Riktig godt nytt slektsgranskerår til dere alle!

Transkript

1 Østfolddis Digitalt medlemsblad, nr. 1 - januar årgang Riktig godt nytt slektsgranskerår til dere alle! Medlemsmøte Lørdag 14. januar kl kommer Nina Hanssen til vårt møte på Roald Amundsens Minne. Hun skal snakke om "Hvordan kan bruk av sosiale medier være til nytte for slektsgranskere". Se omtale side 3. VELKOMMEN! I år har jeg kun ett nyttårsforsett; det er ikke å trene mer, det er ikke å gå ned i vekt, det er ikke å bli et bedre menneske, men det er rett og slett - etter mange, mange års arbeid med leting og søking, brevskriving, mailing, finsliping, oppretting, prøving og feiling, deling av gleder og sorger - å publisere slektshistorien min. Om det skal bli ved hjelp av en slektsbok eller en internett-side, tja det har jeg ikke helt bestemt meg for ennå, begge mulighetene er godt tilstede. Men ut skal det! Og når jeg atpåtil skriver om det i Østfolddis, ja da forplikter jeg meg mer enn noensinne. Så i år må det skje! Innvendingen er at jeg føler at jeg ikke er helt ferdig ennå. Det er ennå en del løse tråder som jeg gjerne skulle ha nøstet opp. Min sunne fornuft sier meg at jeg aldri blir helt ferdig. Det vil alltid være løse tråder og floker som jeg ikke greier å finne ut av. Men så skjer jo det også, plutselig og helt tilfeldig finner vi den rette enden å dra i, og dermed så løsner floka så lett som ingenting og det blir julekveld og 17. mai på nytt og på nytt. Man kan jo alltids håpe. Så langt om mitt - og forhåpentligvis mange av deres - nyttårsforsett. Av Anne Marie Sandhaug, leder i DIS-Østfold

2 Vi flytter til nytt møtelokale Roald Amundsens Minne, på Vesten i Borge, er vårt nye treffsted I mange år har medlemsmøtene vært holdt på Bøndernes Hus i Råde. Dit vi flyttet fra Skjebergsletten Bibliotek. Alt har sin tid. Etter å ha hatt ett medlemsmøte og en Slektsforskerdag på Roald Amundsens Minne har styret i DIS- Østfold hatt tanker om å flytte alle medlemsmøter dit. Vi har vært gjennom en modningsprosess og like før jul fikk vi en god avtale med RAM, og da ble det vedtatt. Vi kan ikke påstå at avstandene i Østfold er store, men å komme litt nærmere sentrum i Østfold betyr noe. Vi håper at dette frister medlemmer i Halden og Indre Østfold til å besøke våre møter oftere. Samtidig ser vi at mossingene får lengre vei til møtene, men det utgjør ikke mer enn ca minutter ekstra. Ser vi bort fra beliggenheten må vi vel si at det er mer historisk sus over Roald Amundens Minne. Vi inngikk avtale med RAM temmelig nøyaktig 100 år etter Roald Amundsen som første mann nådde Sydpolen. Nå fungerer senteret som museum i tillegg til «låven» som ble bygd på 90-tallet. Her er topp moderne møtelokaler i begge etasjer og Borge Historielags faste tilholdssted i underetasjen. Og det er heis mellom etasjene, slik at rullestolbrukere kan komme seg rundt i huset uten problemer. Stor, fin parkeringsplass rett utenfor gjør at tilgjengeligheten er bra. Vi fikk gode tilbakemeldinger fra medlemmer og besøkende på Slektsforskerdagen sist i oktober. Det var med på å gjøre flyttevedtaket lettere. Det er Fredrikstad kommune ved «Opplev Fredrikstad» som eier og driver stedet. Andre lag som bruker stedet fast er Borge Historielag, Borge Hagelag og Borge Rotaryklubb. I sommertiden er museet og kafeteriaen åpen nesten hver dag. Samtidig vil vi takke Bøndernes Hus i Råde for alle de årene vi hadde våre møter der. Odd Marthinsen SIDE 2 ØSTFOLDDIS - NR

