16 juli 2004 5:2004 Årgang 3, Nummer 5 BIBM (Den Europeiske organisasjonen for prefab byggesystemer i betong) gjennomførte studietur med generalforsamling i Cambridge 30 juni 2 Juli. Norge har siden 2003 representert de Nordiske landene (for en treårsperiode) og har samtidig en representant i Steering Commitee British Precast hadde ansvaret for gjennomføringen, og arrangerte flere studiebesøk til britisk fabrikker samt til spektakulære bygg alt fra flymuseer til undervisningsbygg i ærverdige Cambridge. Milbank Floors Vi besøkte en av fabrikkene til Milbank Floors der vi spesielt fikk se på produksjonen av slakkarmerte hulldekker til boligindustrien, fabrikkanlegget er helt nytt og kan produsere ca 800 kvm/dag, investerningen traff etterspørselen godt da fabrikken åpnet og hele anlegget ble nedbetalt i løpet av 18 måneder.
Milbank Floors Produksjon av hulldekke ved Milbanks Floors foregår i benker der hullene lages ved hjelp av stålrør som trekkes ut etter at slakkarmering er lagt i og dekket vibrert. Dekkene produseres normalt i 7 meters lengder, utsparinger og hull tas etter at dekket har herdet. (saging/boring) Lignacite masonry Vi besøkte også et av fabrikkanleggene til Lignacite, der man også produserer murstein for hånd. Man har også en produksjon av skreddersøm til spesielle prosjekter der mye av arbeidet foregår manuelt. Hjørnestein, der man bruker epoxybaserte bildemiddel for å lime hjørnene. Årgang 3, Nummer 5 Side 2
Lignacite overflater Grønt fargepigment Hvit sement, lyst tilslag og blått resirk glass Børstet overflate Lys sement, blandet tilslag (hvit/sort) Split overflate (delt stein etter herding) Storbritannia har sterk tradisjon for å bygge i tegl, eller betongstein. Betongelementer er mye brukt i urbane områder både i næringsbygg og i boliger. Stål i etasjeskille (næringsbygg) har hatt større gjennomslag her enn i de nordiske landene. Slakkarmerte hulldekke til boligbygg er svært populært i byggeindustrien, og har tatt store markedsandeler de siste årene. En norsk ekvivalent til dette produktet (nærmest) er LECA byggplank. Årgang 3, Nummer 5 Side 3
Arkitektur i Cambridge Vi fikk anledning til å se på en rekke betongelementbygg i sentrum av Cambridge, som man vet er byen preget av til dels svært gammel, tett/lav bebyggelse. I det vesentlige er det brukt naturstein/tegl i den eldre bebyggelsen. I nyere bebyggelse domineres bildet av betongstein, betongelementer og glass. Sentrum av Cambridge er dominert av universitetet so mer lokalisert der. gesimser av prefab betong. Bygget er ført opp i klassisk byggestil som en intensjonell videreføring av tilstøtende bygg. Vi så blant annet på Howards Building (1986) som er ført opp med søyler og Judge Institute (Business School) er et særpreget bygg, der man har brukt betongelementer på en innovativ og kreativ måte. Man har brukt tofarget betong i elementene, og har introdusert bruke av (grovt ) nedknust tegl som tilslag (eksponert i overflatene). John Outram Assosiates står bak den arkitektoniske utformingen av bygget som stod ferdig i 1995. Tofarget betong i elementene, der man har eksponert tilslaget (nedknust tegl) i delvis mattslipte overflater. Innvendig er himlingen kledt med eik og mørke treslag i et særpreget mønster. Materialbruken i bygget signaliserer nytenking og kreativitet. Årgang 3, Nummer 5 Side 4
Det Amerikanske (US) museet i Duxford British Precast gjennomførte en ekskursjon til det Amerikanske (US) museet i Duxford. Bygget ble åpnet i 1997 og består av en bygningskropp som er meget enkel/funksjonalistisk med store åpne flater mot friluft. Byggherre stilte strenge krav til stabil luftfuktighet og temperaturvariasjoner. Dette var hovedgrunnen til at man valgte en skallkonstruksjon av betongelementer der man kunne utnytte de frie eksponerte flatene til energimagasinering. Skallkonstruksjonene er byget opp rundt to konstante radier, noe som medført at man kunne produsere flere like elementer i de to lagene taket består av. Elementene er 10 cm tykke, taket har et spenn på 90 meter og består av til sammen 274 elementer i det indre laget og 650 elementer i det ytre laget. Lagene bindes sammen med T- elementer med 90 cm mellomrom. Årgang 3, Nummer 5 Side 5
Aktiviteten i BIBM BIBM er delt inn i teknisk og miljø komité i tillegg til styret. Arbeidet på Europeisk nivå har i 2003 i hovedsak gått på standardisering (CEN/TC 229), der man har deltatt i en rekke Working groups. Formålet med dette er å skape best mulig rammebetingelser for vår industri. Dette har direkte betydning for Norsk elementindustri siden alle produktstandarder implementeres for bruk i Norge på linje med EU. BIBM har observatører i EOTA (Europeisk organ for tekniske godkjenninger, EU). BIBM er i ferd med å etablere nærmere relasjoner til ERMCO (Europeisk betongbransjeorganisasjon) og CEMBURAU (sementbransjens interesseorganisasjon), formålet med dette er å identifisere og samarbeide på områder der man har felles interesser. Når det gjelder miljørettet virksomhet har BIBM fokusert på resirkulering generelt (elementer), resirkulering av mineraler, Bærekraft utvikling og ECO-profil samt energibruk i bygg og anlegg. Axel Baumann i samtale med delegater fra Danmark, Tyrkia, Østerrike og Tyskland. BIBM Fokusområder i 2004 BIBM vil overta ansvaret for formannsvervet i TC 229, dette innebærer økte kostnader til lønn og administrasjon. Noe av dette vil bli tatt inn over økte medlemskontingenter, og man vil forsøke å få CEMBURAU til å dekke minst 50% av kostnadene til dette. Argumentet for dette er at sementbransjen er tjent med at prefab produktstandardene blir utformet på en gunstig måte for prefabindustrien (potensielt øket forbruk av innsatsmaterialer som sement). BIBM deltar aktivt i EU arbeidsgrupper som går på brannsikkerhet, Energiprofil/ energioptimalisering og med oppfølning av eco concrete prosjektet. Man har invitert følgende land til å melde seg inn i BIBM; Tsjekkia, Sveits, Portugal, Irland og Ungarn. Dersom man får inn disse landene vil det være med å styrke vår lobby i forhold til beslutningstagere i Brussels. Arbeidsmøte i Oslo en 30 August Den 30 August gjennomføres et BIBM arbeidsmøte i Oslo. Man vil se på mulige felles tiltak for å møte den aggressive og tiltagende offentlig støttede markedsføringen trebransjen gjennomfører i flere Europeiske land. Det er mulig dette vil ble et helt nytt fokusområde for BIBM, der man må etablere en helt ny arbeidsgruppe på området. Mer informasjon om dette kommer senere. Årgang 3, Nummer 5 Side 6