PRI N SI PP OVERVAN N SH ÅN DTERI N G KVÆRN ERVEI EN 10, SKI

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Kværnerveien 10 (Gnr./Bnr. 131/2, 132/39, 131/93, 132/174, 132/175, 132/ /116, del av 132/141, 132/143, 132/150, 131/73, 131/55 og 131/64, samt del av Vardhaugveien og Kværnerveien.) D ato: Skrevet av: Kaya Brekke Nilsen Kvalitetskontroll: Berry van Waes ( Berry.van.waes@asplanviak.no ; ) PRI N SI PP OVERVAN N SH ÅN DTERI N G KVÆRN ERVEI EN 10, SKI INNHOLD Bakgrunn Forutsetninger Planområdet Areal Grunnforhold Eksisterende VA anlegg i området Håndtering av overvann Nedbørsmengder Overvannsmengder Ford røyningsmagasin Strategi overvannshåndtering Løsningsprinsipp Blå - Grønn Faktor Vedlegg 1. Beregning fordrøyningsvolum 2. S kisseplan [Lark] 3. VA ledningskart [Ski kommune]

2 Side 2 av 19 BAKGRUNN Det er bedt om en beskrivelse av overvannshåndtering på reguleringsplannivå for Kværnerveien 10, Vardåsen Øst, Ski ( Gnr/B nr 131 / 2, 132 / 39, 131/93, 132/174, 132/175, 132/ / 116, del av 132/141, 132/143, 132/150, 131/73, 131/55 og 131/64, samt del av Vardhaugveien og Kværnerveien ). Overvann skal håndteres i tråd med Ski kommunes VA - norm (overvanns veileder er under oppdatering). Området planlegges å utvikle med 8 boen heter i 2-3 etasjer, i tillegg til eksist. bolig. Dette inneb ærer en fortetning av overflatene som sammen med klima faktor vil øke avrenning fra området. Denne planen skal redegjøre for denne økningen og hvordan den skal håndteres. Fors lag til overvannshåndtering sendes til Sk i kommune. Figur 1: Oversikt over planområdet. Kart hentet fra ngu.no, ortofoto mottatt fra oppdragsgiver.

3 Side 3 av 19 FORUTSETNINGER - Overvannshån d tering vurderes i sammenheng med Oversiktsplan ( vedlagt ). - Norsk Vanns 3 ledd strategi og S pesifikasjoner for overvannshåndtering i Ski kommune følges for bærekraftig overvannshåndtering. - Dimensjonering av løsninger gjøres ihht. Norsk Vanns anbefaling : o Kapasitet LOD anlegg: o Dimensjonerende regnskyllhyppighet 1 gang i løpet av 10 år (boligområde) Vurdering skadepo tensialet ved flom: Dimensjonerende oversvømmelseshyppighet 1 gang i løpet av 20 år (boligområde) - IVF - kurve Rustad Ås benyttes, k limafaktor 1,5 - Krav til Blå - Grønn Faktor avklares ifm. reguleringsbestemmelse r. PLANOMRÅDET Planområdet består i dag stor t sett av grønt areal, med to eksisterende bygninger. Området skravert med grønt i figur 2 ( Oversiktsplan ) angir gravhaugfeltet Sander Østre. Planområdet er planlagt opparbeidet med fire (flermanns / ) tomanns boliger, innkjøringsparti og garasjer med grønne tak (jfr. fig.3). Resterende områder forblir grønne områder. Figur 2: Plankart

4 Side 4 av Areal Tabell 1 oppsummerer type, størrelser og antatt avrenningskoeffisient på felt i planområdet. Arealer er anslått basert på utomhusplan. Planområdet er forutsa tt avgrenset av grense til hensynssone. Ut fra utomhusplan er det forutsatt grus/belegningsstein på innkjøringsparti og gateparkering, og fast dekke i trappeparseller mellom bygningene. Valg av avrenningskoeffisient er basert på Norsk Vann Rapport 193 Ve iledning i dimensjonering og utforming av VA - transportsystem (2014). Tabell 1 : Anslag arealer og avrenningskoeffisi e nt i planområde, semi - permeable dekke på innkjøringen og gateparkering. Felt Areal [m 2 ] Avrennings - koeffisient Redusert areal [m 2 ] Takflater 628 0,9 565,2 Asfalt/tette flater 346,2 0,85 294,3 Semi - permeable dekke (grus/belegningsstein) 315,2 0,6 189,1 G rønne tak (garasjer) 1 48,7 0,5 74,4 Grøntområder (plen/gress) 549,6 0,35 192,4 Sum 1987,7 Midl.=0, ,3 Areal beregnet for overvannshåndtering forholder seg til nye boenheter. Eksisterende bolig, uthus og tilhørende grønt areal beregnes ikke. G arasjetak er antatt prosjektert med grønne tak. Garasjetak er satt innunder semi - pe r meable dekk e med avrenningskoeffisient 0,5 (takoppb ygging vurderes nærmere før IG). 3.2 Grunnforhold Figur 3 viser opplysninger fra NGU s løsmassekart: Marine strandavsetning, sammenhengende dekke: Marine strandvaskede sedimenter med mektighet større enn 0,5 m, dannet av bølge - og strømaktivitet i strandsonen, stedvis som strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand og grus er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter.