3 Vi setter fokus på sosiale medier Av Anne Marie Sandhaug, leder i DIS-Østfold Artikkelforfatteren presenterer seg på Facebook Jeg skrev innledningsvis at jeg bare hadde ett nyttårsforsett, men... VED NÆRMERE ETTERTANKE, så har jeg faktisk et nyttårsforsett til: Å bli bedre kjent med bruken av sosiale medier. Dette har jeg tenkt på en stund. Men nå er det på tide å slutte og tenke og heller handle. I høst arrangerte DIS-Norge en lederkonferanse. Etter i forkant å ha tatt en titt på agendaen, savnet jeg informasjon om bruken av sosiale medier. Kan det være slik at dette er noe som «alle andre» kjenner til, og kan alt om, og at det bare er jeg som er usikker og utrygg når jeg forsiktig våger meg ut på for eksempel Facebook? Jeg sendte i allefall en mail inn til DIS-Norge og la fram mitt ønske om at bruken av sosiale medier skulle være et punkt på agendaen. Og slik ble det. Nina Hanssen, til daglig i arbeid i LO Media og styremedlem i DIS- Norge, holdt et engasjerende innlegg om bruken av sosiale medier. Så inspirerende var hun, at jeg sporenstreks spurte om hun vil komme til DIS-Østfolds medlemsmøte og snakke om temaet. Og det ville hun mer enn gjerne. Og lørdag 14. januar kommer hun til oss og temaet er: «Hvordan kan bruken av sosiale medier være til hjelp i slektsgranskingen». BRUK AV SOSIALE MEDIER som Facebook, Twitter, YouTube, nyhetsgrupper og fora på nett er en del av hverdagen for mange. Hva er så egentlig sosiale medier? Her er Wikipedias definisjon: Sosiale medier er medier (kanaler eller plattformer) som ved hjelp av Internett eller webbasert teknologi, åpner for interaksjon mellom to eller flere mennesker (brukere). Med interaksjon mellom brukerne menes blant annet deling, rating og tagging, eller å poste kommentarer til bilder, artikler eller annet innhold og informasjon. Hm..... Her er en annen definisjon: Sosiale medier er en paraplybetegnelse for ulike internettbaserte verktøy for samhandling, så som deling av personlige profiler, meninger, innsikt, erfaringer, perspektiver og annet innhold. Ja, sånn kan det vel også sies. Det som har kommet meg for øre er at sosiale medier er et fantastisk verktøy vi kan bruke for å komme i kontakt med nålevende (og kanskje hittil ukjente) slektninger, hvor vi kan dele slektsopplysninger, bilder, historier osv. osv. Og det er nettopp denne vinklingen jeg så gjerne vil skal komme alle slektsgranskere til gode. Man bør ikke ha bedrevet slektsgransking så veldig lenge før man oppdager at det faktisk er nålevende slekt det er vanskeligst å spore opp. SÅ ETT AV MÅLENE for lørdagens medlemsmøte er å lære å bruke verktøyet som kan gi oss flere nye opplysninger om slekta! Dere er hjertelig velkommen! ØSTFOLDDIS - NR SIDE 3

4 På leting etter levende slekt Av Liv Berger, varamedlem av styret i DIS-Østfold Det er ikke det enkleste å finne, men noen ganger har en slektsgransker flaks. Som medlem av en forening som driver med slektsgranskning dumper det ofte inn mail med forespørsel om noen kjenner til slektninger som har bodd i området der en selv bor. Den dukket det opp en mail fra Anne-Helene om en bestefar som hadde skilt seg fra hennes bestemor og skaffet seg ny familie. Etter en snarlig søk i mitt eget slektsprogram, så jeg at vi hadde ingenting felles. Men det var flere spennende og nøyaktige opplysninger som ga et godt utgangspunkt for videre graving. HER ER OPPLYSNINGENE som vi hadde å begynne med og for slektsgranskere er dette mange fine opplysninger: Jeg er på jakt etter slektninger i Moss. Min bestefar, Ove (navnet har jeg fjernet) f i Fredrikstad ble skilt fra min bestemor og flyttet til Moss. I 1932 giftet han seg med sin Gudrun fra Kråkerøy, f. 1912, hos sorenskriveren i Moss. Jeg har hørt at de fikk tre døtre, muligens het de Solveig, Martha og Ruth. Jeg vet at min bestefar var ansatt som sveiser på Værven og at han døde i en fallulykke på jobben. Det må ha vært rundt Han ble gravlagt på Moss kirkegård, graven er nå slettet, har jeg fått opplyst hos Kirkevergen. Hans kone har vi ikke klart å finne ut av. Tror hun levde til tallet. Siden min bestefar og bestemor ble skilt og han visstnok også drakk litt, var det tabu å snakke om ham hjemme hos oss da jeg vokste opp. SIDE 4 Dødsannonser i gamle aviser er en fin kilde å lete etter slekt - vi vet kanskje ikke om de lever eller er døde. Nå vil jeg imidlertid finne ut om det er noen etterkommere etter disse to i Moss. Er det noen som kan hjelpe meg litt videre ville jeg bli veldig glad!! På forhånd takk! DET FØRSTE JEG GJORDE var å oppsøke Moss bibliotek for å se om avisene fra 1948 hadde skrevet om den tragiske ulykken. Jeg fant en artikkel hvor den forulykkede omtales ØSTFOLDDIS - NR

