11. AUGUST 2015 Veiledning til programrapport
Beskrivelse: programrapport, instituttrapport og fakultetsrapport Programrapport: I programrapporten skal det oppsummeres og analyseres funn som gjelder programmet, hentet fra HiOAs studentundersøkelser, NOKUTs studiebarometer, tilsynssensors rapporteringer, og nøkkeltall i DBH (database for statistikk om høyere utdanning, fritt tilgjengelig for alle), og programmets og instituttets egne undersøkelser og emneevalueringer Instituttrapport: Instittutrapporten skal være en aggregert sammenfatning av instituttets programrapporter. Instituttrapporten skal ikke gjenta ordrett programrapportene men være en selvstendig vurdering av programrapportenes analyser vise hvilke tiltak instituttet ønsker å legge vekt på i kommende periode. Fakultetsrapport: Fakultetsrapporten skal være en aggregert sammenfatning av fakultetets instituttrapporter. Rapporten skal vise fakultetets selvstendige vurdering av instituttrapportene og vise hvilke tiltak fakultetet ønsker å legge vekt på i kommende periode
Malenes innhold Merk: malene er en minimums-maler. Det er tillat å legge til egne rubrikker/bokser i malene. Det er også lov å la felter stå åpne om dere ikke har kommentarer/tiltak til hvert felt. Begrunn gjerne hvorfor dere lar det stå åpent. Malene er delt inn i tre: 1) Oppsummeringen av emneevalueringene, som har vært foretatt i programmet det siste studieår 2) Analyser på på kvalitetssystemets fem kvalitetsdimensjoner: Inntakskvalitet Kvalitet på infrastruktur og informasjon Kvalitet på programplan Kvalitet på faglig utbytte Samfunnsrelevans 3) Tre prioriterte tiltak
Mal for programrapport del 1) oppsummering av emnerapport Hensikten med de tre rubrikkene er å kvalitetssikre at resultatene fra emneevalueringene dokumenteres gjennom Emnerapportene som er den viktigste dokumentasjonen vi har på kvalitetssikring og utvikling i de enkelte emnene i Programmet. Det forventes at det settes i verk tiltak dersom den prosentivse andelen innleverte emnerapporter er lav.
Del 1 oppsummering av emnerapport forts. Kommentar: I denne rubrikken skal det krysses av for hvilken evalueringsmetode som brukes i utdanningene. Hensikten er å se om det er en bredde i bruken av evalueringsmetodene. Studentene er opptatt av at det brukes varierte evalueringsformer for ikke å bli evalueringstrette. Hyperlenkene viser til verktøykassen der det en beskrivelse av de ulike evalueringsmetodene forklares og er ment som en veiledning.
Del 1 oppsummering av emneevalueringene forts Fylles ut bare dersom emneansvarliges vurderinger er vesentlige for programmet som helhet, rubrikken kan også stå åpen Her holder det også med å oppsummere hovedtrekk Eksempler på begrunnelser kan være: -Ønsket om tiltak i tilbakemeldingen kan ikke løses innenfor nåværende budsjett/rammer -Det har kommet liknende tilbakemeldinger tidligere, tiltak har vært prøvd ut tidligere, men ikke fungert. -Tilbakemeldingene skal følges opp over litt lengre tid for å se om ting bedrer seg -Tilbakemeldingene gjaldt veldig få, det det gjaldt har vi hatt samtaler med/løst saken på andre måter, og lignende
Del 1 forts Valgfri, Dersom den brukes er det særlig de overordnede tiltakene som er viktigst å trekke fram Kan angis som bokstav a) eller b) ved tiltak for å spare plass Er det ingen spesielle tiltak, la hele rubrikken stå tom Eks på ansvarlig: Instituttleder? Studieleder? Dekan/fak dir.?
Del 2) generelt om rapportering på systemets kvalitetsområder Generelt om denne delen, kvalitetsdimensjoner og data Overskriftene i del 2 er de fem kvalitetsområdene til HiOAs kvalitetssystem. Datagrunnlaget som brukes til analyser på disse fem kvalitetsdimensjonene kan hentes fra HiOAs studentundersøkelser og NOKUTs nasjonale studiebarometer, programmets og instituttets egne undersøkelser og emneevalueringer, tilsynssensors rapporteringer, og nøkkeltall i DBH (database for statistikk om høyere utdanning, fritt tilgjengelig for alle) Det kan være lurt å orientere seg om beskrivelse av de fem kvalitetsområdene og kvalitetsindikatorene. I de følgende foilene kommer det pekere til hvor i studentundersøkelsene en kan finne data for å analysere hvordan tilstanden ved studieprogrammet er i de fem kvalitetsdimensjonene.
