BYÅSEN VIDEREGÅENDE SKOLE. ARKITEKTURENS TEORI OG HISTORIE C - VÅREN 2011 Fatima Farran og Karoline L. Førsund

Transkript

1 BYÅSEN VIDEREGÅENDE SKOLE ARKITEKTURENS TEORI OG HISTORIE C - VÅREN 2011 Fatima Farran og Karoline L. Førsund

2 Arkitekturens teori og historie C AAR Bygningsanalyse Våren 2011

3 FORORD Vi har valgt å ta for oss Byåsen videregående skole i denne bygningsanalysen. Det var en forutsetning for oss at bygget lå i Trondheim, slik at vi hadde mulighet til å dra på befaring. I tillegg var det en fordel at arkitektkontoret bak prosjektet var trondheimsbasert. Som elever og studenter synes vi det virket interessant å undersøke et moderne skolebygg da dette er fasiliteter vi kan relatere oss til. At bygget har stått i noen år var gunstig, slik at det er mulig å se hvordan det fungerer over tid. Byåsen videregående skole er også relevant for dette semesterets prosjekteringsfag Arkitektur 6, som omhandler komplekse bygg. I løpet av arbeidsperioden har vi gjentatte ganger vært i kontakt med skolens administrasjon og rektor Knut Wold. Vi skulle gjerne fått til et intervju med Wold, som i tillegg til å være rektor også var brukerkoordinator i byggeprosessen, men dette lot seg ikke gjennomføre. Det var også svært vanskelig å få organisert en omvisning i undervisningslokalene, og det var heller ikke en mulighet å la oss gå rundt på egenhånd da dette ville forstyrre undervisningen. Vi vil rette en stor takk til arkitekt Guri Fiskum ved HUS arkitekter, som i en travel hverdag tok seg god tid til et møte med oss. Hun gav oss også tilgang til bilder og tegninger fra prosjektet, noe som var svært hjelpsomt under arbeidet med oppgaven. 03

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.Bakgrunn Situasjon 06 Historisk bakgrunn 07 Rammebetingelser 08 Visjon og verdigrunnlag 09 Åpen skole 10 Arkitektkonkurransen 11 Prosjektdata 12 2.Prosess Lyd 34 Interiør 36 Universell utforming 38 Materialer 39 Parkanlegg 42 Kunstnerisk utsmykning 44 Konstruksjon 50 Varme-, ventilasjons- og sanitærsteknikk 51 Elektroteknikk 52 Designprosess 14 Byggeprosess 15 3.Beskrivelse Situasjon og adkomst 20 Plan og snitt 21 Fasader 27 Sentralhallen - skolens crescendo 28 4 i hallen 30 Lys Vurdering Vår opplevelse av bygget 54 Åpen skole 56 Arkitektur i endring 57 Etterord 62 Kilder 63 04

5 1. BAKGRUNN 05

6 1. BAKGRUNN SITUASJON Byåsen videregående skole ligger i Trondheim kommune, omtrent 6.5 km sørvest for Trondheim sentrum. Skolen er etablert mellom sykehjem og omsorgsboliger for Trondheim kommune og Munkvoll Næringspark. Bygget stod ferdig i 2004, og er tegnet av HUS arkitekter. Området er lett tilgjengelig med buss og trikk. Midtbyen NTNU Gløshaugen Lerkendal Byåsen vgs 1km Byåsen vgs m

7 1. BAKGRUNN HISTORISK BAKGRUNN Det ble estimert en betydelig vekst i elevtallet i Trondheim fra 2004 og utover, noe som gjorde det nødvendig å øke antall skoleplasser i den videregående skolen. I Skolebruksplanen ble det klart at man ikke hadde plass til denne økningen innenfor den eksisterende bygningsmassen, og at det derfor var nødvendig å bygge nytt. Sør-Trøndelag fylkeskommune ønsket å vurdere mulighetene for utnyttelse av tomteområdet på Munkvoll militærleir og tok da sikte på utbygging av en videregående skole her. En av forutsetningene var integrerte bydelsfunksjoner i anlegget. Skolen skulle romme 1100 elever. Dette inkluderte flytting av Lade videregående skole til Byåsen. 07

8 1. BAKGRUNN RAMMEBETINGELSER Beliggenhet Byåsen vgs er oppført på gamle Munkvoll militærleir. Sentralt i et område med relativt homogen boligbebyggelse bestående av boligblokker i 3 etasjer. Tomten har tidligere vært utilgjengelig for områdets beboere. Området er avgrenset av boligbebyggelse mot nord, Selsbakkveien mot sør, Munkvoll næringspark mot øst og sykehjem og omsorgsboliger mot vest. Klima Trondheim har en middeltemperatur på 5 grader celcius, og en årlig nedbørsmengde på omlag 850 mm. Byåsen ligger i en skråning som heller mot øst. Det høyeste punktet på tomten er 135 meter over havet og den faller til 130 meter over havet på det laveste. Solforholdene er gode. Lovverk og regulering Reguleringsplan for området ble vedtatt mai Tidligere Munkvoll leir, som ble nedlagt av Forsvaret på 90-tallet, ble omregulert til sykehjem og omsorgsboliger mot vest, den videregående skolen i midten og Munkvoll Næringspark mot øst. 08

9 1. BAKGRUNN VISJON OG VERDIGRUNNLAG Skolens visjon En artig og attraktiv skole der alle er unike og spiller på lag. Åpenhet og ærlighet er grunnleggende verdier for Byåsen VGS. Det er avgjørende at alle blir møtt med den samme respekten og åpenheten. Gjennom samspill og delaktighet ønsker skolen å skape et miljø der alle føler seg trygge på seg selv og på hverandre. Kreativitet, pågangsmot og en positiv innstilling til endringer skal bidra til en positiv utvikling innen den videregående opplæringen. Stor takhøyde og rom for nye ideer skal gjøre at man sammen kan skape noe nytt. I tillegg er et tett partnerskap med næringslivet et av fundamentene for skolen. Dette for å gjøre undervisningen så virkelighetsnær som mulig. Alt skal ha rot i virkeligheten rundt, men samtidig skal skolens ambisjoner ta videregående opplæring til et helt nytt nivå. Skolens fane 09