5 Side 5 av 19 Figur 3 : Oversikt over løsmasser i planområdet. Kartdata er hentet fra den nasjonale karttjenesten til NGU. Figur 4 viser opplysninger fra NGU s infiltrasjonsevnekart: - Største del av området er middels egnet for infiltrasjon: Løsmassenes kornfordeling og permeabilitet, samt jorddybde og terrengforhold indikerer mid d els infiltrasjonsevne. Begrenset tykkelse av sand og grus over grunnvannsnivået, eller større avsetninger med noe redusert infiltrasjonskapasitet. Omfatter hovedsakelig tykke sand - og grusrike m oreneavsetninger, tykt/sammenhengende dekke av forvitringsmateriale, sandige strandavsetninger og bresjø - /innsjøavsetninger: Marin strandavsetning, sammenhengende dekke. - Syd i planområdet fremkommer brer et belte seg med uegnet infiltrasjonsevne: Løsmassen es kornfordeling og permeabilitet, samt jorddybde og terrengforhold indikerer meget dårlig eller ingen infiltrasjonsevne. Omfatter tette leirdominerte avsetninger, grovt blokk - og steinmateriale, myr, fyllmasser, tynne løsmasseavsetninger med liten infiltr asjonskapasitet, samt bart fjell: Hav - og fjordavsetning, sammenhengende dekke, ofte med stor mektighet.

6 Side 6 av 19 Figur 4 : Oversikt over infiltrasjonsevne i planområdet, uegnet infiltrasjonsevne syd i tomten. Kartdata er hentet fra den nasjonale karttjenesten t il NGU. Det har blitt utført grunnundersøkelse i planområdet, bl.a. med 4 m dyp prøvegraving: - Grunnvannstand har ikke blitt observert i 4 m dyp prøvegraving - Sandig/steinig morene har blitt observert med stedvis noe siltig/sandig leire og saltig sand. - Infi ltrasjonsevne blir nærmere tallfestet i neste prosjekteringsfase.

7 Side 7 av Eksisterende VA anlegg i området Eksisterende VA anlegg i området er vist i nedenstående figur : - Eksisterende VA anlegg på tomten er privat ifølge utvikleren, og skal legges om på tomta. - Eksisterende vann og spillvannsnett i området har tilstrekkelig kapasitet for utviklingen ifølge Ski kommune (inkl. 50 VL). Bl.a. brannvannskapasitet og dekning dobbelsjekkes før IG. - Det eksisterer per i dag ikke overvannsledning i det aktuelle området, og det er ifølge kommune heller ikke planer å etablere den. Figur 5: Eksisterende ledningskart for området, mottatt fra Ski kommune.

8 Side 8 av 19 HÅNDTERING AV OVERVA NN 4.1 Nedbørsmengder Gjentaksintervall Planområdet vil inneholde private bygnin ger og tilhørende grønt - og parkerings areal. Området ansees som et område med moderat skadepotensial. Dimensjonerende gjentaksintervall i h ht. Norsk Vann anbefaling er 10 år Dimensjonerende nedbørintensitet Tabell 2 oppsummerer verdier for dimensjonerende nedbørintensitet for gjentaksintervall opptil 200 år. Tabell 2 : IVF - data fra stasjon Ås Rustadskogen. Data er hentet fra eklima (uten klimafaktor) Klimaf aktor Klimafaktor varierer vanligvis mellom 1,2 og 1,5. Her benyttes klimafaktor på 1,5 i beregningene. 4.2 Overvannsmengder Overvannsmengder er beregnet via den rasjonelle metode: Hvor er maksimal vannføring [l/s], er midlere avrenning skoeffisient for nedbørfeltet [ - ], er nedbørfeltets areal [ha], er nedbørintensiteten [l/(s ha)] og er klimafaktoren [ - ]. 4.3 Fordrøyningsmagasin Følgende formel er benyttet for beregning av nødvendig fordrøyningsvolum (Flødesutjevning i avløppsnett, P. Stahre 1981, s 238):

