|
|
- Sigrid Christensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11 Fra hedendom til kristendom i Nord-Norge Øyvind Norderval Det første misjonsframstøt mot Nord-Norge skjedde våren 999. Da drog, ifølge sagaen, Olav Tryggvason, fulgt av hirdbiskopen Sigurd og ((en stor og vakker hænj, på kristningstokt til Hålogaland. Hvor kongen kom, bød han alle mennesker å ta dåpen og den rette tro. Ingen turde å motsi ham, og slik ble hele landet kristnet. Hvilken rekkevidde hadde denne begivenheten ved forrige tusenårsskifte? Det er ingen grunn til å betvile at kong Olav foretok denne reisen, eller at hans misjonsmetoder var mer preget av tvang enn av frivillig omvendelse. Men det er liten grunn til å anta at omfanget kan ha vært så betydelig som det Snorre gir den kristne heltekongen æren for. Overgangen fra hedendom til kristendom har vært en så omfattende forandring i Nord-Norges kulturelle liv at kristningsprosessen i landsdelen må ha foregått over en lang tidsperiode. Denne prosessen tok betydelig lengre tid her nord enn i det sørlige Norge pga. at befolkningen bestod av både håløyger og samer med hver sin religiøse forankring, og som representerte både bofasthet og nomadekultur spredt over et stort geografisk område. Like fullt representerer dette angivelig første misjonsframstøtet ved forrige tusenårsskifte et viktig veiskille for den videre kulturelle og politiske utvikling i 10 landsdelen. Landsdelen ble brakt inn i det kristne rikskongedømmets maktsfære. Det var maktpåliggende for kongemakten at dens ideologiske grunnlag ble delt av befolkningen i de områder kongen la under seg. Politiske maktambisjoner og misjon gikk derfor hånd i hånd. Imidlertid har nok kristendommen vært kjent av nordlendinger før denne tid. Det bevitnes bl.a. av Ottars besøk hos den kristne kongen Alfred i W essex en gang på 880-tallet. Ottar har neppe vært alene om å dra på handelsferd til sydlige og vestlige land og slik fått kontakt med kristen kultur. Kanskje kan noen ha vendt om til den kristne tro og latt seg døpe før de har vendt hjem til Nord Norge. Det vet vi ingenting om. De tidligste nordnorske gravfunn som muligens kan tolkes i kristen i retning, dateres til siste del av 900-tallet, altså omtrent samtidig med Olav Tryggvasons misjonstokt. Faktisk er kildematerialet, både det fysiske og det skriftlige, ytterst sparsomt fram til tallet. Det skriftlige kildemateriale har dessuten en kristen tendens og representerer den seirende parts forståelse av trosskiftet. Derfor er det svært vanskelig å avgjøre eksakt hvordan mønsteret for kristningsprosessen her i nord har vært i denne perioden. Med dette in mente skal vi i det følgende prøve å trekke noen linjer. Nord-Norge og rikskongedømmet Nord-Norge var et viktig område for rikskongedømmet. Ikke minst var Hålogaland viktig økonomisk pga. de rike fiskeressursene. I tillegg kom den såkalte finneskatten som de rike håløygættene innkrevde i Finnmark. Allerede i Ottars beretning fra slutten av 800-tallet heter det at den største
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38 samer. Mye tyder på at samene og den norrøne befolkningen delte visse grunnleggende religiøse forestillinger, basert bl.a. på fler-guderi, seid og magi, som i den før-kristne perioden skapte større gjensidig forståelse og respekt enn det som ble tilfelle etter kristendommens introduksjon. I sagaene blir samenes magiske ferdigheter framhevet og mye tyder på at de opptrådte som healere, rådgivere og læremestre i magi for norrøne stormenn. Det fortelles også om at da de nordnorske høvdingene sloss mot kristendom og rikskonge fikk de hjelp av samenes magiske ferdigheter til å skaffe seg spesielt farlige våpen og usårlige kofter. De hadde en felles interesse av å bekjempe kristendommen, og samer deltok derfor på den hedenske siden i striden. Denne «magiske» forbindelsen blir ikke tolerert etter kristendommens seier, noe som kommer til uttrykk i de tidlige norske kristne lovene som ble nedskrevet på begynnelsen av 1100-tallet. Her heter det blant annet at det er forbudt å fara a Finnmerkr at spyrja spa (å dra til Finnmarken for å bli spådd) eller å trua d Finnar (å «tro» på samer). Overtredelser ble sh