5 Liv Berger som en god arbeidskar. I samme avis sto også dødsannonsen som bekreftet det som var gitt av opplysninger. Han etterlot seg en enke og tre døtre som hadde navnene jeg hadde fått oppgitt. Videre søk i «Gravminner» på DIS-Norges hjemmeside fant jeg at han var gravlagt på Moss Kirkegård i Graven er fremdeles i registeret. OVE HADDE EN FAR som arbeidet ved sagbruk som plankekjører, han var fra Borge. Ove hadde fem søsken i 1900 og familien bodde i Sindingerberget, Matr, nr 59 4 u i Fredrikstad. Folketellingen i 1910 ga flere opplysninger om Ove. Han har nå giftet seg med Klara og bor på Torp søndre og arbeider som tomtearbeider ved sagbruk og har en datter som heter Solveig og en sønn som er helt nyfødt og ikke har fått noe navn ennå. Siden han var skilt fra sin første kone, gikk jeg på protokollene for borgelig vielser og fant at de hadde giftet seg i Moss i Der var deres foreldre nevnt og da var det enkelt å gå på folketellingene 1900 og 1910 for å finne ut mer om familien bakover i tid. Hennes foreldre er: Fabrikkarbeider Ole Georg og hustru Anna Josephine. I følge opplysningene jeg hadde fått, var Gudrun antagelig død først på 1980 tallet. Etter grundig søken i Gravminner i DIS-Norge, var resultatet lik null. Hva er da tilgjengelig på nettet? Jo, vi har lysningsprotokoller, de er heldigvis ikke unntatt for offentlighet. Siden Gudrun og Ove giftet seg i 1932, var det første mulighet i I Østfold fylke, Moss Lysningsprotokoll nr 5 ( ) Lysninger 1950 finner jeg lysningen over Ruth, født i 1934, hun gifter seg med Helge. Bryllupet finner sted 1950 kl 4.00 med orgel og lys i Moss. Fylkesmannen har gitt tillatelse i1950. JA, DA HAR VI FÅTT plassert et barn med ektefelle. Videre søken etter ekteparet vil nå være skattelister og telefonkataloger. Her fant jeg ikke en fullstendig match, men fant nok til at jeg tar en telefon for å sjekke ut om dette er riktig personer. Videre leting i lysningsprotokollene i Moss ga ingen resultater. Ingen Martha eller Solveig som giftet seg. Ved gjennomgang dødsannonsene i Moss Avis for 1980 til 1984 ga heller ikke resultat. Hm, hva gjør vi da. Fortsette å lete etter dødsannonser i de andre Østfold-avisene og da ble det naturlig for meg å fortsette på biblioteket i Sarpsborg. Til min store glede fikk jeg treff i første halvår av Dette kan være dama jeg leter etter. Men hun har skiftet navn, men det er nevnt to døtre med navn Solveig og Ruth Solveig er oppført med en ektemann ved navn Kjell. Kanskje kan vi finne noe i lysningene i Sarpsborg. Flyttet familien til Sarpsborg etter 1950? Solveig født 1938, i Moss, gift med Kjell, født 1934 Tune. Brudgommen er laborant og bruden er spolerske. De gifter seg kl Hun har fått tillatelse av sin mor. Paret bor i Enggt. 21 i Sarpsborg. Hennes foreldre er: Ove og Gudrun som nå har et nytt etternavn. Videre søken i skattelister og telefonkatalogen gir treff. Hun bor fremdeles i Sarpsborg. Gudrun giftet seg på nytt før 1958, da er hun registrert med et nytt etternavn. Martha har jeg ikke funnet, verken født eller død. Dette var det jeg hadde klart å finne. Her har jeg utelatt etternavn og nøyaktige datoer, men jeg sendte over det jeg fant til Anne-Helene via mail og noen dager etter fikk jeg en takknemlig mail tilbake. Hun hadde nå fått to nye halvtanter fire fetter og en kusine og det er også opprettet kontakt med den nye familien. Dette gir oss lyst og energi til å fortsette å grave etter mer. Nye kirkebokfiler fra DIS-Østfold er lagt ut i Digitalarkivet: Dødefødte i Rygge prestegjeld Konfirmerte og dødfødte i Skjeberg prestegjeld Gravlagte, døpte og konfirmerte i Skiptvedt prestegjeld ØSTFOLDDIS - NR SIDE 5

