1 S i d e Kristendom og kirkebygg Fra slutten av 900 tallet innføres kristendommen i Norge og i Hålogaland. Etter hvert bygges det mange kirker i Nord-Norge, kanskje så mange som 97 stykker. Først kirker av tre, såkalte stavkirker. Ingen av de stavkirkene som vi antar ble bygget i Nord-Norge er bevart. I Norge er det bevart 28 stykker. De eldste stavkirkene som står i Norge går tilbake til 1100-tallet. Visste du at en norsk stavkirke står i Polen? Stavkirken fra Vang i Valdres ble flyttet til Karpacz i 1842! Fram til året 1536 var den norske kirken katolsk. Stavkirke De første kirkene i Norge var stavkirker. Det ble bygget stavkirker i andre deler av Europa også men det er kun i Norge at denne kirketypen er blitt bevart. Stavkirkene er derfor blitt Norges betydeligste bidrag til Europeisk byggekunst. De er en viktig del av Norges arv i tre. En stavkirke er et kirkebygg i tre. Stavkirkene har fått sitt navn etter hjørnestolpene som kalles staver. De første stavkirkene var en enkel type, med vegger av jordgravde stokker satt side om side. Neste ledd i utviklingen var kirker med skjelettvegg med jordgravde stolper (staver) og utfyllende plankevegg som hvilte på svill mellom stolpene (stavene). Den fullt utviklede stavvegg med hjørnestolper som hviler på en svill som igjen ligger på stein for å unngå råte. Dette systemet bygger på en ramme av sviller, som de kraftige hjørnestolpene (stavene) hviler på; oventil var disse igjen bundet sammen av et tilsvarende rammeverk (stavlægjer). Mellom disse rammer var veggplankene (tilene) felt inn. Jordgravde stokker. Jordgravde staver, vegg på svill Fullt utviklet stavvegg
2 S i d e Ulike typer stavkirker De tidligste stavkirkene var enkle og små bygninger. Et rektangulært hovedrom som kalles skip, og et smalere kortilbygg mot øst. I Nord-Norge og på Island kan disse kirkene hatt torvvegger og torvtak for bedre isolering. Ingen slike kirker er bevart men det er laget rekonstruksjoner både på Island og Grønland. Haltdalen stavkirke er et godt eksempel på den enkle typen stavkirker i Norge. Den er fra 1100-tallet og de første kirkene i Nord-Norge kan godt ha sett slik ut. Haltdalen stavkirke fra 1100-tallet Den virkelige storhetstiden for stavkirkene var på slutten av 1100- og begynnelsen av 1200-tallet. Stavkirkene utviklet seg mye på denne tiden. Kirkene fikk på denne tiden et hevet midtrom. I stavkirkene med hevet midtrom danner skipet et sentralrom med tilnærmet kvadratisk grunnplan og består av et hovedrom som reiser seg tårnaktig på høye stolper.
3 S i d e Et typisk eksempel på en slik kirke er Borgund Stavkirke. Visste du at alle kirker ligger med lengderetningen fra øst mot vest? Kortilbygget er alltid i øst. Borgund stavkirke fra ca.1150-1250 e.kr. For de aller fleste er denne typen stavkirker de vi tenker på når vi hører om stavkirker. Byggematerialer Det var viktig å ha godt og riktig type trevirke til stavkirkene. Vanligvis benyttet man furu i Norge. Byggemåten til stavkirkene gjorde at enkelte deler av bygget var mer utsatt enn andre. Dette var spesielt stavene, svillene og taksponene. Til dette foretrakk man malmfuru. Malmfuru er furu som har hatt sein vekst. Malmingen skjer ved at harpiksen i treet stopper til porene i midten av treet slik at det dannes en mørk kjerne som forsterker furua. Malmfuru er derfor naturlig impregnert. Malmfuru var tilgjengelig lokalt også i Nord-Norge. Byggingen ble gjort med håndredskaper som øks og kniv, og stavkirkene ble holdt sammen ved hjelp av tapper og kiler og helt uten bruk av spiker. Det viktigste redskapet var øksa. Å bygge større bygg av tre var noe befolkningen i Nord-Norge kunne før kristendommen og kirkebyggene kom. Det var ikke nødvendig å lære opp nye håndverkere for å kunne reise en stavkirke. Da var det kanskje annerledes med steinkirkene?