affet med lov- og fredløshet. Nye skikker I størstedelen av jernalderen forholdt samene seg til nærliggende norrøne og finske bondesamfunn, og hadde et avklart og avgrenset forhold til disse. Fra 1000-tallet av befinner samene seg i den situasjon at de er ht1kket inn en storpolitisk rivalisering om de ressursene de produserer. Dette sammen med kristningen av det norrøne samfunnet gjorde at samene havnet i en langt mer økonomisk og kulturelt presset situasjon enn tidligere. Hvordan forholder samene seg til dette presset og hvilke konsekvenser fikk det? Et forhold er at samene må øke sin produksjon betraktelig for å imøtekomme den økte etterspørselen på det europeiske skinnmarkedet. Dette førte til større spesialisering mot visse ressurser og som følge av dette trolig til økt avhengighet av produkter utenfra. Fangstområdene ekspanderer, noe som blant annet gir seg utslag i at bruken av høyfjellsområdene i Skandinavia blir kraftig intensivert. Den økte ettespørselen kan ha skapt knapphet på visse ressurser og medført behov for en strengere territoriell inndeling, dvs. en klarere markering av grensene mellom de ulike samiske samfunnenes fangstområder. Det arkeologiske materialet fra denne perioden, først og fremst gravgaver, vitner også om en tiltakende sosial ulikhet internt i det samiske samfunn og tyder på at de ressurser som ble pløyd tilbake til samene ikke nødvendigvis ble likt fordelt. Det mest framtredende trekket ved arkeologiske materialet fra det samiske området i denne perioden er likevel en omfattende oppblomstring og spredning av likeartete rituelle ytringer. Denne økte rituelle aktiviteten kan leses både som en sterkere etnisk markering og som en omfattende kulturell konsolidering blant samene. Fra vår egen tid har vi mange eksempler på hvordan mennesker søker sammen om ritualer og symbolske handlinger når det samfunn de lever i rammes av kriser eller utsettes for store påkjenninger. Dette skjer blant annet fordi disse handlingene, gjennom å understreke felles verdier og tradisjoner, føles styrkende for samholdet og den indre solidariteten. Dette kan kanskje forklare den økte rituelle aktiviteten blant samene for 1000 år siden. Presset utenfra kan ha vært følt som en trussel mot sentrale kulturelle og sosiale verdier, og blitt forsøkt motvirket gjennom en slik rituell mobilisering. Konkret kommer dette til uttrykk gjennom tilkomst og spredning av flere sentrale religiøse manifestasjoner. I vikingtid og tidlig middelalder brer en spesiell gravskikk seg over store deler av det samiske bosetningsområdet. Denne såkalte «urgravskikken» gikk ut på å svøpe den døde i never og gravlegge liket i urer eller bergsprekker. Som Audhild Schanche har påvist i sin avhandling Graver i ur og berg, oppstår denne gravskikken allerede i siste årtusen før Kristus, men urgraver som er eldre enn vikingtid kjennes bare fra Varanger-området. Samtidig med at urgravskikken nå tas i bruk av mange samer, brer det seg også en annen rituell praksis blant dem: bjørnebegravelser. Denne skikken med å begrave beinene av bjørnen etter at den var spist, hadde sammenheng med bjørnens hellige status blant samene. Som Ragnhild Myrstad har vist, kjennes denne skikken tilbake til eldre jernalder i avgrensete områder av Nord-Norge. Men fra siste del av vikingtid blir den en allment 37
39
40
41
42
43 Det europeiske felleskapet før EU Fra Roma til Nord-Norge i mellomalderen Keth E. Lind I løpet av 900- og 1000-tallet gikk store deler av Skandinavia over fra norrøn til kristen religion. Utover i mellomalderen, tallet, ble også størsteparten av de nordligste kystområdene i Nord-Norge innlemmet i det europeiske kristne fellesskapet. Den romersk-katolske kirke skapte gjennom kristendommen den religiøse basis for europeisk universialisme i mellomalderen. Dagens Europadebatt preges på mange måter av tidligere tanker. En felleseuropeisk bevissthet ble til i mellomalderen, men var forberedt ved minst fire avgjørende hendelser i tiden fra 400-tallet f.kr. til 400-tallet e.kr.; utbredelsen av den greske kultur i middelhavslandene, opprettelsen av det romerske keiserriket, grunnleggelsen av den katolske kirke og endelig de germanske folkestammers