9 Side 9 av 19 Hvor er nødvendig magasinstørrelse [m 3 ], er dimensjonerende nedbørintensitet [l/(s ha)], er dimensjonerende regnvarighet [min], er midlere spesifikk utløp fra magasinet [l/(s ha)], og feltes konsentrasjonstid [min]. Denne metoden forutsetter at utløpet fra magasinet er konstant (midlere utløp). Iht. Norsk Vann Rapport 193, er det benyttet at midlere utgjør 70 % av maksimalt utløp. Planområdets konsentrasjonstid er antatt å være 10 min. 4.4 Strategi overvannshåndtering Alt overvann generert i planområdet skal i utgangspunktet håndteres lokalt. Norsk Vanns 3 - trinnsstrategi følges for bærekraftig overvannshåndtering: 1. Lokal håndterin g / infiltrasjon (begrensning av avrenning) 2. Forsinkelse / fordrøyning 3. Sikre flomveier Figur 6: 3 - trinnsstrategi for håndtering av overvann 4.5 Løsningsprinsipp Trinn 1 - Lokal håndtering / i nfiltrasjon - Nedbør på plen i hage n e håndteres til stede tilsvarend e eksisterende situasjon ( lokal infiltrasjon/ fordrøyning til stede ). - Grønne tak er planlagt på ga rasjene. Ytterliggere grønne tak på hovedbygninger er a nsett som uaktuelt pga. takutformingen. - Det anbefales å ha semi - permeabelt dekke i innkjøringen og gateparkering. Det vil si eksempelvis belegningsstein, grus eller porøs asfalt, slik at minst mulig overvann kommer til avrenning. - Overvann håndteres på overflatenivå f.eks. med bruk av åpne renner/grøfter, og ledes bort fra bygningene og garasjer. Dette i nneholder bl.a. at taknedløpene kommer ut over terrengnivå på egnede steder (detaljering Ark).

10 Side 10 av 19 - Overv ann s om ikke infiltrere r i grunnen vil avrenne mot tiltakssone i øst, sett at o mrådet opprettholder helning mot tiltakssone. - Forsenkning / r egnbed kan plas seres på neds iden av garasjene, på lavpunkt i området. Det er minst fire tilgjengelige arealer, avgrenset av eiendomsgrensen (jfr. fig. 8 ). Overvannet infiltrerer ut fra forsenkningen/regnbed. Infiltrasjonskapasiteten kontrolleres i nærmere prosjekteringsfa se. - A vskjærende grøft/regnbed helt nord i planområdet (i punkt 5. i figur 9) vil ha formål å hindre at overvann renner inn fra nabo tomt til b ebyggelse. Dersom grøften opparbeides med terskler vil overvannet ha mulighet for fordrøyning og infiltrasjon lokalt. Avskjærende grøften bør dermed ikke ha for stor helning Trinn 2 - Forsinkelse / fordrøyning På grunn av begrenset infiltrasjonskapasitet er det behov for å fordrøye overvannet, f.eks. i forsenkninger/grøfter/regnbed nedstrøms (øst) i området. Bratt areal gir begrenset mulighet for åpne løsninger. Det kan dermed i tillegg blir behov for lukkede fordrøynings /infiltrasjons løsninger, f.eks. overvannskasseter under terrengnivå, under planlagt forsenkning/ regnbed Utslipp og u tslippsme ngde F ølgende alternative muligheter for utslipp for overvann har blitt vurdert : - Infiltrere overvannet i den grad lokale grunnforhold tillater det. Ut fra NGU data er deler av tomta middels egnet til infiltrasjon (jfr. grunnforhold kap. 3.2). Infiltrasjon skapasitet og grunnvannstanden trenges nærmere vurdering under prosjektering, f.eks. med å utføre infiltrasjonstest og/ellers tilsværende geotekniske undersøkelser. Ut fra NGU grunnlagsdata om mulig grunnforhold er første grov anslag til infiltrasjonskapas itet 0,25-5 m/dag. Med forutsetning 1 m/dag og anslått 100 m2 infiltrasjonsareal gir det et første utslippsanslag av ca. 1 l/s (sjekkes nærmere under prosjekteringen). - Utslipp til overvannsnett: Det er avklart med kommune at det ikke ligger en overvannsledning i området, noe som heller ikke er planlagt. - I tilfelle ovenstående løsninger ikke er tilstrekkelig kan evt. begrenset utslipp langs veien mot bekken vurderes nærmere med kommune (grøft). - (Flom) vannmengdene utover fordrøynings - og infiltr asjonskapasiteten føres videre over terrengnivå tilsværende eksisterende situasjon. Kryssing av Kværnerveien ses nærmere på under prosjekteringen.

