Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG

Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG Skadeforebyggende forum 27. November Oslo Marijke Veenstra NOVA, HiOA Seksjon for Aldersforskning og boligstudier

Antall personer 65 år og eldre per 100 barn 0-14 år Land 1980 2010 2040 Endring 1980-2040 Norge 67 78 131 Nesten dobling Kilde: United Nations, World Population Prospects

Antall personer 65 år og eldre per 100 barn 0-14 år Land 1980 2010 2040 Endring 1980-2040 Norge 67 78 131 Tyskland 84 151 223 Italia 60 145 231 Japan 38 170 265 Nesten dobling Nærmere tredobling Nesten firedobling Sjudobling Kina 15 42 171 Ellevedobling Kilde: United Nations, World Population Prospects

«Norge best for eldre mennesker» (NRK-nyheter okt. 2014) Kilde: HelpAge international: The 2014 Global AgeWatch Index

«Norge best for eldre mennesker» (NRK-nyheter okt. 2014) Inntekt: Andel personer 65+ år som får pensjon Andel personer 60+ år som bor i hushold med inntekt under 50 prosent av median inntekt Helse Forventet levealder ved 60 år Forventet antall friske leveår ved 60 år Andel personer 50+ år med god livskvalitet sammenlignet med andel personer 35-49 Capability Andel personer i alderen 55-64 år som er i arbeid Andel personer 60+ år med videregående eller høyere utdanning Environment Kilde: HelpAge international: The 2014 Global AgeWatch Index

Vital aldring «Aktiv aldring» og sosial deltagelse er sentralt for en bærekraftig velferdspolitikk

Innhold Kort om NorLAG-studien Helse og livskvalitet Hvordan har eldre i Norge det? Hvor mye endres opplevelsen av å ha innflytelse over eget liv med alderen? Familie og generasjoner: nye familiekonstellasjoner? Hvor viktig er familien i eldre år? Hvordan er holdningene til familieomsorg i Norge? Sen eller tidlig pensjonering? Finnes det potensiale for økt yrkesdeltagelse i eldre år? Hva gjør folk etter at de er pensjonert?

Den norske studien om Livsløp, aldring, og generasjon -NorLAG Longitudinell studie man følger de samme personer over tid: å undersøke forutsetningene for vital aldring og livskvalitet i eldre år å studere dette i ulike lokalmiljøer og under ulike tjenestemodeller å bidra med kunnskap til en bærekraftig velferdspolitikk i et aldrende samfunn

Den norske studien om Livsløp, aldring, og generasjon -NorLAG Første runde: 2002-2003 Ca. 5 500 personer 40 år + Data samlet av Statistisk sentralbyrå Telefonintervju + postalt skjema + registerdata Andre runde: 2007-2008 73 % intervjuet for andre gang Ca. 15 000 personer 18 år + og landsrepresentativt Samordnet med Generation and Gender Survey (GGS) Ca 20 andre land Tredje runde planlagt: 2016

Helse og livskvalitet Hvordan har eldre i Norge det? Antagelse: Eldre er skrøpelige Antagelse: Livskvalitet er dårligere i eldre år Antagelse: Det er primært menns høye alkoholforbruk som er bekymringsfullt og i sær unge menn Antagelse: Opplevelsene av å ha innflytelse over eget liv blir mindre når man blir eldre

Antagelse: Eldre er skrøpelige Andel (%) menn og kvinner med fysiske helsebegrensninger, etter utdanning og alder, NorLAG (jfr. Kap. 6)

Antagelse: Det er primært menns høye alkoholforbruk som er bekymringsfullt og i sær unge menn

Bekymringsfullt forbruk (drikker over anbefalt grenseverdi). Menn og kvinner 10,0% 9,0% 8,0% 7,0% 6,0% 6,2% 8,2% 6,9% 7,8% 6,0% 5,0% 4,0% 3,0% 3,5% 4,8% 4,2% 5,7% Menn Kvinner 4,5% 2,0% 1,0% 0,0% 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år *Fra kapittel 4: «Alkohol i eldre år: Hvem drikker mer?» av G. K. Løset og B. Slagsvold

Antagelse: Det er primært menns høye alkoholforbruk som er bekymringsfullt og i sær unge menn Svar: Det er gjelder like mange kvinner som menn, og i sær 50-70 åringene.

Antagelse: Livskvalitet er dårligere i eldre år

Antagelse: Livskvalitet er dårligere i eldre år Svar livskvaliteten reduseres nokså lite, inntil livets aller siste fase.

Antagelse: Opplevelsene av å ha innflytelse over eget liv blir mindre når man blir eldre Opplevelse av å ha kontroll er viktig for livskvalitet og helse Opplevelsen påvirkes av nye erfaringer Eksempler på spørsmål i målet: «Jeg har lite kontroll over det som hender meg» «Hva som kommer til å hende meg i framtiden er først og fremst avhengig av meg selv»

Gjennomsnittsskåre for opplevelse av kontroll Endringer i opplevelse av kontroll over 5 år 30 25 20 15 10 5 0 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80-84 Alder *Fra kapittel 25: «Å være herre i sitt liv svekkes følelsen av kontroll i andre halvdel av livet?» av B. Slagsvold og A. Sørensen

Antagelse: Opplevelsene av å ha innflytelse over eget liv blir mindre når man blir eldre Svar: Riktig men først når man er godt opp i 70-årene. Det er 15 år senere enn i USA

Familie og generasjoner: Nye familiekonstellasjoner Mange foreldre og barn tilbringer 60 år sammen 53 % av 30-34-åringer har minst en besteforelder 56 % av 50-59-åringer har foreldre som lever Hvor viktig er familien i eldre år? Familie og velferdsstat: Et bærekraftig samspill? Antagelse: Holdninger om familieansvar for gamle foreldre er svake i Norge

