Sør-Trøndelag fylkeskommune - bygge og eiendomstjenesten Prosjekt Byåsen vgs. Byåsen videregående skole

Transkript

1 Sør-Trøndelag fylkeskommune - bygge og eiendomstjenesten Prosjekt Byåsen vgs Byåsen videregående skole

2 Visjon og virkelighet Målet for Byåsen videregående skole er å gi elevene gode kunnskaper og ferdigheter, positive holdninger, og personlig utvikling. Elevene forberedes på dagens og fremtidens samfunn utenfor skolens vegger, gjennom å delta aktivt og skapende i en arbeidsmåte som bygger på helhet, sammenheng og muligheter til å orientere seg i en stadig raskere informasjonsflyt. Både pedagogisk ide og skolebygning er utformet for å skape arbeidsglede og stimulans. Elevene gies individuell veiledning, og utvikles for å være forberedt til et arbeids- og samfunnsliv, så vel kunnskapsmessig som sosialt. Visjon: En artig og attraktiv skole der alle er unike og spiller på lag Knut Wold, rektor.

3 Verdigrunnlag Ærlighet Vi skal være rause både i forhold til å gi og få og legger vekt på åpenhet i alt vi gjør. Vi er lojale og ærlige, og det skal gi oss en takhøyde som gir rom for nye tanker og idéer. Virkelighetsnær Partnerskap med næringslivet skal utgjøre et viktig fundament for vår skole. Alt vi gjør skal ha rot i virkeligheten rundt oss, samtidig som våre ambisjoner skal ta skolebegrepet til steder der det ikke har vært. Offensivitet Vi skal vise kreativitet og mot til å gå nye veier. Sammen med en positiv innstilling til endringer skal dette bidra til positiv utvikling av oss selv, og gjøre oss til en veiviser i vårt fag. Dette krever innsatsvilje, pågangsmot og utholdenhet. Ydmykhet Vår evne til å lykkes vil være basert på ydmykhet. Derfor skal alle møtes med samme respekt og åpenhet, og alle oppgaver skal tas på alvor. Dette vil sette kvalitetsstempel på alt vi gjør, og gi oss kunnskap og positive erfaringer som vi kan vokse på. Samspill Vi skal løse oppgaver gjennom stor grad av delaktighet. Vi ønsker et miljø der det er mulig å si det man mener, og være direkte. Sammen skal vi etablere nye standarder innen opplæring. Trygghet Gjennom delaktighet og åpenhet skal vi skape et klima der alle er trygge på seg selv, og på hverandre. Vi ønsker å gi rom for humor og glede, og inspirere hverandre til å tenke nytt. På veggen: Billedvev av Anne Knutsen.

4 Mangfoldig og virkelighetsnær Byåsen videregående skole er en mangfoldig skole med utdanning innenfor både praktiske og teoretiske fag. Opplæringen skjer med tettest mulig kontakt mellom teori og praksis. Det kan bety at en del av opplæringen legges til arbeidslivet og at innholdet er bundet opp til virkeligheten utenfor skolen. Både elever og lærere har stor innflytelse og ansvar, og kan påvirke det daglige arbeidet. Fra sentralhallen, med kantinen i bakgrunnen.

5 Hovedinngangen. I forgrunnen; utsmykking av Kari Elise Mobeck. Partnerskap Skolen baserer seg på partnerskap med arbeidslivet. Partnerskapet skal bidra til et stimulerende samarbeid mellom skole og arbeidsliv. For bedrifter og institusjoner er det en unik mulighet til å stimulere talenter til å satse på sin egen bransje, for skolen og elevene en mulighet til å tilegne seg kunnskap som er så realistisk og målrettet som mulig. Modellstudie 1. Problembasert læring Tradisjonell klasseromsundervisning erstattes her av en undersøkende, problembasert arbeidsmåte - ofte i form av prosjektarbeid. Gjennom dette får elevene muligheter til å utvikle sin personlige kompetanse - initiativ, kreativitet, kritisk tenkning, samarbeidsrelasjoner og ansvar. Opplæringen skal ta utgangspunkt i elevenes egen erfaring og kunnskapsnivå. Modellstudie 2.

