerettighetene i Norge". Noen jurister er med på å sinke innføringen av menneskerettigheter i norsk lov, innledet Blaker Strand, som sa at justisdepartementet har vært motvillig til å inkludere eller gi forrang for FN-konvensjonene om menneskerettigheter, mens stortingsflertallet har vært drivkraft for det. Graver mente også noen norske jurister er en brems i utviklingen av menneskerettigheter og mente forklaringen var kunnskapsmangel om feltet. Dekanen sa reform av jusstudiet vil gjøre menneskerettigheter til en forståelse på tvers av alle andre felt i jusfaget og ikke bare et separat fag. Likevel advarte Graver mot å bli "religiøs" på menneskerettighetenes vegne. Det vi ser nå er en ny type utfordring; avgrensningen. Når er noe prossesjus og når er det menneskerettigheter? Når slutter menneskerettighetene og når begynner politikk og alminnelig jus?, spurte Graver. Jurister må ikke tro at jurister alene kan løse alle problemer og lage et system der alt som har med menneskerettighetene skal avgjøres i domstolen. Dermed nærmet han seg synspunktet til regjeringsadvokat Fagernæs, som sa han påtok seg rollen som "hakkekylling" i forsamlingen ved å si noe kritisk om EMK og Strasbourg-domstolen (EMD). Fagernæs understreket at både EMK og EMD er en av de største positive hendelsene i etterkrigstiden, men poengterte at man kan diskutere grensene for hva som skal defineres som menneskerettigheter. Hvis begrepet tøyes for langt, går det både til skade for de viktige menneskerettssakene og for den nasjonale oppslutningen om domstolen, mente Fagernæs. Det er ikke slik at jo "mer" menneskerettigheter jo bedre. Alle rettigheter, som for eksempel ytringsfrihet og eiendomsrett, støter an mot andre berettigede interesser når de utvides for langt. Da kommer man over i politikkens verden. Selv begreper som vi tror er klare, som for eksempel tortur, har uskarpe grenser. Er det for eksempel tortur å bruke ris på barn, legge folk på enerom eller sette folk i fengsel?, spurte han salen. Et av hans poenger var andre i panelet hadde en altfor teoretisk tilnærming, og ikke så på hva slags saker Strasbourgdomstolen i praksis fører. For meg som regjeringsadvokat er det nærmest umulig å predikere hvor grensen går på grunn av den dynamiske fortolkningen, sa han, og var bekymret for at Strasbourg risikerer å miste legitimitet hvis ingen korrigerer domstolens stadige utvidelser av konvensjonsrettighetene. De som er tilhengere av at mer skal defineres som menneskerettigheter er også generelt opptatt av maktfordeling og at særlig domstolen ikke skal bli lovgiver. Problemet med Strasbourg er at jo de lever helt alene. De trenger faglig kritikk, sa Fagernæs. Lund priste Strasbourg-domstolens rolle, og kalt den "en sivilisatorisk gevinst". Sett fra mitt ståsted i Høyesterett, kom det ikke så mange saker der menneskerettighetene måtte måles opp mot annen jus. Lund klinsjet dermed med Fagernæs, som mente at høyesterettsdommerne opplevde spørsmålet fra en annen side enn regjeringsadvokaten, som møter advokater i lavere instanser og fører sakene i Strasbourg. Regjeringsadvokaten ser lettere ser denne utviklingen enn andre. Det er derfor jeg har engasjert meg i debatten. Jeg synes det er veldig synd hvis systemet dreper seg selv, noe gode intensjoner lett kan gjøre, sa han. Advokatpris til Selmer Advokatfirmaet Selmer har fått prisen Law Firm of the Year. Prisen gis av International Financial Law Review (IFLR) for internasjonale oppdrag løst på en innovativ måte. Hvert år rangerer IFLR advokatfirmaer verden over. I tillegg tildeles priser til beste firmaer innen internasjonale transaksjoner i 21 ulike europeiske land. Advokatundersøkelsene bygger på innsendte rapporter og intervjuer med advokatfirmaene selv, samt intervjuer med kunder og konkurrenter. Vi har fått denne prisen for tredje gang fordi vi har et team som ser helhet i oppdragene og løser disse på en effektiv og innovativ måte, sier adm. direktør i Selmer, Steinar ter Jung. Selmer har i dag 185 medarbeidere, hvorav 