6 Flott samarbeid mellom bibliotek, historielag og DIS-Østfold Av Anne Marie Sandhaug Fra venstre: Liv Eldal, Anne Marie Sandhaug, Gro Hjelle, Nils Hetman, Lill Seterdahl. Lill Seterdahl er nybegynner i slektsgransking og har vært innom biblioteket flere ganger i høst for å få hjelp. Hver tirsdag står det under rubrikken «Ut-i-dag» i Fredriksstad Blad: Trenger du hjelp til slektsforskning er det hjelp å få på lokalhistorisk avd. Fredrikstad bibliotek, hvor DIS-Østfold og Fredrikstad historielag hjelper deg, både nye og «gamle» slektsforskere er velkommen mellom kl. 16 og 19. Og i 3. etg. i Lokalhistorisk avdeling er vi klare til innsats: Liv Eldal, ansatt ved biblioteket, Nils Hetmann og Gro Hjelle fra Fredrikstad historielags slektsgruppe, og Anne Marie Sandhaug fra DIS-Østfold/historielagets slektsgruppe. Og folket kommer! Interessen for slektsgransking er som kjent økende, og det er mange som lurer på hvor og hvordan de skal begynne å lete etter anene. Og vi trår til så godt vi kan. Er det Østfold-slekter det spørres etter, er bibliotekar Liv rask på foten til å finne fram aktuelle bøker, om slekter og steder og hus. Raskt og presist henter hun fram lokal litteratur fra hyller og magasiner, og hun har stor kunnskap og lang erfaring. Må bøkene skaffes fra andre bibliotek ordnes det i fei. Hun mottar også brev og mails fra personer fra inn- og utland som vil ha hjelp til slektssøk, og siden hun jobber hver dag, er det rett som det er at hun opererer som slektsforsker. Klarer hun ikke å løse mysteriet, venter hun til tirsdag og spør slektsgruppa om tips, eller overlater saken fullt og helt til oss. Nils er den som har den lengste erfaringen i slektsgransking. Han har skrevet utallige artikler, diverse bøker, og transkribert masse tekster, skifter, dagbøker m.m. fra gotisk, i årevis var han en avholdt kursholder i slektsgransker og gotisk skrift. Han leser faktisk gotisk skrift omtrent like raskt som han leser vanlig tekst. Det er imponerende, og mange kan takke Nils for at gamle dokumenter er gjort forståelige. Står vi fast i kirkebøkene og ikke klarer å tyde prestens til tider nærmest uleselige håndskrift, er Nils god å ty til. Han løser det meste. I tillegg til lang erfaring, må man ha FANTASI, sier han. Så vi andre forsøker så godt vi kan å bruke både fantasien og hodet, men det er ikke alltid det fører fram. Da lyder det unisont: «Niiiiiiils, kan du se her litt!». Og da ordner det seg. GRO OG ANNE har nettet som sitt slektsforskerverktøy og styrke. Begge SIDE 6 ØSTFOLDDIS - NR