Norsk lovgivning og politikk Vi har: ikke noe lovpålagt ansvar mellom voksne familiegenerasjoner lange foreldrepermisjoner høy barnehagedekning tilbud om skolefritidsordninger Foto: Colourbox

Svært viktig i livet for tiden (%) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Utseende Vekt Bosted Politikk Arbeid/ studier Bolig Fritid Venner Familie Helse Kilde: NorLAG2/LOGG 2007-2008; Aldersgrupper: 18+

Svært viktig: familien og venner (%) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 18-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80-85 Familie Venner Kilde: NorLAG2/LOGG 2007-2008

Besteforeldre bør stille opp ved kriser (% svært enige) 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% kvinner menn 30% 20% 10% 0% Besteforeldre i alderen 50-79 år Kilder: NorLAG1 2002-2003 (N=1965) og SHARE 2004 (N=19751), vektet.

Antagelse: Holdninger om familieansvar for gamle foreldre er svake i Norge

Barna bør ta ansvar for omsorgen når foreldre trenger det (% enig) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % % Agree % Neutral % Disagree 30 % 20 % 10 % 0 % Norway The Netherlands Germany France Hungary Romania Bulgaria Russia Georgia

Holdninger om familieansvar for gamle foreldre er svake i Norge: Tja. Det er færre med positive holdninger i Norge enn i andre Europeiske land. Men mer enn 50% mener mer generelt at: «barn bør ta ansvar for omsorg når foreldre trenger det»

Holdninger versus handlinger Hvem hjelper mor og far med et hjelpebehov? (%) 100 80 60 Mor Far 40 20 0 Ingen Familie Tjenester Kilde: Daatland, Veenstra og Lima; 2007

Sen eller tidlig pensjonering Yrkesaktivitet blant eldre i Norge Antagelse: De nye pensjonistene er et potensiale for sivilsamfunnet Kilde: Solem (2012, 2013).

Pensjonering og pensjoneringsplaner etter alder i Norge (2007-2008) * Ikke vist i figuren: yrkesaktive som har ubesvart på spørsmålet om pensjoneringsplaner (utgjør mellom 1 og 6 prosent på de ulike alderstrinnene), og andelen som verken er alderspensjonister eller yrkesaktive (dvs. arbeidsledige, uføre/syke, hjemmeværende) 100 96 90 80 88 85 70 66 60 50 50 55 40 30 20 10 0 1 6 18 3 2 37 34 35 33 4 10 32 25 20 29 20 23 24 10 28 27 34 20 11 6 5 6 6 10 1 1 1 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 Alderspensjonist Yrkesaktiv med planer om å pensjonere seg neste tre år Yrkesaktiv uten planer om å pensjonere seg neste tre år

Pensjonering og pensjoneringsplaner neste tre år, blant 60-64-åringer * Ikke vist i figuren: yrkesaktive som har ubesvart på spørsmålet om pensjoneringsplaner (utgjør mellom 0 og 4 prosent i de ulike landene) 100 90 80 70 69 63 72 87 80 85 78 73 60 50 48 51 40 30 32 28 25 25 29 26 20 10 0 17 15 15 16 11 12 13 13 11 11 9 9 8 4 5 6 3 4 4 5 4 5 5 6 2 1 Norge Tyskland Belgia Frankrike Litauen Polen Tsjekkia Ungarn Romania Bulgaria Russland Alderspensjonist Yrkesaktiv uten planer om å pensjonere seg neste tre år Yrkesaktiv med planer om å pensjonere seg neste tre år Arbeidsledig, ufør/syk, hjemmeværende m.m.

Din generelle livskvalitet: Oppfatning om pensjonering vil bety forbedring eller forverring * Analysen omfatter personer som er 50 år eller mer og yrkesaktive. Personer med ubesvart/vet ikke er utelatt fra analysen ** «Bedre» tilsvarer «mye bedre» og «bedre», «verre» tilsvarer «mye verre» og «verre». Andelen som svarer «verken bedre eller verre» vises ikke i figuren 90 80 70 66 60 50 40 49 47 42 41 54 30 29 20 10 6 16 11 17 6 19 10 0 Norge Belgia Frankrike Tsjekkia Ungarn Romania Bulgaria Bedre Verre

Fem-års helseendringer etter pensjonsstatus (%), NorLAG panel 50 40 42,1 40,3 39,6 30 33 20 10 18,3 26,7 0 Ingen endring i selvrapportert helse Negativ endring i selvrapportert helse Positiv endring i selvrapportert helse I arbeid Pensjonert

Antagelse: De nye pensjonistene er et potensiale for sivilsamfunnet Etter pensjonering frigjøres mye tid: hva fylles den med? AFP pensjonister øker sin aktivitet mer enn fortsatt yrkesaktive på 5 av 21 områder: håndarbeid, turer, gjøre rent, hjelpe andre og samvær Alderspensjonister øker på 2 områder: Lese bøker og håndarbeid Kilde: Kapittel 15 Etter pensjoneringen mer eller mindre aktiv? Per Erik Solem

Antagelse: De nye pensjonistene er et potensiale for sivilsamfunnet Tja mye frigjort tid ved pensjonering men få er aktive Økt deltagelse ønsket men: Hvor attraktive er mulighetene for deltagelse? Hva motiverer til deltagelse?

Takk til NorLAG-teamet ved NOVA: Britt Slagsvold Per Erik Solem Svein Olav Daatland Katharina Herlofson Thomas Hansen Gøril Kvamme Løset Tale Hellevik Maja Weemes Grøtting Besøk oss på norlag.nova.no

Takk for oppmerksomheten!