Fosseparken, Hellesylt



Like dokumenter
GANGSTI ØYJORDSLIEN - LØVEN

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger

Hemsedal kommune for perioden

Universell utforming av friluftslivsområder - tilskudd til små, synlige tiltak "smått er godt"

Skiltmal for kyststien langs Oslofjorden - Skilting og merking etter anbefalingene i Merkehåndboka. Utarbeidet av Oslofjordens Friluftsråd

Emleimsfjellet/Eikenos Eikenos ligger sør for Emblemsfjellet. Vår vurdering

PROMENADE LANGS HUNNSELVA

DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for

Madeira MD4 MD1 MD5 MD3 MD6 MD2. 5 km

Årstallsteinen på Skiri

Romsdalseggen. Vengedalen

SKJERVSFOSSEN NATURVANDRING TURISTVEGTILTAK

Ta beina fatt! En overordnet mulighetsoppgave om turveier i den urbane delen av Sortland

Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av ))

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon

Turmål: Skistua. Velkommen til storstua i Bymarka

Lille Hjertøya. Tilrettelegging for friluftsliv

Dokumentasjon og analyse av friluftsinteresser i forbindelse med område 2D på Grua

IDEÈR FOR GRØNINGSTRAEN, NOVEMBER 2010

Half Dome. Yosemite National Park, California,

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak

Kvadratur 1. Forslag til utvikling av Liabøparken. 1. Fra matematikken; Bestemmelsen av flatestykkets flateinnhold.

TURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging

MULIGHETSSTUDIE VEGGLI

Bernia rundtur. Benidorm CB6

Turbok for Molde og Omegn

Landmannalaugar Innlandet

Skiltplan, Lomsdal-Visten nasjonalpark

Frognkommune. Vedlegg4.1 HøringsutkastApril2017

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

Tiltak 1: Fagernes park, trasé mot fjorden. Samordnet areal- og transportstrategi for regionssenteret Fagernes Leira

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN PARKERINGSPLASS FOR IDRETTSPLASS. Sist revidert: Vedtatt av kommunestyret: Planid:

Skiltplan for Høytorp fort

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

Furunebba. Sunndalsøra

TEMARAPPORTER TEMARAPPORTER. BERGEN KOMMUNE Fana, Nattland gnr 8 bnr 100 m.fl NATTLAND SKOLE, FORSLAG TIL REGULERING Plannr.

UTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10)

Jørgen Aunaas. Adkomstveger til Svartvika hyttefelt

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Fakta om kommunen (pr )

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA

Planbeskrivelse Reguleringsplan for turveg Røstad

Notat. Til : Bystyrekomite for kultur ( med idrett og kirke) Fra : Rådmannen. Kopi : UTBEDRING/BYGGING AV VEIER OG TURLØYPER

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM

Fv31. Oppegårdveien Trygging av skoleveg Stedsanalyse

REGULERINGSPLAN FOR GNR 31 BNR 2 og 19 GEITANGER I FJELL KOMMUNE FØRESEGNER

Skålatårnet. Stryn. Vår vurdering

Hvem står bak Merkehåndboka

Universell adkomst til rasteplassen ved Rundvannet. Valg av løsning for gjennomføring

Vegvesenet Ikke bare veger. Hilde Gulbrandsen, Statens vegvesen, Region Sør

Gran Canaria II. Åtte turer på Gran Canaria GRII

STØLE HYTTE- OG FRILUFTSOMRÅDE Grimstad

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE

Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert

Formingsveileder. Svodin hyttefelt

TOVE SIVERTSEN FORMINGSVEILEDER DETALJREGULERING FOR FRITIDSBOLIGER PÅ GNR 96 BNR 220, USKAKALVEN PLAN SANDNES KOMMUNE 25.

Rapport Skissefase. BERGEN KOMMUNE Åsane, Ulset, gnr 189 bnr 178, del av bnr 65 Reguleringsplan Ulset Kiwi. Fosse Eiendom AS

Stord kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1:

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Ringsaker. - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 til 4 felt

3. UTSTYR OG ELEMENTER

Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015

Fotturer i Jostedalen

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 0361 SOLASPLITTEN (RV 510)

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Bokn kommune Fakta om kommunen (pr

Bli med TIL TOPPS. Norges sprekeste integreringsarrangement juni 2016

TURORIENTERING SKIGRUPPA T.I.L. 2017

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING

Forslag til reguleringsplan for Stilla badeplass

2.2 SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (2000) Pbl 12-5 punkt 2 - Veg (2010) - Parkeringsplasser (2082)

Løype Klasser Løypelengde Stigning Poster Gafling. 1 H m 170 m H15-16, D17, H m 130 m m 120 m 14 0.