6 Skolebiblioteket samarbeider med Trondheim folkebibliotek og er en kilde til informasjon og fordypning både for elevene og for mennesker i nærmiljøet. Kunnskap over alt Byåsen videregående skole gir mulighet for å arbeide i forskjellige gruppestørrelser og i arbeidsøkter med forskjellig arbeidslengde. Noe forenklet kan en si at hele skolen er læreareal. Her kan kunnskap tilegnes i små og store formidlingsrom, opp til auditoriet der det er plass til ca. 320 mennesker og der du finner det siste i audiovisuelt utstyr. Men minst like viktig er det at også resten av skolens arealer er lagt til rette for jobbing og læring. Her kan du finne enkeltelever eller grupper som arbeider intenst - like gjerne i kantina som i laboratoriet, en dag i biblioteket, den neste på internetkaféen. Elevene skal ha lett tilgang til informasjonsog kommunikasjonsteknologi, derfor er også biblioteket sentralt i skolemiljøet. Dette er skolens pedagogiske servicesenter, adskillig mer utbygd og allsidig enn vanlige skolebibliotek. Opplæring i små grupper.

7 Tett på livet Her er alt gjort for at forskjellen på liv og lære skal være så liten som mulig, og overgangen til nærings- og samfunnsliv så knirkefri som mulig. Opplæringen skjer med tettest mulig kontakt mellom teori og praksis. Derfor skal det drives en restaurant i nær sammenheng med skolens avdeling for hotell- og næringsmiddelfag, som også bidrar på kantinen og i catering-driften som partner Prima står ansvarlig for. Av samme grunn vil helse- og sosialfagene ha glede av naboskapet med det nye sykehjemmet og omsorgsboligene som er nærmeste nabo til skolen. Opplæring i deling av kjøtt under kyndig faglærer. Både elever og lærere har stor innflytelse og ansvar, og kan påvirke det daglige arbeidet. Lærerne samarbeider i lag over emnegrensene, og elevene lærer seg å søke kunnskap, bli selvstendige, og å samarbeide med andre. På Internettkaféen står PC ene til elevenes rådighet, og brukes flittig. Fra den moderne bilhallen.

8 Hele Byåsens storstue En tur innom biblioteket, ei økt på treningssenteret, en kopp kaffe og noe å bite i på kantina... Alt dette gjør du på samme sted, uten å forlate skoleområdet. Slik vil skolen fungere ikke bare som et moderne lærested, men som et samlingssted for hele nærmiljøet - åpen og tilgjengelig, og med et ønske om bred kontaktflate mot verden utenfor skoledøra. Storstua, dvs. den åpne delen av skolen, er åpen til kl. 22 på hverdager. Byåsen videregående skole ser på seg selv som en regional utviklingsaktør på Byåsen, og skal bidra til positiv utvikling i hele byåsenområdet. Utsmykking i sentralhallen: Utsnitt av grønt trerelieff av Ingunn Utsi. Treningssenteret benyttes flittig både av elever og av spreke folk i nærmiljøet.

9 Fra det store auditoriet, med plass til ca 320 personer. Ressurssenteret Ressurssenteret er en egen avdeling ved skolen. Herfra koordineres all virksomhet som ikke står i læreplanen. Her skapes aktivitet på skolen, og her kan alle på og utenfor skolen få skreddersydd alt fra kurs til omvisning. Og når vi sier alt, så mener vi alt - for lokalene og utstyret er på plass, og ikke minst: Viljen og evnen er til stede. Felles kantine for elever, ansatte - og alle andre som måtte ha lyst på noe godt. Blant de første som inntok skolen var Hallset menighet som holder gudstjenester i auditoriet mens Hallset kirke restaureres. Norgesmesterskapet i bilfag arrangeres her - mekanisk avdeling ved skolen er jo som skapt for slike arrangementer. Idrettshallen ligger klar om Byåsen skulle ønske å spille elitekamper i håndball på hjemmebane, auditoriet med skuespillergarderober er idéelt for revyer eller andre kulturarrangementer. Møterom, selskapsrom, verksted, TV-kjøkken, laboratorier etc står klart. Servering ivaretas på stedet, koordinering av transport, overnatting, kursopplegg mm. vil ressussenteret være behjelpelige med. Lokalene og utstyret er på plass. Det er også evnen og viljen. Idrettshallen med internasjonale mål, klar for skolens bruk - og for europacup i håndball om det så skulle være.