4 S i d e Steinkirkene i Nord-Norge Stein ble ikke brukt til større bygninger i Nord-Norge før kirka kommer. Det var derfor ingen som kunne dette lokalt. Til dette måtte det derfor ekspertise og håndverkere til utenfra. Fra slutten av 1100 tallet bygges det også noen steinkirker Nord-Norge. I alt 11 steinkirker ble reist i Hålogaland i middelalderen. Fra nord til sør var disse; Trondenes, Ibestad, Steigen, Bodin, Gildeskål, Dønnes, Herøy, Alstahaug, Tjøtta, Tilrem og Brønnøy. Kun syv av disse finnes i dag, og flere av disse syv er ombygget. Fra hov til kirke Før Norge ble kristnet, dominerte Åsatroen blant den norrøne befolkningen. Samene hadde sin egen tro og egne guder. I denne førkristne perioden ble de religiøse ritualene ble utført på gården. Ritualene ble ledet av storbonden eller høvdingen. Høvdingen var altså både en politisk, økonomisk og religiøs leder på en gang. De eldste kirkene i landet var små gårdskirker reist av høvdingene eller storbøndene. Også kongen reiste kirker, dette var såkalte hovedkirker. Innføringen av kristendommen fant sted først i de øverste lagene i befolkningen i aristokratiet. Religionsutøvelsen hadde tradisjonelt blitt ledet av samfunnets ledere; høvdingene og slik kom det også til å bli med den nye religionen. I den første kristningsperioden rundt år 1000 e.kr. var både prester og bisper en del av kongens følge (hirdbisper). Fra Tor og Odin til Jomfru Maria og Jesus Overgangen fra den gamle gudelæren til kristendommen var en gradvis prosess som endte i en etablert offisiell kirke med enerett på religiøs forkynnelse og gudsdyrkelse. Odin Det første møte med kristendommen fant sted gjennom viking- og handelsferder så tidlig som på 700 800 tallet. Fra sagalitteraturen kan vi lese om en rekke brutale konfrontasjoner mellom misjonskongene og befolkningen i tiden mellom 995 og 1030. Kristningen av landet var ikke bare et religionsskifte, men også en endring i styresett fra høvdingdømme til rikskongedømme. Den nye religionen kom til å legitimere rikssamlingssprosjektet til misjonskongene. Kirka på sin side var i den eldste kristningsfasen avhengig av kongsmakta for både sin egen sikkerhet og for den økonomiske gjennomføringen av misjonen. For kirka ble det utover i mellomalderen viktig å bygge ut sin egen kirkeorganisasjon. Innføringen av tienden som kom til å sikre kirkas egne inntekter ble ett viktig punkt i dette prosjektet. Samtidig
5 S i d e kom etableringen av erkebispesetet i Nidaros i 1152/53 til å bli svært viktig. I løpet av mellomalderen bygde kirka seg opp til å få en sterk religiøs, økonomisk og politisk posisjon i samfunnet. Religionsskiftet hos samene Samene var svært forskjellig fra sine norske naboer, de hadde sitt eget språk, egne klær og de bodde utenfor det norrøne samfunnet. Samenes land ble kalt Finnmórk (som ikke må forveksles med dagens Finnmark), og var i de indre fjordstrøkene og i innlandet. Finnmórk var administrativt utenfor det norrøne kongedømmet, og samene var heller ikke kongens og høvdingenes undersåtter på samme måten som den norrøne befolkningen. Finnmórk strakte seg fra de indre delen av Sør-Norge nordover hele Nordkalotten, og omfattet også de indre delene av øyene langs kysten. Kong Håkon Håkonsson bygget i ca. 1250 kirker på Tromsøya og på Evenes i Ofoten som misjonskirker for hedningene. Hedningene i denne sammenheng var den samiske befolkningen. I 1307 var kirken i Vardø den ytterste utpost mot hedningene. Fra 1300-tallet begynte misjoneringen blant samene. Først på 1600- og 1700-tallet ble denne trappet kraftig opp. Da ble runebommer brent og samisk religionsutøvelse aktivt forfulgt, slik man hadde brent de gamle gudehovene til den norrøne befolkningen 600 år tidligere.
6 S i d e Bevarte stavkirker i Norge Borgund Eidsborg Flesberg Garmo Gol Grip Haltdalen Hedalen Heddal Hegge Lærdal, Sogn og Fjordane Tokke, Telemark Flesberg, Buskerud Maihaugen, Oppland Norsk Folkemuseum, Oslo Kristiansund, Møre og Romsdal Sverresborg, Sør-Trøndelag Sør-Aurdal, Oppland Notodden, Telemark Øystre Slidre, Oppland Hopperstad Vik, Sogn og Fjordane Høre Høyjord Kaupanger Kvernes Lom Lomen Nore Reinli Ringebu Rollag Rødven Røldal Torpo Undredal Urnes Uvdal Øye Vang, Oppland Andebu, Vestfold Sogndal, Sogn og Fjordane Averøy, Sogn og Fjordane Lom, Oppland Vestre Slidre, Oppland Nore og Uvdal, Buskerud Sør-Aurdal, Oppland Ringebu, Oppland Rollag, Buskerud Rauma, Møre og Romsdal Odda, Hordaland Ål, Buskerud Aurland, Sogn og Fjordane Luster, Sogn og Fjordane Nore og Uvdal, Buskerud Vang, Oppland
7 S i d e