Topptrimmen - Turbeskrivelser

Detaljregulering av Del av Øvre Iladalen, sluttbehandling Planbeskrivelse

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn:

VEGBESKRIVELSE. Turpost 1: JUTULSTEIN

Skilting og gradering. Av turstier og skiløyper

1. SKAVDALSFJELLET, 362 M.O.H, NÆRØY.

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

Gran Canaria. Turbok for Sydenferien Forkortede turbeskrivelser for: Turbokforlaget

Mallorca. Turbok for Sydenferien Forkortede turbeskrivelser for: Turbokforlaget Innhold:

KARTLEGGINGSSKJEMA FOTRUTE

Fangstanlegget i Bånskardet

Symboler. Vandring Skigåing Tursykling

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982

BERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1

OMRÅDEPLAN FOR SØRUMSAND SENTRUM

Leirfjord kommune for

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Bakgrunn... 1 Beskrivelse av området... 2 Alternativer til opparbeidelse av sti... 5 Vurdering av de ulike alternativene... 6 Anbefaling...

Bli med i konkurransen Turmål i Ålesund og omegn! Alle som har funnet minst fem turkoder er med i trekninga av fine premier.

Transkript:

Hellesylt vekst, Stranda kommune Fosseparken, Hellesylt Skisser og ideer Opplevelse og rekreasjon Rundturer, snarveier og gode omveier. Utsiktsplasser, møteplasser, rasteplasser Materialvalg: dekker, kanter og møblering

Bakgrunn for og avgrensing av skisseprosjekt Fosseparken Det ble i 2007 laget en stedsanalyse for Hellesylt sentrum. Som en del av stedsanalysen, foreligger det både en tilstandsanaylse samt visjoner for framtidige utbedringer i sentrum. Dette skisseprosjektet begrenser seg til mer i detalj å se på ønskede og mulige fysiske tiltak i området ved fossen, fra Høge bru over fossen i vest og til Hellesylt bro i osen i øst. Vi har derfor valgt å kalle prosjektet Fosseparken. Tiltakene skal i neste omgang koordineres med et allerede igangsatt arbeid med lyssetting av fossen.

Utvikling av Fosseparken, hva er viktig? Hellesylt er et yndet mål for turister. Vill natur, med fjorder, fjell og fosser kan oppleves på nært hold her innerst i en vestlandsk fjordarm. Hølen er det sentrale plass-rommet på Hellesylt. Sett fra tettstedet og fjorden blir fossen og Høgebru fondveggen i dette vann-rommet. Et spesielt og vakkert sted, et møtepunkt mellom natur og kultur. Med bedre tilrettelegging rundt fossen kan inntrykkene her oppleves enda sterkere: En må gjøre fossen mer tilgjengelig for opplevelse. - Flere og bedre stier: Gir mulighet for rundturer, snarveier og omveier fram og tilbake. Valget er opp til den enkelte når mulighetene er der! - Flere plasser med bedre utsikt - Tettere på fossen: se, høre, kjenne, føle, smake, ta på? - Generelt bedre kvalitet: på stier, plasser, elementer og møblering

Universell utforming - alle skal ha et tilbud Tiltretteleggingstiltak skal så langt det er mulig være tilrettelagt for alle brukergrupper. Definisjon fra Statens byggtekniske etat på universell utforming. Universell utforming er utforming og sammensetning av ulike produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og spesiell utforming. Naturgitte forutsetninger setter klare begrensninger i hvilke områder som det er både mulig og landskapsmessig forsvarlig å tilrettelegge ut fra universell utforming. Det er desto viktigere med en god tilrettelegging på de områdene hvor alle kan gis tilgang. Buen som omfavner fossen, fra Hølen, via Hellesylt bro og til det restaurerte kvernhuset nord for fossen blir i den sammenheng et sentralt område.