10 Vrimleområde sett fra galleriet over kantina. Biblioteket i bakgrunnen. Med ram og åpne rom Åpenhet er et stikkord både for den pedagogiske idé, og for de fysiske forutsetningene i selve bygget. De fysiske løsningene i byggene preges av vinduer, gjennomlysning og åpne arealer. Slik ligger alt til rette for variasjoner og mangfold i alle avdelinger slik at opplæringssituasjonen kan tilpasses til hvert enkelt behov. Bibliotek, kafe og andre tjenester som er åpen for alle, er også med på å understreke åpenheten og å gi elevene ekstra god føling med livet utenfor skoleveggen. Ingen gjemmer seg bort, alle blir sett - også som enkeltmennesker.

11 I realfaglaboratoriet møtes elevene på tvers av fagretninger. Medier og kommunikasjon. Elevene har sin egen laptop. Fra gata i 3. etasje.

12 Skolekunst Ni kunstnere har utsmykket ni angitte plasseringer i og utenfor bygget på Byåsen videregående skole. Prosessen mellom kunstnerne og utsmykkingskomiteen har gitt resultater som tilfører skolen ekstra dimensjoner og anlegget positive verdier. Totalt er det brukt 3 mill. kroner på kunstnerisk utsmykking. Kunstnere: Kari Elise Mobeck Gilles Berger Pål Bøyesen Ingunn Utsi Beret Aksnes Lars Paalgard Erik Joung Terje Roalkvam Anne Knutsen Gilles Bergers store skulptur på verkstedsplassen. Utsnitt av Kari Elise Mobecks utsmykning av utearealet.

13 Utsmykning av vegg: π (pi) tolket av Beret Aksnes.

14 En skole blir til Bakgrunn På grunnlag av forventet elevtallsøkning i den videregående skolen fra 2004 og utover, ble det i 1998 igangsatt arbeid med en egen Skolebruksplan. Prosjektledelsen ble lagt til daværende Divisjon utdanning som oppnevnte en prosjektgruppe og engasjerte rektor Knut Wold som prosjektleder. Skolebruksplanen tok utgangspunkt i en elevtallsvekst på 1900 elever fra 2004 og en fordeling mellom allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger på 50/50. Planen konkluderte med å anbefale et alternativ som omfattet bygging av en ny videregående skole for 1100 elever på Byåsen, flytting av Lade videregående skole til Byåsen og utvidelse av Malvik og Melhus videregående skoler med 150 elever hver. Resten av veksten skulle skje ved fortetting i eksisterende skoler. Fylkestinget i Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok ved behandlingen av Skolebruksplanen i august 1999 å bygge en ny videregående skole på Byåsen i Trondheim for 1100 elever. Skolen skulle bygges i partnerskap med næringslivet og etter nye pedagogiske prinsipper som virkelighetsnær og problembasert læring. Hovedadkomst fra vest.

15 Programmering Prosjektlederen ble engasjert videre til å utarbeide rom- og funksjonsprogram for den nye skolen i samarbeid med bygge- og eiendomstjenesten og en innleid programmeringsarkitekt fra Sintef. Skolen skulle inneholde studieretninger for allmennfag, hotell- og næringsfag, helse- og sosialfag, formgivingsfag, medier og kommunikasjon, mekaniske fag, byggfag og STO - særskilt tilrettelagt opplæring. Fordeling AF/YF ble 30/70. Romprogrammet ble vedtatt i juni Prosjektering Bygge- og eiendomstjenesten ved prosjektsjef Ingmar Askeland, overtok prosjektledelsen etter vedtatt romprogram. Knut Wold var da tilsatt som rektor og ble brukerkoordinator. Det ble engasjert ekstern assisterende prosjektleder/byggherreombud for prosjekterings/byggefasen Høsten 2000 ble det avholdt en begrenset arkitektkonkurranse som ble vunnet av HUS arkitekter i Trondheim. Skisseprosjektering ble igangsatt oktober Prosjektering ble gjennomført i nært samarbeide med brukerne. Det ble avholdt møter med de 14 oppnevnte brukergruppene i flere omganger. Krav til universell utforming er vektlagt. Det er i planløsningene tatt sikte på generalitet med store, åpne opplæringsarealer og utstrakt bruk av glass i innervegger. På grunnlag av levetidskostnads-beregninger er det valgt solide, varige og vedlikeholdsvennlige materialer. Forprosjekt ble lagt fram høsten Endelig vedtak om bygging av byggetrinn 1 for 800 elever ble fattet av fylkestinget i desember Bygging Anbud på totalentreprise ble utsendt i januar NCC Trondheim hadde laveste anbud. Kontrakt ble underskrevet juni 2002 og byggearbeidene startet august På grunn av fylkeskommunens forverrede økonomi ble det vedtatt å ikke bygge trinn 2. Dette medførte at byggetrinn 1 måtte gis en endelig avslutning i stedet for byggetrinn 2. Skolen ble ferdigstilt sommeren 2004 og tatt i bruk til skolestart 23. august Solavskjerming av verksted. Utleie/partnerskap Det er inngått partnerskap og utleieavtale med Trondheim folkebibliotek, 3T treningsinstitutt og Prima. Utover dette er det inngått 30 partnerskapsavtaler med næringslivsbedrifter. Pål Bøyesens skulptur illustrerer en meteor som har slått ned i uteområdet.