11 Side 11 av Fordrøyningsbehov Basert på arealanslag i tabell 1 viser vedlegg 1 beregnet fordrøyningsbehov fo r 10 - årsregn med klimafaktor 1,5 og en gitt utslippsmengde på 5,0 l/ ( s*da ) resp. 1 l/s (jfr. kap ). Tabell 3 : Fordrøyningsbehov med s emi - permeabelt dekke (grus/belegningsstein) i innkjøringsparti og gateparkering. Betingelser i planområdet Fordrøyni ngsbehov Utslipp 5 l/ ( s *da) [m3] Fordrøyningsbehov Utslipp 1 l/s [m3] Innkjøring/gateparkering m/semi - permeabel dekke Figur 7 : Oversiktsplan skissert med plassering av tiltak.

12 Side 12 av Utforming fordrøyning / infiltrasjon som F orsenkning / Regnbed Terrengutforming utformes med helning mot tiltakssone. Utløp via infiltrasjon og fordrøyning kan f.eks. utføres med bruk av forsenkning og/ellers regnbed. Åpen avskjærende grøft med infiltrasjon kan etableres bl.a. i punkt 5 (jfr.fig. 7 ). Ved å gi grøften terskler vil overvannet kunne få lengre tid til infiltrasjon. Videre er det bl.a. fire tilgjengelig arealer (jfr. fig. 9 ) for åpent fordrøyning og infiltrasjon, punkt 1. på ca. 8 m2, punkt 2. på ca 13 m2, punkt 3. på ca. 10 m2 og punkt 4. på ca. 13 m2. Total planlagt areal for infiltrasjon og fordrøyning er dermed anslått til min. 44 m 2 (ca m3). Arealene er anslått på bakgrunn av utomhusplan, og bør kontrolleres nærmere før IG. I tillegg til forsenkning / regnbed kan lukket fordrøyning benyt tes f.eks. under før å øke infiltrasj on til grunn samt å dekke gjenstående fordrøyningsbehov (56 11 = 45 m3). Tiltak kan f.eks. utformes som: - Bruk av overvannskassetter (ca. 47 m3 i tilfelle 95% vannvolum) - Steinmagasin (ca. 150 m3 i tilfelle 30% vannvol um) Mulig plassering av lukket fordrøyning/infiltrasjonstiltak er vist i figuren nedenfor. Markert område er ca. 80 m lang og har 1 m bredde (kan utvides i bredde). Figur 8 : Alternativt kan påtegnet areal benyttes med lukket fordrøyning under før infiltr asjon til grunn.

13 Side 13 av 19 Bilde: Utsnitt fra Spesifikasjoner for overvannshåndtering i Ski kommune. Figur 9: Prinsippskisse av åpen grøft/forsekning med infiltrasjon, evt. med overvannskasse t ter under Løsningen vurderes og detaljeres nærmere i prosjekteringsfase.

14 Side 14 av Trinn 3 - Sikre flomvei For større nedbørshendelser, når tilgjengelig fordrøyningsvolum er fylt opp, vil flomvei følge terrengets helning. Flomveiene bør etableres mellom og/ ellers langs bygningene. Kartdata viser fallforhold og dermed flomvei over jordet i retning Rullestadtjern. Beregning av flomvannføring og b ehov for stikkrenne under veien og evt. tiltak mot erosjon vurderes under neste prosjekteringfase. I figur 10 er det avmerket med stjerne en potensielt hindring av flomvei om prosjektert mur overstiger ovenfor liggende terreng, noe som tas med detaljvurdering i neste fase. Figur 10 : Oversiktsplan som viser plassering av fordrøyningsområde, åpne grøfter og flomvei.

15 Side 15 av Blå - Grønn Faktor Det er forventet at Ski Kommune stiller krav til Blå - Grønn Faktor. Krav til faktor avklares ifm. reguleringsbestemmelser, og BGF beregenes nærmere ut fra Lark utomhusplan.

16 Side 16 av 19 Vedlegg 1 a - Beregning nødvendig fordrøyningsvolum Ford røynin g årsregn med klimafaktor 1,5 og 5,0 l/ ( s *da ) utslipp, semi - permeabel dekke på innkjøringsareal og på gateparkering.

17 Side 17 av 19 Vedlegg 1b - Beregning nødvendig fordrøyningsvolum Fordrøyning 10 - årsregn med klimafaktor 1,5 og 5,0 l/s *da utslipp, asfalt dekke på innkjøringsare al og på gateparkering.

18 Side 18 av 19 Vedlegg 1c - Beregning nødvendig fordrøyningsvolum Fordrøyning 10 - årsreg n med klimafaktor 1,5 og 1,0 l/s utslipp, semi - permeabelt dekke på innkjøringsareal og gateparkering.

19 Side 19 av 19 Vedlegg 1c - Beregning nødvendig fordrøyningsvolum Fordrøyning 10 - årsreg n med klimafaktor 1,5 og 1,0 l/s utslipp, asfalt dekke på innkjøringsareal og gateparkering.

20

21