inntrengen på det romerske imperies orru åde. Kristendommen skapte gjennom den katolske kirke den religiøse basis for europeisk universialisme. På 300-tallet e.kr. ble latin opphøyet til felles romersk-katolsk kirkespråk, og Roma var sentrum for den vestlige kristenhet. Motsetningen til «fremmede» ikkekristne folkeslag styrket den europeiske enhet. Men til tross for motsetningene til arabere, mongoler og tyrkere ble den europeiske enhet aldri gjennomført på det politiske området i mellomalderen. Det ble den romersk-katolske kirke som 42 for alvor førte den europeiske universialismen videre. «Republica Christiania» - det kristne samfunnet - ble en benevning på det romersk-katolske Europa. Bortsett fra muslimene i Spania og i Middelhavsområdet var hele Sør-og Vest-Europa kristnet før 1000-årsskiftet. I Nord- og Øst-Europa fantes andre religioner enn kristendommen; hos slaviske, finske, samiske og nordiske folk. Disse områdene hørte ikke til et integrert Europa, som på denne tiden var synonymt med den vestlige kristenheten. I løpet av 900- og tallet ble store deler av Skandinavia innlemmet i det romersk-katolske europeiske mellomaldersystemet. Samtidig, mot slutten av 900-tallet, ble Russland kristnet fra Byzants (Konstantinopel), og ble dermed inkorporert i den østlige gresk-ortodokse kristenhet. Gjennom hele det europeiske kontinentet gikk det, fra slutten av 900- tallet, en kristen grenselinje som kun med ubetydelige endringer ser likedan ut i dag som i tidlig mellomalder. Europa ble konstituert som den latinske kristenhet, og den europeiske identiteteten ble utviklet parallelt med den romersk-katolske. De byzantiske gresk-ortodokse områdene, inkludert Russland, inngikk ikke i dette europeiske fellesskapet. Med opprettelsen av erkebispesetet i Nidaros i 1152/53 ble grunnlaget lagt for en sterk nasjonal organisasjon med kontroll over åndelige spørsmål og materielle ressurser, men tilknytningen til Roma gjorda at kirka i Norge var en fast del av den europeiske katolske tradisjon. Roma og Nord-Norge Fra kristendommens innføring i Norge tidlig på 1000-tallet til kirkebyggingen var ført opp til Trondenes i Sør-Troms, gikk det relativt kort tid. I følge sagaen
44
45
46
47
48
49
Bergljot Solberg. Jernalderen i Norge. Ca. 500 f.kr.-1030 e.rr. Cappelen Akademisk Forlag
Bergljot Solberg Jernalderen i Norge Ca. 500 f.kr.-1030 e.rr. Cappelen Akademisk Forlag Innhold Forord 11 1. Innledning 13 2. Kilder og metoder 16 Materiell kultur som kildemateriale 16 Natur og naturhistorisk
DetaljerRAUD DEN RAMES RIKE. Gravhaug i Raud den Rames rike. Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune.
RAUD DEN RAMES RIKE Gravhaug i Raud den Rames rike Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune. Produsent: Stiftelsen Ragnhilds drøm Forfatter og instruktør:
DetaljerReligion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold. Lisbeth Mikaelsson
Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold Lisbeth Mikaelsson Førkristen religion: norrøn hedendom Trosskiftet til kristendommen skjedde gradvis 800 1200. Slaget på Stiklestad i 1030
DetaljerARV I TRE. En stavkirke er et kirkebygg i tre. Stavkirkene har fått sitt navn etter hjørnestolpene som kalles staver.
1 S i d e Kristendom og kirkebygg Fra slutten av 900 tallet innføres kristendommen i Norge og i Hålogaland. Etter hvert bygges det mange kirker i Nord-Norge, kanskje så mange som 97 stykker. Først kirker
DetaljerINNHOLD. Innhold. Forord 11
INNHOLD Innhold Forord 11 Innledning: Kristendom i vår tid 13 Hva er kristendom? 17 Kristendom som praksis og identitet på samfunnsnivå 18 Problemer med tall 19 Strukturen i boka regional framstilling
DetaljerFORSLAG TIL ÅRSPLANER
Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har
DetaljerKristendommen og andre kulturer
Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden
DetaljerFor lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen:
FORSLAG TIL ÅRSPLANER I RELIGION OG ETIKK Spesielt når et fag er nytt, eller når en lærer har et fag for første gang, er det viktig å utarbeide årsplaner for faget. Det er nødvendig for å sikre en rimelig
DetaljerHVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?