16 Administrasjon Byggherre: Sør-Trøndelag fylkeskommune Prosjektleder romprogram: Opplæringsavdelingen ved rektor Knut Wold Prosjektleder planl/bygging: Bygge- og eiendomstjenesten ved prosjektsjef Ingmar Askeland Byggherreombud: Prosjektutvikling Midt-Norge ved Odd Tillerli Brukerkoordinator: Byåsen videregående skole ved rektor Knut Wold Rådgivere Arkitekt: HUS arkitekter ved Geir Bjordal, Guri Fiskum og Kari Fossland Rådgiver bygg: Rambøll ved Knut Sivertsen/Kjetil Sletten Rådgiver VVS: Sweco Grøner ved Even Lægran Rådgiver elektro: Rambøll ved Terje Skulbru Rådgiver akustikk: Interconsult ved Svein Strøm Rådgiver brann: Interconsult ved Arve Haugan Rådgiver kjøkken: Culinarium ved Carl Martin Faanessen Landskapsarkitekt: Løvetanna landskap ved Asberg Sigurgeirson Interiørarkitekt: Bergersen arkitekter ved Astrid Nordmark Dahl Entreprenører/leverandører Totalentreprenør: NCC Construction Bygg Trondheim Sanitærarbeider: K Lund Ventilasjonsarbeider: Gunnar Karlsen Elektroarbeider: Fjeldseth Utomhusarbeider: Pan landskap Storkjøkkenutstyr: BehaHedo Belysningsutstyr: Glamox, Fagerhult og AKB AV-utstyr: Bravida/Fotophono Datanettverk: Ementor Datamaskiner: Dell Telefoni: Bravida Møbelleverandører: Interia, Kinnarps og Lindbak Nøkkeltall Skoledelen av prosjektet: m 2 Antall elever: 950 Areal pr elev: 24 m 2 Fordeling mellom AF og YF: 30/70 Totalt bruttoareal: m 2 Total prosjektkostnad: 650 mill. kr. pr 2004 (skoledel 590 mill. og utleie 60 mill.) Total kvadratmeterpris: kr. inklusive utomhus, inventar, tomtekostnader, byggelånsrenter og merverdiavgift Netto prosjektkostnad: 530 mill. kr. pr 2004 Netto kvadratmeterpris: kr. eksklusive utomhus, inventar, tomtekostnader og byggelånsrenter, men inklusive merverdiavgift Bygningsmessig beskrivelse Arkitektur/plankonsept Byåsen videregående skole er utformet som en åpen skole og framstår som et dynamisk og spennende bygningskompleks som henvender seg til bydelen og tilfører den nye kvaliteter. Anlegget er organisert rundt en luftig sentralhall som inneholder fellesfunksjoner for skolen og bydelen som kantine, auditorium og bibliotek. Idrettshall og treningssenter knytter seg til sentralhallen mot sør. Skolefunksjonene er lagt til fire opplæringsfløyer og en verkstedfløy som knyttes sammen med en øst/vestgående gate i 3 plan mot nord. Sentralhallen er utformet som et luftig volum som åpner seg med store glassflater mot byggets hovedadkomster. Over hallen svever et stort sammenhengende tak adskilt fra veggene med en vindusrekke som slipper dagslys inn til sentrale deler av hallen. Hallen har adkomst fra øst på plan 1 og fra vest på plan 2 med en åpen, bred trappeforbindelse. På plan 2 ligger hovedinngangen og de fleste bydelsfunksjoner. Opplæringsfløyene er plassert langs en innvendig kommunikasjonsgate med ca 15 meters avstand. Fløyene framstår som enkle, avklarte volumer som et svar på motstående nabobebyggelse. Langs gaten finnes møteplasser mellom fløyene med åpne trapper mellom etasjene. Organiseringen gir korte interne avstander og utnytter trafikkarealet godt. Verkstedfløyen er et søylefritt fleksibelt bygg med 31 meters dybde. I de innerste sonene av bygget er det lagt inn overlys. Sørveggen mot verkstedplassen er transparent med solavskjerming av trespiler som arkitektonisk element. Idrettshallen er med sin rektangulære form og store volum et vesentlig element i anlegget. Ved at den er plassert på plan 1 mot sentralhallen og omsluttes av treningssenteret, er den store dimensjonen dempet. Tribunen nås fra plan 2 i sentralhallen.