Forslag til tiltak Nye stier og tiltak på de eksisterende gangårene I dag er det begrensede muligheter til ferdsel og opphold oppetter fossen. Dagens situasjon er riksvegen på sørsiden av fossen og kloppene på nordsiden: begge med dårlig kontakt med fossen. Kontakten med Hølen er imidlertid god både på nord- og sørsiden, men spaserturen går gjennom utflytende, triste asfaltareal. I tillegg til disse gangmulighetene opp langs fossen og rundt hølen, har stedet de gamle brautaene: idylliske grusstier i det opprinnelige tettstedet, med steintrapper innlagt der det er bratt. Vi ønsker å legge til rette for både rundturer, snarveier og gode omveier i Hellesylt. Da handler det både om å forbedre de eksisterende gangmulighetene, samt skape nye. Kloppene: Vi har vurdert en omlegging av øvre del av kloppene. En kunne da oppnådd en noe slakere tursti, men gevinsten ville blitt minimal i forhold til de terrenginngrepene dette ville medført. Vi anbefaler derfor at turvegen får ligge som den er, men at en skifter ut dagens guardrail til et gjerde som harmonerer mer med omgivelsene og bruken som turvei. Rundt hølen: Tiltak her er omtalt under steder og plasser. Tiltakene retter seg både mot gående og mot de som ønsker å oppholde seg langs denne vannbuen. Brautene er ok som de er, de oppleves som helt riktige i det miljøet de går gjennom, og anbefales å være en mal for de turstistrengene som foreslåes oppover langs fossen.

Nye stier med brautaene som mal: Naturtilpassede, enkle grusstier, med steintrapper lagt inn der terrenget krever dette. På ekstra bratte partier foreslår vi at det benyttes tretrapper i en konstruksjon som tilpasses terrenget. Mål for nye stitaseér: Vakre stier og konstuksjoner som underordner seg og fremhever både terreng og vegetasjon. Stilenkene skal ha benker underveis, til hvile og utsikt. Det er under planlegging å lyssette fossen. Dette kan utnyttes også med tanke på bruken av turstilenkene: En natt-tur i natur, med lyssatt foss kan bli en attraksjon i seg selv.

Utsikt-/opplevelsespunkter, steder og plasser, øvre del Utsiktplass 1: Støpt plass som etter hvert trenger opprusting. Plassen og betongelementene er såpass forfalt at det anbefales vurdert å etablere en helt ny plass: Avrundet form, med transparent gjerde og steinelementer til å sitte på. Dersom en ønsker å ruste opp eksisterende konstruksjon, bør den først vurderes mht teknisk tilstand. Dersom den er bra nok, er det en mulighet å forblende både golv og brystning med f.eks skifer.

Utsiktsplass 2: Dagens kryss mellom Kloppene og avstikker ut til utsiktspunkt 2. Dette er utsiktsplassen de fleste vil føle seg trygge på. Stigningen opp hit er 1:7, så den tilfredsstiller ikke kravene til universell utforming, men terrenget umuliggjør slakere adkomst. De fleste vil imidlertid være i stand til å ta seg fram til dette punktet. Det anbefales at stedet omarbeides slik at det oppfattes som en plass i stedet for et vei-/stikryss.

Utsiktsplass 3: Plassen for de litt mer spreke. Stien som fører fram hit er smal og bratt, men du kommer til et punkt ved fossen hvor du virkelig opplever den på nært hold. Stedet har spor etter tidligere utnytting av vannkraften her. Nedre plass: Kun en svært enkel tilrettelegging foreslås her. En smal sti tar av fra hovedstien, føres gjennom skogen og til en benk i overgangen mellom skog og bart berg. En lavt, transparent gjerde markerer at det er hit men ikke lenger det er trygt å bevege seg. En infotavle kan opplyse om fossen og gjettegrytene som befinner seg utenfor gjerdet, der folk evt. må bevege seg på eget ansvar, det anbefales ikke at det tilrettelegges for ferdsel lenger ute.

Midtre plass: Med et tilrettelagt stisystem på sørsiden av fossen, foreslår vi at det etableres flere mindre plasser oppover langs fossen, til opphold, utsikt, lek, ro. Midtre plass utstyres med benker og legges med utsikt til fossen. Høge plass: Dette er endeplassen for stien på sørsiden av fossen. Et naturlig mål og en rasteplass før en tar turen nedover igjen, evt. om Høge bru. Et enkelt arrangement for grilling kan vurderes på denne plassen, evt i kombinasjon med et tak. Plassen knyttes til Høge bru med en trappeløsning. En har da mulighet til en rundtur slik at en får med seg begge sider av fossen. Riksveg 60: Statens vegvesen skal utbedre vegen på strekningen forbi Hellesylt. Det er spilt inn forslag til forbedringer også for gående som kommer over Høge bru og opp Kloppene. Bl.a. er det ønskelig med en bedre forbindelse til Vandrerhjemmet. Disse tiltakene er ikke tatt inn i skisseplanen, men er fra vår side sett i sammenheng med den. Det er nå naturlig å avvente den videre prossessen for veiprosjektet.