1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.
DetaljerLast ned Katolsk kirkeliv i Norge gjennom 1000 år. Last ned
Last ned Katolsk kirkeliv i Norge gjennom 1000 år Last ned ISBN: 9788270243150 Antall sider: 232 Format: PDF Filstørrelse:13.13 Mb Det begynte med at vikinger i år 793 plyndret klosteret på Lindisfarne
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over
DetaljerLast ned Nordiske og fellesgermanske hedenske motiver i middelalderens engelske kristne herskerpropaganda - Oddgeir Hoftun.
Last ned Nordiske og fellesgermanske hedenske motiver i middelalderens engelske kristne herskerpropaganda - Oddgeir Hoftun Last ned Forfatter: Oddgeir Hoftun ISBN: 9788230014172 Antall sider: 431 Format:
DetaljerLast ned Nordiske og fellesgermanske hedenske motiver i middelalderens engelske kristne herskerpropaganda - Oddgeir Hoftun.
Last ned Nordiske og fellesgermanske hedenske motiver i middelalderens engelske kristne herskerpropaganda - Oddgeir Hoftun Last ned Forfatter: Oddgeir Hoftun ISBN: 9788230014172 Antall sider: 431 Format:
DetaljerHVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.
HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale
DetaljerRLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn)
RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn) 1. Forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende
DetaljerSandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.
Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2017-2018 FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk. Uke Kompetansemål Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler Annet Den katolske kirke: - Kjennetegn s. 30-36
DetaljerFigur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje).
Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Innenfor de registrerte stolpehullene og svillsteinene midt på kilrkegården
DetaljerHoldninger til jøder og muslimer i Norge 2017
Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 Spørsmål og svar: 1. Hvorfor gjennomfører HL-senteret slike spørreundersøkelser om holdninger til minoritetsgrupper? Befolkningsundersøkelser om holdninger
DetaljerÅrsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 9. klasse
Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 9. klasse 2017 2018 Faglærer: Runar Haarr Timetal: 1t pr. veke. Læreverk: Under same himmel 2 Side 1 av 6 Arbeidsmåtar i faget: Utvikle faglig innsikt,
DetaljerLærar: Eva Madeleine Buer
FAGPLAN Lærar: Eva Madeleine Buer Fag: KRLE Trinn: 9 Periode: 2016/2017 Kompetansemål Lærestoff/Tema Arbeidsmetode Vurdering Tid Buddhisme, og aktuelle hendingar Forklare særpreget ved buddhisme og buddhistisk
DetaljerOlsok 2018 (988 år etter Olav Haraldsons død på Stiklestad)
Olsok 2018 (988 år etter Olav Haraldsons død på Stiklestad) «29. juli er årsdagen for slaget på Stiklestad i 1030. Olsok har vært offisiell flaggdag i kongeriket siden 1930 og regnes som en milepæl i kristningen
DetaljerPå sporet av Jesus.l Kristendommen
Årsplan i KRLE 8.trinn 10.trinn KRISTENDOM Kompetansemål: forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende Går igjen i alle
DetaljerKommunikasjonsplattform. for Den norske kirke. DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet
Kommunikasjonsplattform for Den norske kirke DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kommunikasjonsplattform for Den norske kirke ISBN 13: 978-82-7545-066-9 Flere eksemplar kan bestilles fra: Kirkerådet Postboks 799
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2018-2019 FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk. Uke Kompetansemål Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler Annet 33 Kap. 2: Den katolske kirke: Katolsk og
DetaljerI dette kapitlet skal du lære om hva respekt og toleranse er, og om hvorfor det er nødvendig med kunnskaper om andre religioner og livssyn.