115 advokater og 10 økonomer. Injurieturisme i London Det er ingen tilfeldighet at den danske avisen Politikens forlik, etter trykking av Westergaards Muhammed-tegning, ble inngått i London, skriver Berlingske tidende. Politiken inngikk forliket med den saudiarabiske advokaten Faisal A. Z. Yamani, som hevder å representere 93.943 fornærmede etterkommere av Muhammed. Den engelske hovedstaden er blitt et metropol for ekstremt dyre injurierettssaker, hvor omvendt bevisførsel og høye salærer har blitt en dødbringende cocktail for ytringsfriheten, skriver avisen, og peker på en rekke saker der britisk injurielovgivning har stanset kritisk presse. For engelske domstoler er det nok at materialet er tilgjengelig på nettet for at det regnes som utgitt i London. Saksøkeren må også ha et «omdømme» i London, som forretningsinteresser eller eiendom. I 2006 inngikk danske Ekstra Bladet forlik med islandske Kaupthing etter å ha omtalt banken som «skattefiflere». Omkostningene ble på totalt to millioner, men redaktøren anslår at de kunne havnet på 10 15 millioner hvis de hadde gått til retten og tapt. 12 Juristkontakt 3 2010

Sigrid Bonde Tusvik søker jurist til date Jeg syns jusgutter er veldig morsomme å være sammen med. Tror det er mer fart i jurister enn sosiologer. Nå skal det lages en norsk versjon av BBC-serien «How to Find a Husband». Serien skal ifølge Nordisk Film bli flaggskipet til NRK3 til høsten. Serien handler om at komikeren Sigrid Bonde Tusvik (30) setter av seks uker av sitt liv til å lete etter en kjæreste på fulltid. Og hun vil gjerne prøve å date en jurist. Opptakene skjer denne våren og nå går produsenten ut og etterlyser «single og oppegående jurister / advokater i alderen 25 35 år som kan passe til å gå på date med Sigrid». Hovedpersonen selv, Sigrid Bonde Tusvik, sier til Juristkontakt at hun synes jusgutter er morsomme å være sammen med. Jeg ser etter en smart mann, som har bra ambisjoner, gode verdier og kan prate for seg. Da må jo jurister være perfekt match! Det er viktig at han er seg selv, men ellers blir jeg ofte sjarmert av de fleste typer gutter. Hvorfor er jurister interessante? De juristene jeg har møtt er flinke folk, som ofte vet hva de vil. Jeg syns også jusgutter er veldig morsomme å være sammen med. Tror det er mer fart i jurister enn sosiologer. Noen ord om deg selv? Jeg er komiker, har vært singel i tre år, er blid og bizi. Er kanskje ikke så tøff i trynet, som jeg fremstiller meg selv på scenen. Jeg liker en god diskusjon, og en dans etterpå, sier hun. I løpet av de seks ukene skal Sigrid date mange forskjellige menn på mange ulike måter, speeddating, blind dates, vanlig dater, nettdating, singeltur etc. Men dette er realistisk, Sigrid ønsker virkelig å finne en kjæreste og det kommer ikke til å bli noe «komiprogram» der noen blir latterliggjort, sier Thea Haavet i Nordisk Film. Disputeter vernet mot selvinkriminering Det regnes som et grunnleggende straffeprosessuelt prinsipp at mistenkte ikke har plikt til å vitne mot seg selv eller på annen måte aktivt bidra til egen domfellelse. I juni disputerer Ørnulf Øyen PhD-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Vernet mot selvinkriminering i straffeprosessen». I avhandlingen klarlegges det hva som er gjeldende rett i tilknytning til bl.a. fire hovedproblemstillinger: 1. Omfatter vernet mer enn en rett til taushet? (særlig aktuell i forbindelse med bevisinnhenting som forutsetter aktiv medvirkning fra mistenkte. Som utåndingsprøve, urinprøve, bittprøve, skriftprøve) 2. Hvilke tiltak er berettiget for å påvirke en mistenkt som ønsker å forholde seg passivt (den motvillige må enten presses, lokkes eller lures til aktivitet) 3. I hvilken grad er en mistenkt person beskyttet mot at inkriminerende informasjon, som han pliktmessig har avgitt i en annen sak, brukes mot ham i en straffesak? (typisk en forvaltningssak, som bevis, til tross for at mistenkte pliktmessig avgav informasjonen) 4. I hvilken grad kan det vektlegges i en bevisvurdering at mistenkte