7 har etter hvert fått lang erfaring i slektsgransking, og Gro er også mer enn normalt interessert i lokalhistorie så med forente krefter løser vi mye. Når man har forsket på slekt en stund, har man etter hvert opparbeidet seg et slags nettverk, dvs man vet om personer man kan spørre når man står fast. Og det er lurt å bruke disse, men advarsel: Ikke misbruk dem. Da går de lei. Det aller morsomste er jo også å forske selv; greit nok å få tips til å komme videre når man står fast, men det er selve jakten som driver oss videre, og når vi endelig treffer målet da slipper vi jubelen løs og det er 17. mai og julaften i samme sekund. MEN FØR MAN ER KOMMET så langt, så må man jo lære seg hvordan dette skal foregå: Det er det vi forsøker å formidle til våre besøkende hver tirsdag. Vi forsker ikke FOR dem, men vi forsøker å sette dem i gang, informere om hvilke kilder som er tilgjengelige hvor, og hva man bør begynne med. Deretter gjør vi søk i folketellinger og kirkebøkene som ligger gratis søkbare i Digitalarkivet på internett, og forteller om kirkebøkenes innhold og «oppbygging», og hva man kan lese ut av folketellingene, og hvordan man bruker disse to kildene i kombinasjon for å komme videre og videre bakover i tid. Etter mange, mange tirsdagskvelder på biblioteket, vet vi at det av og til dukker opp en tirsdag hvor få eller ingen kommer for å få hjelp dette er væravhengig, dvs at når det er flott vær eller for dårlig vær, så kommer det ingen. Da bruker vi tiden til f. eks. å korrekturlese kirkebøker registrert i regi av DIS-Østfold. Dette er nyttig arbeid, for kirkebøkene skal legges søkbare ut i digitalarkivet fortløpende. Men i høst har vi ikke hatt tid til korrekturlesing. Hver eneste tirsdag har vi hatt nok å gjøre med å yte hjelp til nybegynnere. Dette sier også noe om at interessen for slektsgransking er økende. Gjør Windows 7 til en fryd å jobbe med Flyttbare systemfeltikon Du har kanskje av og til irritert deg over at akkurat ikonet til det programmet som du gjerne vil følge med på i systemstatusfeltet, for eksempel den trådløse tilkoblingen, forsvinner bak «pilen» som gjemmer noen av objektene. I Windows 7 kan du faktisk flytte og organisere ikonene i systemstatusfeltet slik det passer deg best. Hvor ble hurtigstartsfeltet av? Den nye oppgavelinjen i Windows 7 er lett å like - og lett å venne seg til. Likevel er det nok noen av oss som vil savne det gode gamle hurtigstartsfeltet der de mest brukte og nyttige snarveiene var plassert. Den er tatt bort i Windows 7, men det er mulig å aktivere den. Slik gjør du det: 1. Høyreklikk på oppgavelinje og velg Verktøylinjer -> Ny verktøylinje. 2. I dialogboksen som dukker opp limer du inn følgende i feltet som heter «Mappe»: %userprofile%app- DataRoamingMicrosoftInternet ExplorerQuick Launch 3. Trykk «Velg mappe» 4. Pass på at du slår av valget «Lås oppgavelinjen» (høyreklikk på oppgavelinjen og at du har valgt små ikoner (se tipset om mindre oppgavelinje). 5. Høyreklikk på hurtigstartsfeltet som nå skal ha dukket opp på oppgavelinjen og sørg for at «Vis tekst» og «Vis tittel» ikke er valgt. Inger Rynning og Nils Hetmann i arbeid på biblioteket. ØSTFOLDDIS - NR SIDE 7