I dette kapitlet skal du lære om hva respekt og toleranse er, og om hvorfor det er nødvendig med kunnskaper om andre religioner og livssyn. overfor mennesker som de er dypt uenig med. kunnskap. I dette
DetaljerKonf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise
Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes
DetaljerDen kirkehistoriske utfordring
Senter for middelalderstudier Skrifter nr. 19 Den kirkehistoriske utfordring Steinar Imsen (red.) -tapir akademisk forlag Innhold Forord 9 Norsk kirkehistorie - tradisjoner og utfordringer Sverre Bagge
DetaljerKyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013
Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Fag:RLE År: 2012/2013 Klasse: 8abc Lærer: Håvard Herseth og Sveinung Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Arbeidsmetode Delmål Vurdering Årshjul 34-37 Å
DetaljerLæreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et
DetaljerLæreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006
Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2019-2020 FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk. Uke Kompetansemål Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34 41 10: s. 30-55 Forklare særpreget ved
Detaljer2MKRLE KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk
2MKRLE5101-2 KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk Emnekode: 2MKRLE5101-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MKRLE5101-1 KRLE 1, emne1 Læringsutbytte
DetaljerKirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning
Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet, 25.11.2011. Det teologiske Menighetsfakultet gir med dette
DetaljerLast ned Samer i Østerdalen? - Jostein Bergstøl. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Samer i Østerdalen? Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Samer i Østerdalen? - Jostein Bergstøl Last ned Forfatter: Jostein Bergstøl ISBN: 9788274773790 Antall sider: 396 Format: PDF Filstørrelse: 29.61 Mb Før jordbruksbosettingene fikk feste i Østerdalsområdet
DetaljerOmvendelse. Og tror Du ikke selv og si: Vi Har Abraham til far (Mt 3: 9)
Omvendelse Den bibelske omvendelse utgjør ikke en holdningsendring fremmes av menneskets bevissthet. Integrerer et liv før mennene sier en annen del av det kristne livet, ikke anger fremmet av evangeliet.
DetaljerDet frie menneske og samfunnet
Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi
DetaljerKRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i
KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.
DetaljerSTORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN
STORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN Årsplanen følger lærebokas kapittelstruktur fordi kapitlene i noen grad bygger på hverandre. Den er veiledende og kan tilpasses skolens egen årssyklus. Det er overlatt
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerHva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra,
Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, himmelen på jorda. Ja, himmelen begynner egentlig her på jorda, sier Bibelen, når menneskene er glad i hverandre i stedet for å slå hverandre i hjel. Det er
DetaljerHVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen
ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.
DetaljerFORSLAG TIL ÅRSPLANER
Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har
DetaljerHøst 2018 ] Års- og vurderingsplan KRLE. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret Lenke til kompetansemålene i KRLE etter 10.
Høst 2018 ] Års- og vurderingsplan KRLE Selsbakk skole 10. trinn Skoleåret 2018-2019 Lenke til kompetansemålene i KRLE etter 10.trinn: https://www.udir.no/kl06/rle1-02/hele/kompetansemaal/etter-10.-arstrinn
DetaljerSkrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48
Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt
DetaljerLOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE
34-40 2-7 Kristendom Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller
DetaljerLokal læreplan KRLE 6. trinn
Lokal læreplan KRLE 6. trinn Lærebok: Vi i verden 6 Uke 34- (det som står i parentes dekkes på 5. eller 7. trinn) Læringsmål Tankekart Filosofi Læresamtalen Nøkkelord Sammendrag To-kolonne Nærlese BISON
DetaljerFortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.
DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet
DetaljerÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 2015 2016
ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 01 01 Faglærer: Torild A. Varhaug Faget har timer i uka. Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap
DetaljerGledelig jul og godt nytt år!
Gledelig jul og godt nytt år! Mange tenker nok at julen først og fremst er en kristen høytid, og både barnehage og skole har lenge markert julen som en kristen høytid. Dagens julefeiring har imidlertid
DetaljerEt livssynsåpent samfunn i Nord-Aurdal. Høringsuttalelse NOU 2013:1 fra Nord-Aurdal kirkelige Fellesråd.
Et livssynsåpent samfunn i Nord-Aurdal Høringsuttalelse NOU 2013:1 fra Nord-Aurdal kirkelige Fellesråd. Livssynsåpent Nord-Aurdal kirkelige fellesråd ser det som positivt at uttrykket livssynsnøytralt
DetaljerDåp - folkekirke 36 572 døpte 2013
Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig
DetaljerÅrsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud
Årsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærer(e): Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerÅRSPLAN KRLE 2017/2018
ÅRSPLAN KRLE 2017/2018 10. klasse Geir Bø, Eva Kristine Revheim Planen blir revidert etter kvart som året skrid fram Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Presentere noen betydningsfulle
DetaljerForslag til årsplaner
Forslag til årsplaner Årsplanene følger lærebokas kapittelstruktur fordi kapitlene i noen grad bygger på hverandre. Den er veiledende og kan tilpasses skolens egen årssyklus. Det er overlatt til hver enkelt
DetaljerDåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.