forholder seg passiv eller har forholdt seg passivt? vw Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden «Norge kan snart komme med i Nordøk og EEC. Det vil være fullstendig uansvarlig å gå inn i et utvidet, forpliktende internasjonalt samarbeid med en ubrukbar administrasjon. Mange vil endog hevde at en sendrektig, urasjonell administrasjon legger landet åpent for utenlandske kapitalinteresser.» (Departementsråd Sigurd Lorentzen advarer om forholdene i statsadministrasjonen) Juristkontakt for 30 år siden «Strykprosenten var på 57 ved 2. avdelings eksamen i Bergen i høst. De oppgavene som ble gitt nå sist krever forståelse av stoffet, ikke bare pugg. Der ligger litt av grunnen, sier Dag Steinfeld som er studentrepresentant i oppgavekomiteen. En komité som etter det fatale eksamensresultatet nå bare omtales som Mord-kommisjonen.» (Steinfeld tror ikke sensuren har vært for streng) Juristkontakt for 20 år siden «Tiden er i ferd med å bli moden for å undersøke muligheten for at Den Norske Advokatforening melder seg inn i Norges Juristforbund. Etter vedtak i de to organisasjonenes styrer er nå forhandlinger i gang.» (Forhandlingene er ikke nødvendigvis lette, men føres i en god tone, meldes det) Juristkontakt for 10 år siden «Regjeringen har utnevnt politimesteren i Oslo, Ingelin Killengreen, til direktør for det nye Politidirektoratet i et åremål på seks år. Killengreen blir øverste leder for politiet i Norge, og skal lede arbeidet med å forme Politidirektoratet. Samordning av innsatsen mot grenseoverskridende og grov kriminalitet er nødvendig, sier Killengreen.» (Justisminister Hanne Harlem sier den demokratiske kontrollen av politiet blir god) V i o V e r s e t t e r j u r i d i s k e d o k u m e n t e r f o r j u s t i s d e pa r t e m e n t e t, o V e r 100 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet. tlf: 22 47 44 00, e-post: translations@amesto.com, www.amesto.no Juristkontakt 3 2010 13

Jeg har høyt Curt A. Lier, Juristforbundets nyvalgte leder, varsler at han ønsker å videreutvikle organisasjonen. Av Ole-Martin Gangnes 17. mars ble Curt A. Lier (46) valgt som ny leder av Juristforbundet. Et enstemmig representantskap ønsket Lier som ny forbundsleder han var også den kandidaten forbundets valgkomité anbefalte foran valget. Lier er politiinspektør ved Oslo politidistrikt, men har siden 2004 arbeidet på heltid som leder av Politijuristene og senere også Akademikerne Stat. Han har også vært medlem av Juristforbundets hovedstyre. Nå er han på vei tilbake i jobb vervet som leder av Juristforbundet er ikke frikjøpt og utføres ved siden av full jobb. Men han sier det ikke legger noen demper på ambisjonene. Både jeg og det nyvalgte styret har et høyt ambisjonsnivå på Juristforbundets vegne, og mener det er rom for å videreutvikle forbundet. Både når det gjelder å være premissleverandør i samfunnsdebatt om juridiske spørsmål og det vi skal tilby medlemmene våre, sier han til Juristkontakt. Utvikling av tilbud På representantskapsmøtet ble det vedtatt å etablere et organisasjonspolitisk utvalg som blant annet skal se på utvikling av tjenestetilbud og utvikling av organisasjonen. Dette utvalget skal være ferdig med sitt arbeid i oktober i år, og forslagene skal deretter behandles på neste års representantskapsmøte. Det at vi representerer mange interesser og synspunkter er en styrke, sier Curt A. Lier (Foto: Lill-Beate Eidsheim) Arbeidet det organisasjonspolitiske utvalget skal gjøre blir uhyre viktig. Bistanden vi skal tilby medlemmene våre er blant de viktige sakene, men også andre tilbud skal ses på og utvikles. Varemerket vårt skal bygges ytterligere, sier Lier. Juristforbundet fikk på slutten av fjoråret også ny generalsekretær, Magne Skram Hegerberg. 14 Juristkontakt 3 2010