Del 2) generelt om rapportering på de fem kvalitetsdimensjonene forts Metode Metoden for rapportering under hver kvalitetsdimensjon er helt lik under hver dimensjon, men med forslag til ulike steder å hente fram datamateriale avh. av kvalitetsdimensjonen, datagrunnlaget kommer vi tilbake til. Først forklaring av begreper: Med hovedfunn mener vi at studieprogrammet vurderer hvordan studie- Programmet scorer i student- Undersøkelsene i henhold til kvalitets- Indikatorene: Eks: studentene på programmet scorer jevnt over bra på indikatoren «studentenes tilfredshet med mottak på første år i studieprogram», førsteårsstudentundersøkelsen viser at våre studenter scorer høyt på at de er meget tilfreds med integreringen i læringsmiljøet første studieår (80% er fornøyd), studentene scorer også høyt på hvor fornøyd de er med det sosiale miljøet Som den forklarende teksten viser til: Her er vi opptatt av å få en analyse av funnene, sammenliknet med liknende funn i f. eks emneevalueringene, ev. sammenliknbare studier nasjonalt (se data i studiebarometeret)
Del 2) generelt om rapportering på de fem kvalitetsdimensjonene forts Tiltak Til alle delene i programrapporten er det lagt inn en rubrikk for tiltak. Denne rubrikken skal bare fylles ut dersom det gjennom analysene av funnene i denne kvalitetsdimensjonen viser at det er påkrevet med et eget tiltak som gjelder akkurat dette kvalitetsområdet. I slutten av programrapporten skal programmet vise til tre prioriterte tiltak, det kan være en sammenfatting av tiltak nevnt i kvalitetsområdene, eller det kan være at studieprogrammet ikke har enkelttiltak på hvert kvalitetsområde, men bare tre generelle hovedtiltak. Kan angis som bokstav a) eller b) ved tiltak for å spare plass
Indikatoren poenggrenser ved opptak måles på følgende måte: Poenggrense samordna opptak Forklaring: Ordinær kvote: Alle som er kvalifiserte søkere konkurrerer i denne køen. Kvote førstegangsvitnemål: I denne kvoten deltar de som er 21 år eller yngre dette opptaksåret. I denne kvoten beregnes poengene fra førstegangsvitnemålet. Normalt er 50 % av plassene til et studium avsatt til førstevitnemålskvoten.
Poenggrense masteropptak: (tall kommer i løpet av august)
Førsteårsstudenten (BA og MA): Alle spørsmålene, bortsett fra «informasjon» i er aktuelle for å svare på indikatoren «Studentenes tilfredshet med opptak og mottak på første år i studieprogram»: - Scorer studentene lavt på læringsmiljø er det i denne sammenhengen interessant å se på om studentenes egeninnsats er like lav, det samme gjelder studentenes syn på lærernes innsats og studentenes svar på om de møter forberedt til timen. - Det er også interessant å holde disse funnene over opp mot studentens syn på valg av studie og om arbeidsbelastningen var som forventet - OBS; Alle disse spørsmålene passer også godt under kvalitetsdimensjonen «kvalitet på faglig utbytte om studieprogrammet ønsker å sammenlikne hvordan førsteårsstudenten scorer sammenliknet med funn i Studiebarometeret og Sisteårsstudenten
Studiebarometeret: Førsteårsstudenten Sisteårsstudenten
Studiebarometeret Sisteårsstudenten
Studiebarometeret Sisteårsstudenten
Studiebarometeret
Sisteårsstudenten
Om studieinnsats og tidsbruk: Dette er ikke en egen indikator innunder kvalitetsområdet, så ikke et krav å rapportere på, men de som ønsker det kan bruke følgende undersøkelser Studiebarometeret
Resultatene fra arbeidsgiverundersøkelsene for 2014 skal brukes i årets rapport for de utdanningene Dette gjelder: Allmennlærerutdanningen, ingeniør, barnevern, sosialt arbeid og sykepleier Resultatene fra kandidatundersøkelsen for 2015 for de utdanningene det gjelder skal brukes i årets rapport, Resultatene er sendt ut til fakultetene juni 2015. Ta kontakt med instituttleder, eller kvalitetsrådgiver på fakultet