17 Sentralhallen mot sørøst, med inngang til idrettshall og treningssenter. ILLUSTRASJONSPLAN 1. Varelevering 2. Torg / hovedadkomst 3. Sykkelparkering 4. Takhage 5. Gjesteparkering 6. Verkstedplass 7. Aktivitetsområde 8. Ansatte parkering

18 Helse- og sosialfag 2. Fagskole 3. Realfag 4. Studiespesialisering 5. Elevtjenester 6. Internetkafe Helse- og sosialfag Fagskole Realfag Studiespesialisering Elevtjenester-rådgiverkontor Internetkafe PLAN Restaurant Kantine Restaurant-og 1 næringsmiddelfag 2. Skoleledelse 2 Administrasjon 3 Medier og kommunikasjon 3. Medier og kommunikasjon 4 Formgivningsfag 4. Formgivningsfag 5 Utleie 5. Utleie/IT-avdeling 6 Auditorium 6. Auditorium 7 Bibliotek 7. Bibliotek Restaurant-og næringsmiddelfag 7 PLAN Teknisk rom 1 Teknisk rom 2. Særskilt tilrettelagt opplæring (STO) 2 Særskilt tilrettelagt opplæring (STO) 3. Teknikk og industriell 3 Teknikk og industriell produksjon 4. Verksteder 4 Verksteder 5 Nedre del auditorium 5. Nedre del auditorium 6 Garderobe idrettshall 6. Garderobe idrettshall 7 Idrettshall 7. Idrettshall 8 Treningssenter 8. Treningssenter PLAN 1