10 1. BAKGRUNN ÅPEN SKOLE Byåsen videregående skole blir omtalt som en åpen skole. Dette begrepet tar for seg to aspekt, åpen skole ved at anlegget henvender seg til bydelen og åpen skole som en pedagogisk idé. Bydelsfasiliteter En forutsetning for dette prosjektet var at det skulle utstyre bydelen med funksjoner basert på fellesareal i skolen. Blant annet skulle fasiliteter som bibliotek, kantine, idrettshall og auditorium gjøres tilgjengelig for beboerne. Skolen skulle også ta sikte på partnerskap med det kommunale sykehjemmet og næringsparken som ligger like ved, i forbindelse med undervisningen. Folkebibliotekets avdeling ved Byåsen vgs Pedagogisk nytenkning Åpen skole spiller også på Byåsen vgs pedagogiske tanke om åpenhet i skolen. Alle skal bli sett og ingen skal kunne gjemme seg bort. Prosjekt- og problembasert læring er sentralt i undervisningen. Undervisningsarealene er utformet for å legge til rette både for samarbeid i grupper og for individuelt arbeid. Lærerene skulle være lett tilgjengelig for elevene, med arbeidsplasser i direkte tilknytning til undervisningsarealene. Undervisningsrom langs gaten 10

11 1. BAKGRUNN ARKITEKTKONKURRANSEN Høsten 2000 ble fem arkitektkontor invitert av Sør Trøndelag Fylkeskommune til å delta i en idékonkurranse om en ny videregående skole på Byåsen. Premissene for konkurransen var at skolen skulle romme 1100 elever fordelt på 70% yrkesfag og 30% allmennfag, og i tillegg skulle en rekke bydelsfunksjoner integreres i bygget. Vinnerutkastet ble Noahs Ark av HUS arkitekter. Kjernen i prosjektet er en stor sentralhall, hvor fellesfunksjoner som bibliotek, kantine og auditorium er lokalisert. I direkte tilknytning mot sør ligger idrettshall og treningssenter. En innvendig gate forbinder fire nordvendte undervisningsfløyer og verkstedet som ligger lengst øst. Gaten går over tre plan langs hele byggets lengde, og tangerer den luftige sentralhallen. Utkastet er godt gjennomarbeidet, og har den klart beste funksjonelle løsningen.utkastet har et tiltalende formuttrykk og gode miljøkvaliteter både ute og inne. Den enkle overordnede bygningsstrukturen gjør det mulig å videreutvikle prosjektet uten å rokke ved utkastets hovedgrep. - fra juryens vurdering 11

12 1. BAKGRUNN PROSJEKTDATA Byggherre Sør-Trøndelag Fylkeskommune Prosjektleder Bygge- og eiendomstjenesten ved prosjektsjef Ingmar Askeland. Ass. prosjektleder Prosjektutvikling Midt-Norge ved Odd Tillerli Prosjektleder romprogram Opplæringsavdelingen ved rektor Knut Wold. Brukerkoordinator Byåsen videregående skole ved rektor Knut Wold. Ansvarlig arkitekt HUS arkitekter AS ved Geir Bjordal Prosjekteringsleder Geir Bjordal siv.ark. MNAL og siv.ing. John Erik Kvam Totalentrepenør NCC Construction Bygg Trondheim Rådgiver bygg Rambøll VVS-tekniske anlegg Sweco Grøner Theorells AS Elkraft- og teleteknisk prosjektering Rambøll Norge AS Rådgiver akustikk og brann Interconsult Rådgiver kjøkken Culinarium Interiørarkitekt Bergersen Arkitekter AS Landskapsarkitekt Løvetanna Landskap AS Byggeår Priser Skolebyggprisen Andreplass i Byggeindustriens kåring av årets bygg Annet Godkjent som Miljøfyrtårn 2008 Areal skoledelen av prosjektet: m2 Antall elever 950 Areal pr elev 24 m2 Fordeling mellom allmenn- og yrkesfag 30/70 Totalt bruttoareal m2 Total prosjektkostnad 650 mill. kr. pr 2004 (skoledel 590 mill. og utleie 60 mill.) Total kvadratmeterpris kr. inklusive utomhus, inventar, tomtekostnader, byggelånsrenter og merverdiavgift 12

13 2. PROSESS 13

14 2. PROSESS DESIGNPROSESS Programmet for arkitektkonkurransen var svært tydelig. Noen av premissene i programmet var at arbeidsenheten skulle være bygd opp etter samme prinsipp uansett fag, det skulle være nærhet mellom praksis og teori og god kontakt mellom lærere og elever. Med så klare kriterier for prosjektet var det lett for arkitektene å danne seg et visuelt bilde av hva Sør-Trøndelag fylkeskommune ønsket, og dermed få hovedstrukturene i prosjektet tidlig på plass. Knut Wold var tilsatt som rektor og var brukerkoordinator i prosjekteringen. Vi har desverre ikke lykkes i å få noen uttalelser fra rektor, men han omtales av arkitektene som en veldig tydelig bestiller som stod fast på sine valg. Dette førte til at det ble en konsekvent prosess for arkitektene hvor de unngikk å måtte gå tilbake og kaste om på ting. En grunn til at prosjektet har blitt vellykket er ifølge arkitekt Guri Fiskum ved HUS arkitekter at det går en rød tråd gjennom hele prosjektet, fra program og fram til resultatet. Det høres nesten ut som en eventyrhistorie -Guri Fiskum Underveis i prosjekteringen reiste tre arkitekter fra HUS, prosjektleder og rektor på studietur til blant annet København og Amsterdam for å utforske lignende undervisningsbygg. På denne måten fikk de felles referanser og bakgrunnskunnskaper, noe som bidro til god kommunikasjon gjennom prosessen. 14 Skisser fra HUS arkitekter