Nedre del: Hølen Hellesylt bro Fosseparken Denne strekningen ligger nede på flata, og kan tilrettelegges for alle. Buen som omfavner fossen blir derfor et sentralt område mht å oppleve naturkreftene i Hellesylt. Det handler her om en utbedring av golv og kanter, i tillegg til å gjøre området mer attraktivt for tilrettelagte og spontane aktiviteter. Hølen - Hellesylt bro Den aller eldste delen av Hellesylt ligger i området ved Hølen. Dette er det opprinnelige tettstedet, og har bevart mye av karakteren. Det anbefales at dette området i større grad tilrettelegges for ferdsel og opphold. Kantene mot hølen strammes opp, vi foreslår en kombinasjon av kaidekke i tre på den innerste delen av området, mens en ut mot Hellesylt bro bygger en ny forstøtningsmur i naturstein. Uteservering og handel hadde vært ok i sonen inn mot stallene, og med et torg i overgangen mot Hellesylt bru. Hellesylt bro Fosseparken Omformingsområdet på nordsiden av hølen forelslås bearbeidet etter samme prinsipp som sørsiden: Kantene mot hølen strammes opp, vi foreslår en kombinasjon av kaidekke i tre på den innerste delen av området, mens en ut mot Hellesylt bro bygger en ny forstøtningsmur i naturstein. Ved ankomst til fosseparken, går kaidekket over i en grønn lunge hvor fossen kan oppleves på nært hold av alle. Dette er parken som alle når og kan benytte. Grønne plener, stier, sittesoner og varierende vegetasjon gir en ramme for ulike opplevelser.

Materialvalg Dekker og kanter Overgangen land vann bør få en strammere karakter. Kaidekke i kombinasjon med ny forstøtningsmur i naturstein foreslåes. Stiene får et enkelt grusdekke. Steintrapper legges der dette er gunstig, jfr de gamle brautene, tretrapper bygges der terrenget anses for bratt til naturlige steintrapper. Gjerder Eksisterende gjerder både i Kloppene og som avgrensing ut mot fossen dominerer stier og oppholdsplasser på en lite positiv måte. Kloppene: Gjerdet er kraftig overdimensjonert i forhold til stiens bruk. Stien brøytes ikke, og gjerde burde derfor vært utformet som en lett og pen avgrensing mot fallende terreng. Stål/wirer-gjerde kan være en aktuell løsning, den tar opp høgdeforskjeller på en tilforlatelig måte. Ellers er det flettverksgjerder i ulike utførelser som preger området rundt fossen. Det anbefales generelt at gjerder generelt skiftes ut. Møblering For fosseparken kan en mht materialer spille videre på de tiltakene som er gjort ved den rehabiliterte mølla. Her er det brukt naturstein i grove dimensjoner. Forslag om kraftige steinmøbler i fosseparken. Enkle trebenker langs stiene oppetter fossen.

Skilt/informasjon Det er behov for skilting og informasjon på ulike nivå. Pr i dag det begrenset med skilting i området. De ulike brautaene er skiltet med treskilt med navna innfreset. Dette kan være en løsning også for enkel skilting av turveiene. Det anbefales at det i tilfelle jobbes videre med en prototype på et treskilt med fundament. Alternativt kan en ta utgangspunkt i en bruk av stabbesteiner, et velkjent element knyttet til ferdsel i bratt vestlandsnatur. En stabbestein står allerede ved den rehabiliterte mølla. På stabbesteiene kan en feste inn metallskilt med info, men også benytte de som veivisere til ulike plasser underveis. Til mer sentrale infotavler er det aktuelt å tenke seg en forenklet utgave av verdensarvinfoskiltet som er satt opp ved Hellesylt bro. Det er her snakk om relativt store konstruksjoner, og en kombinasjon av metall og glass er et godt utgangspunkt for å få til smekre løsninger i Hellesylt sentrum.