8 Slektsforskning og sosiale medier Av John Ludvigsen, leder i DIS-Vestfold Vi DIS-medlemmer har lenge benyttet oss av flere sosiale medier. Nesten før begrepet ble påtenkt brukte vi både DIS-chat og ikke minst Slektsforum som i dag har over brukere. Nå i dag er det nok først og fremst andre ting vi tenker på med sosiale medier som Facebook og Twitter, men rekken er lang og det er mange små og store forskjeller på dem. Jeg har nå prøvd flere av dem og er fast bruker av flere, men har også kommet så langt at jeg ser at det er noen jeg ganske sikkert vil slutte å bruke. Jeg har gjort meg flere betraktninger rundt en del av disse, men er fullt klar over at alle kan bruke dem forskjellig og selvsagt ha sine preferanser. Litt av grunnen til at jeg ville sette noen ord ned på papiret om mine erfaringer er introduksjonen Google+ som er siste tilskudd på fronten av sosiale medier. Samtidig som denne ble lansert begynte det å bli hektisk aktivitet hos Facebook som kom med mange endringer i hvordan deres løsning virket. Åpenbart var dette et resultat av den nye konkurrenten. Og samtidig ble jeg mer oppmerksom på hva som er forskjellen på de to som jeg vil fokusere mest på her, altså Facebook og Google+. DEN TYPEN SOSIALE MEDIA jeg føler at jeg har minst nytte av er Twitter og tilsvarende Buzz fra Google. Grunnen er rett og slett formen. Twitter er laget for å gi en strøm av veldig korte meldinger som henviser til websider, blogger eller er korte kommentarer til andre brukere. Men meldingene renner over skjermen og blir borte. De er ikke satt i noe system på en måte hvor man kan søke etter innhold og er slett ikke egnet til å følge slekt eller søke etter nye slektninger. Helt annerledes er det med medier som Facebook og nykommeren Google+ som har veldig mange likhetstrekk. En annen relativt ny aktør som har mange av de samme funksjonene som de nevnte to er Netlog. Men Netlog har en del sider ved seg som gjør at jeg kommer til å avslutte bruken av den i nær framtid. Egentlig har jeg aldri brukt den, kun registrert meg og fått noen venner der og lagt til noen bilder. Nettopp muligheten til å dele bilder var det som fenget litt i starten. Men snart viste det seg at det begynte å komme kommentarer fra helt ukjente personer, og jeg har fått flere meldinger på diverse språk som det lukter tvilsomt av. Tjenesten Netlog virker for meg som et sjekkested, og det er langt fra det jeg er ute etter som slektsgransker. Et raskt overblikk over annonsering på sidene til Netlog viser at det fokuseres på alder og kjønn på de som sjekker brukernes profil. Dette nettstedet kommer jeg til å kutte ut i nær framtid. Jeg ønsker meg et sosialt medie hvor jeg kan dele bilder med fjerne slektninger over hele verden uten å få frierbrev som vi oftest forbinder med spam og søppelpost. NOK OM DE JEG IKKE er så stor tilhenger av, og over på Facebook og ferskingen på området Google+. Etter å ha benyttet disse to en tid ser jeg noen betydelig forskjeller. Det første som var åpenbart var at Google+ er laget for å dele informasjon med forskjellige grupper av mennesker. Facebook derimot hadde som filosofi at alle dine venner og ofte venners venner, skulle få se alt du skrev og delte. Noen ganger ønsker man å legge SIDE 8 ØSTFOLDDIS - NR

9 ut noe offentlig for alle, for eksempel når man vil markedsføre et medlemsmøte, andre ganger ønsker man å si noe til alle som driver med slektsforskning, og en annen gang ønsker man for eksempel å dele bilder og informasjon på engelsk til sine amerikanske slektninger. Filosofien bak Google+ og mulighetene er altså mange, og man kan legge inn personer i flere grupper, både i en gruppe venner og i en gruppe for slektsgranskere om man vil det. Denne differensieringen på hvem man deler hva med kan medføre at det kan se ut som at en bruker ikke har sagt noe på flere dager, mens han i virkeligheten har lagt ut masse bilder til sine venner som er opptatt av fotografering. Dette er noe som Facebook har adoptert for ikke å miste brukere til sin konkurrent. En av de mer betydelige forskjellene er at man kan søke i strømmen på Google+ etter ord og temaer, og dette er noe som er utrolig nyttig. Ikke bare kan man søke etter tekst som man selv eller egne venner har skrevet, men man finner også det som andre har lagt ut som offentlige ting. Noen raske søk på stikkord som «Minnesota genealogy» gjorde at jeg fant mye spennende om kilder der som noen har omtalt. Og slike søk kan lagres og blir da liggende som et punkt i menyen på venstre side. Selvsagt kan man legge til den som skrev om saken som en venn eller en du vil følge. Det som vi legger ut på Facebook blir borte etter hvert som nye innlegg dukker opp og det gjør jo at det likner litt på Twitter hvor ting også forsvinner ut av skjermen ganske fort. De aller færreste av oss blar oss langt bakover i tid på Facebook for å se på eldre innlegg, og uansett blir det svært upraktisk og tidkrevende. MIN KONKLUSJON er at jeg opplever nytteverdien av Google+ som mye større enn Facebook. Det betyr ikke at jeg kommer til å slutte å bruke Facebook, blant annet fordi jeg opp gjennom årene har funnet mange slektninger der, men jeg velger å legge ut mer og mer av seriøse ting på Google+. Jeg bruker begge mediene til å markedsføre Slektsforskerdagen og andre arrangementer fordi jeg da treffer mye flere potensielt interesserte personer på den måten. Men opplevelsen av faktisk å kunne bruke et sosialt medie til noe nyttig i tillegg til det sosiale er oppløftende. ØSTFOLDDIS - NR SIDE 9