Fra Gudstjenesteboken 2011 Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. I. mottakelse til dåp En dåpssalme synges
DetaljerÅrsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 8. klasse
Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 8. klasse 2016 2017 Faglærer: Runar Haarr Timetal: 1,5t pr. veke. Læreverk: Under same himmel 1 Side 1 av 6 Arbeidsmåtar i faget: Utvikle faglig innsikt,
DetaljerFYLLINGSDALEN MENIGHET
FYLLINGSDALEN MENIGHET ORDNING FOR DÅP Dåpsbarna med foreldre og søsken går inn i prosesjon når gudstjenesten starter, til sitteplasser på første rekke. Dåpen kommer etter GLORIA-leddet i gudstjenesten,
Detaljer4. søndag i fastetiden, 2. april 2017
4. søndag i fastetiden, 2. april 2017 Denne boken her (holder frem bibelen) den er gammel, sammensatt, på en del felter utdatert og ubrukelig som rettesnor for liv og lære, men samtidig er den å full av
DetaljerKRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)
KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap
DetaljerÅRSPLAN KRLE 2018/2019
ÅRSPLAN KRLE 2018/2019 10. klasse Frode Småmo, Brita Nærheim, Monica Sivertsen Holmen, Mari Hestvik Planen blir revidert etter kvart som året skrid fram Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering
DetaljerVeke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Kristenliv Eleven skal kunne:
2015/16 Årsplan Kristendom, religion livssyn og etikk - KRLE 6.trinn Aktiv bruk av leselos og leseplanen blir et viktig verktøy i alle temaene. Temafordelign: Kristendom -17 veker Livssyn og verdensreligionar
DetaljerI. MOTTAKELSE TIL DÅP
Forslag til dåpsliturgi i hovedgudstjenesten til KR sept 2010 etter BM-vedtak I. MOTTAKELSE TIL DÅP Dåpssalmen kan synges her, før skriftlesningen, før forsakelsen og troen som avslutning på dåpshandlingen.
DetaljerÅrsplan i KRLE for 6. trinn
Årsplan i KRLE for 6. trinn 2018-2019 Etter 7. årstrinn Kristendom forklare Bibelens oppbygning, finne fram i bibelske tekster og reflektere over forholdet mellom Bibelen og språk og kultur gjøre rede
Detaljerfra middelalderen til opplysningstiden
fra middelalderen til opplysningstiden Tsaren, troen og jorden Temaet for foreliggende fremstilling er russisk politisk idéhistorie fra middelalderen til opplysningstiden. Målet er å presentere sentrale
DetaljerSektor for skole og oppvekst Breilia skole ÅRSPLAN. Skoleår: Høst og Vår 2015/2016. Kjersti Nilsen
Sektor for skole og oppvekst Breilia skole ÅRSPLAN Fag: Trinn: KRLE 9. og 10. trinn Skoleår: Høst og Vår 2015/2016 Faglærere: Tor Inge Mathisen Kjersti Nilsen Kompetansemål Tema/emne Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerFAG : KRLE KLASSE : 7 SKOLEÅR: 2018/2019 Faglærer: Mayreen Dypdalen og Elise Hassel Forsmark
ÅRSPLAN FAG : KRLE KLASSE : 7 SKOLEÅR: 2018/2019 Faglærer: Mayreen Dypdalen og Elise Hassel Forsmark De grunnleggende ferdighetene ivaretas slik i dette faget: - Vi bruker talespråket til å kommunisere
DetaljerÅrsplan i RLE skuleåret
Årsplan i RLE skuleåret 2014-2015 Emne/tema Katolsk og ortodoks kristendom Val, ansvar, utfordringar - forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner:
Detaljerinnhold EIRIn HOLBERG del 1 Frå pionertid til rikssamling ca. 9500 f.kr. 1000 e.kr...15 1 Noregs eldste region...17 2 skiferlandet i nord...