ambisjonsnivå Jeg gleder meg til samarbeidet med forbundets generalsekretær. Han er svært dyktig og vi kommer til å utfylle hverandre. Selv om jeg ikke har en programerklæring i lomma nå, skal styret finne en arbeidsform som er mer effektiv og i godt samarbeid med en generalsekretær som har spennende tanker. Dette er det rette mannskapet. Lier er gift «jeg har vært gift med samme dame i 25 år!» og har to voksne barn. En jente på 25 og en gutt på 21. Og et barnebarn på to år. I tillegg har jeg fire katter det er sånn det går når du glemmer å gi katten p-piller og én hund. Faren er den kjente politimannen Leif A. Lier og han er bror av kriminalog dokumentarforfatteren Stein Morten Lier. Curt A. Lier er vokst opp på Skullerud i Oslo og bor nå på Holmlia. Men fristedet er hytta på Hurum. Jeg merker at skuldrene senkes og at jeg puster ut når jeg nærmer meg hytta, sier han med lengsel i blikket. Synlighet Hva brenner du for? Jeg er vel den typen som blir veldig engasjert i det jeg til enhver tid jobber med. Det som trakk meg til fagforeningsarbeid var det å kunne gå inn i situasjoner å hjelpe folk. Det merket jeg da jeg begynte som lokalt tillitsvalgt. Han har hatt ulike verv og vært en del av Juristforbundet i elleve år. Forbundet har et meget stort utviklingspotensial, og kan bli til noe enda mer en det er. Derfor har jeg så stor tro på det utviklingsarbeidet vi er i gang med. Vi skal bli premissleverandører og vi skal ytterligere moderniseres. Valgkomiteen i Juristforbundet trakk under representantskapsmøtet fram at Lier vil bidra til synlighet for Juristforbundet. Kan du gi et eksempel på en sak der Juristforbundet bør være synlig? Datalagringsdirektivet er et aktuelt eksempel. Det er en sak det er uenigheter om internt i Juristforbundet, men vi skal være tydelige på at det er slike meningsbrytninger. Man kan komme til forskjellige konklusjoner litt avhengig av ståsted, men vi kan bidra til at alle sider av saken blir belyst før politikerne tar sin avgjørelse. Det at vi representerer mange interesser og synspunkter er en styrke. Fem hovedsatsinger Juristforbundet har vedtatt fem satsningsområder de neste to årene De fem områdene er: Utdanningspolitikk Befolkningens tilgang til juridisk hjelp Juristers arbeidsbetingelser Utvikling av forbundets tjenestetilbud Utvikling av forbundet som organisasjon Under representantskapsmøtet var det diskusjoner og innspill rundt mange av punktene som hovedstyret hadde presentert i et organisasjonspolitisk notat. Det er viktig å gi studentene gode forutsetninger for å lykkes i arbeidslivet. Studentene må få tilbud om praksis i løpet av studiet, både i offentlig og privat sektor, heter det blant annet om utdanningspolitikk i notatet. Dette fikk støtte fra flere av representantene og trukket fram som viktig. Når det gjelder befolkningens tilgang til juridisk bistand og veiledning, utrykte representanter fra NJ-Stat bekymring for nivået på saksbehandling i NAV og at her måtte Juristforbundet på banen. Når det gjelder de siste punktene, ble det vedtatt å sette ned et organisasjonspolitisk utvalg, med mandat til å komme med forslag til å utvikle både tjenestetilbudet og forbundet som organisasjon. Utvalget skal se på ressursfordeling, oppgaver og komme med konkrete anbefalinger. Utvalget skal være ferdig med arbeidet i oktober, slik at det kan forberedes i forkant av neste års representantskapsmøte. Juristkontakt 3 2010 15

Flere direktevalgte til Juristforbundets styre Juristforbundet har økt antall direkte valgte medlemmer av forbundsstyret. Men det skjedde ikke uten debatt. Tidligere forbundsleder Kari Østerud takket av under Juristforbundets representantskapsmøte i mars, etter ti års engasjement for Juristforbundet, både som styremedlem og styreleder. Hun oppfordret det nye styret til ikke å glemme at forbundet er en paraplyorganisasjon. Juristforbundet skal markere seg for alle landets jurister og dere representerer mange grupper, sa hun. Dette ble satt på spissen under valget av nytt hovedstyre. Tidligere har styret bestått av én representant fra hver seksjon i forbundet (valgt inn av seksjonene selv), samt to direkte valgte styremedlemmer (valgt av representantskapet). Fordi Advokatforeningen har trukket seg ut av Juristforbundet siden sist, foreslo