15 2. PROSESS BYGGEPROSESS Økonomi Byåsen vgs var i utgangspunktet planlagt i to byggetrinn. Det første, som rommet 800 elever, skulle stå klart til skolestart høsten Trinn 2, med plass til ytterligere 300 elever, skulle bygges våren Budsjettet for anlegget var på 620 millioner kroner for første byggetrinn, og ytterligere 60 millioner for andre. Det ble to ganger utført usikkerhetsanalyser på prosjektkostnadene. Anslagene fra kostnadskalkylene holdt, og i løpet av byggeperioden var det ingen budsjettoverskridelser. Grunnet fylkeskommunens forverrede økonomi ble 2. byggetrinn avlyst, og erstattet av en alternativ avslutning av bygget. Skolen som den står i dag har kapasitet til 950 elever. Den totale kostnaden for prosjektet endte på 650 millioner kroner. Kritikk Beslutningen om å bygge Byåsen vgs gikk ikke upåaktet hen. Det har vært kritisert hvorvidt det var riktig å bruke så mye penger på et nytt skoleanlegg framfor å utbedre og utbygge den eksisterende bygningsmassen. Det har også vært stilt spørsmål om hvorvidt en ny skole på Byåsen har gått på bekostning av den videregående opplæringen ved andre skoler i fylket. Entreprenør Den opprinnelige planen for Byåsen vgs var delte entrepriser, men på grunn av de økonomiske markedsforholdene valgte man totalentreprise. NCC Trondheim hadde laveste anbud og signerte kontrakt i juni Byggearbeidene startet i august Arkitektene var i utgangspunktet svært skeptiske til totalentreprise, da en i slike tilfeller ofte har et tynt beskrivelsesgrunnlag basert på ytelser mer enn konkrete kvaliteter. Ettersom arkitektene var godt inne i et modent forprosjekt og prosjekteringen var kommet langt fikk de likevel laget detaljerte beskrivelser, noe som er uvanlig for en totalentreprise. Dette har vært en lang og krevende byggeprosess og en stor utfordring for NCC. Bygget er teknisk krevende med avansert utstyr som automatisk regulering av lys, varme og ventilasjon. - anleggsleder Christopher Huun 15

16 2. PROSESS Kompromiss Som i alle byggeprosesser ble det inngått kompromisser underveis. Guri Fiskum dro frem tre elementer som kunne vært løst annerledes. Fra arkitektenes side var intensjonen at hele verkstedsfasaden skulle ha en grønn karakter. Her var tanken å dra nytte av det store arealet på verkstedstaket som er veldig godt synlig fra 3. etasjen. Det eneste som ble gjennomført av disse planene var klatreverket på verkstedsfasaden. Rømningstrappene på nordsiden av bygget skulle opprinnelig være integrert i bygningsvolumet, men ble i gjennomføringen heller lagt utenpå bygningskroppen. Materialvalget her skiller seg fra resten av prosjektet og gir inntrykk av å være en reserveløsning. Da byggingen av skolen ble påbegynt, støpte man grunnmuren etter hele prosjektets lengde. Da det i etterkant ble bestemt at den siste fløyen ikke skulle gjennomføres, stod grunnmuren til den planlagte fløyen igjen. Dette resulterte i at den harmoniske avslutningen av bygget og tilpasningen til terrenget som var skissert ikke var gjennomførbart. Klatreverket 16

17 2. PROSESS Rømningstrapper på nordsiden av bygget Byggets avslutning mot øst 17

18 18 2. PROSESS

19 19

20 SITUASJON OG ADKOMST 20

21 PLAN 0 40 m 21

22 PLAN m

23 Lokalene til treningssenteret Bilverkstedet 23

24 PLAN m

25 Auditoriet Biblioteket 25

26 PLAN m

27 FASADER Nordfasade Sørfasade 27

28 S E N T R A L H A L L E N - SKOLENS CRESCENDO Kjernen i skoleanlegget på Byåsen er den store, luftige sentralhallen. For å beskrive dens karakter, refererer arkitekt Guri Fiskum til sentralhallen som skolens crescendo. Den omfattende bruken av glass i sentrallhallen, spesielt over hovedadkomstene, lar dagslyset flomme inn. Hele veien langs taket er det et bånd av glass, som gjør at man får inntrykk av at taket svever. Hallen fungerer som et knutepunkt i anlegget, noe som gjør at det alltid er folk der. I et typisk skolemiljø fører gjennomtrekk av voksne i fellesarealene til en slags overvåkning og dermed bedre oppførsel. Det er rapportert lite hærverk ved skolen, noe som kan være et resultat av denne interaksjonen mellom elever og lærere, ungdommer og voksne. Hvorvidt representasjonen av voksne i fellesarealene har hatt betydning for å redusere mobbing er ikke dokumentert, men en kan tenke seg at alt som kan foregå i det skjulte og som vanligvis er usynlig for autoritetene ikke er mulig her: alle blir jo sett. Det blir ikke en ghetto for testosteronbomber - Guri Fiskum 28