innhold Forord...10 innledning...12 EIRIn HOLBERG del 1 Frå pionertid til rikssamling ca. 9500 f.kr. 1000 e.kr....15 1 Noregs eldste region...17 Reinjegerar eller selfangarar?...17 To ulike syn...17 Landet
DetaljerÅrsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole
Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole Undervisningtid per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 90 min 60 min 90 min Læremidler: Under samme himmel 1-3, Cappelen forlag,
DetaljerÅrsplan i RLE skuleåret
Årsplan i RLE skuleåret 2013-2014 Emne/tema Val, ansvar, utfordringar Filosofi og etikk: - reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og
DetaljerLast ned Norsk-pakistanske begravelsesritualer - Cora Alexa Døving. Last ned
Last ned Norsk-pakistanske begravelsesritualer - Cora Alexa Døving Last ned Forfatter: Cora Alexa Døving ISBN: 9788274773288 Antall sider: 244 Format: PDF Filstørrelse:27.74 Mb Cora Alexa Døving gir her
Detaljer2016/17 Årsplan. Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering Kristenliv Eleven skal kunne:
2016/17 Årsplan Kristendom, religion livssyn og etikk - KRLE 6.trinn Aktiv bruk av leselos og leseplanen blir et viktig verktøy i alle temaene. Temafordelign: Kristendom -18 veker Livssyn og verdensreligionar
DetaljerVeke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering Kristenliv Eleven skal kunne:
2016/17 Årsplan Kristendom, religion livssyn og etikk - KRLE 6.trinn Aktiv bruk av leselos og leseplanen blir et viktig verktøy i alle temaene. Temafordelign: Kristendom -18 veker Livssyn og verdensreligionar
DetaljerORDNING FOR KONFIRMASJON
ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1
DetaljerSorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer.
ID UTS.Pvs.HMS.5.4.8 Versjon 0.00 Gyldig fra 31.08.2012 Forfatter Personalsjef H.K.K Verifisert KS-gruppen Godkjent Side 1 av6 RÅDGIVENDE LISTE FOR STUDIEREKTORER OG KONTAKTLÆRERE En stor
DetaljerOppgave. Gjør rede for Stein Rokkans modell for stats- og nasjonsbygging og drøft begrepet nasjonalstat med utgangspunkt i Rokkans modell.
Oppgave Gjør rede for Stein Rokkans modell for stats- og nasjonsbygging og drøft begrepet nasjonalstat med utgangspunkt i Rokkans modell. Nasjonsbygging er en lang og omfattende prosess fra etablering
DetaljerDEN ORTODOKSE KYRKJA. Kap. 2
DEN ORTODOKSE KYRKJA Kap. 2 s. 44-45 «Ortodoks»: frå gresk, tyder å halde seg til den rette trua og læra. Halde seg til den rette lovprisinga og tilbedinga av Gud. - Ortodokse kristne meiner at dei har
DetaljerDe følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.
MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på
DetaljerLæringsressurser. Læreverket Horisonter 10 (kap.1) Digital nettressurs til læreverket. nrk.skole. YouTube. Se eksempel på fagsamtale på (udir)
Fag: KRISTENDOM, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Faglærere: SAS og GHA Trinn: 10 Skoleår: 2017/18 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter * 1 FILOSOFI OG ETIKK Filosofi og etikk: - presentere noen betydningsfulle
DetaljerAugust Års- og vurderingsplan KRLE. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret Lenke til kompetansemålene i KRLE etter 10.
August 2019 Års- og vurderingsplan KRLE Selsbakk skole 10. trinn Skoleåret 2019-2020 Lenke til kompetansemålene i KRLE etter 10.trinn: https://www.udir.no/kl06/rle1-02/hele/kompetansemaal/etter-10.-arstrinn
DetaljerÅrsplan i KRLE for 10.trinn
(KRLE 1-02) på ukeplan) 34-37 40 Høstferie Katolsk og ortodoks kristendom Forklare hovedtrekk ved romersk-katolsk og ortodoks kristendom Beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst Jeg vet utbredelsen
DetaljerLast ned Kristningsprosessens og herskermaktens ikonografi i nordisk middelalder - Oddgeir Hoftun. Last ned
Last ned Kristningsprosessens og herskermaktens ikonografi i nordisk middelalder - Oddgeir Hoftun Last ned Forfatter: Oddgeir Hoftun ISBN: 9788256016198 Antall sider: 610 Format: PDF Filstørrelse:30.28
DetaljerHovedområder Kompetansemål Delmål Aktivitet
Plan for 7.trinn Hovedområder Kompetansemål Delmål Aktivitet Eleven skal kunne: Forklare Bibelens oppbygging,finne fram i bibelske tekster og reflektere over forholdet mellom Bibelen og språk og kultur
DetaljerFagrapport Kristendom Årstrinn: 9.trinn
Fagrapport Kristendom 2016 2017 Årstrinn: 9.trinn Lærer(e): Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Bibel og åpenbaring finne fram til sentrale
DetaljerNordmenn blant de ivrigste på kultur
Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet
Detaljer«Draumkvedet» «Draumkvedet» er et norsk visjonsdikt, middel_alderen. Diktet skildrer et syn (en visjon) av hva som skjer etter døden.