valgkomiteen at styret skulle gå ned med én plass fra ni til åtte. Men representantskapets delegater fra NJ-Privat foreslo at man ikke skulle gå ned på antallet styremedlemmer, men i stedet «fylle tomrommet» etter Advokatforeningens styremedlem med enda et direkte valgt styremedlem. Slik at man gikk fra to til tre direkte valgte styremedlemmer. Dommerforeningens delegater protesterte på dette. Som en liten seksjon i forbundet vil det være vanskelig for Dommerforeningen å erobre en slik «fri plass» og det kan representere en maktforskyvning i styret. Dommerforeningens representant i hovedstyret, Kjetil Gjøen, advarte mot det han mente kunne skape spenninger i styret. Fikk støtte Forslaget fra NJ-Privats delegater fikk imidlertid støtte fra både NJ-Stats og NJ-Kommunes folk i representantskapet, og styret består nå av tre direkte valgte representanter i tillegg til de «faste representantene» fra hver seksjon. NJ-Privat hadde forslag til hvem som skulle få den nye ledige plassen. Også dette forslaget fikk flertall og plassen gikk til advokat Tina Elisabeth Ravn. Ved valget av felles vararepresentant for de tre direkte valgte, ble det imidlertid rakt ut en hånd til Dommerforeningen. Etter engasjerte interne diskusjoner rundt bordene, gikk varaplassen til tingrettsdommer Helga Bjørnestad. Det ble også slått fast at vararepresentanten ville få møte- og talerett ved styremøtene. Nyvalgt forbundsleder sier at det nye styret er bevisst på at alle grupper skal ivaretas. Det er absolutt ikke slik at det bare er kjøttvekta som rår og vi skal ivareta også de som er mindre i antall. Vi tar eventuelle bekymringer om dette på alvor, sier han til Juristkontakt. Nytt styre Det nye styret i Juristforbundet består nå av: Curt A. Lier (leder), Susanne Eliassen (NJ-Kommune), Kjetil Gjøen (NJ- Dommerforeningen), Jan Olav Frantsvold (NJ-Stat), Henry Tengelsen (NJ-Privat), Kim Lind Villanger (NJ- Student), Tina Elisabeth Ravn (advokat i Helse Sør Øst, direkte valgt), Karianne Løken (seniorrådgiver i Toll- og avgiftsdirektoratet, direkte valgt) og Jon Ole Whist (advokatfullmektig/rådgiver i Legeforeningen, direkte valgt). Varamedlemmer er: Frank Grønås (for NJ-Kommune), Nina Mår (for NJ-Dommerforeningen), Liv-Grethe Kolberg (for NJ-Student), Gjertrud Synnøve Helland (for NJ-Privat) og Charlotte Nordbakken (for NJ-Student). Helga Bjørnestad (tingrettsdommer) er felles vara for de tre styremedlemmene som er direkte valgt. 16 Juristkontakt 3 2010

Vil ha etterforsket konkrete personer Ståle Eskeland begjærer etterforskning av navngitte personer i forbindelse med Torgersen-saken. Men ønsker først forsikringer om fortrolighet fra Gjenopptakelseskommisjonen. Av Ole-Martin Gangnes Professor Ståle Eskeland sier han sitter med navn på minst to personer som han begjærer etterforsket i forbindelse med drapet på Rigmor Johnsen i 1957. Det kommer fram i et brev Eskeland har sendt Gjenopptakelseskommisjonen. Fredrik Fasting Torgersen, som ble dømt for drapet i 1958, hevder han er uskyldig dømt og har gjentatte ganger forsøkt å få straffesaken sin gjenopptatt. Professor Ståle Eskeland har vært engasjert i saken i flere år, og mener Torgersen er utsatt for justismord. Gjennom fortsatt, systematisk arbeid med bevisene i Torgersensaken har jeg fått detaljerte og dokumenterbare kunnskaper om to (muligens tre) navngitte personer som jeg vil begjære etterforsket av kommisjonen med status som mistenkte. Jeg har en rekke detaljopplysninger som Jeg har en rekke detaljopplysninger som kommisjonen selv ikke har, skriver Ståle Eskeland. (Foto: Stig M. Weston) kommisjonen selv ikke har, eller ikke har forutsetninger for å forstå betydningen av, skriver Eskeland i brevet til Gjenopptakelseskommisjonen. De to personene er døde. Det ene navnet er helt nytt, sier Eskeland til Juristkontakt. Fortrolig behandling Men Eskeland vil ikke sende navnene eller noe av materialet over til kommisjonen før han får «forsikring om fortrolig behandling» av opplysningene. Bakgrunnen er at strafferettsprofessoren