29 29

30 4 I HALLEN 1) Hva synes du er det beste ved skoleanlegget? 2) Er det noe du synes ikke fungerer? 3) På hvilken måte synes du denne skolen skiller seg fra andre videregående skoler? S u n n i v a B r a t t S l e t t e jobber på 3T 1) Det er åpent og luftig og bra at det er fokus på miljø og energi. Det er bra kollektivforbindelse som gjør det lettvint å komme seg på jobb. Godt tilpasset handikappede, god plass over alt. Jeg blir glad av å være her. 2) Nei. 3) Det er jo en ny skole, men bygd opp på en annen måte og har flere tilbud på et sted. Og så er det lagt mer vekt på kunst. Ingrid Halgunseth vernepleier ved skolen 1) Det er romslig og fresht samtidig som det er god luft. Og så er det så mange muligheter i et bygg. 2) Nei 3) Den er nyere, freshere og fremkommeligheten for rullestolbrukere er veldig bra. 30

31 T h o m a s C h r i s t i a n Espenes 3. klasse Media og kommunikasjon 1) Fint med den åpne kantineløsningen, liker sentralhallen med de store vinduene. 2) På MK avdelingen må 1. klasse gå gjennom andre undervisningsrom for å nå sitt klasserom, noe som er irriterende når man sitter i kinosalen og skal se film. Det virker ikke som om alle rommene blir brukt slik de er tenkt, for eksempel har vårt klasserom glassvegg og ligger i gangen mot 3T. Du er litt på utstilling, vi kaller rommet dyrehagen. L i v E d e l B e r g e leder for biblioteket 1) Det er åpent og luftig med god takhøyde. Det er estetisk fint og gir fine omgivelser. 2) Sliter litt med at det er for mye lys og ikke nok solavskjerming. Vi hadde også sett for oss et større flerbruk med flere tilbud enn det har blitt. På kveldstid er det kun vi og treningssenteret som holder åpent, hadde gjerne sett at det var en liten cafe i kantina som holdt åpent, og at det ble holdt flere arrangementer her. 3) Kjenner ikke så mange nybygg, men det er vektlagt kunst i stor grad. 3) Det er et fantastisk bygg hvor en har tilgang på alle rom man ønsker. 31

32 LYS I skolens fasader er det lagt stor vekt på bruk av glass ved å ha mye vindusareal. Som et resultat av byggets orientering, får fellesarealene mye direkte sollys. Dette har blitt løst med ulik form for solavskjerming både ute og inne. På strategiske punkter har en inkludert solavskjerming i fasadespillet. Det blir en del motlys i kantinen, spesielt på vinterstid når solen er lav. Dette har blitt løst med solavskjerming i form av gardiner, men også ved hjelp av solavskjerming over vinduene ute. I taket på sentralhallen og verkstedet har en lagt til rette for overlys med takvinduer. Byggningsvolumets store ytterflate legger til rette for gode dagslysforhold. I undervisningsfløyene er det tatt sikte på å oppnå gjennomlys ved å la store deler av bygningskroppen være dekket av vindusflater. Det er utstrakt bruk av glass i innervegger, blant annet i undervisningsrommene, slik at man oppnår gode lysforhold også i undervisningsfløyenes indre arealer. Det generøse lysinnslippet skaper lysspill på vegger og gulv, noe som naturligvis er i endring i løpet av dagen. Verkstedshallen går over halvannen etasje noe som gir mulighet for lysinnslipp langs gaten i 2. og 3. etasje. 32

33 Til høyre Solavskjerming i kantinen Under Solavskjerming integrert i fasader 33

34 LYD Sentralhallens store dimensjoner og omfattende bruk av harde materialer gjør at rommet byr på akustiske utfordringer. For å bedre akustikken er noen av tiltakene som har blitt gjort å ha spilevegger bak auditoriumet og på biblioteket. Veggene er bygget opp av 5 cm brede trespiler, med en avstand på 5 cm i mellom, som er festet på myk isolasjon. Også deler av veggen på auditoriumet er dekket av spiler. Enkelte steder er det også brukt perforerte finerplater som kledning. For å dempe lyden har en i tillegg lagt et lyddempende spilelag i taket både i kantina og i 3. etasje. I sentralhallen er det brukt perforerte takplater. Akustikken i fellesarealene opplevdes som behagelig og ikke støyende, også når kantinen er full. Å konversere eller lese går like lett da støyen fra den store hallen ikke er forstyrrende. Også i undervisningsarealene er støynivået behagelig og elever kommenterer at det til tross åpne løsninger ikke fører til et forstyrrende lydnivå. 34

35 Støyreduksjon ved hjelp av spilevegg Spilelag i taket av kantinen og gaten Spileveggen bak auditoriet 35

36 INTERIØR Interiøret ble utført av Bergersen arkitekter, og samarbeidet med HUS arkitekter var ifølge Guri Fiskum svært godt. Kommunikasjonen var god gjennom hele prosessen, og valg av materialer, modeller og farger fungerte godt mot byggets rolige grunntone. Arkitekturen i bygget spiller mye på materialitet, med en fargepalett som er nedtonet med mye jordfarger. I kontrast til dette kommer interiøret med innslag av friske, klare farger som gir et mer komplekst og sammensatt uttrykk. Effekten av denne brytningen er at det er med på å gi skolen et et ungdommelig preg. For Byåsen vgs har det blitt spesialdesignet en benk som man finner i kantina. Benken er krummet rundt et bord og danner en sittegruppe omkranset av spiler 36

37 37

38 UNIVERSELL UTFORMING I skolen er universell utforming integrert i arkitekturen og flere steder utformet som et arkitektonisk element i seg selv. Her er rampen som slynger seg rundt auditoriumet et godt eksempel. Den tilfører sentralhallen et dynamisk element som er med på å understreke hallen som et sentrum. Det er generelt god plass i bygget, og god fremkommelighet for rullestolbrukere ble nevnt som et godt trekk ved skolen av flere vi snakket med. Andre innslag som kan trekkes frem er rekkverket langs trappa som er lagt opp i to høyder og at det i fellesarealene ikke er kanter eller dørstokker som opptrer som hinder. Norges Blindeforbund kritiserte byggingen av Byåsen vgs for ikke å ha integrert dem i tilretteleggingen av skolen før sent i byggeprosessen. Noe av det de påpekte var trappegelender som sluttet før trappen, snublefeller i utearealet og betydelig bruk av glassvegger uten visuell markering. Flere av de kritikkverdige forholdene har blitt utbedret og er innenfor lovverket. 38