«Draumkvedet» «Draumkvedet» «Draumkvedet» er et norsk visjonsdikt, mest sannsynlig fra slutten av middel_alderen. Diktet skildrer et syn (en visjon) av hva som skjer etter døden. Mange regner «Draumkvedet»
DetaljerVår Skaper, Frelser og Livgiver, vi ber deg: opplys vår. forstand, omskap våre hjerter, og gi oss en levende tro så din
Tekst og preken, Treenighets søndag 2013 Høymesse, 26. mai 2013, Kirkenes (to dåp). S-97, 194: Halleluja! Dette hellige ev. står hos ev. Lukas, i det 24. kapitel: 45 Jesus åpnet deres forstand så de kunne
DetaljerÅrsplan KRLE 7. trinn. 2016/2017 Grunnleggende ferdigheter (GRF) Overordnet plan for fagene. Generell del (GD)
Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell del (GD) a) Å kunne uttrykke seg muntlig b) Å kunne uttrykke seg skriftlig c) Å kunne lese d) Å kunne regne e) Å kunne bruke digitale verktøy 1) Det meningssøkende
Detaljertroen er for de svake For opptak:
troen er for de svake For opptak: http://www.norskbibelinstitutt.no/ressurser/jhev Da kristendommen begynte Data vi må forholde oss til Jesus døde rundt år 30. Paulus brev er datert fra ca. 51-58 e. Kr.
DetaljerKRLE - Øygard ungdomsskole
KRLE - Øygard ungdomsskole Læreplan for 8. trinn Periode Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Aktivitet Lærestoff, tekster, annet Vurdering/prøve/diverse 7,5 Filosofi og etikk reflektere over filosofiske
DetaljerLokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid
Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår
DetaljerDåp Skaunmenighetene
Dåp Skaunmenighetene Revidert dåpsliturgi 2015 Revidert dåpsliturgi 2015 1 1 Mottakelse til dåp I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. I dag skal NN/(antall) barn bli døpt. I tillit og glede bringer
DetaljerSkoleKirke. Samarbeidsplan mellom skolene og kirken i Salhus sokn. Hordvik skole - Salhus skule - Mjølkeråen skole Salhus kirke
SkoleKirke Samarbeidsplan mellom skolene og kirken i Salhus sokn Hordvik skole - Salhus skule - Mjølkeråen skole Salhus kirke Skole-kirkesamarbeidet Skole og kirke er både like og forskjellige aktører
Detaljer2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)
2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12N Studiepoeng: 10+5 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte
DetaljerEtnisk og demokratisk Likeverd
Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene
DetaljerDialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie
Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge Geir Skeie Religion i skolen et bidrag til dialog eller en konfliktfaktor? Innhold REDCo: spørsmål og resultater Elevene Lærerne Samspill i klasserommet
DetaljerVISITAS-EPOS (ved visitas mai 2019)
VISITAS-EPOS (ved visitas mai 2019) Det var en gang som det ofte sies. Et «epos» - som litt tid skal vies..om bygda vår, Våler, opp til nå - hvis du vil høre på: Det skal her fortelles ei historie eller..
DetaljerÅRSPLAN I KRLE FOR 10. KLASSE Faglærar: Morten Haaland
ÅRSPLAN I KRLE FOR 10. KLASSE 2018-2019 Faglærar: Morten Haaland Læreverk: 10, Gyldendal forlag. Nettside: http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=8002&redirect_from_tibet=true Planen viser
Detaljer