i 2009 ble dømt i for ærekrenkelser etter at Rigmor Johnsens bror gikk til sak mot Eskeland han mente det kom fram påstander om incest og drap i et notat og et brev fra Eskeland til Gjenopptakelseskommisjonen i forbindelse med kravet om gjenopptakelse av saken. I lys av erfaringene fra forrige runde, ber jeg om en skriftlig forsikring om fortrolig behandling av den informasjonen jeg sitter på. Når jeg har mottatt denne forsikringen, vil jeg snarest mulig oversende kommisjonen det materiale jeg har om navngitte personer som det er saklig grunnlag for å mistenke for drapet på Rigmor Johnsen, skriver han. Eskeland mener at kommisjonen begikk lovbrudd da de i forrige runde offentliggjorde korrespondanse mellom kommisjonen og han selv. Risikerer mine informanter, deres nærmeste og jeg selv det samme denne gangen?, spør Eskeland i brevet til kommisjonen. Til Juristkontakt sier han: Jeg minner om informantene i politivoldsaken i Bergen som ble etterforsket og dømt for falske forklaringer om politivold. Det tok Bratholm, og mange andre, år med hardt arbeid før dommene ble opphevet i Høyesterett og de dømte frifunnet. Gjenopptagelseskommisjonen avviste å gjenoppta saken i 2006 og statsadvokat Anne M. Katteland frarådet i desember i fjor at også Torgersens siste begjæring om gjenopptakelse skulle tas til følge. ADVOKAT- og DOMMERKAPPER for damer og herrer. Omgående fra lager. Pris fra kr. 4.500,- inkl. mva og frakt. Storgt. 25, 0184 Oslo Tlf. 23 00 34 20 Postboks 8744 Youngstorget, 0028 Oslo Juristkontakt 3 2010 17

Strid om EUs datalagringsdirektiv skapte livlig debatt på Juristforbundets årskonferanse. Høyres Torbjørn Røe Isaksen representerte nei-siden, og ble utfordret av Arbeiderpartiets Håkon Hauglie og politijurister i salen. Av Henrik Pryser Libell Man må klippe håret og kredittkortet og skru av internett for å unngå enhver form for overvåking. At personvernet blir truet er en helt naturlig og nødvendig konsekvens av det å leve i et moderne samfunn. Selv er mine bevegelser hjemmefra og hit til møtet i dag filmet og registrert flere ganger. Med dette bildet innledet Høyrepolitiker Torbjørn Røe Isaksen debatt om datalagringsdirektivet på Juristforbundets årskonferanse. Isaksen er motstander av direktivet, og begrunnet det med de grunnleggende prinsippene i en liberal rettsstat, nemlig beskyttelsen av mindretallet og individet. All overvåking er i utgangspunktet integritetskrenkende, og en borger er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Derfor bør ikke privatlivets fred forstyrres mer enn strengt tatt nødvendig, sa han. Jeg er ikke redd for at datalagring skal gi oss et 1984-samfunn, men Det eneste nye med lovendringen er lagringens formål Høyrepolitiker Torbjørn Røe Isaksen innledet om og mot datalagringsdirektivet i politisk debatt på Juristforbundets årskonferanse. (Foto: tomas@icu.no) jeg er redd for at sensitive data kan havne på feil hender gjennom utro tjenere og menneskelig eller teknisk svikt, sa Isaksen. Kripos hardt ut Datalagringsdirektivet er vedtatt på EU-nivå og til nå innført i 23 land. Direktivet pålegger teleselskapene å lagre data om hvor og når telefoner og sms er utvekslet i opptil to år. Det er lenger enn selskapene selv trenger av faktureringshensyn, og formålet med lengre lagring er å ta vare på informasjon som siden kan brukes i etterforskning av terrorister og kriminelle. Stortinget kan gjennom EØSavtalen nekte å innføre direktivet i norsk lov, og Stortingets partier er splittet i saken. Ap er antakelig for. SV og Sp er mot. Venstre, KrF og Frp har uttrykt motstand. Høyre er usikker og er derfor i denne saken tungen på vektskålen. Politisk betenthet til tross, har Kripos gått hardt ut i datalagringsdebatten, blant annet med utspill i media. Politijurist Reidar Bruusgaard fra Kripos innvendte fra salen at det ville være brudd på Barnekonvensjonens paragraf 9 å ikke innføre direktivet. Paragrafen krever at staten gjør så mye den kan for å beskytte barn. «Barnekonvensjons-argumentet» blir