39 MATERIALER I hele skoleanlegget er det valgt materialer med tanke på varighet og vedlikehold. Bygget er blitt svært solid og materialene vil holde i mange mange tiår. - anleggsleder Christopher Huun, NCC Innvendig i grunnetasjene er det valgt tunge materialer på gulv, som stein og oppdalsskifer. Veggene domineres av lys tegl, lyddempende materialer og mye bruk av relieff i overflatene. Disse materialene opptrer som en kontrast til de glatte vindusflatene. I søyler og bærende elementer er det benyttet hvit betong. Materialvalget markerer en overgang fra det store, åpne og offentlige, til de mindre eksponerte undervisningssonene. I gaten på de øvre planene blir romforløpene mer intime, noe som blir understreket ved at gulvdekket går over til tre og dermed gir en lunere romfølelse. I opplæringsrommene er det brukt glass og eikefiner i veggene og linoleum på gulvet. Keramisk flis er lagt på gulvet i verkstedet og alle våtrom. Fasadene preges av store glassflater, stående og liggende trepanel og lys tegl. Innslag av natursteinsmur bryter opp de øvrige materialenes rigide linjer. Fasaden mot sør blir dominert av en natursteinsvegg. 39

40 I sentralhallen I auditoriet 40 Stående trepanel på fasaden Liggende trepanel på fasaden

41 Natursteinsmuren langs Selsbakkveien 41

42 PARKANLEGGET Parkanlegget ble påbegynt av Rambøll, men ført i havn av Løvetanna Landskap. Landskapsarkitekt Asgeir Sigurgeirsson satt i utsmykningskomiteen, noe som gjorde seg gjeldende for samarbeidet mellom kunstnere og landskapsarkitektene. Skolebygget ligger sentrert på tomten og strekker seg i østvestretning. Parkanlegget rundt skolen er delt inn i to soner, en ytre sone med kjøreveier, parkering, trerekker og plen, og en indre sone med gangstier, plasser, torg og rom for ulike aktiviteter. Når man kommer til skolen, er det første man møter den ytre sonen med parkering for ansatte og besøkende, trebeplanting og plener. Innenfor ligger gangsoner og sykkelparkering med plass til ca 500 sykler. Foran hovedinngangen ligger torget som en åpen plass med blant annet vannfontene. Verkstedsplassen Verkstedplassen på sørsiden er en arbeidsplass for tekniske og mekaniske fag, og er derfor et åpent areal dimensjonert for store kjøretøy. Plassen er romslig og har en ytre avgrensing med terrengmurer. På nordsiden av skolen ligger de roligere sonene av anlegget. De er kalt temahager og har samme størrelse, men er gitt ulik utforming og tema. Fra arkitektene side, er disse hagene tenkt mer på som bilder man ser innenfra, enn områder som blir tatt i bruk. Temahage mot nord 42

43 43

44 KUNSTNERISK UTSMYKNING Allerede under forprosjekteringsfasen ble det opprettet et utsmykkingsutvalg for Byåsen vgs. Dette la fundamentet for god dialog mellom kunstnerne, arkitekter og landskapsarkitekter. Et godt utgangspunkt for å la kunst og arkitektur forenes i et holistisk samspill. Alle kunstnerne fikk like store budsjett for sine prosjekt, og totalt er det brukt 3 millioner kroner på kunstnerisk utsmykning. 44

45 Kari Elise Mobeck Refleksjon Vannstråler mellom de to rørendene danner en fontene. Pål Bøyesen Meteoritt Verket viser en meteoritt som om den har slått ned på skolens område, og er et godt integrert element i en av de nordvendte temahagene. 45

46 Anne Knutsen Kobberteppet Et teppe i kobbertekstil, innfelt i betongveggen og som strekker seg over to etasjer. 46

47 Terje Roaldkvam biblioteksveggen - uten tittel Ingunn Utsi Søyla - i menneskestavens verden En grønn figur slynger seg opp langs en av sentralhallens slanke søyler. 47

48 Erik Joung - utsmykning i taket Himling med lysinnslipp, integrert i andre etasje av gaten. Til venstre Beret Aksnes e, pi og phi Til høyre Gilles Berger uten tittel - verkstedsplassen Kunstneren har tatt utgangspunkt i de geometriske formene kvadrat og sirkel. Verket består av tre elementer, som kan sees på som abstraksjoner av verktøy, måleinstrumenter og maskindeler. Samtidig skal de representere forskjellige aspekter ved læringsprosessen. 48

49 49

50 KONSTRUKSJON Bæresystemet består hovedsaklig av plasstøpte og prefabrikerte søyler og dragere av betong. Hovedprinsippet brukt i undervisningsfløyene er prefabrikkerte betongsøyler med en senteravstand på 7,8 meter i begge retninger. Yttertaket er utført i hulldekkeelementer. Over sentralhallen og i auditoriet er det brukt limtrebjelker for bæring av taket. Yttertaket i sentralhallen er utført i letttak-elementer. Fasadene i sentralhallen er opp til 15m høye, og blir båret av I-søyler med mellomliggende horisontale fagverk. Idrettshallen og treningssenteret har bærende vegger i prefabrikerte betongelement. Taket over treningssenteret benyttes som terrasse. Det er brukt DT-element som underlag, og man har videre bygd opp med isolasjon, membran og påstøp. I verkstedfasaden bæres taket av prefabrikkerte bjelker av betong, opplagt på betongsøyler. I taket er det brukt prefabrikerte, forspente saltaksformede ribbeplater. Disse spenner over 30 meter, og gjør at hele verkstedsarealet blir søylefritt. Ytterveggene i kjeller er utført i plasstøpt betong. Hovedinngang fra verkstedsplassen 50