19 Materialbruk Det er primært benyttet solide, varige og vedlikeholdsvennlige materialer. Utvendig er det benyttet lys teglstein, glass og glasspaneler, stående og liggende trepanel og Hardangerskifer i sokler på opplæringsfløyene og sørveggen på treningssenteret. Denne skiferen er videreført i de buede natursteinsmurene som avgrenser verkstedplassen mot sør. Innvendig er det benyttet hvit betong i søyler og bærende/avstivende vegger og glass/ bjørkefiner på vegger i opplæringsarealer. På golv i fellesarealer er det lagt Oppdalsskifer og eikeparkett. I opplæringsarealer er det lagt linoleum, i HN-kjøkken fugefritt akrylbelegg og keramisk flis i verksteder og alle våtrom. Himlinger består av hvitmalte perforerte gipsplater og metallspiler. Tomt/utomhusanlegg Tomten er tidligere Munkvoll leir som ble nedlagt av Forsvaret på 90-tallet. Den er delt mellom Trondheim kommune, som har bygget sykehjem og omsorgsboliger mot vest, den videregående skolen i midten og Munkvoll Næringspark mot øst. Skolens tomt er ca 40 da. Tomten faller ca 2 etasjer fra vest til øst. Dette har gitt mulighet for en mindre parkeringskjeller under verkstedet mot øst. Reguleringsplan ble vedtatt mai Hovedelementene i utomhusplanen er den store adkomstplassen mot vest, verkstedplassen mot øst og parkeringsplassene for besøkende mot sør og for ansatte mot nord. I tillegg har hvert av uterommene mellom opplæringsfløyene fått sin spesielle utforming. Adkomstplassen mot vest har dekke av granitt, brostein og skifer og et nedsenket parti med fontene som en del av den kunstneriske utsmykking. I tilknytning til verkstedsplassen er det anordnet aktivitetsområder for ulike ballspill. Det er opparbeidet gangog sykkelveier i henhold til reguleringsplan mot sør og øst. Disse er asfaltert og kantet med stein. Mot nordvest er det anlagt en uteplass for restauranten med skifer og naturstein. Teknisk beskrivelse Byggeteknikk Bæresystemet består av plasstøpte og prefabrikerte betongsøyler og -dragere. Over sentralhall og auditorium er det benyttet limtrebjelker. Idrettshallen har bærende vegger av prefabrikerte betongelementer. VVS-teknikk Sanitæranleggene omfatter utstyr av normal god kvalitet med føringsveier over himling og skjulte rør-i-rør i innervegger. Avløpsanlegget er utstyrt med fettutskiller fra kjøkkenavdelingen og oljeutskiller fra verkstedene. Avløp og overvann fra bygg og utomhusanlegg er ført til offentlig system. Varmeanlegget er vannbårent og tilkoblet kommunalt fjernvarmeanlegg. Distribusjon skjer via golvvarme og radiatorer. Det er anlagt utvendig oppvarming ved innganger. Brannslukkingsanlegget har brannskap på sentrale plasser for å dekke alle arealer. Skoleanlegget er fullsprinklet bortsett fra idrettshall og treningssenter. I kjøkken er det montert eget slukkeanlegg for frityrgryter. Det er montert trykkluftanlegg i verksteder og kjøkken. I kjøkken er det også montert sentrale anlegg for propan og matgasser. Kuldeanlegg omfatter kjøling til kjøkkenets kjøle-, fryse- og søppelrom og har aggregater som dumper kondensatorvarmen i et sentralt isvannsanlegg. Det er bygget opp med frikjøling om vinteren. Luftbehandlingsanlegget omfatter nærmere m3 fordelt på 16 system. De fleste aggregater er plassert i tekniske rom i kjeller. I tillegg er det installert en rekke spesialavtrekk, de fleste i forbindelse med verkstedene. Luftkjøleanlegget betjener 12 av de 16 luftbehandlingsanleggene og går som varmepumpe om vinteren Sentralt driftskontrollanlegg er tilknyttet egen server og styres fra driftskontoret. Alle opplæringsarealene er soneregulert med bevegelsesfølere som regulerer temperatur, luftmengde og belysning. Elektroteknikk Det er installert 2 stk transformatorer i bygget. Hovedfordeling ligger inn til traforom og inntak er beskyttet med effektbrytere. Likeledes er det effektbrytere på alle utgående stigekabler til underfordelinger. Det er medtatt målere som er koblet til sentralt driftskontrollanlegg. Underfordelinger er levert som stativtavler montert i tavlekott med adskilte stativer for elkraft og tele. Føringsveier består av kabelbroer over himling, kabelkanaler på vegg og delvis som trekkrør. Det er lagt opp til reservekapasitet på 30 %. Belysning består av nedhengte armaturer i arbeids- og undervisningsrom og downlights i fellesarealer. I spesielle rom er det lagt opp til lysdemping. Utvendig belysning består av armaturer montert på vegger/tak. Langs gangveger er det montert stolpebelysning. Nødlys er levert som markeringslys i rømmingsveier og ledelys integrert i den generelle belysningen. Fordelingene for de driftstekniske anlegg er plassert i tekniske rom og tilknyttet sentral driftskontroll. Telefonsentral av type Succession CSE 1000 IP telefoniserver for 300 internbrukere og 30 bylinjer. Datanettverk omfatter 3000 datauttak og fulldekkende trådløst nettverk. Brannalarmanlegg er et analogt adresserbart anlegg i henhold til FGs regelverk. Alarmer varsles via talevarslingsanlegg som også kan benyttes som et lydforsterkeranlegg. Innbruddsanlegg som overvåker sentrale rom bestående av bevegelsesdetektorer, magnetkontakter og microbrytere i låskasser. Et adgangskontrollanlegg tillater effektiv avlåsing av ulike arealer i skoleanlegget og betjenes med kort som også benyttes som skolebevis, lånekort i biblioteket, betalingskort i kantina og automater. Fellesantenneanlegg for kabel-tv er lagt fram til alle undervisningsarealer. AV-anleggene omfatter videoprosjektører og lydanlegg i alle formidlingsrom og i det store auditoriet. Noen formidlingsrom er utstyrt med eget bakprojeksjonsanlegg og utstyr for videokonferanser. Det er montert eget lydforsterkeranlegg i kantine og idrettshall. Heisanleggene omfatter en sentralt plassert personheis med kapasitet på 1000 kg og en vare/personheis med kapasitet på 1600 kg i forbindelse med avfallsrom og parkeringskjeller.

20 Foto: Arne Nordtømme, Ned Alley og Byåsen videregående skole Telefon Telefax Resurssenter Kundemottak bilfag Postadresse 7484 Trondheim Besøksadresse Selsbakkveien 34, Trondheim E-post Internet