nullet ut av et tilsvarende «EMKargument», svarte Isaksen, og la til at han frykter en slik rettsliggjøring av politikk, fordi den gjør at mange, særlig jurister, kommer trekkende med konvensjoner i stedet for argumenter. Ikke overvåking Leder for politijuristene Jan Olav Frantsvold viste til både Nokas-, Orderudsaken og flere drapssaker der lagring var vesentlig for politiets bevisføring. Man burde være forsiktig med å kalle det overvåking, det er snakk om tilgang på informasjon, sa han. Bruusgaard tilføyde at selv om politiet bare trenger tilgangen i noen få hundre saker av tusenvis av saker årlig, er det gjerne sakene som involverer den store, tunge og grove kriminaliteten. Høyrepolitiker Heidi Nordby Lunde representerte også nei-siden og personvernsiden i debatten. EU selv innrømmer at direktivet ikke løser de problemene det var tenkt til å løse, nemlig terror og organisert kriminalitet, sa hun. Gradsforskjeller Lunde og Isaksen presiserte at Høyres «kanskje» til direktivet var årsaken til en sunn debatt om personvern. Uten Høyres tvil hadde direktivet bare blitt banket gjennom, mente 18 Juristkontakt 3 2010

datalagring EU selv innrømmer at direktivet ikke løser de problemene det var tenkt til å løse EUs datalagringsdirektiv Vedtatt i EU i 2006. Formål: bekjempe terror og organisert kriminalitet. EU selv innrømmer at direktivet ikke løser de problemene det var tenkt til å løse, nemlig terror og organisert kriminalitet, sa Høyrepolitiker Heidi Nordby Lunde. (Foto: Jeblad/ Wikipedia Commons) Isaksen, som syntes debatten handler om hva slags samfunn man egentlig vil ha. Håkon Haugli, jurist og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, mente Norge burde kunne implementere direktivet, så lenge det tar høyde for visse personvernbestemmelser. Det eneste nye med lovendringen er lagringens formål. At den skal brukes i etterforskningssammenheng, og ikke bare kommersielt. Den brukes av politiet allerede i dag, så innføringen ville ikke gjøre noen stor forskjell. Teleselskapene pålegges å lagre data i minimum seks måneder, maksimum to år. Trafikkdataene gir informasjon om hvem som ringer, sender SMS eller e-post og hvor det skjer fra, samt tidspunkt. Innholdet registreres ikke. Rom- og telefonavlytting gir informasjon omfattes ikke av direktivet. Direktivet et på høring til 12. april. En proposisjon fra Regjeringen ventes til høsten. Kripos advarer mot å si nei Kripos-ledelsen er oppgitt over at alle politiske partier minus Ap og Høyre allerede har konkludert med at Norge skal si nei. Hvorfor i all verden har «alle» konkludert? De har jo ikke engang hørt om politiets behov. Vi hadde et håp om at politiets innspill i høringen ble vurdert, sier assisterende sjef i Kripos, Ketil Haukaas til Aftenposten. Kripos-sjef Odd Reidar Humlegård sier direktivet, selv «minimumsvarianten» med seks måneders lagring, vil sikre politiet fortsatt tilgang til trafikkdata omtrent på dagens nivå. For internett og IP-logger vil økningen gå fra tre uker til minimum seks måneder. Direktivet vil gi en forutsigbarhet for hvilke bevis som kan foreligge i en etterforskning. Og vi slipper den meningsløse situasjonen vi har nå, der kriminalitetsbekjempelse avhenger av tilfeldige faktureringsrutiner, sier Humlegård. Han sier ett års lagring vil dekke store deler av politiets behov nasjonalt og internasjonalt. Teleselskapene lagrer i dag trafikkdata i 3 5 måneder av faktureringshensyn, mens IP-logger etter internettbruk kun lagres i inntil tre uker. Om kort tid vil selskapene redusere lagringstiden fordi teknologiske fremskritt effektiviserer prosessen. Men allerede med dagens lagringspraksis, og før selskapene reduserer lagringstiden, er Norge i ferd med å bli en frihavn for kriminelle, ifølge Kripos. Blant annet fordi 23 EU-land allerede har vedtatt direktivet og gitt politiet bedre verktøy enn det norsk politi har, skriver Aftenposten. Flere sentrale Frp-ere ønsker å endre partiets nei-standpunkt. Argumentasjonen til Kripos gjør inntrykk i Frps stortingsgruppe.