51 VARME-, VENTILASJONS- OG SANITÆRTEKNIKK Skolens vann- og avløpsrør er lagt i føringsveier over himling og i skjulte rør-i-rør i innervegger. Avløpsanlegget inkluderer fettutskiller fra kjøkkenavdelingen og oljeutskiller fra verkstedene. Avløp og overvann fra bygg og utomhusanlegg er ført til offentlig system. På skolen er det benyttet vannbåret varmeanlegg via gulvvarme og radiatorer. Utenfor hovedinngangene er det også lagt varme i gulvdekket. For å dekke alle skolens arealer er det brannskap på strategiske punkter. Dette innebærer fullsprinkelanlegg i hele bygget, bortsett fra i idrettshall og på 3T som er brannteknisk skilt ut. For restaurant- og matfag er det montert eget slukkeanlegg for blant annet frityrgryter. Alle opplæringsarealene er soneregulert med bevegelsesfølere som regulerer temperatur, luftmengde og belysning. Automatisk regulering av vinduer samt varmeanlegg 51

52 ELEKTROTEKNIKK Byåsen er forsynt med elkraft fra to trafoer, hver på 1250 kva. Føringsveiene i bygget består av kabelbroer over himling, kabelkanaler på vegg og delvis som trekkrør. Belysningen på skolen består av nedhengte armaturer i arbeids- og undervisningsrom og downlights i fellesarealer. Nødlysene i anlegget er markeringslys i rømningsveiene og ledelys som er markert i den øvrige belysningen. Utvendig er det lysarmaturer montert på vegger og tak samt stolpebelysning langs gangveiene. varsles via et talevarslingsanlegg. Det samme anlegget kan også kan benyttes som lydforsterkeranlegg. Skolens heisanlegg omfatter en personheis plassert i sentralhallen med kapasitet på 1000 kg og en vare/personheis med kapasitet på 1600 kg i forbindelse med avfallsrom og parkeringskjeller. Totalt har skolen ca 5250 lyspunkter inne, fordelt på ca 75 forskjellige armaturer og spotter. Skolens datanettverk består av 3000 datauttak og et fulldekkende trådløst nettverk. Sikringsanlegget på skolen er sammensatt av innbruddanlegg, adgangskontroll, brannalarm og intern videoovervåkning. Innbruddsanlegget overvåker sentrale rom med bevegelsesdetektorer, magnetkontakter og microbrytere i låskasser. Adgangskontrollen til skolen er lagt til rette for effektiv avlåsing av ulike arealer i skoleanlegget og betjenes med kort som også benyttes som skolebevis, lånekort i biblioteket, betalingskort i kantina og på automater. Brannalarmanlegget er analogt og adresserbart, hvor alarmer 52 Belysning på torget

53 4. VURDERING 53

54 VÅR OPPLEVELSE AV BYGGET Skolen er et kraftig bygg med store dimensjoner, men fordi størrelsen dempes av god terrengtilpasning og nøktern bruk av materialer, virker den ikke overdådig. Fasadene brytes opp av store glassflater ved hovedinngangene, og signaliserer tydelig hvor vi skal henvende oss. Det første vi møter er den store og luftige sentralhallen, med generøs arealbruk og stor takhøyde. Den veldige takhøyden understrekes av at det både på avstand og inne i selve sentralhallen oppleves som om taket svever. Glassjiktet langs taket løper rundt hele hallens omkrets, og bidrar til et nærmest overveldende lys som det virker forfriskende å oppholde seg i. Skolens knutepunkt, sentralhallen, blir etter det vi observerte flittig brukt av barnehageklasser, eldre, elever, lærere med flere. Å se så mange brukergrupper samlet på et område, gjør at vi ikke opplever dette som en ren videregående skole. Miljøet virker mer voksent enn ved skoler vi har sett tidligere, og vi får assosiasjoner til å være på en høyskole framfor en videregående skole. Gatene som binder sammen undervisningsfløyene virker intime, noe som undertrekes av materialvalget. Vi får følelsen Vinduer langs taket i sentralhallen 54

55 av å komme inn idet vi setter foten på treverket i trappen opp til andre etasje. Langs gatene er det et spennende romforløp med mange oppholdsarealer integrert, både for sosiale og faglige aktiviteter. Vi mener at å være elev i et skolebygg som Byåsen vgs kan virke motiverende og bidra til å gi en følelse av å bli tatt på alvor. Fasilitetene og miljøet på denne skolen skiller seg fra en ordinær videregående skole, og vi kan forestille oss at å være elev ved Byåsen vgs er en god overgang til arbeids- og studielivet. Vi skulle ønske vi selv hadde fått mulighet til å være elver ved et slik skoleanlegg. Sentralhallen og gatene ble vi godt kjent med, men vi fikk dessverre ikke besøkt undervisningslokaler og verksted. Dermed fikk vi ikke selv erfare hvordan disse rommene oppleves. 55