10 Ny kilde Har du hørt om denne kilden? Ft 1891 for Onsøy I sommer satt jeg og så på Sommer Åpent på NRK, og en av gjestene der snakket om et prosjekt som han var en del av. Prosjektet handlet om nordmenn som hadde emigrert til Argentina, Brasil og Chile. De var på jakt etter opplysninger om nordmenn som hadde reist over. Det passet godt inn i min granskning, og jeg sendte da en mail til nettstedet med opplysninger om min grandonkel som hadde bodd i Sør- Amerika og jobbet der. SIDE 10 Straks fikk jeg svar tilbake med opplysning om hvor jeg kan lete mer. Og her fant jeg ut når han dro og nå venter jeg venter spent på at det blir lagt ut flere opplysninger. I lenken som ble oversendt meg, lå opplysninger om min grandonkel. Databasen blir stadig utvidet med flere oppføringer fra norske og latinamerikanske kilder. Den er åpent tilgjengelig, og jeg vil derfor anbefale denne, her ligger mange spennende norske navn. Databasen blir oppdatert så fort de har funnet ut mer. Liv Berger Folketellingen for Onsøy 1891 er som eneste kommune i Østfold - tilgjengelig i Digitalarkivet. Solveig og Wenche i Onsøy Historielag har stått for registreringen. Du finner den ved å klikke på Databaseveljaren. Velg deretter fylke: Østfold, kjeldekategori: Folketellinger og Mantall, Underkategori: 1891 Dermed finner du den, og søkebildet er det samme som du kjenner fra andre baser i Digitalarkivet. Dersom du i feltet for Fylke i stedet setter Alle område får du opp alle 1891-tellingene i Digitalarkivet. Ifølge Wikipedia ble ft 1891 avholdt 1. januar Tellingen er ført på syv ulike skjemaer, som til dels er ulike for byer og landdistrikter. Hovedlister, huslister og personsedler, samt et jordbruksskjema skulle føres for hver husstand. Det ble ført egne skipslister, med personsedler for mannskapet. I tillegg kommer hovedsammendrag for hver tellekrets. På grunn av tellingens kompliserte fysiske form - der hver person har sin seddel - er dette en telling hvor digitalisering er svært arbeidskrevende. Til i dag er dette arbeidet ikke vært prioritert. Folketellingen 1891 har en rekke kvaliteter som er ukjente i de eldre tellingene. Bl.a. er opplysningene om yrker mer omfattende enn i tidligere tellinger. Interessen for befolkningens etnisitet var også stor, spesielt rettet mot samer og kvener. Anne Marie ØSTFOLDDIS - NR

11 Slektsforskerdagen 2011 Her er en samling bilder fra denne «Dagen», 29. oktober ØSTFOLDDIS - NR SIDE 11

12 STYRET Leder: Anne Marie Sandhaug, Nabbetorpvn. 29A, 1632 Gamle Fredrikstad Tlf E-post: Konst. nestleder: Odd Marthinsen, Skonnertveien 4, 1659 Torp Tlf E-post: Kasserer: Jan Moen, Billebakken terrasse 71, 1783 Halden Tlf E-post: Sekretær: Peter Elias Sæter, Løvli Terrasse 24, 1639 Gml. Fredrikstad Tlf E-post: Styremedlem: Kjell Lisland, Slalåmbakken 3 K, 1598 Moss Tlf E-post: Kjlisland@c2i.net Varamedlem: Liv Berger, Krapfossveien 59, 1597 Moss Tlf E-post: liv.berger@tele2.no Redaktør for Østfolddis: Odd Marthinsen Foto: Odd Marthinsen