Etter tilsyn advokatbransjen Økt bevisstgjøring Arbeidstilsynets tilsyn i advokatbransjen har ført til økt bevisstgjøring, sier NJ-Privats leder, Henry Tengelsen. Men NJ-Privat varsler fortsatt fokus på arbeidsvilkårene i bransjen. Av Ole-Martin Gangnes I forrige utgave av Juristkontakt oppsummerte Arbeidstilsynets jurister det gjennomførte tilsynet av flere advokatfirmaer. Pålegg har blitt gitt, ingen av dem ble påklaget, og sakene er i ferd med å avsluttes, opplyste Arbeidstilsynet. De oppsummerte blant annet med at manglende registrering av arbeidstid var gjennomgående og at det ikke var foretatt individuelle vurderinger av hvilke stillinger som kunne anses som «særlig uavhengig». Arbeidstilsynets fokus på advokatbransjen har medført en helt nødvendig bevisstgjøring av en bransje som i årevis har hatt en lemfeldig holdning til arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Signalene fra bransjen selv tyder på at tilsynene har hatt en opplærende effekt, sier advokat Henry Tengelsen, leder av Juristforbundets seksjon for ansatte i privat sektor, NJ-Privat. Fra NJ-Privats side vil vi fortsatt ha fokus på at det er helt sentralt at Vi ønsker et kurs med enda større fokus på praktisk opplæring av fullmektigene Jeg tror at tariffavtaler vil bli resultatet også i advokatbransjen, selv om det for enkelte fremstår litt fremmed i dag. Samtidig tror jeg at arbeidsgiverne ville hatt en fordel av å organisere seg i en arbeidsgiverorganisasjon, sier NJ-Privat leder Henry Tengelsen. man i en jobb som advokat eller advokatfullmektig skal kunne balansere jobb og fritid. Vi vil derfor fortsatt ha et høyt fokus på hvordan loven nå kommer til å bli praktisert i bransjen. Samtidig har vi også merket oss enkelte særskilte ordninger som det er grunn til å se nærmere på. Det gjelder for eksempel bruken av vaktordninger, særlig i strafferettsfirmaene, sier han. Advokatkurset Tengelsen merker seg også at Arbeidstilsynets folk sier det er viktig at arbeidstakerne tar tak i utfordringer på egen arbeidsplass. Det er viktig at de ansatte selv er seg bevisst hva som er lovens bestemmelser, og sier fra om uønskede følger av eksisterende ordninger. Her kan man bruke interne tillitsvalgte og kontaktpersoner, verneombudet eller arbeidsmiljøutvalget. Som medlem av Juristforbundet vil man også kunne kontakte sekretariatet for å få bistand i enkeltsaker, sier han. Styret i NJ-Privat vil fremover også ha et sterkt fokus på innholdet av fullmektigtiden, varsler han. Dette dreier seg for eksempel om hvilke arbeidsoppgaver man gis som fullmektig, og bredden i tilfanget av oppgaver. Samtidig vil vi ha fokus på innholdet av den faglige veiledningen. Det er også avgjørende at de som skal veilede er tilgjengelige og at terskelen for å be om veiledning er lav. 20 Juristkontakt 3 2010