56 ÅPEN SKOLE Bydelskjerne Byåsen videregående skole har innfridd forutsetningene om å inneholde bydelsfunksjoner. På dagtid preges skolen av å være et møtested for elever og beboere i området som benytter seg av biblioteket og treningssenteret. Fra å være et område beboerne ikke hadde tilgang til, har Munkvoll leir nå potensiale til å blomstre som en bydelskjerne. Skolen har likevel ikke utnyttet mulighetene for flerbruk av lokalene så godt som de opprinnelige intensjonene var. I dag er det et savn fra blant annet ledelsen i biblioteket, at det ikke skjer mer i sentralhallen på ettermiddag- og kveldstid. Kantinearealet kunne vært utnyttet til kafe som var åpen etter skolens stengetid, og man kunne satset på hyppigere utleie av lokaler til arrangementer og andre aktiviteter, for å skape mer liv i bygget etter skoletid. Pedagogisk filosofi uttrykt i arkitekturen For å understreke Byåsen vgs pedagogiske visjon og verdigrunnlag, har arkitektene latt skolens lokaler bli preget av gjennomlys og åpne arealer. Skolearealet oppleves som innbydende og oppfriskende med masse dagslys. Bibliotek, kantine og andre tjenester som er tilgjengelig for alle, er med på å understreke åpenheten og gir elevene god føling med livet utenfor skoleveggen. Nærheten mellom elever og lærere er oppnådd ved at lærerarbeidsplassene er plassert nær undervisningsrommene. Sentralhallen ved lunsjtider 56

57 ARKITEKTUR I ENDRING Da Byåsen videregående skole ble bygget hadde Sør- Trøndelag fylkeskommune og rektor Knut Wold svært klare ideer om hva de ville ha, med tanke på blant annet åpne undervisningslokaler og integrerte bydelsfasiliteter. Arkitektenes svar på oppgaven har blitt berømmet med priser og hederlig omtale. Vi har i vårt arbeid sett nærmere på noen av endringene som har blitt utført etter at bygget stod klart i 2004, og hvordan disse justeringene påvirker kvalitetene bygget originalt var utrustet med. Tilsynsvakt Grunnet økonomiske besparelser vurderes det nå å kutte stillingen som tilsynsvakt ved Byåsen vgs. Tilsynsvakten overvåker sentralhallen utenom skoletiden. Mye av fellesarealet som nå er åpent på kveldstid vil derfor måtte stenges av om man fjerner stillingen. Som bygget står i dag er hele sentralhallen tilgjengelig for områdets beboere etter skolens stengetid, og det er mulig å bruke hallen som gjennomfartsåre. Hallen er prosjektert med denne typen bruk i tankene. For å tilpasse sentralhallen til de nye åpningstidene er det planlagt å sette opp 9-10 meter høye glassvegger, som skal skille inngangen til idrettshallen og treningssenteret fra resten av fellesarealet. Oppdragene arkitektene har fått i etterkant av prosjektet er ikke Guri Fiskum spesielt begeistret for. Hun mener de har vært til forringelse av bygget. Det slår beina under hele hovedfilosofien for prosjektet. - Guri Fiskum Den store sentralhallen, som skulle kunne brukes på samme måte som Olavskvartalet i Midtbyen, vil som følge av ombyggingen miste noe av åpenheten den skulle tilby. Etter vår mening kan det å begynne med en slik oppdeling også ha en uheldig effekt på opplevelsen av dette mektige rommet og dets dimensjoner. En mulig gjennomfartsåre i dag 57

58 Ombygging av fellesareal I undervisningsfløyene er det lagt opp til en løsning med et åpent fellesareal i midten, som blir omsluttet av undervisningsrom og lærernes kontorer. I den opprinnelige planen var denne organiseringen et svært viktig punkt, både fra skolens og arkitektenes side. På grunn av plassmangel har man nå sett seg nødt til å bygge igjen fellesarealet flere steder, for å skaffe flere undervisningsrom. Dette forringer kvaliteten av de opprinnelige undervisningsrommene. Det skaper i tillegg problemer med sirkulasjonen i fløyene, ettersom fellesarealet fungerer som gangsone og adkomst til undervisningsrommene. Et eksempel er arealene til studieretningen Media og kommunikasjon. Under et av våre besøk til skolen snakket vi med elever som fortalte at det åpne fellesarealet her er blitt gjenbygd, og blir nå brukt som kinosal. For å nå de innerste undervisningsrommene må elevene passere gjennom enten kinosalen, et annet undervisningsrom eller et filmstudio, noe som selvsagt virker forstyrrende på undervisningen. elevene virker å være på utstilling. Ved et senere besøk fikk vi vite at rommet blant elevene kalles dyrehagen. Plasseringen av rommet bryter etter det vi kan se med prinsippene lagt til grunn for utforming av undervisningslokalene, der hovedtanken er at elever og faglærere på studieretningen skal samles. Dette rommet ligger derimot ensomt langt borte fra undervisningsfløyene. Det er derfor nærliggende å tro at rommet opprinnelig var tiltenkt en annen bruk, men har blitt omdefinert til undervisningsrom på grunn av plassmangel. Alle undervisningsrom er utformet med glassvegger til korridorene utenfor. I undervisningsfløyene virker dette å fungere, men i dyrehagens tilfelle blir den store strømmen av forbipasserende et klart forstyrrende element i læringsmiljøet. Dyrehagen I korridoren som forbinder 3T med sentralhallen ligger et undervisningsrom vi stilte oss spørrende til da vi først besøkte skolen. Det underlige er at dette rommet ligger midt i byggets fellesareal, ikke i en undervisningsfløy, og har en glassvegg ut mot en svært trafikkert gangsone. Dette gjør at 58 Dyrehagen

59 Personalsone I tredje etasje, over auditoriet, ligger en liten oase skiltet personalsone. Vår mening er at dette tydelig er et resultat av personalromdebatten som regjerte da skolen ble planlagt. Skolen har en visjon om åpenhet, likhet og kontakt mellom elever og lærere. Det ble derfor ikke planlagt et lærerværelse, matpausen skulle lærerne tilbringe i kantinen sammen med elevene. Flere uttrykte likevel et sterkt ønske om at lærerne burde ha et område som var en slags frisone, uten kontakt med elevene. Området er i tegningene tiltenkt en internett kafé, men blir nå brukt som personalsone. Vårt inntrykk er at å sette av dette området for personalet er et kompromiss for det manglende lærerværelset. Det virker imidlertid som om skiltets budskap ikke blir overholdt, da det under våre observasjoner alltid var elever som også benyttet seg av området. Personalsone i 3. etasje 59

60 Baksiden Skolens planlagte siste fløy ble ikke bygget. Den alternative avslutningen av bygningskroppen mot øst skaper en uheldig situasjon, som gjør at området lett blir oppfattet som skolens bakside. Opprinnelig var det planlagt parkeringskjeller under den siste fløyen. Her har det nå blitt anlagt en stor parkeringsplass, med en nivåforskjell på omtrent en etasje opp til verkstedsplassen over. Ettersom grunnmuren ble støpt før man besluttet å avlyse byggetrinn to, er det mot sør en eksponert betongvegg langs parkeringsplassen. Natursteinsmuren, som skulle slå en bue rundt anlegget, gir ikke lenger prosjektet følelsen av helhet den var ment å tilføre, da muren leder ned til det som oppleves som et voldsomt hull i terrenget. Det er ikke vanskelig å forestille seg den opprinnelige avrundingen av anlegget, og hvordan bygget da ville føyet seg til terrenget og omkransende bebyggelse. Slik bygget står i dag oppleves avslutningen mot øst som et påfallende brudd, og fraviker prosjektets øvrige uttrykk. Resten av bygget virker gjennomtenkt til den minste detalj, mens østenden gir inntrykk av å være uforløst. Det kan spekuleres i den reelle økonomiske gevinsten av å kutte den siste undervisningsfløyen, da dette innebar en omfattende omprosjektering for å ferdigstille bygget. Vi undrer på hvorvidt plassmangel og forringende ombygging av undervisningsarealene kanskje også kunne vært unngått om skolen hadde blitt oppført som planlagt. Det kan virke som om de politiske heller enn de praktiske konsekvensene ved dette kuttet har veid tyngst i avgjørelsen. Østsiden av skolen 60

61 Arkitekt Guri Fiskum synes det er synd at ikke prosjektet ble ført i havn slik det i utgangspunktet var lagt opp. Omprosjekteringen ble vanskelig, spesielt med tanke på terrengsituasjon og grøntanlegg. Det var mye som måtte endres, og resultatet ble dessverre ikke like harmonisk som det ville blitt om man hadde fulgt de opprinnelige planene. Endrede premisser Det tydelig at noen av premissene lagt til grunn for dette prosjektet har blitt drastisk endret i etterkant. Et eksempel på dette er den planlagte ombyggingen i sentralhallen. Skolen er klart organisert med sentralhallen som et sentrum resten av bygningskroppen knytter seg til. At anlegget skulle åpnes for publikum var en forutsetning både for programmet og den arkitektoniske utformingen. Å dele opp dette hovedelementet blir en kamp mot grunnstrukturen i bygget. Når betingelsene for et byggverk kan endres så kraftig etter bare sju år, hvordan vil da denne skolen være om 50 år? Kommer den til å fungere like godt som da den ble hedret med skolebyggprisen i 2004? Vi innser at en debatt om arkitekturens fleksibilitet og tilpassing til endret bruk hadde vært svært aktuell i dette tilfellet, men skal ikke begi oss ut på en diskusjon om arkitektur i endring her. 61

62 ETTERORD I vår studie av Byåsen videregående skole har vi fått muligheten til å utforske et av Norges mest moderne skolebygg. Vi hadde stor glede av å studere prosjektet fra konkurransestadiet til et bygg som nå har vært i bruk i 6 år. Vi håper at vi i fremtiden vil se flere skolebygg som følger Byåsens eksempel ved å vektlegge generøs bruk av dagslys, åpne arealer med god akustikk og luftige oppholdsområder. Det er spennende å se hvordan den tradisjonelle klasseromsundervisningen blir utfordret på en mer kompleks måte enn å bare velge åpne landskap. Det var veldig synd at vi ikke fikk adgang til undervisningsområdene. Vi kunne gjerne tenkt oss å utforsket dem nærmere, men det til tross føler vi at vi har fått et godt innblikk i prosjektet som helhet. Karoline Førsund Fatima Farran 62

63 KILDER Web Skolens hjemmeside HUS arkitekters hjemmeside Løvetanna landskaps hjemmeside Interiørarkitektens hjemmeside: Norsk From, publisert Temaer/Undervisning/Tidligere-prosjekter/Skolebygg/Skolebyggprisen-for-2004/ Utdanningsdirektoratet: ( ) Miljøfyrtårn aspx?id=36257 Avisartikler Adresseavisen Morgen d=displaydocument&documentid= &se rviceid=2 Adresseavisen Morgen: d=displaydocument&documentid= &se rviceid=2 Adresseavisen services/webdocument.html?documentid= &serviceId=2 Adresseavisen d=displaydocument&documentid= f221dc4 6CD94F13F9EEE7BD517413F36&serviceId=2 Adresseavisen: d=displaydocument&documentid=0 Muntlig Arkitekt Guri Fiskum ved HUS arkitekter as Liv Edel Berge, Leder ved biblioteket Øvrige Brosjyre fra Sør Trøndelag fylkeskommune bygge- og eiendomstjenesten, prosjekt Byåsen vgs Skolebyggpris folder fra Norsk Form ByasenBrosjyre.pdf Bilder Kartdata fra Gisline Kari Elise Mobeck Refleksjon Erik Joung, utsmykning i taket bilder/04byaasen/byasenindex.htm takkunst Beret Aksnes e, pi og phi Bildet av Meteoritten er fra arkitektene Alle tegninger og skisser er fra arkitektene Øvrige bilder fotografert av yours truly 63

64